Snart starter en ny sesong…og jeg synes det er på tide å minne om følgende:
Rollemodeller for barn… Hvem er nå egentlig det?
Dette spurte jeg meg selv om i fjor da en journalist i Ringerikes Blad skrev en kronikk/kommentar på vedrørende Ringerike Panthers sitt 1 divisjonslag i ishockey og satte sitt journalistiske kritiske lys på gutta på laget og deres ansvar som rollemodeller for barn og ungdom i klubben.. En hovedgrunn for dette var oppførselen til en gjeng 10-14 åringer som var på samme kamp som journalisten.
Dagen etter svarer trener Martin Boork i samme Ringerikes Blad på journalistens kommentar vedrørende det å være forbilder for disse unge barn og ungdommer i klubben. Boork skriver med rette at han ikke kjenner seg igjen i denne kritikken og at han -som de fleste andre av oss- mener at spillerne på Ringerike Panthers 1 divisjonlag er flotte forbilder som går foran i alt for å sette Ringerike og Hønefoss på landets ishockeykart på en utmerket og positiv måte..
Så hva var det disse 10-14 åringene gjorde? Jo, de ropte.. De ropte at den og den var ei hore.. De ropte at dommeren var et rasshøl.. De ropte banneord i et tempo som gjorde at man burde satt opp en automatisk munnvasker på enden av tribunen..
Det absurde er jo at journalisten koblet spillerne på isen opp mot disse barn og ungdommer i sin forbilde-artikkel.. Spillerne roper jo ikke sånt.. Da får de utvisninger og matchstraffer med tildels lange karantener.. Spillerne er jo forbilder først og fremst på isen. Jada, en og annen gang går det en kule varmt der ute, men å stille spillerne til ansvar for språkbruk på tribunen er jo meningsløst.
Så hvem er egentlig forbildene til disse ungene… Vel: ALT starter hjemme.. Det er der unger lærer først.. Mamma og pappa sine holdninger og ytringer smitter av.. Folkeskikk læres hjemme.. Og så kan vel noen og enhver på tribunen kanskje titte seg litt rundt…. og kanskje i speilet og..?
Det disse ungene bedrev var på grensen til ren sjikane, mobbing og trakassering av motspillere og dommere med en bedriten språkbruk i hvertfall jeg ikke har lyst at ungene i hallen skal få lov til å holde på med.
Hvor var foreldrene til disse ungene?
Bør vi hive de ut av hallen neste gang?
Skal vi tolerere sånt?
Jeg er ikke nærtagende i det hele tatt hva gjelder språkbruk.. Men et sted går grensa.. Når du omtrent må ha hjelp til å tørke deg bak når du er ferdig å drite så får du skjerpe egget på match..
Vel, det er nå min mening…
Dagen etter dette innlegget så ble jeg sittende og tenke på min egen rolle opp i dette snakket om rollemodeller og kom opp med følgende….
Jeg, en rollemodell?
Jeg, Brutal? Jeg, dårlig rollemodell?
Jeg har spilt ishockey lenge. Jeg har gjort mye. Jeg har vært med på mye. Jeg har slåss. Jeg har gruffet. Jeg har kranglet. Jeg har slengt med leppa. Jeg har provosert. Jeg har taklet så spillere har brukket ribben. Jeg har skutt så spillere har brukket ben. Jeg har skadet meg litt…og mye.. Det er enkelt sagt ikke mange situasjoner jeg ikke har opplevd ute på ishockeybanen. Men, det er en ting jeg aldri har opplevd på hockeybanen såvidt jeg kan huske, jeg har aldri fått så mye som et eneste utvisningsminutt på grunn av dårlig oppførsel. Jeg har alltid snakket med dommere med et glimt i øyet. Jeg har blitt utvist med et glimt i øyet. Jeg har aldri følt behovet for å kalle dommeren diverse anatomiske kroppsdeler.. Jeg har aldri gitt barn og ungdom som har sett på ishockey et eneste lite tips i dårlig språkbruk…og det gjør ikke dagens spillere heller… Så hvor kommer det fra?
Nåvel, på tross av å være hockeyspiller, som mange oppfatter som brutale, så har min kone og jeg to fantastiske og flotte barn. To flotte gutter. De er høflige og vennlige, tilogmed på tross av at min eldste sønn en gang på kamp fikk se meg forsvare vår målvakt ved å utdele en strak rett høyre til motspiller som slashet så har det gått bra. Og det har gått bra fordi vi har gitt de rett ballast hjemmefra. For det er der det begynner.
Man kan jo ikke sitte hjemme å dritsnakke om en dommer og så tro at en 12-åring klarer å filtrere dette og ikke ytre de samme tingene selv på kamp. Man kan ikke hjemme sitte å forherlige slåssing i Get/1 div og så tro at en 13-åring klarer håndtere dette da han selv er på is. Den rette ballasten må gis. Den rette tankegangen må sås. Oppdragelse og folkeskikk starter hjemme. Ikke på skolen. Ikke i hallen. En trener skal ikke bruke 14 minutter av hver trening på å prøve å oppdra andre sine barn.
Nåvel, nå er det kommet til det at “nye gjester” i Schjongshallen kommenterer at ishockey var kjempemorsomt å se på…men de kunne styre seg for språkbruken til ungene nede ved glasset.. Da mener jeg det er på tide å gjøre noe med det. Da mener jeg vi må stoppe det. Og med “vi” mener jeg foreldrene.. De som har med seg barn med langt fremskreden verbal kraftuttrykksdiare..
Bortsett fra det…
Vel møtt til match 🙂 og HUSK !!!!!
1, Husk at du nå ikke er alene i din egen stue!
2, Husk at det nå er barn som kan høre deg!
3, Husk at du er her for å heie frem ditt lag!
4, Husk at begge lag gjør så godt de kan!
5, Husk at dommere gjør så godt de kan!
6, Husk at rasisme er forbudt!
7, Husk at ditt barn vil se og høre deg på tribunen!
8, Husk hva du selv vil tenke om noen buer på ditt barn!
9, Husk at hetsing, banning og mobbing fra tribune er uønsket!
10, Husk at å la være å klappe for motstander er mer enn nok!
11, Husk at dette er idrett, det skal være gøy!
…og
12, Husk hvor utgangsdøra er om du ikke kan huske de 11 første punktene!
Hurra!! Fantastisk!!! Heilt enig!!
karenmarenmette: Takk 🙂