I et hjem der halvparten av de voksne jobber som lærer, altså fruen, så er det nesten gråt og tenners gnissel når det snakkes om å snakke bokmålsdialekt.
Senest i dag sa unge frøken Flatland at en artist skulle «legge bort trønderdialekten og snakke bokmålsdialekt». Jeg vet jo at slike uttalelser får ørevoksen til å poppe borte i sofaen og tittet derfor litt nervøst bort.
«Jeg har lukket ørene» sa hun..
Altså folkens:
Bokmål er ikke en dialekt eller språkform. Bokmål er ett av to skriftspråk i Norge. Det andre skriftspråket er nynorsk.
Når fruen, som er bergenser, blir bedt om å snakke bokmål «dør» hun litt innvendig hver gang. Vi snakker alle en eller annen form for dialekt, men vi snakker altså ikke bokmål. Be henne om å snakke «østlandsk» om dere vil hun skal dumme seg ut, men bokmål, nei det går altså ikke.
Sånn!!!
Skjerpings!!!
