Klare sjøl….sa hu !!!

Det gikk jo som det måtte gå. Det som i utgangspunktet begynte med husfruens ønske om å bytte ei taklampe i stua endte i går med full blokkasje, nesten helt på høyden av det Blitzerne drev med på 80-tallet i Oslo, av utgang og passasje til dass og bad. Fruen i huset skulle nemlig “klare selv” da mannen var på trening. Men; Først og fremst historien frem til nå:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det hele startet jo med denne lille posen fra Ikea. 2 stk lampeskjermer med tilbehør som skulle henges opp for å gjøre det koselig i stue og spisekjøkken. Innlegget “bare” ei taklampe my ass leser du om du trykker HER. Der er også en link til innlegget “med livet som innsats”, en grufull beretning om stort sett alle menns skrekksetning “vi skal ikke dra på Ikea da?”…

Nåvel..

Etter at du selvsagt har lest innleggene -eller kanskje du ikek har det men det burde du- så skjønner du lett at frøkna i huset ikke på noen måte satt i baksetet og sov…som jo dette bildet fra nettopp turen hjem fra Ikea skulle tilsi.. (ikke bry deg med de høye vikene, lett grånende hår samt ørebusta du muligens ser hos meg)… Det var noe ganske så annet hun drev med…

Hun satt rett og slett i baksetet og visualiserte i rene hammana-hammana-hammana-stil med øynene lukket hvordan spisekjøkkenet skulle se ut etter at den nye taklampa var hengt opp. For planene var nok allerede lagt, det var bare undertegnede som ikke helt var klar over det på kjørende tidspunkt… Så;

Det som jo da startet med ei ny taklampe endte raskt opp med at dette møblementet ble overflødig. Ut måtte det, men helst da som “giveaways” til noen som måtte ønske å gyve på dette som oppussingsobjekter. Møblene har vært med oss siden de første steg inn i nytt hjem en vinterdag i 1999….og på en vinterdag i 2017 skulle de altså ut.. Det var ikke helt bestemt hvilken dag, trodde jeg da…

Tålmodigheten selv, altså fruen i huset, var ikke helt enig i at det kunne ventes til de som ville ha møblene kom og hentet, så i det øyeblikk mannen i huset skar ut av huset og på trening sammen med en av ungene så tenkte hun:  “klare selv, trenger ikke mannfolk til detta”..

Det, endte jo da i detta:

Nå kan du scrolle opp igjen til bildet på toppen for å se Blitz-barrikaden igjen..  Lucas hadde selvsagt hatt sine motforestillinger til dette med å ikke trenge mannfolk til detta, og uttrykte det også, så det endte jo med at jeg måtte ta meg en tur hjemom for å hjelpe litt. På veien mottok jeg et skrytebilde da…

Med drill og skiftenøkkel kommer man langt…men ikke ut døra med et møbel som er for stort og må demonteres littegrann først. Vel hjemme og innenfor døren så startes demontering av sittemøbel av undertegnede mens fruen i huset står klar for å skryte av hvor flink hun har vært til å montere det nye (brukte) bordet. Dog sier hun, det mangler noe her… se:

Alle 4 hjørnene så slik ut… jeg overlater til den skarpe leser å tenke seg frem til løsningen på dette problemet.. Jeg kan bare opplyse om at da jeg kremtet og begynte humre litt så begynte også fruens tanker å spinne. Tankespinnet endte i latterkick i fosterstilling på gulvet…

Så var det til med skiftenøkkel (og humring ispedd latteranfall) på bordet samt utbæring av gammelt møblement. Hvordan ferdig nytt spisekjøkken ble seende ut…

Det skal hun ha.. det ble fint 🙂

Jeg unnlater her å vise frem hvordan vi nesten endte opp med å måtte kjøpe nye gardiner og da fruen bare skulle flytte på en stol og lift-gardin-snora hang litt fast i et stolben… Eller.. nei, pyttsan.. sånn så det ut,,,,

Når enden er god er allting godt heter det vel.. Det gikk nå uansett bra og spisekjøkkenet ble flott 🙂