Hurra for 17 mai og alt det dærre der..

Vannblemmer, gnagsår, bakteriekaker og rennaræv...


 

Det er nok en gang 17 mai og som vanlig krangles det om flagg og hvem som skal ha lov til det ene og det andre. De om det..
 
Vi andre starter selvfølgelig 17 mai med å sitte lenge oppe 16 mai, gjerne med et glass rødt eller to, før vi så våkner grytidlig opp 17 mai og oppdager at nok en gang har vi ikke forberedt noenting annet enn hva vi skal grille senere på dagen.
Først må vi finne frem klærne som ungene skal ha på seg, og deretter håpe at tiden fra de får de på seg ca 08.00 til de skal se nogenlunde presentable ut i barnetoget klokka 10.00 ikke medfører spesielt med grising på klærne.
 
Hvilke sko ungene skal ha på seg er jo et evigvarende diskusjonstema, for her i Hønefoss har 17 mai-komiteen underlig nok fortsatt lagt inn ei ekstrasløyfe på en kilometer eller to slik at 12 gamlinger kan strekke kalkunnakken over balkongkanten og rope hurra-hurra før de blir foret middag og lagt for dagen. Dermed går ungene så langt i tog at et hvilket som helst skopar som ikke er inngått på forhånd vil medføre gnagsår og vannblemmer på størrelse med Mjøsa.

Etter at ungene er sørget for på morgenen så er det til med å lete etter dressen, skjorta, småskoene, bundaden, bunadssølvet, bunadsskoene, flagg, sløyfer og alt annet som forventes å være i bruk. Det er omtrent på denne tiden man unisont i et byggefelt kan høre brøl ala "møkkadag, kan vi ikke heller være hjemme" osv.. men sakte men sikkert finner man tingene man trenger og blir klare for nok en 17 mai. Innimellom leting og påkledning har selvfølgelig unger mast om mat, katter blitt sluppet inn og ut 14 ganger, mobiler og bilnøkler forsvunnet, funnet og forsvunnet igjen opptil flere ganger.

Bilen parkeres, unger møter opp til tog-gåing, foreldre finner sin plass på torget og gjør så godt man kan i å unngå diskusjoner med garvede torg-ståere som nok et år mener å vite at løypa til barnetoget har forandret seg. Så begynner det:

Pelle politibil kommer først og viser vei, akkurat der de gikk i fjor. Deretter kommer skolekorps og skoler på lang-lang-laaaaang rekke med innslag av "profesjonelle" korps innimellom. Herved har jeg et ønske for 17 mai i Hønefoss i år : Kan dere vanlige skolekorps når dere kommer over torget være så vennlige og holde dere til "barabapp barabapp barabappappappappapp" på skarptromma når dere tusler over torget og heller overlate spillingen til de som kan det. Det blir ærilg talt for dumt å høre en jamrende svak versjon av gammel jegermarsj spilt på en blåsetut i plastikk og fine farger kjøpt på kiosken når korpset 40 meter bak faktisk kan spille.

Etter så å ha jaktet på og funnet barna sine i parken etter barnetoget så bærer det ut til de forskjellige skolene man hører til. Og her får man servert kaffe og kaker, gjerne av ungdommer som ikke akkurat bruker antibac daglig. Penger-kake-penger-pølse-penger-kake-penger-pille buse-penger-kake-tørke snørr-penger-kake-is-penger lager en salig bakteriecoctail i eventuelle litt sarte mager og kan lett føre til ett særdeles hurtig behov for en rammeavtale...og det er ikke alltid like lett på 17 mai. Utover dette så løper vi jo som huggerne høner med egg på skje. Vi går på stylter, kaster på boks, drikker kaffe og ser på klokka i håp om at det er ferdig snart.

Til slutt bærer det hjem. Finstasen byttes ut med behagelige klær. Terrassen skal benyttes. Bilen parkeres for dagen. Duggfrisken fiskes hendig frem fra kjøleren og 17 mai er endelig igang. Hvorfor gjør vi alt dette egentlig kan man jo egentlig spørre seg, og tør man spørre en i en 17-mai-komite så får man høyst sannsynlig et svar som dette: "Vi gjør jo dette for ungene sånn at de får det som de vil ha det".

Feil, feil og atter feil!!!

Hadde vi feiret 17 mai for ungene, feiret slik de vil, gjort alt på ungene sine premisser så hadde toget gått ca 500 meter før alle fikk hver sin is og brus og dro hjem. Ikke en eneste kjiperud lang tale hadde de måttet lide seg gjennom. Vel hjemme hadde de fått enda mer brus, is, vaffel, pølse, etc før de hadde hivd på seg shorts eller lignende og daffet resten av dagen.

DET hadde vært 17 mai for ungene.

Nåvel...

Hurra for 17 mai og Norge og alt det derre der...

Én kommentar

15.05.2017 kl.17:23

Er vel noe de fleste kjenner seg i... På sånne dager er det derfor helt OK å ikke ha kids, så vi stikker på etagilde i stedet for ut blant stressa folk ;-)

Skriv en ny kommentar

Geriatriks

Geriatriks

47, Ringerike

Jeg er en voksen mann med evne/vilje til å se humor i det aller meste. Bloggen handler på ingen måte bare om hockey. Her skal det fleipes, harseleres og samfunnsrefses om alt og alle så sant det er mulig. Bloggen er absolutt ikke et offisielt organ for Ringerike Panthers. For kontakt: geriatriks@hotmail.no... men gi meg et tips på kommentarfelt om evt mail...jeg sjekker den ikke daglig. Snapchat: Jimbo-33, Instagram: jimgall

Kategorier

Arkiv

hits