Blod, svette og tårer…
Lett og ledig på startstreken. Det sitrer i legger og lår i forventning om det som skal komme. At det brummer og buldrer litt i magen får fredagstacoen ta skylda for…og det er ikke uten grunn jeg later som jeg varmer opp litt ut alene av flokken..for de smygerne som slippes er så sure at rompehårene faller av.. Starten går.. De første meterne kjennes akkurat ut som de skal og jeg tenker at dette blir lett match..grunntreningen har virket akkurat som den skal.. Noen meter senere kjenner jeg at kanskje var ikke det siste glasset med rødvin så lurt…skallebanken kommer…det skvulper i magen nå…må egentlig på do…leggene er stivere enn en annen kroppsdel på freddaskvelden..lårene er i ferd med å slutte å virke…hvorfor gjør jeg dette…hvorfor piner jeg meg gjennom dette hvert år…kroppen verker fra øyenbrynene til lilletåa…men jeg skal til mål…langt der fremme…
Nåvel, nok om mine tanker og opplevelser hver gang jeg løp etappe 3 på 690 meter i Holmenkollenstafetten.
I dag er det løpsfest på Hønefoss. Og når det er løpsfest på Hønefoss så er det løp og så er det fest. Det løpes 8-etappers maraton, hel- og halvmaraton, parmaraton og jeg vet ikke hva maraton. Jeg løper ikke.. Jeg har dårlige knær (phuuuu) men tar selvfølgelig et glass rødt på kvelden i ren solidaritet med alle løperne. Denne dagen er for mosjonistene..for alle de som har trent og trent for å klare å halte seg gjennom en 5 kilometer i anstendig tempo. Selvfølgelig er den også for alle de andre men den store løpegruppen er 8-mannslagene. På disse lagene kan det sees utallige løpearter og stiler..alt fra lette flotte løpesteg nedover gjennom hoppejogging, subbesteg, kappgangjogging, gåjogging, gåing og litt mer vralting… Felles for alle er at de har det gøy…hm..hvertfall før og etter… 🙂
Med et sånt opplegg må det jo bare bli fest. Det festes og festes og alle vondter blir glemt sånn ca etter den tredje eller fjerde glasset med godt i og litt etter hvert mykes knær og lår opp såpass at bare antydningen til musikk får rockefoten til det godt voksne publikum på sin eneste bytur for året i tillegg til Hønefossrevyen og Jailhouse til å sprette ut på gulvet og svinge seg ut i de sene timer. Sånt medfører jo da at søndagen ikke bare hemmes litt av et litt for stort inntak kvelden før samt stølhet på grunn av løpingen…den hemmes og av støle muskler du ikke har vært støl i siden Guinnessrekordforsøket på ungdomssenteret da du var 14…
Maratondagen er en etterlengtet dag hvert eneste år for alle som liker å løpe og de som liker å være i støtteapparatet. Lykke til alle sammen og husk å drikke når du løper også 🙂
Ps…det blir kanskje ikke så mye blod… Men det blir svette og tårer…gledestårer…mest pga at den som skal veksle finner den han/hun skal veksle med og da slipper å løpe en etappe til…
Skulle gjerne vært der og løpt halvmaraton (21 km) men avrevet akilles hindrer deltakelse i år. Itj for å skryt…men har løpt halvmaraton de to siste årene. Men jeg liker å løpe langt og det må du – for løpet begynner ikke før etter ca. 14 km….da har du 7 igjen…og skulle ønske du heller hadde meldt deg på kortdistansene i HK-staf. Men følelsen når du kommer i mål er ubeskrivelig.
rteworld: Har du løpt her ja 🙂 Virker som det er mange som reiser hit for å være med 🙂
Hahaha! Jeg som ventet på DET bare-se-hvor-ufattelig-flink-og-trent-og-sprek-jeg-er, innlegget! Likte MYE bedre dette:))
tujanka: hehe… Takker 🙂 Jeg er jo ikke gæren heller da… Løpe maraton… Tror du har større sjans til å se meg i trikot på isen i forsøk på doble tooloops eller noe i den duren..
Mulig det ble litt feil skrevet over. Nei – jeg har ikke løpt i Hønefoss – selv om det hadde vært gøy – men kun i Trondheim. Men ikke i år pga foten – men kanskje neste år.
rteworld: Ahh, ok 🙂 Jeg har kutta helt løping…skrangleknær og glass-ankler