Fotballfrue har født, hu har ploppet ut en unge på samme måte som milliarder av damer har gjor før henne.. Fotballfrues plopping har dog medført at en masse folk og bloggere har kommet med sine historier om fødsler, mager, strekkmerker, misunnelse, sjalusi, hengeromper og hengehuer…..så hvorfor ikke jeg 😉

Morgenen den lørdag den 19 oktober 2001  våkner jeg med et rykk av at min samber sier pent og rolig til meg.. “Jim…du må våkne…vannet er gått”.. og straks farer tankene igjennom hodet mitt… faen….vannlekasje….for noe dritt…og det er dyrt….. og så skal jeg jo på ishockeykamp i dag med avreise klokka 13.00 fra hockeyhallen.. Men så våkner jeg litt mer og får øya i fokus og ser på henne litt klarere der hun står foran sengen… Men, men.. da må vi jo dra da..? 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Påkledningen min skjer raskere enn Supermann skifter i telefonkiosken og jeg runder hjørnet av sengen og rekker akkurat se sambo skritte elegant over ett eller annet dødt dyr som katta har fanget, lekt med, tygd på og lagt fra seg midt i gangen…pyttsann…det skuffer vi opp etterpå i dag…skal bare reise på sykehuset først for å bli sendt hjem igjen sånn som alle andre førstegangsfødende..  Dette har vi snakket mye om…og dessuten er det igjen 14 dager til termin.. Sambo og jeg var tilogmed ute hos hesten dagen før og børstet og koste med han.. Vel, som den verdensvante mann jeg er -og dessuten borderline vettskremt akkurat da pga det som skal skje- så går jeg kaldt og rolig inn på kjøkkenet og pakker inn resten av den hjemmelagde pizzaen fra kvelden før, før bagen løftes opp og vi går pent og rolig, og litt smilende, ut i bilen og setter kurs for sykehuset.

Kjøreturen og parkeringen går som en drøm den… Likeså spaserturen inn og opp på fødestuen.. Klokken er vel rundt 10 på morgenen… Sambo blir undersøkt og og den litt lett nervøse pappa føler seg ganske meningsløst udugelig egentlig.. Jordmoren konkluderer ganske raskt med at fødselen jo er igang den… “I dag blir dere foreldre”.. Med nervøse smil havner vi så inn på et værelse…Her skal det skje…Her skal dette lille barnet komme til verden… Her skal vårt nye liv begynne… Fin utsikt var det og… Det ble ganske raskt bestemt at den udugelige skulle stå oppe ved hodet og fukte pannen med klut.. ja ikke min panne da.. sambo sin… og stå klar med saft hvis hun ble tørst midt oppi dette her.. Snodig den bemerkelsesverdige troen sykehuset har på klut..

Selve fødselen skal jeg holde privat… Bortsett fra å fortelle om at jeg, som i løpet av mine mange år som hockeyspiller har blitt skadet på en mengde måter og opplevd mye smerte, sjelden har opplevd noe så vondt over lengre tid som da en ring jeg hadde på dengang med litt skarpe kanter havnet litt på skeiva og tilfeldigvis satt på den handa som sambo holdt i og klemte på… Jeg kan ikke engang beskrive hvor ubeskrivelig tøff sambo var under fødsel… og jada..milliarder har gjort dette før.. osv osv… men det var ikke milliarder av folk innpå den fødestuen… Det var sambo, det var meg, det var en hjelpepleier og det var en jordmor fra nord-norge som var skvær gæren… Hun hoppet opp i sengen… klappet seg på hofta og  i henda og sa “Kom igjæn nu.. nu blir det barn”.. Det var nesten så jeg titta meg rundt og så etter tilskuere med norske flagg som skulle heie..

Jeg komme aldri til å glemme da gutten endelig kom ut og jeg så og hørte sambo “au-au-au-næmmen-næmmen-næmmen-ååå-ååå-åå-sååå fiiiiiiin” …

“Ja, dere vil vel ta bilde av når pappa klipper navlestrengen” sa jordmor… Oh yes svarte vi… og kom så på at bag med alt utstyr lå jo i bilen.. Vi skulle jo bare på fødestuen og bli sendt hjem vi… Så raskere enn Carl Lewis på en stairmaster på dop var jeg ned og opp 3 etasjer.. og kan ikke engang forklare mine følelser da jeg skulle snipp-snipp av navlestrengen på ekte Hollywoodstil… Men, saksa til sykehuset kunne jeg ridd på til Moss uten å få antydning til gnagsår…..jeg måtte gnage over navlestrengen med den skjemmeste saksa i Nord-Europa… men bilde fikk vi da 🙂

Så skulle den nybakte far bli med å vaske, måle og veie imens nybakt mor fikk litt stell… og siden all min erfaring med babyer frem til jeg pr da var 31 år 1 mnd og 25 dager var å sitte putt stille i en sofa og holde en baby som jeg holdt en hvilken som helst annen bylt med ett eller annet så lot jeg hjelpepleier ta hånd om den aller første påklendingen også….. og det eneste jeg kunne tenke da jeg så på dette var  “Ikke brekk ungen min”…

Etter alt roet seg så ble de nybakte foreldre sittende der og bare se på den lille gutten… Et komplett vakkert lite barn…

At undertegnede havnet på pub på kvelden og ble feiret av kompiser får bli en annen historie…

Måtte sykle dagen etter ja…