Når det offentlige svikter blør lommeboka

Norsk helsevesen er på ingen måte komplett

Det er vel ingen som har lyst til å gå rundt og ha det vondt? Det er vel ingen som ønsker å ikke få sove en hel natt på flere år på grunn av smerter? Det er vel ingen som egentlig slår seg til ro med at ingenting kan gjøres? Det er vel heller strengt tatt ingen som ønsker gå rundt og knaske smertestillende år ut og år inn istedenfor å få hjelp? Det er vel heller strengt tatt ingen som frivillig bruker 30-50 tusen på unødvendige konsultasjoner.

Det er vel lite her i verden som smerter mer enn en tur til lege der du får beskjed om at det norske helsevesen ikke kan eller vil hjelpe deg. Dette fordi behandling ikke er innenfor rammen av hva som gjøres på det offentliges regning. Du får egentlig rett og slett beskjed om at:  “vi tror ikke på deg, systemet tror ikke på deg, Norge tror ikke på deg”. Selvfølgelig er det ikke det som blir sagt, men det er det DU hører og mer eller mindre får slått fast – at “dette får du bare leve med”.

Les også: Nei, jeg vil ikke ha sykemelding, jeg vil ha hjelp!

Det er da man, i desperasjon, snur seg rundt og begynner lete etter løsninger privat. Det er da man søker seg frem til privatpraktiserende med ekspertise på det området av kroppen der man har vondt. Det er også da man skjønner at dette kommer til å bli dyrt, for prislistene til de private er ikke laget for vanlige lønnsmottakere.

Les også: Hva vet du egentlig om den som er syk?

Er man heldig treffer man på første forsøk, bruker et tilnærmet overkommelig antall kroner privat, sparer skattebetalerne for vanvittige summer i sykemeldinger etc og er frisk som en fisk kort tid etter behandling. Kanskje man til og med hadde en liten operasjon. Treffer man ikke på første forsøk, på første privatpraktiserende, så sendes man videre til neste, og neste.. og man betaler og betaler. Noen får den behandlingen man behøver for å bli frisk i løpet av dette løpet og andre ikke. Noen bruker 10 tusen og andre bruker 50.

Les også: Hurra! Mette-Marit har krystallsyke..

Jeg synes det er rene bingoen blitt dette med helsevesenet og lidelse. Ikke misforstå, jeg er veldig fornøyd med det norske helsevesen på veldig mange områder, men når man etter mye jobb, og penger privat, får påvist den ene eller andre lidelsen, så bør det offentlige ta over. Det er en del av det å være skattebetaler. Javel så måtte man bruke privat løsning først, men når behandling/operasjon behøves, bør det ikke være slik at det kun er de “rike” som får fikset seg og de vanlige dødelige må gå med sine plager inntil de blir uføre eller det som verre er. Så lenge det er påvist sykdom eller skade, er det jo underlig at det offentlige kan si at de ikke har løsning eller behandling, mens det private får det til, men altså til en rå pris.

Les også: Har ungdom/unge voksne det egentlig så jævlig?

Jeg er oppriktig lei meg for at det er slik at det er de med penger/midler eller arbeidsgivere med gode ordninger som kan “ta seg av sakene” uten å måtte ta opp lån eller blakke seg totalt på alle reserver for å prøve å bli frisk.

Jeg blir forbanna når jeg hører politikere skylde på hverandre fordi det har blitt slik, fordi alle som har fulgt med litt vet at privat hjelp oppsto ikke når de blå-blå, grønne, røde eller hva de nå enn er satt i regjering. Dette er noe som har vokste seg frem på kryss og tvers av alle regjeringer vi har hatt siden vi fant olje på 70-tallet og ble et rikere og rikere land.

Aller mest blir jeg lei meg for at jeg ikke kan hjelpe den/de jeg er mest glad i her i verden bare ved å knipse.

jaja….

Jeg satser på lotto.

#syk #sykdom #stat #staten #helsevesen #privat #lege #fastlege #sykehus #operasjon #sykemelding #økonomi

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg