Når gikk du sist på besøk uten avtale?

Klarer du å huske det?

Hvor lenge siden er det du bare stakk innom noen uten å ha avtalt først?

Jeg lurer på hvor gammel man må være for å huske den tiden da man bare stakk innom noen, bare for å gjøre det eller fordi man hadde et ærend i nærheten. Man hadde ingen åpenbar grunn annet enn for å hilse på. Helt uten frykt parkerte man bilen, gikk opp til døra, ringte på og ble stort sett møtt av et stort smil og så invitert inn. Var ikke personen hjemme så stod man og ventet litt før man aksepterte at nope, ikke hjemme, og så dro man videre eller hjem.

Som barn var det jo enda lettere. Barna gikk/løp/syklet til hverandre, ringte på og da døra gikk opp ble følgende sagt: “Kan XX komme ut og leike?”.

Nå er jo alt annerledes. Alt skal avtales først. Til og med barnas lek. Det sendes tekstmeldinger over en lav sko. Det avtales tider og steder, bringing og henting, mat og ikke mat, det avtales mer eller mindre hva barna skal leke i tillegg.

Prøver du deg som voksen å bare stikke innom slik som “i gamle dager” så er sjansen meget stor for at du istedenfor å bli møtt med et stort smil og et ansikt som sier “næh, så hyggelig, kom inn på en kaffekopp” så blir du møtt med en nølende åpning av døren, et litt negativt overrasket ansikt og en stemme som sier noe sånt som:  “ja, hva vil du?”. Til og med i den voksne verden skal og forventes nå at det skal avtales først. Det har på en måte ikke blitt sosialt akseptert lenger å bare stikke innom. Hvorfor det? Har vi fått det så fryktelig travelt alle sammen at uanmeldt besøk ikke skal gjøres?

Norge er verdens beste land å bo i sies det. Vel, materielt sett er det kanskje det, men det spørs om ikke en del varmhet i det norske samfunnet har gått dukken samtidig som teknologien har gått fremover. Vi stikker ikke innom hverandre uten å avtale først. Vi ringer helst ikke, vi sender tekstmeldinger. Vi har fått det så travelt at vi ikke engang går 50 meter bort til en nabo for å se om de er hjemme, vi sender tekst først.

Teknologien har gitt oss mye, men den har nok også tatt mye.

Dessverre er nok telefonen “roten til mye ondt” i Norge i dag. Det er den vi bruker for å organisere ungers hverdag opp og ned. Det er den ungdommer bruker på godt og vondt. Det er den vi voksne tar tak i med en gang det er en reklamepause eller annet avbrekk. Det er den vi bruker for å rettferdiggjøre at vi for eksempel er forsinket. Tekst: “er 40 min forsinket” og så legge telefonen i lomma, alibi for forsinkelse i orden.. “jeg sa jo i fra da”.

Jeg sier ikke at man skal avskaffe telefonen eller nekte folk å bruke den. Jeg tenker bare at det skulle vært veldig interessant å se hvordan folk hadde taklet en hverdag da man kun brukte telefonen til det som faktisk var viktig. For det var jo slik det var. Telefonen var noe man kun brukte da det var noe viktig. Å sjekke om folk var hjemme var ikke telefon-viktig. Man stakk innom isteden.

jaja.. det var nå bare noen tanker en lørdagsmorgen.

 

Ps! Når gikk du faktisk sist på besøk uten å avtale først?

 

 

#blogg #blogger #lørdag #meninger #tanker #2018 #lørdagstanker #mobil #telefon #barn #ungdom #voksne

 

2 kommentarer
    1. Dette har jeg snakket om lenge også, hvor ble det av den tiden hvor man bare kunne besøke hverandre. Så slik har vi det her, vi nærmeste naboene tar hele sommerhalvåret med oss koppen og bare går bortom. Slår oss ned og skravler litt. Men ellers?! Nei da må en ha en avtale. Selv om de fleste sier «vi er hjemme» så blir det ikke til at en «bare» lengre. Trist. Mye artigere med spontane besøk. Lyser opp dagen det :-))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg