Læreren og treneren har ikke tid..
Hva er det med foreldre som bare leverer fra seg ungen sin og forventer at alle andre skal sørge for oppdragelsen? Hva er det med foreldre som ser på skole og idrettsklubb som barnevakt?
Det finnes et utall med arenaer der barn og ungdom oppholder seg og hvor man er 100% avhengig av at de har en viss form for ballast hjemmefra..så som litt sosiale antenner og oppdragelse for eksempel….så hvorfor er så mange så dårlig på dette? Hvem sin feil er dette så? Barnet? Foreldrene? Kan man egentlig forvente noe av et barn/ungdom hvor foreldrene ikke deltar? Hvor foreldre ikke følger med eller følger opp?
Hva er det som får foreldre til å sende barn på skolen uten å ha spist frokost eller ha med seg frokost om man må litt i bevegelse før maten glir ned? Hva er det som får foreldre til å sende barnet på skolen uten en eneste form for lunch/matpakke? Hva er det som får foreldre til å sende ungene på skolen uten det de trenger og uten å være forberedt? Hva er det som får foreldre til å la barn være oppe så sent at det er umulig for de å være konsentrerte dagen etter? Hva er det som gjør at foreldre synes det er greit at deres barn tar opp 50-60% av lærerens oppmerksomhet fordi de som foreldre ikke gjør jobben sin? Man kan kanskje spørre:
Med hvilken rett hindrer disse foreldrene våre barn i å få den utdannelsen de har krav og rett på? Hvorfor skal vi andre som følger opp ungene våre godta det?
Det samme kan så sies om idrettsarenaen. Det er faktisk lett å dra parallellen fra skole. Jeg har selv sett foreldre som nærmest åpner bildøra i fart og tar en brekksladd utenfor ishallen så ungen deres triller ut av bilen før bilen holder 60 km/t vekk fra hallen igjen. Jeg har selv måttet jage foreldre inn i hallen etter å ha “truet” de til å parkere bilen for å gå inn og knyte hockeyskoleskøytene til deres eget barn. Hva er der som får foreldre til å gjøre sånt? Mente de at å levere barnet på hockeyskole var det samme som å levere i barnehagen..bare billigere?
Hva er det som får foreldre til å se på idrettsarenaen som barnevakt?
Videre: Hvorfor skal man som foreldre godta at stadige minutter av en trening går til å se på at et barn trenger oppdragelse? Hvorfor skal vi som foreldre godta å betale treningsavgift og hall-leie for at barna må stå stille og høre på at et annet barn oppdras av treneren på laget? Hvor gamle skal ungene bli før vi sier at vi ikke godtar oppførselen deres og at de heller kan komme tilbake når de har fått litt mer oppdragelse og folkeskikk?
Jeg skjønner ikke sånt jeg.
Jeg misliker kollektiv avstraffelse like mye som jeg misliker kollektiv dumskap.
Lærere og trenere har da jammen meg nok å ta seg av om de ikke skal måtte stå for oppdragelsen til barna og.
Edit: Ps! La meg legge til: Jeg snakker altså ikke om barn med spesielle behov. De vet man om og har egne ordninger for. Dette handler om alle de som ellers står på lik fot men rett og slett mangler oppdragelse og folkeskikk.
#barn #ungdom #oppdragelse #folkeskikk #skole #trening #lærer #trener #hverdagsliv
Ja det finnes noen sløve foreldre som ikke følger opp. Det finnes også foreldre som er kronisk syke og gjør så godt de kan. Og det finnes en del bokstav barn der mange av foreldrene er ressurssterke og følger opp alt og mer til. Noen av disse barna trenger så trygge faste rammer at en treningsituasjon kan være for utrygt for de, og dermed utagerer de. Det er mange komplekse årsaker. Men jeg skjønner selvfølgelig din frustrasjon som trener. Du ønsker jo ikke å bruke tiden til oppdragelse.
Åse Helen: Jeg er hverken trener eller lærer. Jeg har og evnen til å se rundt meg og anerkjenne de med spesielle behov. Det er ikke de jeg mener og snakker om her. Det er ikke de som de i flertall i oppdragelsesmanglebde unger.
Det er sosialismen og Norges sosialistiske regjeringer siden 1945 (med sporadiske interimstyre ved borgerlige regjeringer noen få perioden) som er skylden i dette. I sosialdemokratiets ånd ønsker Staten å oppdra barna. Dette er i mange land et ansvar for slekt og familie, og da er slekten mye videre definert enn hos oss, hvor alt etter tremenning kalles “støvelmenning” på dialekt. I Norge er det lagt opp til at mor og far skal være i arbeid, Staten vil ikke at mor eller far skal gå å “drive” hjemme, nei, de skal “arbeide”…jeg har skrevet litt om dette i artikkelen
http://rteworld.blogg.no/1418115581_innvandrer__bryt_med_.html
om du vil forfølge temaet noe videre. Forøvrig er jeg enig med deg i meningene dine, foreldre må følge mye mer opp barna.
mvh
rteworld
rteworld: Nja.. Jeg tenker jo at hovedansvaret for at barn/ungdom får rette ballasten ligger hos foreldrene uavhengig av hvem som sitter i regjering. Men, det er ikke lett å være en en-inntekts familie nå nei for de som velger det.
Kult bilde av Morgan Kane forresten 🙂
Se denne…http://rteworld.blogg.no/1403696666_heltene_er_trette.html
Du trenger ikke gå så langt engang. Det holder med å arrangere barnebursdag og du får inn bunsjh med pøbler.
rteworld: 🙂 Har lest alle bøkene inkludert Diablito flere ganger 🙂
Lillian: Har vært borti de uoppragne der og ja…
I India er kua hellig, i England er hunden hellig og i Norge er barna hellige – de skal ikke oppdras noen av dem, men gjøre som DE vil 🙁
Lene S.: ler… Nåvel, jeg har nå klart å oppdra mine barn 🙂 Om jeg så med mine skriverier klarer å oppdra noen voksne og så HURRA !!!!!!
Vi har klart å oppdra våre barn med den logistikken vi har. De går på privatskole og vi føler at hjem og skole gjør en god jobb sammen 😀 Respekt og noe disiplin, he he, det gjelder helt klart noen voksne også :-)))
Lene S.: oh yes 🙂 og ikke bare noen… 🙂
Hay…du starter kanskje å skjønne det nå??? Barn blir født…helsesøster følger opp, noen måneder i foreldres varetekt så havner de i småbarnshage…..og vips er det skole….og så sfo….og så treningsplasser (gjerne 4 forskjellige).. og så (heldigvis) følger de skole i mange mange år, og så er det videregående skole, og så er det Nav. Altså, løpet er klart helt fra fødsel!! foreldre har mindre og mindre av oppdragelse til barna. Je ser det stadig vekk i praksis!! Nei, riv deg heller i hode, irriter deg over saken med ei pils og smil til galskapen…det sies at det også bli folk av dem…til slutt 🙂
Anka: Dessverre har jeg nok skjønt det en stund…. det er derfor jeg irriterer meg 😉
Har du noen gang tenkt på at disse barna har fått oppdragelse, har foreldre som elsker de, men at det kan være andre årsaker Til dette?? Skal være uhyre forsiktig med å skrive sånn om barn. Fatter egentlig ikkje at sånne som kommer med disse uttalelsene burde jobbe med barn! Alle er forskjellige, og bak hver enkelt er det en historie ! Døm aldri noen på din vei! Spesiellt ikkje et barn. Ta en prat med foreldrene i sånne tilfeller. Mulig du har bomma kraftig!!!! Provosert mamma!!!
Veldig godt skrevet. Skjønner ikke hvorfor noen blir provosert. Dette er fakta. Det finnes alt for mange bortskjemte drittunger i landet vårt. Ja, jeg har barn selv…
Cikka: Hei. Jeg tror kanskje du misforstår innlegget litt. Jeg skriver her om foreldre som rett og slett omtrent driter i ungene sine.. Jeg skriver om foreldre som ikke gjør “jobben” sin. Jeg skriver om hvordan feks skole sliter med barn som vokser opp uten struktur, oppdragelse og folkeskikk. Jeg legger all skyld på foreldrene. Videre så jobber jeg ikke med barn, jeg dømmer ikke barn, jeg vet at alle barn er forskjellige og jeg skriver jo og at barn mrd spesielle behov vet jo feks skolen om og har ordninger for. Barn fortjener en god oppvekst. Det er det mange som ikke får idag.
Finnes alt for mange sjølvoptatte mennesker, som ikkje evner se lenger enn nasa si.. Alt er bra hos meg, da driter vi i alle andre! Istedet for å være nysgjerrig. Mulig du blir overraska om du prøver det 🙂
Lone: Hei. Alle har lov til å tenke sitt selvfølgelig 🙂 Det har skjedd noe med oppdragelsesmønsteret hvertfall.
Uhyre sjelden du finner foreldre som driter i barna sine. Om noen våger å snakke med det, enn om det.. Er det mulig en får en overraskelse. Det er aldri barna sin feil nei. Foreldra har et stort ansvar, og når de ikkje evner. Får de hjelp? Er det noen som bryr seg?
Cikka: Jeg skriver ut ifra egen erfaring og hva jeg opplever i samfunnet rundt meg. Det finnes dessverre utallige eksempler på ellers ressurssterke foreldre som ikke følger opp ungene sine. Som bruker skole/idrett som barnevakt. Det er feil. Unger skal vekkes på morgenen. Unger skal gis frokost. Unger skal sendes med matpakke på skolen. Det er sånne minimumsting jeg snakker om.
De ungene som nekter ete frokosten da. Som tar matpakka ut og kaster den på vei til skolen ? Trur du foreldre virkelig driter i ungene? Trur du bommer kraftig.
Syns hvertfall du bør ha så mye mot da, at du går til de foreldra det gjelder, og snakker med de. Mulig de trenger det, mulig du får høre grunner for koffor det er slik, som endrer ditt syn.
Cikka: De ungene som nekter å spise frokosten sin er også et produkt av noe i sin oppvekst. De som kaster matpakken det samme. Disse barna blir og sultne, hvordan får de stillet sulten? Jo, foreldrene gir etter og gir de noe annet. Men det er sånn sett ikke dette det handler om. Det handler om de foreldre som med vilje “utnytter” skole og idrett til sin fordel og bruker de til barnevakt.
Du har selvfølgelig lov til å mene at jeg bommer 🙂
De er et produkt av trass, av tenår, av å utvikle seg til å bli selvstendige individer. Er ikkje mye de kan bestemme, men der er en ting de kan bestemme. Ingen kan tvangsfore de. Det er som regel perioder. De foreldra som suser forbi i fart for å levere poden på trening.. Kanskje de har flere barn, som skal på aktiviteter? Eg vet ikkje. Det eneste eg vet, er at den eneste metoden som fungerer for å rette på ting en er misfornøyd med. Er å gå til de det gjelder, snakke med det, og spørre om det er noe en kan gjøre for å hjelpe? Fan te flott samfunnet kunne blitt. Om vi snakka til kverandre, og ikkje om kverandre. Amen. Du har all rett til å mene ka du vil. Ikkje døm.. Ikkje pent. Det prøver eg lære mine unger. Ikkje døm andre!
En ting til.. De ungene som blir lagt merke til av en eller Anna grunn, syns eg det er utrulig spennande å bli kjent med. Ta i mot de med åpne armer. Hi de kjærlighet og respekt. Snakke med foreldra og si fra at en gjør det. De ungene er krøpet langt inni sjela mi. De ungene har eg opplevd få på døra når verden raser og alle rundt de dømmer. Slipper de inn eg. Lager vi middag, prater Pg gir de trygghet. Trygghet på at nettop DU er et viktig, flott menneske, som ingen skal tråkke på. De foreldra har eg og fått er enormt godt forhold til. Vi hjelper kverandre. Neste gang kan det være meg.
Cikka: Jeg dømmer ikke. Jeg sier at når man ellers står på like føtter i samfunnet så skal man oppdra sine egne barn og ikke tro og mene at andre skal gjøre det.
Cikka: Det er jeg da helt enig i. Vi skal ta vare på barna. Det er foreldrene jeg skriver om.
Du mener jo at enkelte andre ikkje gjør det. Ta det med de!
Cikka: Det har jeg da gjort. Som jeg skriver i innlegget om da jeg stod på parkering og ba foreldre til 6-9 år gamle barn bli med barna inn i hallen og knyte på de skøytene og fikk til svar at “jammen, vi skal jo handle”..
Er så enig med deg Geriatriks…Bønna og moren er ikke bare tull😄
Du får lese Aftenpostens innlegg på FB i dag, om foreldre som er alt for engasjerte. Ikkje godt å gjøre alle til lags..
Cikka: vel, alle har sin mening om det meste. Jeg regner med at du ikke er uenig i at det er feil av foreldre å kynisk bruke skole/idrettslag til å oppdra egne unger? Det er den innfallsvinkelen jeg har hatt.
Selfølgelig er det feil, men eg kan ikkje få meg til å tru at det er sånn. Hadde eg vært vitne til det, hadde eg røska tak i foreldra og spurt ka i alle dager som foregår ? Selfølgelig er det MITT ansvar å oppdra MITT barn. Syns bare samfunnet er blitt så kaldt. Vi skal bry oss, men bare som i å peike, baksnakke, eller være slemme. Det liker eg lite. Hvertfall når det er barn involvert.
Cikka: Dessverre er det mye slikt. Jeg skulle ønske det ikke var det, men har opplevd mer enn nok til å mene at det nærmest burde vært “førerkort” for å få lov til å sette unger til verden. (For å sette det på spissen).
Det har du nok rett i, Åsså er det sånt de kommer ikkje med bruksanvisning de Nydlige små. Vi gjør vårt beste, og vårt beste kan noe ganger vise seg å gå fullstendig på tryne. Å se inn i auga på et barn er den største gave livet gir. Så om en er foreldre, venner, lærere, trenere, eller står i Spartahallen og selger de pølser i brød i pausen på hockeskulen… Så er en utrulig priviligert 🙂 De er framtida vår.
det er både skolens og fritidsaktivitetens plikt å oppdra barna, både dine og andres. Les läreplanen för du elter utav deg frustrasjon for at ditt barn ikke får, etter ditt syn, nok oppmerksomhet.
Ikke bare barn som har problemer med sosialiseringen Les: Suares/Ronaldo..
Hilsen lärer/trener
Kjell Hugo: Det er vel strengt tatt skolens jobb å utdanne våre barn og gi den den ballasten de trenger mht til læring osv så som det er idrettens jobb å lære ungene de regler og sosiale normer som gjelder innenfor den aktiviteten de har meldt seg på i.
At skole/aktivitet skal brukes som ene-oppdrager fordi foreldre ikke følger opp blir jeg aldri enig i.
Jeg har som skrevet i tidligere kommentarer her opplevd mer enn nok av unger som nærmest blir hivd ut av bilen i fart…og det er de foreldrene jeg setter fingeren på.
Forventningsavklaring/avtale. Funker som faen. Desse verdiene står klubben for: bla bla bla bla. vi har som forventing at dere foreldre: bla bla bla bla bla. Hva er deres forventning til oss? Her kommer det som regel ingenting. Smekk det inn i eit skjema og la foreldrene underskrive. Såklart det vil være ganger der det glipper men når det skjer over tid, slå i bordet med avtalen, funker hver gang.
Pedagog: Yes, det gjør det nok… Men hva skal man gjøre når “reglene” brytes? Hvordan skal man i en klubb reagere når feks et foreldrene åpenbart driter i alle andre sålenge de har “barnevakt” i 90 minutter?
For noen dager siden leste jeg et innlegg av en lærer som fikk beskjed fra et foreldrepar i klassen om å ringe og vekke sønnen deres hver morgen slik at han ikke forsov seg til første time på ungdomsskolen. Deretter lukket jeg den bærbare dataen min og satt helt stille i 5 minutter.
Faen i helvete, jeg blir så innmari provosert. Helvetes, (tror de er ressurssterke), drittsekker, som gir inntrykk av å være så gode samfunnsborgere, som står på for ungene, som gir til samfunnet… Vi har unger i samfunnet som ikke har foreldre som strekker til så de kan være gode oppdragere for ungene, skal ikke de ungene få være med i det sosiale fellesskapet? Vi har foreldre med sosial angst og andre ting som gjør det umulig å takle alle fellesskap og alle dugnader. Skal vi utelukke deres unger fra fellesskapet? Jeg får si som Gro, nabokjerringa! Vi får alle være nabokjerringa for alle de ungene som ikke har en så ressurssterk og fornuftig foreldre som du tydeligvis er. Og hvis du sutrer over å måtte være det, ja da er du jammen ikke mye til kar, da er du bare like forbanna ressurssvak som de foreldrene du klager over!
Melle: ikke sant.. Det er noe gærent da…
Mona: Hei. Hadde der vært akkurat det jeg sa så skulle jeg vært enig med deg… Men jeg sier ikke det.. Jeg sier at når man står på ellers lik linje så liker jeg ikke at voksne benytter skole/idrett som barnevakt og tydelig viser det også.
For barn (og voksne) som trenger hjelp skal vi jobba ordninger for i dette landet.
…og jeg vet det fordi vi tok til oss et barn fra BV og ga det et hjem sålenge BV ønsket
Amen. Rett og slett.
Og hva vet du om hvilke foreldre du er på likefot med? Det fins mange skjulte sykdommer og grunner som du ikke aner noe om, og særlig hvis du selv ikke er treneren eller læreren deres. Før jeg selv ble kronisk syk, brukte jeg min fritid som speiderleder. Jeg var privilegert som fikk mulighet til det. Og jeg må innrømme at jeg er glad for at det kun var ungene jeg hadde med meg og ikke et drøss med foreldre også. Min erfaring som tidligere lærer, mor og speiderleder er at barn oppfører seg mye bedre uten foreldre tilstedet. Foreldrene hadde tillit til meg og den tilliten satte jeg stor pris på. Kom noen på speidertur uten niste, ja så delte vi alle med hverandre. En god verdi å lære. Og mette ble vi alle. Min hverdag nå er ganske så annerledes. Jeg er alenemor. Min sønn er 12 år og har 2 fritidsaktiviteter. Fotballen har trening 3 ganger i uka. I tillegg er det 1-2 kamper pluss cuper og turneringer. Jeg er av de som setter av sønnen min og drar videre hjem til senga og nyter min dyrebare tid alene som jeg bruker til rekreasjon for å kunne orke å være blid når han kommer hjem fra trening og orke å lage mat. (Egentlig er jeg tilhenger av at barna ikke skal kjøres på aktiviteter, men gå!) Og det gjør jeg i visshet om at trenerne passer på ham. Det får holde at trenerne vet om min familiesituasjon og ikke de andre foreldrene. Ja, jeg har nok fått noen kommentarer både bak ryggen og med meg på sidelinja om manglende deltakelse på dugnad. De kommentarene skyldes uvitenhet. Men jeg akter ikke å fortelle alle og enhver om min helse. Da tar jeg heller baksnakkinga og tristheten rundt hva de foreldrene lærer sine barn om å dømme andre og at baksnakkinga er greit. Kamper derimot prioriterer jeg å møte på.
Liv T: Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, og derfor kan jeg si at jeg har dekning for det jeg har skrevet sett opp imot det å ha vært instruktør, det å ha vært trener og lagleder, det å være engasjert i styre og stell i idretten og skolen samt da også å være gift med en lærer.
Det jeg hele tiden nå etter innlegget kom ut har forsøkt å si er at der det finnes grunner til å ta hensyn til både foreldre og barn så skal man selvfølgelig gjøre det. Det jeg setter fingeren på er de som åpenbart og åpenlyst utnytter systemet og til tider også viser at de rett og slett driter i at andre “lider” sålenge de får ut sin fordel. Som da jeg drev hockeyskole..den ville vart 35 minutter og ikke 60 minutter om ikke jeg hadde krevd at foreldrene selv kledde opp sitt eget barn..
Nei, nettopp du kan ikke snakke for andre enn deg selv. For du vet faktisk ikke hvordan det er for andre. Når du mangler den ydmykheten, er det kanskje best ikke bare å snakke for deg selv, men også med deg selv. Å generalisere slik du gjør i innlegget ditt, blir veldig feil. Jeg skjønner dilemmaet ditt rundt påkledning. På fotballen er dette løst med at ungene skal møte en halv time før treningen begynner. Denne tiden brukes til påkledning og oppvarming. Da er alle klare til treningen begynner. Vet ikke om dette lar seg gjøre innen ishockey, men funker bra på fotballen hvor de forøvrig er fire trenere på 20 barn.
Liv T: Så du mener at absolutt alle i tillegg til deg -som forøvrig virker å ha veldig god kontroll på dette med å følge opp barn- har en gyldig grunn til å oppføre seg som jeg har opplevd i nå snart 25 år som div leder/trener/instruktør/styremedlem etc i forskjellige idretter? Jeg tenker jo og føler jo at unntakene, altså de som trenger oppfølging/hjelp er i mindretall og derfor kan det snakkes ganske generalisert om dette temaet. Noen vi alltid dessverre føle seg truffet på feil grunnlag…men om jeg (og andre som drister seg til å snakke om temaet) klarer å treffe og “vekke” flere foreldre fra barnevaktsdvale-tankegangen så er det flott i mine øyne.
Hovedpoenget i innlegget står likevel krystallklart for meg.. og det er at oppdragelsen til ungene skal være foreldrenes ansvar. Vi kan ikke levere fra oss ungen og en 1000-lapp og forvente at fotballtreneren skal stå for oppdragelsen.. eller?
Du spør om alle i tillegg til meg har en gyldig grunn til å oppføre seg som du har opplevd i snart 25 år? Poenget mitt er at det av alle foreldrene du klandrer skjuler seg mye mer enn du kan vite og at du derfor bør være mer ydmyk. Du kan dessuten ikke vite hvilke grunner som finnes hos foreldrene og hvilke av foreldrene som har eller ikke har gyldige grunner. Derfor går det ikke an å skjære en hel gruppe av foreldre som DU mener at ikke har gyldige grunner over en kam. Hadde jeg vært frisk og hatt 3 barn, noe som jo ikke er unormalt mange barn, og hver av de var med på to fritidsaktiviteter, hvordan skulle jeg som forelder og alene om omsorgen kunne vært tilstede på samtlige treninger til 3 barn pluss kampene? Det ville betydd minst 30 timer i uka hvor det meste er etter skole/jobb, leksegjøring og middag som forøvrig bør inntas minst en time før trening. Den logistikken går ikke opp for vanlige foreldre heller. Det er faktisk i praksis umulig! Og hva med dem uten bil eller førerkort? Osv osv… Verden er dessverre ikke så enkel… Så svaret er både ja og nei, men som sagt så kan ikke du vite hvem som har gyldig grunn. Det vil selvsagt være de som absolutt kunne bidratt mer og fulgt opp ungene bedre, men vi på sidelinjen (slik du har skrevet at du er nå) kan ikke vite hvem. Men det vi kan, er å hjelpe de barna som kommer uten foreldrene for sammen med trenerne dra lasset. Det koster så lite og hjelper så mye. Også får man heve seg over de foreldrene, som man uansett ikke kan vite hvem er, sin unnasluntring. Et afrikansk ordtak sier at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn. Det er et ordtak vi i individualistiske kulturer kan lære mye av fra de mer kollektivistiske. Det viktigste er at barna blir ivaretatt! PS! Den tusenlappen må være per uke, for jammen meg koster denne idretten MYE! Trenger man barnevakt, finnes det langt billigere alternativer. Men det er en annen debatt…😉
Liv T: Jeg skjønner veldig godt hva du mener og hva du argumenterer for. Tro meg på det. (Det kom kanskje litt feil ut i forrige svar). Jeg har ingen problemer med å skjønne at mange har det vanskelig og tøft. Jeg har heller ingen problemer med å skjønne at en tekst som min kanskje for mange føles dønn urettferdig. Men om jeg ikke kan snakke generaliserende utifra min opplevelse gjennom alle disse årene, når og hvordan kan jeg da snakke om noe jeg synes har tatt hent feil retning både på skole og i idrett? Du drar frem tidsklemma…det er helt ok..den opplever vi alle.. Mitt innlegg handler mer om når først barnet er der…skal det da være treners ansvar å stå for oppdragelse…eller treningen?
Når barnet først er på skolen… Skal det være lærers jobb å undervise i fag…eller bedrive basis elementær oppdragelse? Jeg prøver å sette lys på de som utnytter systemet til sin fordel.. Som trenger vekking.. Og apropos vekking.. Det kan jo ikke høre noe sted hjemme at foreldre “krever” at nå må skole ringe og vekke barnet? (Som er eksempel på riv ruskende gal oppførsel)
Men nok en gang; Det er forskjell på de som trenger hjelp i hverdagen til å få alt til å gå rundt…til de som bare ut utnytter andres godvilje. Hvis man alltid skulle latt være å snakke om ting fordi det finnes unntak ville vi jo aldri fått snakket om noe..
Det er en viktig debatt du tar og mange ting vi er enige om! Jeg reagerte mest på at du var lite nyansert, men av og til hender det at man må sette ting på spissen. Synes bare det er dumt når det går utover de som kjemper MYE for ungene sine. I samfunnet ytres en økende tendens til nettopp at ressurssterke foreldre forsømmer ungene sine og ikke like mye de som har dårligere forutsetning til å gi god omsorg. Dessverre er det sjelden at noen tar affære overfor de ressurssterke, mens de mer ressurssvake meldes til barnevernet for selv glemte polvotter i hylla på SFO. Hadde en stor diskusjon rundt det som meldegrunnlag da jeg jobbet som lærer. Du er en av de som nettopp sier fra om ressurssterke sin manglende/dårlige oppfølging av ungene. Og det står det respekt av! Barnehager opplever at det er foreldrene med god lønn og hvor ting tilsynelatende burde være på stell, som kjører barna i barnehagen med møkkete bleier og som mangler klær i reserve. Skolene sliter med foreldre som ikke møter på foreldremøter og som igjen tilsynelatende burde klare å møte. Og som du påpeker; foreldre som ikke sender med niste eller kler på ungene sine på trening (min har klart det selv siden han var før skolealder og jeg har sluppet å følge ham for å gjøre det. Jeg bar heller aldri hoppskiene hans opp bakken etter hoppet da jeg mener at det er en del av treningen. De fleste andre gjorde det, men jeg er motstander av å sy puter under armene på ungene). Og hva gjelder vekking så er det spesielt at foreldre selv ber om det. Men på videregående er det faktisk noe flere skoler tilbyr!!! Det er kanskje enda verre! Så at systemene og ikke bare foreldrene bidrar til denne utviklingen, slik noen over var inne på, er jeg ikke i tvil om. Det gjelder forøvrig foreldre som kjører ungene både hit og dit og ikke forventer at de tar apostlenes hester i bruk. Da hadde de sluppet å varme opp på treningene også og spart tid. Da jeg var ung (er 40 år nå) gikk jeg gjennomsnittlig en mil om dagen og led ikke under det. Jeg led heller ikke av at foreldrene mine aldri overvar en eneste fotballkamp heller. Og på treningen så jeg dem selvsagt aldri. Begge to var lærere og opptatt med å rette prøver til sene natterstider. Kanskje har de oppdratt andres unger mer enn meg gjennom sine jobber… Men det ble da folk av meg også. Og jeg kan ikke huske en eneste trener, spillelærer i musikken eller lærer på skolen som måtte lære meg elementære ferdigheter utenom de musikalske, sportslige eller faglige. Og det tiltross for – eller kanskje nettopp på grunn av – at jeg var og er et såkalt “bokstavbarn”, til og med umedisinert.
Oppsummert: det er bra du deler dine kritiske innspill. Fortsett med det! Og det er bra folk lar seg berøre av det du skriver (er vel det du ønsker også?) og tar til motmæle når de føler seg dårlig behandlet. Sammen skaper dette utvikling😊
Må bare legge til at jeg liker dårlig å båslegge folk i ressurssterke og ressurssvake slik jeg gjorde over. Det skjedde i mangel på bedre ord.
Liv T: 🙂 sålenge det er morsomt å skrive “på min måte” så fortsetter jeg nok 🙂
Bra😊
kjenner til den tankegangen hos noen foreldre fra den tiden jeg jobbet i skolen og SFO.. 😛
Hei Geriatriks Har i mange år Vært fotballtrener . Og er også mor til to. Har gjennom årene sett og hørt mye rart. En gang hadde jeg en gutt som bannet i hver setning han sa. Var skikkelig stri. Men Da var det rett av banen. På høstavslutningen kom mor Med barnevogn. Første gang jeg hilste på henne. Hun hadde da fått en liten med en ny mann. Det er klart at den eldste hadde ett markeringsbehov. Men så er detda ,foreldre som hadde merer greie på fotball enn trenere og dommere . Som bannet og kalte opp værre. Dette gjorde til slutt at jeg ikke orket mer.Er så enig med du , en skremmende utvikling. Ønsker deg all mulig støtte og gode tanker. Det er fortsatt håp. Hilsen ung bestemor🏃⚽️
Rita: Jeg tenker at hvis alle bare prøver så må det hjelpe.. Hvis man bare kan “vekke” noen… 🙂
Birgitte: 🙂 Tenk om man klarer å snu den tankegangen 🙂
Svartmaling av nye generasjoner har forekommet i all tid. Aldri før har foreldre fulgt opp barna sine bedre. Aldri før har barn og foreldre hatt tettere relasjoner. Ungdom gjør det bedre på skolen, begår mindre kriminalitet og ruser seg mindre. All forskning viser dette.
Kari: Da kan vi jo håpe de vokser opp til å bli ansvarsfulle voksne da..som ikke er som mange er nå.. Jeg peker som sagt ikke på ungene her…men foreldre..
Kari. rundt skifte 60 – 70 tallet var norske elever på topp 15 listen i verden i realfag ( morsmål, matte, fysikk og kjemi) sist jeg så den listen var tallet 3 sifferet. (157 av drøyt 400 land) selv de fleste land i Afrika hadde passert Norge for ca. 5 – 6 år siden. Antallet som blir tatt for narkotika besittelse alene under 20 år pr.1000 er alene høyere i dag enn antall pr 1000 som ble tatt for alle typer kriminalitet for 45 år siden S. S. B. sine tall taler mot de Forskning påstandene. Også internasjonale målinger av 10 klassetrinn over hele verden taler sitt klare språk.
Hvilken planet har de forskerne oppholdt seg de sise 40 år???
Jeg har også sett foreldre som ikke kunne delta i barns aktiviteter pga. sosial angst, som i stede dro på to timers besøk på shopping senter. HALLO.
Det det oftest munner ut i er PRIORITERING av barn, kontra egne lyster og ønsker.
Finnes det vilje, finnes det som oftest mulighet, heter det i ett ordtak. Og i det ordtaket ligger det mye sannhet.
didrik: Mye rart ute i samfunnet ja 🙂
Nå er jeg velsignet med høflige barn som får både frokost og matpakke hver dag, så på det punktet føler jeg meg ikke truffet. Det jeg reagerer på er tendensen blant mange foreldre til å rakke ned på dem, meg selv inkludert, som ikke står på sidelinja hver bidige trening. Det har seg nemlig slik at noen av oss jobber turnus, er alene med unger, har flere barn som skal på forskjellige aktiviteter på samme tid, er avhengig av bistand fra
snille naboer, venner og familie for å få kabalen til å gå opp. I likhet med resten av verdens befolkning så er det for oss også umulig å være to plasser på samme tid… Jeg tenker at før en uttaler seg om andres evne til å oppdra unger, og betvile hvorvidt disse foreldrene bryr seg om ungene sine, så får en ta en prat med den der gjelder og få innblikk i situasjonen. Dere som har anledning til å følge opp på alle arenaer er heldige, men jeg tror at de fleste unger har godt av å klare seg litt på egen hånd en gang i blant, som f.eks. på trening. Det kan jo faktisk tenkes at noen unger ville satt pris på at overengasjerte foreldre ble hjemme innimellom også 😉
Millamor: Jeg er helt enig med deg jeg.. Og det er jo derfor jeg mange ganger nå -og også på slutten av innlegg- skriver at dette handler ikke om de som har det tøft og eller vanskelig.. Det handler om de som åpenbart og åpenlyst utnyttet skole/lærer og idrett/trener som barnevakt og oppdrager.. Jeg er klar over at noen føler seg truffet på feil grunnlag men ser jo at skal man skrive en tekst som “vekker” så kan det skje.
Har vi først fått unger så får vi jaggu ta vare på de og oppdra de etter beste evne de få timene vi ser de etter skole. 😏😏
Tenker at det er mulig disse barns foreldre heller ikke har fått noen sunn oppdragelse og rett og slett ikke evner bedre. 😔
Det er og de barn som er verdens skjønneste hjemme og med voksne rundt, men i fritid er drittunger.
Men som regel er det nok i hjemmet man må ta i ett tak 😄
Henny: Alt begynner hjemme… Uansett hva slags sosial status man måtte ha så starter alt hjemme.. Har og skrevet et blogginnlegg etter dette her hvor jeg påpeker dette 🙂
En evigvarende debatt !! Altfor gammel til å delta, egentlig : – ) Men – ” barn med spesielle behov” – da tenker kanskje de fleste på barn med et eller annet påvist handicap – fysisk,psykisk e.l. Etter mitt skjønn omfatter det mange fler – alle som har handicap p.g.a. uheldig “valg” av foreldre. Og de finnes i stort antall. Du kan få informasjon om hvem de er når du ser ungene bli “veltet” ut av bilen i fart ved inngangen til fotballarenaen, korpsøvelse e. .l. Disse barna har et eksistensielt handicap som foreldrene har påført dem ) – : Disse foreldrene skulle etter mitt skjønn aldri hatt lov til å bli foreldre ! Det finnes de som i fullt alvor har foreslått at det burde innføres en sertifiseringsordning -ordning,men forslag til gjennomførbar praksis kjennes ikke. Differensiering som fører til redusert problem for foresatte i skole, på trening etc. er vanskelig å forestille seg : – )
En gammel bestefar drister seg dog til å foreslå – egentlig for skolens autoritetspersoner – at det helt fra toppen av pyramiden, for det er enklere å gravitere endringer, enn å dytte dem oppover, og det er mer enn en halvsannhet, at mangelen på respekt, folkeskikk og forståelse for forbedringer i det mellommenneskelige i 2014, mangler hos ganske mange som kaller seg voksne og i posisjoner nesten helt fra toppen. Ja, i flere sammenhenger har det vel vist seg ar roten til kulturens onde er helt i toppen : – ) Og en slik liten sak som å hilse på hverandre, kan kanskje bety mer for respekt og generell oppførsel enn mange aner. Kanskje en bred kampanje for å gjeninnføre en glad hilsen når andre møtes, kunne være en begynnelse – men glem ikke å få med alle i hele pyramiden, spesielt alle ledere og all ” bakkemannskaper” : – ) Og som avslutning – i min ungdom hadde jeg tilsynsfunksjon med et vannverk for rundt 70 000 personer. Sjefen der, en voksen kar, så den unge driftsingeniøren rusle forbi seg uten å si et ord gjentatte ganger . En morgen, jeg var til stede,syntes begeret fullt . Sjefen stilte seg i veien for ingeniøren og avleverte følgende : “Her på verket sier vi god dag når vi kommer og god ettermiddag når vi går !!! Nå kan du gå inn på laboratoriet og jobbe !” Uvisst om voksenopplæringen i folkeskikk ga varige resultater : – )
Hans Kristian Hoff: Gode poeng i hele innspillet 🙂 Takk 🙂
Dette synes jeg var veldig bra skrevet, jeg er helt enig, og som du sier, det gjelder ikke barn og foreldre med spesielle behov. Har stått å sett på fotballtreninger med barna mine hvor det er andre barn som kommer for sent , ikke gidder å høre , ødelegger for andre og til og med slår ned lagkamerater mens foreldrene står å ser på ,smiler å sier gutter er gutter.Jeg er veldig opptatt av gode holdninger og har lært barna mine å komme tidsnok , være høflige, snille og inkluderende osv…..jeg måtte flytte sønnen min fra et lag til et annet fordi han var lei av å stå ofte opptil 20 min å vente på at trener måtte oppdra andre gutter på laget….. Noe som var veldig frustrerende for sønnen min som bare ville trene fotball.Det er viktig det du skriver og det gjelder dessverre mange, jeg er virkelig imponert over alle trenere og lærere som må håndtere dette daglig.På tide med mer fokus på gode holdninger😊
Lene Tuft: Takker så mye 🙂 Jeg er selvfølgelig 100% enig med deg 🙂
Jeg er enig i at det burde være forelsdrenes oppgave. Men TID er ikke noe alle har. Tiden etter skoletid her huset har gått til middag og lekser. Vi foreldre har vært hobby lærere… for å prøve å lære ungene det dem ikke har lært på skolen. Med såre tårer og tendersgnissel hver eneste ettermiddag i så mange år at vi er kommet ut av tellingen. Samfunnet er ikke opplagt etter at foreldre skal få tid med ungene sine, her skal det jobbes til man stuper! Først inntjeningsjobben og så når man kommer hjem og er sliten så er det lærerjobben.
Til orientering så har det vært svært lite hobby sysler for mne, så det er nok ikke dem som har bråka det til her og der..
vissvas: så du mener at det ikke er tid til å lære ungene sine basis oppførsel og folkeskikk?
synes det er litt merkelig dette med ikke å ha tid til å oppdra og følge opp barna pga liten tid fordi man jobber og skal hjelpe barna med lekser….Dette gjelder jo de fleste av oss…… Sånn jeg ser det så begynner vel oppdragelsen allerede før barnet er ett år , hvor barnet rettledes videre oppover til gode holdninger. Da har man jo flere år på seg før barnet begynner på skolen …….mulig noen føler seg truffet , men isteden for å gå i forsvar…. Les det som er skrevet på bloggen en gang til og prøv å lær noe av det …. Ofte kommer det noe godt ut av det å høre på andres råd isteden for å låse seg helt…..😊
I bunn og grunn handler vel dette om den normale oppdragelsen av alle barn, det grunnlaget de skal ha med seg hjemmefra. Som å spørre pent, være generelt høflig, si takk osv.
Og ikke minst det å ha respekt for andre mennesker!
Jeg sliter med kronisk utmattelse og har rygg som en åttiåring, men har likevel ALDRI latt det gå utover mine barns oppdragelse.
Dette handler om at når man får barn går man inn i verdens viktigste fulltidsjobb! Man kan dermed ikke si at man ikke har TID til å oppdra barna til å bli høflige individer med respekt for andre mennesker.
Enig med Lene Tufte, les teksten en gang til hvis dere ikke har skjønt poenget 😊
Line: Takk til både Line og Lene og alle andre som har skjønt poenget med innlegget 🙂
Mye bra her Geatriks. Har jobbet som lærer i 30år, er far sjøl og er vel oppdratt litt konservativt ang. ansvar,høflighet og forpliktelser. Dessverre har jeg sett en stor forandring blant elevene, også foreldrene når det gjelder disse tingene. Det er ikke så mange elever nu som hilser, tar av lua, uteskoene, andre banner mye og viser ikke hensyn/empati osv. Ofte er de samme som kommer uten skolemat, lite klær og uten å ha gjort lekser.
Melding hjemmefra kan du bare drømme om. Heldigvis er ikke dette majoriteten, men det er for mange. Dette skjer ofte pga egoisme og feil prioriteringer fra foreldrene. Av og til gruer man seg til fremtiden, heldigvis er man snart pensjonist. Lærer
Svært enig med det du skriver. Det er ingen grunn til å måtte forsvare seg på bakgrunn av det du skriver. Det som er mest trist er at du skriver til de som nok ikke selv ser situasjonen engang, som ikke SKJØNNER at det er de du sikter til her. De fleste som “forsvarer” seg her, SER jo situasjonen. Hverken kronisk sykdom eller annet kan forsvare å ikke påse at barnet spiser frokost, sende med mat, eller gi barna en god oppdragelse. Det er jo ikke disse foreldrene bloggeren henvender seg til. Om barna er uthvilte, mette og høflige så er det jo ikke noe problem om de slippes av på trening for da trenger treneren KUN å trene de. Det er de barna som mangler alt dette( pga. foreldre) OG som i tillegg bare droppes av bilen som er problemet. Kan ikke være uenig i dette??
are salomonsen: Takk for det 🙂 Ja, jeg tror jo ikke barn velger å lære seg dårlige rutiner..det kommer fra et sted..
Hege: Takk for ordene 🙂 Du “nailer” hele innlegget 🙂
Flott skrevet Geriatriks! Jeg er hockeymom til tvillinger veldig interesserte i sporten sin og det skulle vel bare mangle om en ikke skulle følge de opp! Denne tiden kommer ALDRI igjen – da vi som foreldre var så heldig å kunne følge opp barna være!! Og jo jeg har full jobb, ektefelle i rullestol som også er med på treninger og kamper i de hallene han kommer inn i!! Her snakker vi vel om egen interesse spør du meg, men jeg har jo fått kommentaren vel og merke fra fotballmiljøet de også deltar i på sommerstid; jeg kan ikke kjøre til kamp for jeg har så “busy scedule”… ikke værst det når vi snakker om barna våre og den korte tiden vi faktisk har de til låns.
JA, Hege! Og Geriatriks: det er flere poeng i innlegget ditt en sikkert kan velge å ta seg nær av omtrent uansett situasjon. Allikevel er dette et viktig tema som trengs å provoseres frem. Tidsklemma og/eller spesielle situasjoner ((u)diagnostiserte tilstander hos foreldre og/eller barn eller ei) er utfordrende for de fleste.
Slik jeg opplever det er det i disse tider et urealistisk høyt press for enhver familie når det gjelder både utdanning, karriere og samtidig stort engasjement for barna og alle mulige fritidsaktiviteter osv osv.
“Ressurssterke” eller ikke, så handler det så klart om prioriteringer for oss alle. Personlig tror jeg penger og status har blitt altfor viktig i samfunnet vårt, og det er vanskelig for de fleste å balansere dette med det som “trengs/forventes” (alt er relativt) i en foreldrerolle. Materielle goder forveksles altfor ofte med god oppdragelse og omsorg i mine øyne.
De foreldrene du sikter til har alle sine personlige grunner til det de gjør. Jeg er uansett enig med deg i at basisoppdragelsen (samt omsorgen) skal foregå privat (med unntak av gruppesosialiseringen i barnehagen og skolen bl.a.) Det finnes mange barn med atferdsvansker som ikke er utredet enten det er en diagnose eller ikke, samt foreldrene.
Dette svaret kunne fort blitt mye lengre, men jeg er ikke så god på å ordlegge meg. Alt i alt: jeg er en av de siste til å dømme andre for deres valg og prioriteringer, men som sagt er dette er viktig tema som må settes litt på spissen for å i det hele tatt få oppmerksomhet. Det fanget iallefall min 🙂
Hilsen alenemor som fiksa høyskoleutdanning og jobber turnus og selv er “bokstavbarn” (men ikke roper ut om det til hverken barnehagen eller andre fordi jeg ikke vil skylde på diagnosen, men heller prøver mitt beste). Jeg/vi kommer ofte akkurat i tide eller et par minutter for sent, men alltid forberedt, rene og med matpakke og utstyr. Jeg er også med inn å kle av/knytte lisser eller hva det måtte være om jeg så kommer for sent til neste avtale. Barna først. Allikevel har jeg vært konsekvent med å lære mitt barn å oppføre seg og å være høflig. Jeg er heldig å ha en sosial og lykkelig datter som (etter alle tilbakemeldiger å forstå) oppfører seg fint og er godt likt blant andre.
Ps: sosial angst har jeg ikke, men jeg har ganske vanskelig for å småprate med andre foreldre f.eks. (awkward). Det er faktisk noe helt annet å gå på et kjøpesenter der du ikke må forholde deg til noen altså, bare for info til de som ikke klarer å sette seg inn i den situasjonen. Og ja, det er forskjell på “passer meg dårlig” og “jeg føler meg (mer eller mindre) uvel av tanken på det”.
Haha, ble litt langt og sikkert rotete allikevel. Hilsen adhdmamma som ble engasjert av innlegget ditt 🙂
Annette: Synes du skrev et flott innlegg. Jeg har kino svar etter svar her forsøkt å forklare at de som av en eller annen grunn trenger hjelp/ordninger til å få livet til å gå rundt de er ikke de folka jeg snakker om. (Vi snakket og om dette i garderoben i går også). Jeg snakker jo om de som åpenbart og åpenlyst utnytter skole/idrett til barnevakt og i tillegg da ikke gjør som du..nemlig sørger for at de er forberedt til dagen. Det er mange nå som har snakket med meg om nettopp dette..hva innlegget egentlig handler om 🙂
“hockeymom”: Tusen takk 🙂
Geriatriks: kino svar = jo i
Annette: må legge til at du jo selv underbygger hva jeg skriver 🙂 Du har sørget for at barnet ditt har basisoppdragelse og høflighet/folkeskikk og dermed er istand til å møte på skole for det formål å lære noe..ikke å bli oppdratt 🙂 Vi har alle vårt å stri med.. Jeg har skrevet et innlegg nå nylig nettopp om dette.. Les det gjerne om du har lyst 🙂
Denne bloggposten skriker etter svar. Hva vet vel DU om andres spesielle behov??? Hvor liten er egentlig den boksen du befinner deg i??? Hadde jeg vært like “ærlig” skulle jeg kalt deg for en tullete idiot med skylapper. Men jeg innser at det neppe ville hjulpet noe nevneverdig.
…og, om jeg tør spørre… Hva er DINE spesielle behov? Ett stalltips; Før du svarer “ingen”, så tenk deg godt om! Hvis du er i stand til det…
Linette Granlien: Jeg vet ganske mye om hva som kreves faktisk i det daglige liv…(Hvis du leser en av de nyeste postene mine så vil du se det). Dog tror jeg du misforstår litt av hva jeg prøver å få frem, Det at jeg i det hele tatt nevner dette med spesielle behov er jo nettopp fordi jeg vet og anerkjenner at det finnes grunner til at ikke alle lever en rosenrød tilværelse.
Linette Granlien: Jeg henviser her og til et av mine senere innlegg…
Henvis til så mye du vil. Det jeg har lest av deg er bare møl. Med det vil du kanskje si at jeg er forutinntatt. Men ikke mer forutinntatt enn deg. Skriver du så “ærlig” og “smart” må du forvente tilbakemeldinger. Og min tilbakemelding er at du tydeligvis ikke har den ringeste peiling på hva du skriver om.
Nå har jeg lest det du henviser til. Ser at du har null faglig bakgrunn innenfor dette temaet du skriver om. Jeg forstår, og er enig i noen av poengene dine. Du drar det allikevel altfor langt, og det bærer dessverre helt galt av sted. Hva får deg til å tro at du med dine ikke-objektive selvopplevde konkrete problemstillinger som ME-rammet kone mm, hva får deg til å se så til de grader forenklet på dette enn hva det egentlig er???
Linette Granlien: Jeg ser med glede frem til at du forteller meg hva jeg ikke har peiling på. Mitt innleggs hovedpoeng er at jeg ikke synes særlig om foreldre som åpenbart og åpenlyst utnytter skole/idrett til barnevakt og samtidig forventer at de samme personer oppdrar deres barn. Jeg påpeker og at jeg mener vi bør kunne forvente at foreldre gir sine barn et minimum av oppdragelse og folkeskikk slik at feks skolen kan undervise og ikke bedrive oppdragelse på bekostning av normal undervisning.
Linette Granlien: Hva slags faglig bakgrunn skal jeg trenge for å mene at foreldre bør oppdra sine egne barn og ikke overlate det til lærer/trener?
Hvor drar jeg det for langt?
Jeg har forsøkt å forklare at jeg vet at det finnes barn med problemer, foreldre med problemer, familie med problemer, etc…men at det ikke er de det handler om.. Det handler om alle de andre.
Dog er det vel og slik at stort sett alle klarer å lære barna sine å si takk feks?
Som sagt, jeg forstår poenget ditt. Men du snakker om langt mer enn om barna lærer seg å takke eller ikke. Du generaliserer og drar alle over én kam med en dømmende tordentale som formidlingsmåte. Det er ikke slik at alle uten diagnose og IOP ikke har utfordringer. Det er ikke slik at det alltid er slik DU opplever det som et sannheten. Du forenkler et vanskelig tema. Du rører i grøten uten helt å skjønne hva slags grøt det egentlig dreier seg om. Du mener mye og høyt. Og du prater som du har vett til. Klarer du ikke å tenke deg fram til hvor du i realiteten snubler og tryner, er jeg ikke villig til å hjelpe deg opp. Ta på deg brillene dine, og ta av skylappene. Tror det kan hjelpe. Men jeg har fortsatt en fornemmelse av at du ikke skjønner bæret av hva jeg prøver å si deg. Men har jeg fått deg til å tenke litt mer enn hva du tydeligvis hittil har gjort, er jeg fornøyd. Ta hodet opp av sanden, og skriv som du har vett til, ikke motsatt. Det vil kle deg bedre. Jeg kan bare ønske deg lykke til.
Linette Granlien: Slik jeg tolker dette svaret så har du antakeligvis et yrke som tydeligvis gjør at du mener du har fasit på hva man skal og eller har lov å mene rundt dette temaet.
Hva jeg leser er at du og går i fella og skal forsvare de jeg rett ut sier det ikke gjelder.
Du er tydeligvis av den oppfatning at “legmannen” ikke skal kunne uttale seg i vanskelige temaer på bakgrunn av at det kan finnes unntak..
Det er jo heller ikke slik at et lokalsamfunn blir bedt om å “kneppe nebb” når en ny veg kommer “fordi de ikke har faglig tyngde” til å uttale seg..
Hva er det med trenere som forventer at alle barn er A4?
Hva er det med trenere som ikke forstår at barn utvikler seg forskjellig?
Hva er det med trenere som forventer 100% innsatts og oppmøte 2-3 treninger i uka + kamper nesten hver helg, etter at barna har hatt full skole, kulturskole, bursdager, blitt slept med på søskenenes treninger fordi foreldrene ikke har stått i mot presset til å være representert i FAU, SU, dugnader her og dugnader der, samt organisere fullt logistikksystem for å få kabalen med aktiviteter til å gå opp.
Hva er det med trenere som ikke forstår at de ikke har noen rett til å “straffe” barn som har måttet stå over en og annen trening for i det heletatt å få logistikken til å gå opp. Det var kø hjem fra jobben som slutter kl 16.30, og treningen begynner kl 17.00 og det er 5 personer som skal få i seg middag, skifte, kjøres, hentes og etter hvert legges……… Hvor ble det av leksene, leses til, leses for… shit, vi får vel droppe denne treningen og håpe at det går bra, eller vi får stresse videre og sende ungene på trening med puls og stressadrenalin laaangt opp over ørene og håpe at de ikke lar dette gå ut over treneren….
Jan: Du stiller mange gode spørsmål som de som er trenere for spesielt barn (men og ung ungdom) bør stille seg selv og se om de kan besvare. Jeg vil dog bringe et element til inn i det du skriver om, og det er foreldregruppen.. For det er vel ikke mer enn noen dager siden at det var en artikkel i en avis om ei jente som ikke var annet enn benkesliter på håndball-laget sitt og hun hadde selvsagt fortvilte foreldre på bakgrunn av forskjellsbehandlingen de opplevde. De jentene som spilte mye hadde foreldre som ikke skjønte problemstillingen i det hele tatt… Vi -som foreldre til aktive barn- bør og stille oss selv endels spørsmål i samme gate som treneren bør.
Når alt det er sagt… mitt opprinnelige poeng står enda fast… basis oppdragelse skal skje hjemme. Ingen har så dårløig tid at de ikke klarer lære barna sine alminnelig høflighet osv.
Hei, jeg er enig i mye av det du tar opp, og selvsagt skal oppdragelsen foregå hjemme. Men når det er sagt, er de fleste barn i dag et produkt av 100% organisering, og når 3 barn i alderen 6 – 13 skal organiseres, er det ingen tid igjen til ro og fred i hjemmet.
Tidligere var det mindre organisert trening (les: færre treninger) og barna hadde mere tid hjemme, og grense mellom hjemme og borte var klarere.
Jeg personlig tror ett av problemene ligger i at grensene mellom hjemme og aktivitet blir utvisket på grunn av at eneste fridtid maaange barn har nå, er tiden fra de kommer hjem fra skolen til foreldrene kommer hjem og de skal forflyttes til og fra organiserte aktiviteter.
Jeg tror ikke alt dette kommer av uoppdragne barn, eller uopprdagne foreldre, jeg tror det kommer av at barna ikke klarer å skille mellom organisert aktivitet og hjemme som to arenaer der de skal oppføre seg anderledes.
Noen er utagerende og noen underordner seg. Når de kommer opp i en hvis alder, blir de mer homogene ettersom de “tregeste/uroligste” kommer etter i utvikling.
Min bekymring i dette er at vi som familie ikke har noen annledning til å være sammen med barna uten at det er kjøring til kamp, trening eller dugnad. Med 3 barn i nevnte alder som alle skal være med på dette kjøret, er det ikke noen helger igjen til andre aktiviteter. Nå skal man da ha tid til å bygge karakter ifred og ro? Når skal jeg som forelder få tid til å pleie mine aktiviteter?
…. jeg spiller ikke håndball, jeg spiller ikke fotball…. Jeg har lyst til å seile, gå fra hytte til hytte på fjellet. Jeg har lyst til å gjøre mye, men det går ikke, for til helgen og de neste, er det i følge 01treneren en viktig kamp, og 04treneren har en vel så viktig kamp på samme tid, ett helt annet sted, og på lørdag morgen har 6åringen trening kl 09:30 fordi det ikke er ledig hallkapasitet igjen de andre dagene i uken, på grunn av at de andre lagene trener så mye.
Jeg spør igjen, når skal jeg, som min far gjorde, dra på en tur som bare er en tur, der vi kan prate om riktig og galt.
Jada, barn trenger ikke å være med på alt, men da blir det alt eller ingenting, for det er ikke noe som heter måtehold, for da taper treneren hver kamp og da gidder ingen å spille…
De fleste som er trenere i dag er vokst opp med en trening i uka som barn, resten av uka bodde de ivrigste i hallen/på banen, og spilte der på egenhånd og terpet på det de hadde lært på treningen. Måtte det bare bli slik igjen. Man blir ikke uglesett om man ikke drar ned i hallen/banen på eget initiativ en gang imellom
Jan: Jeg er ikke uenig med deg jeg..men velger bare å påpeke at de fleste av oss har vel ikke barna i aktivitet så mange ganger i uken fra de er 2-3 til de begynner på skolen…som jo er de årene hvor man virkelig lærer endel basisoppdragelse osv. At det finnes litt for mange overivrige trenere for barnelag i dette landet er ikke noe problem og innrømme. Jeg har ikke noe godt svar på det med tidsklemma dessverre…det har blitt slik at all aktivitet skal organiseres og barn kjøres..jeg og skulle ønske at det var mer som før på den måten.
Jeg ler meg ihjel av alle som faktisk tar seg nær og skal drive med korrektur på dette innlegget! Det som står her er fakta! Nå skriver han også om at denne er retter mot foreldre ikke barn. Men alikevel så kommer det noen nolduser som skal begynne å blande inn diagnoser og what not. Er det mulig sier jeg! Nå må folk slutte å være så inni granskauen hårsår. De som tar seg nær av dette innlegget er mest sannsynlig folk som har blitt fortalt dette før. Å begynne å dra inn mulige årsaker som tenk hvis og hva hvis som berettiget grunnlag er som å si at siden jeg har spist en dårlig gulerot så er også alle andre gulerøtter dårlige. Dere som mener at han setter alle i en bås? Gjør ikke dere akkurat det samme?
Tuva: Takk skal du ha 🙂
Dette kjenner jeg så altfor godt igjen. Som spesialpedagog i barneskole, jobbet i PPT tjenesten i kommunen og med 25 års erfaring som håndballtrener og de siste årene som lagleder for fotballagene til mine barn så treffer du en nerve her. Det tyder en del av kommentarene på også, i tillegg til totalt fravær av evne til å faktisk skjønne hva du skriver om. Som mange småbarnsforeldre så kjenner jeg til tidsklemma og alt en “må” rekke og det er ikke det innlegget dreier seg om. Innlegget dreier seg om, slik jeg leser det, det samme som vi i skoleverket opplever, og det handler ikke om manglende matpakke eller lite reserveklær på SFO. Det handler om hvor mye skal læreren/ treneren på den tilmålte tiden de har med barna våre bruke på basal sosial kompetanse. Som det å sitte/ stå stille når læreren / treneren ønsker å hevde seg til gruppa i fellesskap, hvor mye av den tilmålte tiden skal de bruke på de av barna som ikke vil eller ønsker å innrette seg etter et lite sett med sosiale regler, tid som de “stjeler” fra de andre barna. Tid de ønsker brukt til å lære, oppleve medtringsfølelse, føle utvikling…..
I skoleverket er det jeg og mine kollegaer som følger opp mange av de elevene som til stadighet ikke skaper uro i timene eller av andre årsaker trenger tettere oppfølging. Og vær du trygg, det kan være mange ulike årsaker til dette, og det har blitt flere av slike tilfeller siden jeg startet som lærer i 2000. Men igjen, det er ikke disse dette innlegget handler om!
Så tilbake til selve kjernen i innlegget. Hvem har ansvaret for at barna har de basale sosiale ferdighetene både i skolelivet og i “aktivitetslivet”? Svaret er gitt tidligere, det er oss som foreldre! En liten, ikke vitenskaplig undersøkelse, jeg selv gjorde for noen år siden på mitt guttelag i håndball var, for meg, interessant. I løpet av sesongen trente vi en time en gang pr uke i hallen, totalt 30 timer gulvtid i løpet av den sesongen pluss kamper. Jeg målte på hver trening hvor mye tid vi faktisk trente, opplevde mestring, kjente på samhold, viste glede osv. I SNITT gjorde vi det i 35 min pr trening. Det var altså 12,5 timer i løpet av sesongen der jeg som trener måtte starte treningen 5-7 min senere pga av de som kom på trening akkurat tidsnok og måtte kle av seg ytterklærne og gå på seg skoene selv om vi hadde gitt info om oppmøte 10 min før trening slik at jeg kunne hjelpe dem med å gjøre seg klare til gulvet var ledig. Stadige avbrytelser pga av småkrangling/ uenigheter mellom ungene pga mangel på respekt for hverandre, osv. Jeg vet at de 12,5 timene kunne vært utnyttet til å oppleve mer mestring, mer glede og mer læring. Men den tiden ble benyttet til å lære noen få de basale sosiale ferdighetene som jeg, slik som Geriatriks, mener foreldrene har ansvaret for å lære sine barn.
Til slutt en udokumentert påstand: Lærerne i dag bruker for mye tid, daglig, bl.a på slike problemstillinger i klassemiljøet, det medfører avkorting av undervisning, det kan gi utslag på mengden lekser og hvor mye vi i skolen forventer at foreldrene bidrar med ift leksene, og kanskje gir dette utslag på de europeiske kunnskapsmålingene. Gode holdninger, verdier og oppførsel starter i hjemmet!
Ole P: Takk for er meget godt innlegg 🙂
Godt skrive!! Er sjølv mor til 3, er lærar, har vore leiar i eit idrettslag i 10 år, samt vore trenar i ulike idrettar/aktivitetar. Har med andre ord ganske brei erfaring med barn. Eg synest `og det er viktig og spennande å jobbe med barn som har ulike utfordringar, og eg tar meg gjerne ekstra av barn der foreldra ikkje evner å følge opp på alle områder. Eg opplever at desse foreldra er veldig ærleg på sine utfordringar når du kjem i dialog med dei, og såleis er det lettare å vite korleis ein kan hjelpe til. MEN eg er likevel SÅ einig med at det er frustrerande og irriterande når foreldre ikkje TAR ansvar når dei ER I STAND til det, noko som blir poengtert i innlegget! For det finst dessverre for mange av dei…. Dette går ofte ut over mange andre barn (og vaksne), men den største taparen på denne utfordringa er barna til desse foreldra. MEN det som er ein fellesfaktor her, er at foreldra ikkje ser skaden dei påfører barna sine. Eg har aldri møtt foreldre der eg tenkjer at dei ikkje er glad i ungane sine. Derimot møter eg mange som i ein hektisk kvardag skyldar på tidsklemma og mykje meir. Enten fortrenger dei det faktum at dei ikkje strekk til, eller dei manglar evna til å sjå dette. Ein del bøter med å kjøpe dyre/fine “gåver”, feriar o.a. for å kompensere. Problemet er at ein kan ikkje kjøpe god oppdragelse. Det er og vanskeleg å “reparere” den når den først er skakkøyrd. Det er derfor ei god investering å ta seg tid til barna sine i dei verdifulle barneåra. Håpar alle ser det – og ikkje gøymer seg bak ulike “unnskyldningar” om kvifor ein ikkje greier å ta seg av barna. Dersom ein ikkje strekk til, pliktar ein som forelder å søke hjelp. Greier ein ikkje det, må sjølvsagt andre gripe inn.
Altså: vi må hjelpe dei som treng det! Men det må vere lov å gi eit lite “spark bak” til dei som velger dei mest behaglege løysingane og utnyttar systema rundt seg!
Hallo, jo sannsynligvis fordi at dette er vår egenstyrte samfunnsutvikling, dessverre.. Jeg har alltid synes at lærere har verdens viktigste arbeid, nettopp fordi at endel av oppgavene deres også oppdragelse av barna, det sier seg selv, men uønskelig også oppdragelse av foreldrene. Når du reagere som her så plikter du å melde det videre til barnevernet. Har du gjort det???? … Du ser forresten selvgod ut på det bildet.
Anonym: haha…bildet er tatt i solen på terrassen en sommerdag og har ikkenoe med innlegget sånn sett å gjøre.
Hva mener du med at lærerne skal oppdra ungene? Mener du basisoppdragelsen?
Hva skal jeg melde til BV? At en unge ikke eier folkeskikk?
Skolen tar seg mer enn godt nok av sånt…
Til Ole P sitt innlegg. Målet dvs god kvalitet på f.eks en håndballtrening er ivaretagelse av alle barna. Hvilke tiltak har du gjort i fht nevnt problematikk som trener?
Anonym: Mer interessant er egentlig hva du ville gjort om du var trener og du hadde en gruppe der 13 av 15 barn alltid kom tidsnok mens de 2 siste alltid kommer sent og sørger for at treningen settes tilbake 10 minutter..
Hallo igjen, helt naturlig at lærerne også driver med oppdragelse tilpasset barnets nivå, fordi at barnet er mesteparten av sitt våkne læringsliv sammen med læreren. Når det gjelder vanlig folkeskikk så har vel idrettslag sine egne regler som barna må følge for ikke å bli “kasta ut”. Men har du snakket med foreldrene?? Hilsen Ann-Heidi (“anonym”)
Anonym: Jeg skriver ikke her om en spesifikk sak. Jeg skriver generelt om hva jeg har opplevd og opplever. Jeg gjentar det ikke fordi jeg har skrevet det i atskillige kommentarer nå 🙂
Lærere skal da ikke bedrive basis oppdragelse? Det må da vi som foreldre ta oss av. Det blir altfor enkelt å bare levere ungene på skolen og så forvente å få igjen et oppdratt barn.. Lærere skal undervise.
Du er en type lærer du også. Mvh
Anonym: Er jeg? Jeg var trener men jeg ga meg..
Jeg er en oppdrager av egne barn 🙂
Ja, de som er trenere er også lærere. Mvh
Anonym: Trenere skal fortsatt lære bort det de er trener i…således som en lærer skal undervise..
Foreldre skal stå for basisoppdragelse slik at barns er istand til å lære.. uansett arena..
Ja det er jo det jeg mener; altså at en trener er en lærer 🙂
Anonym: Vi er enige i det.. Men slik jeg forstår deg så vil du at trener og skal oppdra.. Jeg vil at trener i hovedsak skal lære bort idrett-skills 🙂
Jeg er helt enig med deg Geriatriks. Jeg har vært trener i 35 år og er drittlei av å måtte oppdra andre sine barn som har absolutt null respekt for hverken voksne eller andre barn, de gjøre som de vil uansett hva som blir sagt (og for ikke å snakke om munnbruken på de), Veldig dårlig gjort at dette skal går utover de som faktisk vil trene så nå overser jeg de som ikke vil trene og bruker tiden min på de andre isteden.
Mulig mange av de har fått riktig oppdragelse eller er kanskje for streng oppdragelse men det ser vi ihvertfall ikke på trening.
Er også lei av foreldre som slipper de av utenfor og står og tuter etter trening fordi ungene ikke står ute når de kommer for å hente. Ofte kommer de ikke engang og henter så ungene må gå hjem i all slags vær. Har ikke tall på hvor mange av disse foreldrene jeg aldri har sett men sende mail og sms og klage på treningen, det kan de.
Har også hatt endel barn som ikke kan være med noen sted for foreldrene vil ikke kjøre, de skal jo på fest og det er jo selvfølgelig mye viktigere for de og ja, jeg har fått beskjed av foreldrene selv at de ikke kan hente for de skal på fest så ungene må finne noen å kjøre eller så må de gå hjem. Kunne skrevet flere bøker om foreldre som gir blaffen i sine barn. Tror vel egentlig det er endel foreldre som ikke eier oppdragelse
Det ender med at det er de samme som må kjøre hver gang, de blir lei og sier tilslutt nei når disse stakkars ungene må være hjemme og ikke får være med på det som er moro. Jeg har kjørt og hentet ganske mange ganger men det er da ikke mitt ansvar som trener vel?
Vet det er endel som vil bli provosert nå men se jeg bryr meg!!!! Enkelt mennesker skulle ikke hatt barn.
Trener: Du peker jo på akkurat de samme som jeg peker på 🙂 De som åpenlyst ikke bidrar. At det finnes unntak, ja, men det er ikke alle.
Det er noen som stiller opp på alt men det er ikke mange nei. Det betyr ikke at disse barna klarer å oppføre seg når ikke foreldrene er der, de blir ofte påvirket av de andre desverre 🙁
Trener: Jupp.. Men det kan skje.. Jeg snakker jo mer om den oppdragelsessvikten som eksisterer.. Les gjerne mitt siste innlegg og.. Jeg mener jo alt starter hjemme 🙂
Helt enig i at mange av foreldrene selv mangler oppdragelse. Uansett er jeg opptatt av tiltak her, ogjeg mener klart at hvis ikke ungene innretter seg til reglementet på treningene, så må får de ikke lov å delta mer! Og da bare MÅ foreldrene skjerpe seg. Jeg har forresten selv erfaring som trener. Hilsen Ann-Heidi
Anonym: Det er sjelden små klubber i mindre byer har muligheten til å gjøre det. Det sees gjennom fingrene med alt for mye tull.
Hei Geriatriks!
Jeg er så enig, så enig i det du skriver. Blir ute av meg av en del av kommentarene her! Noen av dem bærer preg av hovedproblemet, nemlig at hver og en forelder skal diagnostisere sin familiesituasjon og sitt barn, og lar det ligge som grunnlag for at barna oppfører seg som de gjør. Grei analyse, tenker jeg, men hva tenker de å gjøre med det? Slik at barna får en god oppvekst, og et godt forhold til alle de som vil bruke sin tid på dem. Hvem ønsker vel at sitt barn skal være den som bruker av tida til de andre på treninga eller i klasserommet? Hvem er det vel som ønsker at de dugnadsvillige trenerne og kommunalt ansatte lærere skal bruke sin kapasitet og energi på ustyrlige og uoppdragne barn som vil gjøre akkurat det de har lyst til? Spesielt vanskelig er det når foreldrene til disse barna faktisk forventer at det må man finne seg i! Alle barn er forskjellig, har ulike behov. må finne seg selv osv. , men ærlig talt! Nå velger jeg, som deg, å holde barn MED spesielle behov utenfor. Alle foreldre bør stadig prate med sine barn om hvordan man skal oppføre seg. Ord som hilse, takk, hyggelig, høflig og oppførsel er etter min mening obligatorisk i den daglige praten!
Men når det gjelder barn med ekstra utfordringer, barn som ellers er dekket opp 100% ekstra med barneveileder på skolen, så er det, etter min mening, direkte kritikkverdig og uansvarlig når disse barna blir overlevert i feks. barnebursdag eller trening uten videre instruksjon om hvordan barnet best burde behandles for å ha det bra!
Stå på Geriatriks!
Vi ønsker jo at barna våre skal ha det bra! Og da må vi foreldre forstå vårt oppdrag ved å sette dem til verden!
Ungdomsskolelærer: Takk for et flott innspill 🙂 Jeg er 100% enig selvfølgelig 🙂
Til ungdomsskolelærer: hvilke tiltak vil du anbefale til treneren?