Selveste clickbait-dronningen -ved siden av Mammaen selvsagt- Anne Brith går altså nå ut og proklamerer at "om ikke mannen betaler på dater så kan han bare glemme flere".
Dette sier hun ut ifra hva jeg kan se uten å nyansere noen ting som helst. Det kan virke som om den godeste Anne Brith fortsatt lever litt etter den gode gamle humoristiske betraktningen:
Mannen skal kurtisere kvinnen. Han skal kjøpe blomster, smykker, middager, klær, reiser for å vise at hun er verdt noe. Kvinnen skal møte opp naken og ha med øl.
Nåvel damer: Hva tenker dere egentlig om dette? Hvis vi hopper frem til 2017 fra Anne Brith sitt 1950 så er vel ting litt forandret?
Jeg personlig tenker jo at om mannen inviterer kvinnen på kaffe, kino, middag, etc som en date så er det veldig naturlig for mannen å betale. Jeg tenker og at man etter X antall dater begynner kjenne hverandre godt nok til å skjønne hverandres økonomiske forutsetninger. Det ville jo vært meningsløst om en mannlig student/arbeidsledig skulle fortsette å blakke seg hver måned for å spandere vilt på en godt lønnet dame.
Men; Hva tenker egentlig kvinner, unge og eldre, om dette i dag?
Hva tenker menn som driver med dating?
Er dette temaet noe som ligger vekk fra likestilling? Jeg så noen som argumenterte: "Kvinner vil ha likestilling på alt, bare ikke å betale".
Hvor mange dater skal man ha før man begynner dele på regningen? Er det alltid den som inviterer som skal betale? Er det den med best råd?
Kommenter gjerne. Del gjerne.
#date #dating #penger #økonomi
Jeg tenker som så at i begynnelsen- hvis man skal på sin første date med noen, så er det den som inviterer som betaler. Hadde jeg bedt deg med på middag hadde jeg følt det fryktelig rart om du plutselig skulle betale, med mindre du absolutt insisterte (det er jo litt gammel skikk at menn ofte betaler på date, og noen menn er det fortsatt, at de skal betale- hvis det er viktig for dem på den første daten, uavhengig av hvem som inviterte, så vil man jo ikke tråkke på manndommens dems).
Etter hvert som datene blir flere, så tenker jeg at man i utgangspunktet deler. Å splitte regningen på stedet syns i alle fall jeg er fryktelig kleint (med mindre man veit det er den siste daten man noen gang vil på med den personen og ikke vil ha det hengende over seg at det var den andre part som betalte- ha ha). Jeg og kjæresten (vi bor ikke sammen) er litt annen hver gang opplegg, men som regel må han alltid på do når regningen skal betales og jeg orker aldri vente så jeg bare går å betaler.. Ha ha… Skal vi spise først og kanskje på kino etterpå ender vi som regel med at den ene betaler middagen og den andre betaler kinoen. Til syvende og sist trur jeg vi ender opp med å betale ganske så likt altså 🙂
Selv er jeg jo der at hvis jeg nærmer meg slutten av måneden og kontoen nærmer seg smertegrensen (må alltid ta forbehold om syke dyr til veterinær og litt sånne uforutsette ting), så foreslår jeg ikke at vi går ut å spiser, eller noe sånt. Kommer han med forslaget blir det gjerne nevnt at kontoen snakker ikke samme språk, så da må i så fall han betale 🙂 Og omvendt så klart 🙂
Jeg syntes du har ett godt poeng i at den som inviterer til date, betaler. MEN, det er nok mange menn som “føler på det” fordi denne gamle holdningen henger ved lag også i 2017. Jeg som dame, ville nok bare bedt om regning, å betalt uten å spørre daten min hvis JEG inviterte han med ut. Hadde han invitert meg, hadde jeg nok kanskje forventet at han betalte. Nå er det fryktelig lenge siden jeg har vært på date da, så mulig jeg også er på jordet her.
Gnierfru: Enig i alt du skriver her jeg 🙂
Nå er eg jo fra anderledes landet…..fordi eg ikkje er FOR likestilling,men for likeverd….og da mener eg at folk med samme jobb får likt betalt, begge kjønnene eller alle for den sags skyld er like mye verd om man er grønn skjønn, brun kvit etc you get it…men eg vil ha en gentleman.
Skal eg på date vil eg gjerne bli spandert på, just cause…eg liker føle meg litt kurtisert…dog skal noen spandere på meg på byn da sier eg greit men neste er på meg så ingen inbiller seg de kan kjøpe meg for en drink eller fem….
I den jobben eg har tjener eg nok mindre enn de aller fleste menn og at eg skal spandere blir helt feil….-eg kan derimot fint lage middag hjemme og invitere eller på en kopp te og kaffe ute og litt å bite i,men full middag forrett og vin hovedrett og desserter og kaffe og konjakk etc betaler eg ikkje for -mest fordi eg ikkje drikker vin til mat og eg ser at hans del av regningen uansett nesten alltid er nesten dobbelt av min. Eg er ikkje kjip,men uten vin og konjakk event annet så blir ofte prisen en god del lavere….og sopp og scampi og skjell og sånn til forrett er heller ikkje helt meg 🙂
Hadde nett besøk av en manlig venn av meg som bodde hos meg -vi har kjent hverandre i 18 år. Eg betalte også,men han insisterte på å betale mest -og som sagt regningen var ofte 60/40 eller 70/30 -ville blitt merkelig om eg sku betale for ham og han kanskje følte at eg ikkje hadde hatt råd og han ikkje hadde tillatt seg å kjøpe det han ville. Er du med ?
Alt taxi og all busser og småting betalte eg alltid.
På den måten bidrar man jo selvom man ikkje tar hele regningen.
På en plass betalte eg kun min mat for min lommebok tillot ikkje å betale hans…da hadde han og min fetter gått agurk med rom og konjakker og masse vin og drinker….og eg hadde kun hovedrett hahahaha…..eg var så mett fra tildigere på dagen og drikker ikkje så mye alkohol….litt drinker av og til og noe vin,men aldri TIL mat. Ja eg er rar 🙂
Ellers har eg i samboerskap oppleved å betale alle boutgifter, alt til hjemmet, 50% av alle gavene til alle i familien,mens han betalte mat, 50% av alle gaver til familien og alt med bilen. Det sier seg selv at eg betalte aller mest med aller minst inntekt,men det var MITT hjem og eg ville ikkje ie det med ham siden eg hadde barn og han ikkje.
I mitt neste forhold har vi særbo eller bor hos ham…..eg leier ut min bolig…så kan vi ha egen økonomi og dele på å betale det han syns er ok -eg betaler ikkje hans lån for en bolig eg ikkje eier,men kan gjerne betale en slags husleie som innbærer strøm, data og event mat
betyr ikkje at eg ikkje vil bidra,men det må være en viss økonomisk likeverd brøk føler eg.dele 50/50 når en tjener 800 000 som min ex gjorde og min inntekt som var betydelig lavere blir feil
Har også med hans forpliktelser med gjeld og event barn også selvsagt,men da kan det være særbo 🙂
Eg er gammeldags i ny forkledning…eg liker alikevel å bli bedt med ut og betalt for,men MEN eg betaler OGSÅ, det er alldri bare slik eller bare slik 🙂
cuskima: Fornuft er et godt stikkord synes jeg 🙂
🙂
desverre sjelden vare for tiden hahaha 😛
Anne Brith kommer alldrig på date med meg ifall 🙂
Det fleste av damer lever i “entitlement” modell, og du kan filtrere de vekk med 3-4 spørsmål.
Jeg anbefaler ifall alle å styre unna transaksjonelle forhold.
alfaswede: hehe… hun virker noe spesiell ja 😀
Helt ærlig så er det ikke “hun”, sammfunnet har normer som tilsier at vi skal springe og
vi skal vinne noen pris om vi er snille nok og dittdatt.
Gir ikke mening å mene og synes noe om det, det gir mere mening å styre unna de forventinger.
Min erfaring er at kun 10% av si tinderpoolen/matches har balansert syn som gjør det mulig å møte de uten å bli dratt med normene.
På andre siden møter jeg svært oppegående og hyggelige damer som selv ikke liker normen og ønsker noe annet.
Så man kan fint oversee det, og søke etter damer med andre verdier.
Det er viktig fokus, og burde vært kommunisert tydligere.
Håper å belyse dette godt i bloggen min med tiden.
alfaswede: Skal følge med 🙂