SykkelBirken 2017: Lekende lett, helt uten dop!

Jeg er klar som et egg!

Timesvis på sykkelsetet… pffffffft… barneskirenn…

Kroppen føles leken, lett og ledig. Det hjalp med en skikkelig godtur på lillerommet i tillegg. Kroppen er trent for dette. Kroppen er en fin-tunet maskin siktet inn på dette. Kroppen er rett og slett klar, klar til å yte, slite og gi max. Kroppen står i stil til suykkelen. Sykkelen er også klar. Sykkelen er pusset og vasket gjentatte ganger. Sykkelen er gnukket skinnende ren og vokset inn så ikke et eneste sandkorn skal få feste og øke vekten. Klærne mine er kjøpt direkte fra leverandør til Tour de France’s vinnerlag og sitter som støpt på kroppen. Sykkelbuksa holder valkene på plass. Genseren er så stram at du kan se brøsthåra presse seg ut av stoffet. Silikoninnlegget i buksa og på setet sørger for at det føles som en lek å sitte.

Jeg er klar! Det går ikke an å være mer forberedt enn dette. Det føles riktig å sette meg på sykkelen.

Jeg tråkker i vei. Dette går lekende lett. Lårene kjennes fine, leggene likeså. Klikkskoene jeg kjøpte sitter godt og stramt og hjelper meg få gode tråkk. Dette skal gå som fot i hose. Jeg suser bortover som om jeg aldri har gjort annet enn å sykle. Dette synet hadde tilogmed gjort seg på tv.
 
Men…. så:

Nå begynner sekken på 3,5 kilo å gnage meg i ryggen. Rompevalken som sykkelbuksa presser opp av bukselinningen bak blir møtt av stålramma på sekken og gir smertestøt helt opp i nakken. Reimene på sekken gnager skikkelig på skuldrene og gir vonde minner om skolesekk full av bøker i 7 klasse. Lårene kjennes ikke så gode lenger heller. Det verker faktisk mer i lårene og hoftefestet enn det gjorde etter den gangen jeg på vors uttalte “50 spensthopp, null stress”..

Krampen har begynt å komme i begge legene også. Det kjennes som om en samekniv blir kjørt rett inn i leggen hver eneste gang jeg tråkker ned. Har faktisk ikke kjent maken siden jeg løp coopertesten på yrkesskolen og klarte 3000,5 meter før jeg stupte ut i gresset og lå stille i 34 minutter før jeg leet på så mye som et øyelokk.

Jeg tror dessuten at silikonen i sykkelbuksa må være no gjenbruksgreier fra en eller annen glamourmodell som bytta ut de gamle lekkende puppa sine for noen nye større. Jeg er så sår i skrukken og pungfestet nå at jeg tenker jeg må gå commando de neste 14 dagene, for dette er værre enn noe solbrenthet jeg noensinne har opplevd. Jeg klarer rett og slett ikke å sette med på setet lenger.

Jeg må stå og tråkke. Heldigvis er jeg snart fremme. Kroppen verker som besatt. Armene og lårene helt numme. Synet er helt tåkete.

Nå er jeg fremme…

Startstreken…

Jeg skulle nok ikke parkert så langt unna…

Neste år skal jeg være tidligere ute…

Neste år…

 

#sykkel #Birken #sport #idrett #glede #trene #søle #regn #sol #sludd #snø #sex #pupper #rompe #kropp #samliv #skrukken #pungen #penis #vagina  (må ha noen hashtagger folk søker på og)

 

2 kommentarer
    1. Haha så utrolig bra beskrevet, der har du faktisk meg! Akkurat den følelsen har eg etter ei mil. Skulle ha sykla i år, men det ble heldigvis ikke noe av. Doc sykla i fjor, utrolig nok uten noe særlig med problemer. Vel han trodde det hadde gått hull på ræva…. Du kan jo Google “en redneck blir birkebeiner”, der har han selv beskrevet turen 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg