Kjenner vi ikke alle en sånn?
Du står der i din dypeste fortvilelse… Eller du står der og har så vondt så vondt… Eller du står der og tenker at nå går alt lukt til helvete… Og da hører du stemmen…fra den overoptimistiskealtforpositive… Den skjærer i ryggmargen… Den knitrer i ørene… Den får grøsset fra da du så Ondskapens Hotell for første gang til å kjennes som en liten trupp med mygg som øver på line-dance på ryggen din…
For hva er vel ikke værre enn….
Du er ute på skitur og det kladder så fælt at du kan se inn vinduene i 2 etasje på hotellet da du hører: “samma det vel… Helt konge med kladding når du skal ned bakkene vi kommer til om et par timer da”…
Du har tryna på sykkel på sykkeltur og har knekt begge armene, det gjør dritvondt og du lurer på hvordan du skal komme deg hjem da du hører: “Dette går bra det da…nå får du sjansen til endelig øve skikkelig på å sykle uten å holde i styret og så slipper du å tørke deg selv i rævva de neste 6 ukene og”…
Du er på tur i skogen og det begynner å styrtregne og absolutt alt du eier og har blir søkkende vått, du er på nippet til å hive alt du har i nærmeste vann og aldri bo på noe annet enn hotell igjen vekk fra hjemme da du hører: “Det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær… Du blir ikke mer enn våt… Vi er vanntette vi.. Skal vi ta svømmeknappen bortover fortauet der?”…
Du er ute på vinteren…du fryser…du fryser så fælt at du lurer på om du kommer til å overleve de neste 3 timene til du er fremme på den gode varme hytta da du hører: “Kom igjen folkens…det var kaldere i fjor..da var det godt over -30 i mange herlige dager… Bare vent til vi kommer frem til hytta så skal vi nakenbade i snøen”…
Du er så sliten så sliten..du skjønner ikke hvordan du skal komme deg gjennom dagen…eller neste dag…eller resten av uken…da du hører: “Kom igjen folkens…bare å trene så får du mer energi…hipp hipp hepp…her skal det trimmes.. Det er bare å stå på så blir det bra..”..
Hvorfor skjønner ikke disse overoptimistiskealtforpositive når de skal holde kjeft? Skjønner de ikke at ikke alle er som de? Har de null forståelse for at ikke alle er megapositive og overoptimistiske til alle situasjoner?
Jeg…er nok positiv… Men er og realist…og grinete når folk viser null dømmekraft…og menneskekjenning..
Ps! Det er fortsatt ikke en Heineken boks…det er en colaboks ungene har tegnet på…
Jeg er nok en relativt superoptimist. Men jeg har nå også levd såpass lenge at jeg vet at det av og til kan være på sin plass å holde kjeft. Men så finnes det jo noen supernegative, som ikke trenger så lyset en gang før de banner og hyler at der kommer toget.. da kan det være vanskelig å knipe att..
eg er superoptimistisk på grensen til Polyanna,men tilogmed eg føler at eg har mer sensitivitet enn de du nevner her hihihihi
Jeg bor med en superoptimist. Det er ganske slitsomt egentlig.
Ungene dine burde sporenstreks begynne på kunstakademiet. Hyper-positive mennesker kan gjøre en sprø. Gikk på 3T i sin tid. Spinning. Der var det en “vill” jypling som skulle “pushe” alle spinnerne og det var “åååååååå komm igjen!!!! Jaaaaaa….litt til…jadda!!!!! Stå på!!!!!! 5 -4 3-2-1, Jaaaaaaa!!!!!!”…da er det bedre å sykle seg en tur i skauen…