Den glemte glede/frykt: Leie video!

Av alle de ting man går glipp av i dag så er kanskje nettopp det å leie en video noe av det mest ubetydelige å snakke om. Men for en glede, og frykt, det var. En ting var nemlig det å gå alene på videobutikken, noe helt annet var det å være fler.

Heldig var den som hadde en videospiller stående hjemme under tv'n. Hadde du ikke det så kunne du leie en movieboks når du ønsket å se en film utenfor programskjemaet til NRK. Nåvel, det å leie en boks var det lette. Det å bestemme seg for en film var noe helt annet.

I fra det øyeblikk man entret døren på videosenteret begynte øynene flakke. Automatisk gikk man selvsagt til hylla merket nyheter for å granske coverne. Ikke sjelden ble man stående, sammen med mange andre, å lese cover på cover for å finne den ene skatten som skulle få bli med hjem. Videosenteret hadde et system der de flyttet filmene etter alder. Ikke sjelden ble man så vandrene i flokk fra nyheter til litt eldre til skikkelig gamle filmer…og så tilbake til nyhetene igjen. Selvfølgelig etter å ha vært bortom hjørnet med "kulturfilmer" med sladd på coveret…

Etter hvert begynte desperasjonen å melde seg. Hvilken film skal velges og leies? Fant man en film så hadde garantert en eller annen av de andre sett den, hørt om den eller lest om den. Hadde man flaks så kom en annen kunde innom for å levere en av de virkelige hotte nyhetene akkurat da man selv stod og reiv seg i håret pga mangel på film-valg.

Når man så endelig fant en film måtte coveret tas med til disken. Den som jobbet så nummeret de hadde gitt filmen og begynte lete i skuff etter skuff. Hvorfor de aldri hadde lapp med til-fra-nummer på utsiden fatter jeg ikke den dag i dag. Film ble funnet, lagt på plass, videkortet man hadde vist frem og info punchet inn på dataen. Så ble skriver startet og papir skrevet ut. "Må leveres innen 14.45 søndag" stod det om man leide filmen 14.45 på lørdag.

Så dro man hjem da, og ikke sjelden hadde filmer eldre enn 14 dager skader på båndet. Enten dreit man i det og tittet seg gjennom snøvær og dårlig lyd eller så kjørte man tilbake for å bytte..da med muligheten for at de ikke hadde samme filmen inne. En annen ting som var "grusom" var da man leide en film som ikke var spolt tilbake, som jo var en ordre fra videosenteret. Da måtte man starte kvelden med å spole tilbake…fryktelige greier..ødela nesten hele filmopplevelsen.

Jaja…

Remember?

#film #video #leie #vhs #gamledager

2 kommentarer
    1. Oh, her kom det mange minner ved gjennomlesning. Er oppvokst på bittelillelandsbygda, så her var det en knapp hyllemeter * en voksen manns høyde, og da gjerne svært lite sirkulasjon. En kunne dermed skille de nye filmene på hvor slitt coveret var, for “bestleierne” varte i langt om lenge før de ble byttet ut. Husker også de store, gule lappene inne i coveret: Spol tilbake filmen før du leverer. Vi turte jo ikke annet, lappen kunne jo komme å ta oss. Det var skikkelig stas de gangene vi leide film, og spesielt den første gangen jeg ble stor nok til å ikke leie fra de to nederste hyllene, som var barnefilmer.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg