Har ungdom/unge voksne det så jævlig?

Eller er det mest syting?

De kalles “generasjon prestasjon”. De rammes tilsynelatende av mer stress og sykdom enn alle andre tidligere generasjoner tilsammen. Det flommer over av debattinnlegg, kronikker og blogginnlegg over hvor vanskelig livet har blitt for mange av de som er ungdom/unge voksne i dag. De fleste av skriveriene kommer fra de unge selv, og det forventes til tider full forståelse for absolutt alle aspekter av sykdom/lidelser som det skrives om.

Men er det egentlig så ille? Har de det det egentlig så jævlig?

Kan det være at “generasjon prestasjon” er en fortsettelse av/utvikling fra “generasjon barn innpakka i bomull”?

Hvem er de egentlig?

Kan det være slik at dette er de som alltid har blitt fortalt at de er best som sliter fordi de kommer ut av mamma/pappas beskyttelse og oppdager at de ikke er best? Kan dette være de som alltid har fått gode karakterer på skolen som støter på vanskeligheter og bare gir opp fordi mamma/pappa ikke kan ordne opp med læreren ? Kan dette være de som alltid kom sist og fikk medalje uansett som kommer ut i samfunnet og oppdager at man får ikke premie for å komme sist? Kan dette være de som hadde mye fravær på skolen som oppdager at man stryker i fag og ikke får godkjent skolegangen ved like mye fravær på videregående? Kan dette være de som oppdager at visjonen de hadde om å bli noe ryker fordi de ikke gadd gjøre jobben på skolen da de hadde sjansen?

Kan det være slik at det blir mye syting fordi man som ung voksen får livs-realitetene rett i fleisen og oppdager at godt betalte jobber blir ikke kastet etter deg når du blir 18? Kan det være slik at man som ung voksen plutselig må sette seg inn i hva ting koster og får helt noia? Kan det være slik at det blir mye stress og panikk fordi man oppdager at Nav ikke er ei melkeku? Kan det være slik at det er mye anger blant alle de som skulle leve av blogging, pc, spill og som fotballproff og dermed ikke gadd følge med på skolen?

Kan det være sånn at mange burde stikke fingeren i jorden og innrømme at livet tross alt ikke er så jævlig. Burde mange innrømme at “jo, jeg burde nok hørt på mamma, pappa, læreren, da de gnålte om å stå opp om morgenen, legge meg om kvelden, gjøre lekser, følge med på skolen, etc”..

Noen unge har selvsagt relle problemer og skal ha den hjelpen de trenger.

Foreldre: Vi må tørre å fortelle ungene våre at de ikke er best i alt. Gi de litt realisme også som barn/ungdom. Det er selvsagt lov å oppfordre og oppmuntre…men alle kan ikke bli verdensmestere, Idol-vinnere, ski-konger, fotballproffer etc..

Det er helt greit å fortelle sannheten.

#barn #ungdom #voksen #livet #realisme #realitet #generasjonprestasjon #jobb #studie #skole

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg