Det er 17 mai igjen…

Så er dagen igjen kommet. Dagen da vi skal feire Norge med å gå i tog, spise is, pølser og koteletter samt drikke så mye brus at kullsyra får øreflippene til å sitre helt til øyelokka glir igjen av utmattelse en eller annen gang på kvelden.

Dagen starter selvsagt i vill panikk i de aller fleste norske hjem fordi ikke bare har bunaden krympet siden i fjor og bunadsskjorta tydeligvis reist på tur alene et sted, men klærne som ungene skal ha på seg er og enten brukt, for små eller griset til allerede før de er på. De klærne som er rene og skal brukes må jo selvsagt strykes, for det glemte man jo dagen før, så strykejernet må jo da finnes på det lure stedet man la det på morgenen 17 mai i fjor.

Endelig ut døra og innstappet i bil så er det å finne en parkering nede i sentrum som er nyttig for avlevering og avreise i etterkant av barnetoget. Barnetoget som man venter og venter og venter på, vinker og roper litt hurra-hurra til samt legger merke til at det og det korpset har øvd inn mer enn gammel jegermarsj fra i fjor. Når så alle har passert begynner den sedvanlige letingen etter ungene i parken der toget stopper.

Etter barnetoget begynner fråtsing i is, brus, pølser og annen grillmat. Dressen begynner å bli ubehagelig å ha på, bunaden blir tung og varm, penbuksa til ungene har fått kledelig grønske på knærne etter en sklitakling av lederen i potetløpet. Minstemann har grini til seg styltene ørten ganger samt bæsja og tissa på seg to. Sakte men sikkert begynner den obligatoriske feiringen å avta og man kan begynne å glede seg til å komme hjem, hive av seg habitten og ikle seg grilldress og kosegenser. Det å få av seg penskoene kan forøvrig sammenlignes med å ta av seg slalomstøvlene etter en lang dag i bakken.

Det er selvsagt grilling til middag og kvelds, man har jo kjøpt inn for å mate 15 stk i ei uke virker det som.

Så er det tid for dagens høydepunkt.

Hockeykamp på tv.. 🙂

God 17 mai alle sammen 🙂