En reise i ishockeykøller…

På egen husk fra 1979 til 2015..

Et bilde av Shampo på facebook fikk meg til å tenke på hva slags vannvittig, og for veldig mange unyttig, utvikling det har vært på hockeykøller på de snart 40 årene jeg har spilt hockey. Jeg skal derfor prøve å mimre litt om akkurat de typene hockeykøller jeg har vært borti…vel vitende om at det finnes utallige flere typer og merker..

Blå Jofa

Dette var, og kanskje er, billigkølla i haugen av ishockeykøller. Dette er typen kølle som unge/gamle tanter og bestemødre kjøpte i julegave nettopp fordi den var så billig. Dette var og kølla som hockeyklubben på sent 70- og tidlig 80-tall kjøpte som lagkøller av samme grunn. Totalt ubrukelig som kampkølle (jupp, den gang hadde vi kampkøller) fordi den brakk fortere enn beina til en med benskjørhet.

Rød Titan

Rød Titan var hakket opp fra blå Jofa blant oss hockeyspillere. Kjennetegnet på den røde Titankølla, og muligens er det slik enda, var at den knakk omtrent aldri…den ble bare myk. Den ble så myk at når du skjøt slagskudd så føltes det som at det var en gyngebevegelse i kølla lenge etter skuddet.

Koho

Koho hadde mange typer køller, men den som sitter som støpt i minnet er:

Koho Blackfibre

Denne kølla var et unikum. Den var holdbar som få køller og ble samtidig ikke så myk. Den minner sånn sett litt om dagens køller som holder helt til de snapper av. Det store minuset med denne kølla var glassfibertrekket på hele kølla. Etter litt slitasje så løsnet fragmenter av glassfiberen og ble sittende fast i hendene.

Diamond Silver

Kort innpass på markedet på 80-tallet. Vet ikke hvorfor de forsvant. Jeg syntes det var en glimrende trekølle.

Diamond Gold

Samme kommentar som Silver.

Jofa Blackshot

Så kom Jofa ca midt på 80-tallet på banen med det de reklamerte med som en “uknekkelig” ishockeykølle. Den kostet 3 ganger mer enn en Koho Blackfibre, altså 750,-, men jeg (og mamma) tenkte det var verdt det om den faktisk holdt lenger. DET gjorde den ikke.. 3 treninger og så spjæret den fra tuppen og helt opp til midten av skaftet. Jeg klaget og fikk byttet i 3 andre køller.

Montreal

Montreal trekølle med M9 blad var den siste type trekølle jeg spilte med. Den var en god trekølle men havnet litt i skyggen av de nymotens køllene som nå invaderte ishockeyverdenen…nemlig:

Easton aluminiumskøller

Ishockeykøllene med utskiftbare blader…dvs vi hadde skaft som vi limte treblader fast i enden på. Garderobene tøyt av varmepistoler og limlukt i tillegg til den vanlige hockey-odøren.. Etter hvert kom så karbonskaft og karbonblader. Dette skjedde jo nesten samtidig da med at det vi spiller med i dag ble dagligdags.. Nemlig:

Carbonkøller

Helstøpte carbonkøller. Massevis av typer og merker. Noe for enhver smak. Prisklasser fra noen hundrelapper til tusenvis av kroner. De dyreste er ikke for amatører, de er designet for å holde bare en kort stund.

Jeg har nok både eid og spilt med mange flere typer køller enn disse her..men mye blir bare avarter av de merkene jeg husker her og nå.

Min oppfordring til slutt til alle som bare “går på løkka”… Kjøp blå Jofa.. Rød Titan… La ungene lære med trekøller.. Det er ingen vits å bli lurt i carbon- og flex- fella før man har lært å bruke kølla til det mest elementære i ishockey.

#2hockey #ishockey

2 kommentarer
    1. Jofa Black shot var verdens første komposittkølle, den kostet 256 kroner. Trekøller lå på omkring 150-170 kroner.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg