Nei, jeg vil ikke ha sykemelding, jeg vil ha hjelp.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Hvorfor føler jeg meg så liten hver gang jeg går til en lege og nok en gang må forklare? Hvorfor føler jeg at legen ser på meg og tenker «her kommer nok en person som vil ha sykemelding, som vil gå hjemme»? Jeg vil jo ikke det. Jeg vil bli frisk. Jeg vil ikke ha mer smerter. Jeg vil kunne våkne uten å grue meg til å stå opp. Jeg vil gå på jobben min som jeg elsker over alt på jord. Jeg vil være sammen med barna mine uten å måtte ta pause. Jeg vil være sammen med kjæresten min uten begrensninger. 

Jeg vil bli frisk.

Jeg har gått fra lege til lege. Fra behandler til behandler. Fra offentlig til privat. Betalt titusenvis av kroner for å slippe å ha smerter. Hadde jeg giddet det hvis jeg bare latet som? Hadde jeg giddet reise rundt og betale honorar på honorar til private behandlere om dette bare var innbilning? Hvorfor er det så vanskelig for meg å være syk når jeg går inn til legen? Hvorfor gråter jeg mine modige tårer hjemme men strammer meg opp idet jeg går inn til en lege? Burde ikke legene kunne se forbi dette? Burde ikke legene høre? Virkelig lytte? 

Hvorfor er det så vanskelig å vise at man har det vondt? At man har smerter? Fordi det ikke er akseptert i dagens samfunn kanskje? Ikke engang hos legene? For hvis de ikke vet hvordan de skal løse problemet ditt så sitter det bare i hodet? Og hvis du sier fra om at denne behandlingen heller ikke virket så er du slitsom?

Jeg vil ikke ha sykemelding, jeg vil bli frisk..

Kjære legen min; Jeg orker ikke prøve mer. Nå har vi prøvd «alt». Nå har jeg gått med disse smertene i årevis og de blir bare verre. Kan vi nå gå mot døra? Operasjonsdøra? Hvert fall utrede? Utrede hos en lege som vet at jeg har prøvd. Hos en lege som ser meg? Jeg er så lei av å ikke bli sett og lyttet til. Det er så ille at jeg gruer meg til å møte neste lege du henviser meg til. Jeg er så lei av å bli mistrodd, mistenkeliggjort, kall det hva du vil. Jeg er lei av å føle meg liten. Jeg er lei av å være syk. Jeg er lei av å ha vondt. Jeg vil bli frisk.

Mer enn noe annet så vil jeg bli frisk.

Nei alle kjente.. Dette gjelder ikke meg. Men det gjelder en person i dagens Norge. Dette er det en person som opplever. En som er fortvilet. En som ikke vil noe annet enn å bli frisk. En som har lyst å leve akkurat slik som alle vi andre gjør. En som har lyst å slippe å ha vondt og som har forsøkt «alt». En person som føler å ikke bli tatt på alvor. En person som føler seg mistrodd av mange fordi smertene ikke er synlige. En person som bærer en maske og ikke et plaster. 

 

#lege #pasient #frisk #smerter #smertefri #syk #sykemelding #hjelp #hverdag #samfunn #helsenorge #økonomi #egenbetaling #offentlig #privat

1 kommentar
    1. I feel you, bro! Heldigvis har jeg en lege som trur på (er det lov å si?) fibromyalgi når det likevel var den diganosen jeg endte opp med tilslutt, etter alle prøver og behandlinger og det ene etter det andre. Legen min trur på meg og har hele veien vært helt super sånn sett, selv om jeg ikke alltid har likt måten han ordlegger seg på. Han var til og med en stor støtte og tok ordet når jeg selv ikke greide å si ting på riktig måte, når jeg måtte ha samtale med fastlege, arbeidsgiver og NAV pga lang sykemeldingstid, som jeg hele tiden prøvde å komme meg ut av, men som hver gang gjorde meg sykere og sykere. Jeg føler meg heldig sånn sett, men er litt lei å måtte forklare for andre hva som er grunnen til at jeg er sykemeldt- det er ikke alltid man kan se på meg at jeg er syk. Det er tungt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg