Er det virkelig dit vi skal? Seriøst? Er det slik dere vil språket vårt skal bli?
(jada, jeg vet, vi skal ikke skrive det slik, det er lyden jeg illustrerer)
(arkivbilde fra pc, aner ikke hvor det kommer fra)
Men først en advarsel; Det kan forekomme skrivefeil, grammatikkfeil og setningsoppbyggingsfeil i dette innlegget, så om du er en sart sjel så vil jeg anbefale deg å klikke deg ut eller i hvert fall rette ryggen og stålsette deg for det som måtte komme. Videre er dette også et innlegg (i likhet med dette: Skjære unge mennesker i Norge) som omhandler et fenomen i det muntlige norske språk, så det vil forekomme forsøk på å illustrere lyden sch- som kanskje ikke er akkurat slik du ville gjort det. Jeg vil i tillegg opplyse om at min kritikk av innførsel av denne lyden, ikke på noen måte gjelder de som har en eller annen form for diagnose. Sånn.. da tror jeg at de fleste “men atte” kommentarene er dekket.
Jeg har i det linkede innlegget over her fått mye støtte og en del pes for min motvilje mot at disse sch- lydene hører hjemme i det norske språk. Ikke underlig i det hele tatt er det at det stort sett er unge mennesker som er for denne lyden, og stort sett eldre mennesker som er mot. Kommentarfeltet inneholder mange meninger om temaet, og jeg har valgt å forsøke svare på de fleste av de på godt og vondt. Kommentarfeltet inneholder også en del eksempler på ord som berøres av temaet, samt henvisninger til Språkrådet og språklig evolusjon. Men så; Noen av kommentarene har fått meg til å undre over hvor grensen eventuelt skal gå, eller vil ikke de som snakker på denne måten sette noen grenser i det hele tatt? Vil de forandre på alt?
Hva med navn? Personnavn? Stedsnavn? Byer? Andre egennavn?
Kjartan, Kjell, Kjetil, Kirsten, Kjersti, Kirsti, Kirkenes, Kina, Kiel, Kirkvaag? Det finnes sikkert mange flere. Fortjener ikke alle navn å bli uttalt slik de er ment å bli uttalt? Jeg har aldri hørt en bekjent av meg uttale navnet sitt som Schartan. Jeg hørte heller aldri humoristen Trond Kirkvaag presentere seg som Trond Schirkvaag.
Jeg må også nevne uttalelsen til en dame som i kommentarfeltet sier hun nær sagt aldri har måttet si ordet skjede så det var vel ikke så farlig om ungdommen sier ordet “kjede” som “skjede”. Vel, det kan godt være at man ikke sier det spesifikke ordet skjede så mye, men hva med kjedekollisjon, kjedebrev, kjedelig, kjedelås, etc? Det er bare å google “ord som begynner på kj” og se hvor mange ord dette egentlig omhandler. Det samme gjelder ord som begynner på ki-, kj-og ky- : kirke, kikkert, kilde, kilometer, kjapp, kjærlighet, kjære, kineser, kiosk, kino, kyst, kysse, kynner, etc.
Neida, det er ikke fryktelig mange ord som får en annen betydning når sch- brukes, men er ikke ett tilfelle egentlig nok?
At enkelte i kommentarfeltet tyr til gode gamle hersketeknikker får så være.
Jeg synes jo at en setning som: “vi schørte fort på vei til schysthospitalet fordi schæresten min hadde schynnere og vi havnet i en schedekollisjon en schilometer unna men fikk sitte på med en schineser resten av veien så vi rakk det fint”, høres mye bedre ut om man sier det på den, i mine ører, riktige måten: “vi kjørte fort på vei til kysthospitalet fordi kjæresten min hadde kynnere og vi havnet i en kjedekollisjon en kilometer unna men fikk sitte på med en kineser resten av veien så vi rakk det fint”.
Jeg er uansett av den oppfatning at denne type “utvikling” ikke er av den gode sorten, og håper intenst at skolene begynner terpe på dette igjen om de har latt det gli litt ut.
#språk #norsk #grammatikk #muntlig #lyder #skj #kj #ky #ki #sj
Forlyst deg gjerne og i mine Topp10 innlegg (<— klikk)
det er mange varianter av disse
Hva med at så mange skal dyshje? Spesielt her på berget dyshjer man ofte sikkert hver dag….selv de fleste eg kjenner egentlig dusjer 🙂
cuskima: hehe….. dyshje var ny 🙂
ja nei her skal de dyshje før de skal på skjino
Haha, dyshje! Jeg hører faktisk mye ynnskyld også! Ynnskyld meg, assa 😂
Du har sjikkelig mange skrivefeil i det nest siste avsnittet ditt!!!
tujanka: Hæ???
Tog du an ikkje?;-)
tujanka: Det var et ironisk “Hæ?”
Pokker. Jeg blir alltid eigd på ironiironi! ;-D
Her har du en fin videoartikkel om emnet ditt. 🙂 Og om du hører nøye, så sier ikke ungdommene “schede” eller “schosken”, men en mellomlyd, en kompromisslyd mellom de to. Og som både språkforskere og logopeder sier: “Den er kommet for å bli”. Hvordan den har utviklet seg om noen tiår blir spennende å se. 🙂
http://www.dagsavisen.no/oslo/en-tur-i-skjosken-eller-kiosken-1.714995#
Språknyteren: Det blir fortsatt feil 🙂 Mer bekymringsverdig er det synes jeg at skolevesenet ikke er enig om det er greit eller ikke. Flere lærere jeg har snakket med terper på dette, mens i artikkel sies det jo at lærere ikke gjør det… eller har de gitt opp?
Vel, dette er jo i grunn ingen stor problematisk språkfeil. Det er den vanskeligste lyden vi har i språket vårt, det er den siste barna mestrer, noen får den aldri til. Mange av de som lærer norsk som sitt andrespråk lærer dem aldri, de fleste av dem rett og slett fordi de ikke hører forskjellen. Det vil derfor være vanskelig og ineffektivt å bruke tid på å terpe på dette i skolen, uansett fag og klassetrinn. Det blir heller en jobb for en logoped, ved spesielt utfordrede tilfeller.
Og når ungdom, som ikke “gidder” å bruke lydene korrekt i talespråket, har begynt på studiespesialiserende utdanningsprogram eller yrkesfaglig utdanningsprogram i norsk videregående skole, så er det uansett ingenting i det norskfaglige pensum som tilsier at en lærer skal korrigere talespråket til elevene, det gjøres i så fall grunnet personlige interesser.
Og, dessuten, de fleste språklærere er bevisste på hvordan språket er i endring, og at slike endringer ofte er positive, blant annet fordi det viser hvor levende i bruk språket vårt er. Det norske språket vi kjenner i dag er veldig ungt, historisk sett, og det har hatt en kronglete utviklingsvei, fra runeskrift med kasusbøying og lange ord – til et språk hvor fast setningsoppbygging har utkonkurrert de mange kasusene, og hvor de lange stavelsene er blitt forkortet og forenklet. Alle endringene skjer fordi brukerne selv effektiviserer det, dersom språket fortsatt er nyttig i bruk. Så hvorfor skulle skolevesenet stoppe en slik effektiviseringsprosess? Det har jo til nå vist seg nyttig for oss. 🙂
Så denne endringen viser derfor tross alt at ungdommene bruker, og liker, språket vårt, nok til å effektivisere det for å lette hverdagsbruken. Så derfor er det liten grunn til å se på dette som en talefeil eller trussel, men heller mer som et av mange utviklingsprosesser et levende språk har. Dersom vi prøver å stoppe slike naturlige prosesser med utvelgelser av unyttige lyder, stavelser og bøyningsformer, så vil vi også dømme språket til å forbli på et umodent stadium. Det er mer feil, spør du meg. Og faren da er at vi i langt større grad vil dytte de unge over til engelsk, som jo faktisk er et mer nyttig språk for dem akkurat nå, når de gjennom teknologien må kommunisere langt oftere på engelsk enn vi måtte når vi var unge (yngre).
Så om lærere har gitt opp? Nei, de fleste ønsker nok bare å være med på en spennende utvikling, og ønsker å bevare språket, fremfor å stagnere det. 🙂 Samtidig er det flott at mange er opptatt av å bevare språket, og viser en genuin interesse for det, og som ønsker at det skal bli brukt “riktig”. Så denne diskusjonen er også nyttig for å holde språket levende. 🙂
Språknyteren: Jeg skal på ingen måye bestride dine helt sikkert faktakunnskaper på dette området… Jeg for min del skiller på det jeg og oppfatter som en utvikling av språk og det jeg oppfatter som feil.. Og pr nå, og i den fremtid jeg ser for meg så er sjino og sjøttkaker (som eksempler) feil og bør rettes på.
At du ser på det som “feil” er helt naturlig, så lenge du er vokst opp med disse lydene. Noe annet ville vært rart, i grunn. Og det å rette på de som snakker “feil” i dine ører, er da et helt naturlig valg du gjør. Og samtidig er det da også helt naturlig at du vil bli satt i bås som en pedant rigid middelaldrende person. Men så lenge du er klar over nettopp det, og samtidig kjenner til noen hovedpunkter angående språkutvikling, så er det faktisk fint at du retter på det, for på den måten vil den som blir rettet på oppleve at det finnes voksne folk med respekt for språket sitt. En slik respekt for språket smitter over, og fortjener å bli videreført. 🙂
Språknyteren: hehe… Jeg skal tåle å bli kalt litt av hvert jeg 🙂