Hva i all verden driver folk med når de skal ut å fly?
Først og fremst, dette med klapping når flyet lander er heldigvis et mer og mer forsvinnende fenomen med opprinnelse fra da charter-turisme begynte å bli vanlig. Det var jo ikke måte på hvor glade folk var for å komme frem på den tiden. Om det var gleden over å komme frem til feriestedet eller gleden over fortsatt å være i live er jeg ikke sikker på. I vår tid er det vel bare røykere som klapper når flyet lander. 5-6 timer med abstinenser sittende inne på et fly der røykvarslere går av for alt verre enn en fjert etter en hot chili-middag kan være grunnlag nok for en liten applaus..det skjønner tilogmed jeg.
Jeg for min del har mer lyst å klappe -vel ikke egentlig, men føles mer naturlig- når flyet klarer å ta av. Det er jo en mye større prestasjon å få flyet til å lette enn å få det ned på bakken igjen. Vi kommer jo alltids ned… på en eller annen måte. En helsikes mange tonn med metall, kofferter og mennesker som letter fra bakken er unaturlig og fortjener mye mer kudos enn å lande i mine øyne.
Les forøvrig også gjerne en av mine tidligere innlegg Flyplassmennesker, en studie av folk på en flyplass på en bestemt dag 🙂
Nåvel…
Det å bestille flyreise nå er jo så enkelt, med mindre du surrer deg bort i Ryan Air da (se denne) og ender opp med en billett til Kuala Lumpur på første klasse, skjønt uten koffert eller mat. Før gikk man jo på reisebyrå og bestilte billett, man betalte, fikk billetten og alt var bare snadder. Det var jo da bare å møte opp på flyplassen i god tid og stille seg i innsjekk-køen.. lengre enn et vondt år.
Oppmøte flyplass skjer nå i våre modernetider ganske så nære flytiden. Dette selvsagt fordi priser på mat og drikke innenfor sikkerhetskontrollen, når man har gått tom for valgmuligheter, er av en annen verden. Baguette og en kaffe, 123 kroner. 2 halvlitere, 216 kroner… Det virker som om det er etablert en ny verden innenfor sikkerhetskontrollen, en verden der alle skal loppes for mest mulig før man i det hele tatt kommer seg avgårde.
Endelig kommer så “go to gate” på skjermene. Dette er jo selvsagt en oppfordring til å lette rompa fra setet der man sitter og drikker øl og se til å hute seg i retning av den gaten man skal reise fra. Go to gate betyr altså ikke at man driver å går ombord i flyet. Denne feilantakelsen virker det som mange, inklusive forretningsfolk, gjør for nærmest idet beskjeden kommer så står de som sild i ei tønne foran skranken. Tror de at man komme fortere frem om de kommer først på flyet? Er det en konkurranse forretningsfolkene imellom? Sender de æddabædda-meldinger til hverandre etter flyreisen?
Det interessante skjer jo da høyttaleren sier at de som reiser med barn, og eldre/de som eventult trenger assistanse skal komme frem. Da sprer massen foran skranken seg aller nødigst, dog viser stort sett mer eller mindre alle et oppgitt fjes helt på høyden med det mest oppgitte fjeset Mr Bean noen gang viste frem. Det ser nærmest ut som om verden går i grus for de som har stått en time oppreist foran skranken og alikevel ikke får gå ombord i flyet først.
Så kommer vi til det som har utviklet seg til en mareritt i mine øyne. Folk har jo for svarte med seg kofferter og håndbagasje i sånne mengder og størrelser inn på flyet at personalet må være kretsmestere i Tetris alle sammen for å få lukket dørene på hylla over hodene til passasjerene. Det må da for satan gå an å sjekke inn den forbanna kofferten istedenfor. Joda, du sparer kanskje 15 minutter ved reisens slutt fordi du ikke må vente ved koffertbåndet, men seriøst.. Det som topper heile driden er de kule folka som har ventet helt til sist med å gå på, som forsåvidt er greit nok, men da kan du ikke komme med max trillekoffert, svær bag, bærepose og svær jakke og begynne sutre over at det ikke er plass til all skiten du absolutt skal ha med deg inn på flyet.
Det nest siste jeg har lyst å nevne er : DET ER INGEN VITS Å STRESSE MED Å REISE SEG OPP ETTER LANDING!! Jeg er så dritt lei folk som spretter opp av setet med en gang plinget kommer. Ytterste person kan etter hvert reise seg selvfølgelig, men det er jo ingen vits i å kravle over hverandre eller pakke midtgangen verre enn en skikkelig sprengfull knakkwurst på 17 mai hver eneste gang flyet lander. Du kommer av flyet, det er ikke sånn at de som ikke er av flyet innen en viss tid etter “pling” må sette seg ned igjen og bli med til neste destinasjon. Det er nesten så¨man tror de er redde for at en stemme kommer og sier “Sorry, de som ikke er av flyet pr nå kan bare sette seg ned igjen. Ny sjanse til å komme seg av i Frankfurt”.
Når det gjelder dette med å gå fra flyet til bagasjebåndet der det er lange ganger med innlagte rullefortau. Det må da for svarte gå an å ikke gå i midten der det er vanlig gåing. Hold høyre eller venstre så folk kan gå forbi. Videre; Regler for rullefortau kan du lese her: Rulletrappterrorister!!
Så kommer man til det absolutt underligste ved menneskelig oppførsel til tider på en flyplass. Det å vente på kofferter ved koffertbåndene. Hvor vanskelig kan det være da? Det er en gul eller rød linje der. Det står en tekst der. Det står skrevet “vent bak den gule/røde linjen”. hva gjør folk? Hvert fall ikke det. De pakker seg til helt inntil og på en slik måte at det er vanskelig å komme til for å se og/eller hente koffert. Jeg har seriøst lyst å gå rundt å spørre om folk ikke kan lese?
Jeg med familie har til og med opplevd at vi stilte oss til bak linjen, for det står skrevet der at vi skal det, for å vente på koffertene våre. Da det så begynte å bli endel folk som ventet så kom en familie og vi hørte “hei, her er det plass”.. og så ålet de seg inn mellom folk og skulle stå foran oss, altså mellom oss ved linjen og bagasjebåndet.
De fikk ikke stå der…
#taderesammen #fly #flyplass #mennesker #adferd
