Du var en satans så spesiell, energisk, tillitsfull, kjærlig, livlig, lærevillig, løpevillig, hensynsfull, matglad og morsom hest. Du var ikke min hest, men du var det alikevel. Jeg har ikke tall på de ganger jeg har møkket og stelt båsen din for deg da du enda stod inne om natta. Jeg har ikke tall på alle rideturer du har latt oss få på den sterke ryggen din. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du tørket av deg svetten på klærne mine etter rideturer og hvordan du lærte å “gi labb” (helt uten at  Line egentlig ville at jeg skulle lære deg det) for å få en gulrot til. Du var en hest tilogmed for en heste-novise som meg. Takk. Nå er det dessverre over. Et brudd i foten og et kollapset ledd ble for mye selv for deg.

Det startet 24 mars 2012. Det var da du møtte “oss” for første gang. Det var kjærlighet ved første blikk mellom deg og de som var der og besøkte deg. Du var hesten som bare signaliserte at “jeg vil bli med deg hjem” til Line og de andre som var der. Sjelden har jeg sett så mange glade mennesker som da Svarten inntok sin plass hos oss.

Det tok ikke lang tid før du var installert på gården der vi etter hvert også hadde den andre hesten vår, Vesla. Trivselsflekkene dukket opp fortere enn hestehoven på våren. Du nøt alle som ville være med deg, og ville deg godt. Det ga du også alle tilbake. Samme hvor varmt, kaldt eller vått…du var like glad for en tur i skogen, for en løpetur, en rusletur, klatretur…

Kjapt begynte du med dine morsomheter og særegenheter. Gjeiping, dulting, gnikking, kløing og gjesping i skjønn forening. Du var alltid så nysgjerrig på hva som foregikk i stallen og rett utenfor døren. Om noen hadde godis var du heller ikke sen om å tigge litt.

Du var så glad i å løpe i skogen. Når du fikk lov så var du en rakett, bortover og oppover. Men, du var samtidig så snill og god med alle. Du ville gå, trave, løpe slik rytteren ville. Satte vi opp et hinder så var det ikke om å gjøre å slippe, neida, det var om å gjøre å få hoppe.. om og om igjen.. Takk for at du var så snill mot barna våre. Takk for at de fikk oppleve gleden av å sitte på en hest. Takk for at de fikk oppleve den mestringen.

Dessverre har du slitt med astma de senere år og kanskje ikke orket løpe like mye som før, men personligheten din har aldri forandret seg. Du har vært like glad hele tiden du. Du var like glad helt til det siste også.. med brudd i foten og kollapset ledd. Du smilte med leppa da vi kom med gulrot, helt til det siste. Du gomlet høy og var deg selv selvom du måtte stå på et lite område for deg selv for å slippe å “krangle om mat” når du hadde så vondt i benet.

Nå har bestevennene Vesla og Svarten forlatt oss. De gikk bort med ikke så mange måneder i mellom pga sykdom og nå brudd i foten. To hester som har gitt oss alle vanvittig mye glede i de årene de har vært sammen med oss. Svarten og Vesla har ikke bare gledet oss i familien, neida, de har gledet alle som har vært sammen med de, ridd de, gått på tur med de eller bare sett de leke seg i banen.

Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, men skulle det finnes en hestehimmel så er disse to sammen igjen nå, løpende og glade helt uten noe som plager de.

Tusen takk til alle de som har vist omtanke de siste måneder. Det er tungt å måtte si farvel til dyr som blir en så stor del av livet.

Til de som tror man ikke blir like glad i en hest som i et hvilket som helst annet “husdyr”.. Think again…

Nå er det jul og tid for å roe ned og slappe av.

Ta vare på de som vil dere vel, de andre skal vi ikke bry oss om.