Det heter ikke jule nisse…. Skjerpings!

På samme måte som jeg på dette bildet ikke har en blå veis.. see?

Det finnes mye rart i i det norske språk som ikke sitter godt blant landets innbyggere. Det ser man veldig godt om man tråler litt av hvert av sinna-sider på Facebook for eksempel. Men noe så simpelt som å klare å sette sammen ordet “jule” med nisse, mat, gaver, tre, grøt, kos, presang, etc etc etc.. må vi vel klare snart?

Julenisse her jo han hyggelige trinne duden med gaver.. Jule nisse betyr jo at du skal banke nissen..

Skjerpings!!

Og med samme jeg har oppmerksomheten:

Jeg var aldri noe skolelys egentlig. Jeg hadde mine fag, men norsk og lignende var like morsomt som tannpine og rennaræv i skjønn forening. Dette med å skrive tekster og humoristiske betraktninger har kommet til i senere år, antakeligvis med hjerteinfarktfrembringende øyeblikk for mine tidligere fortsatt levende lærere. Mine bravader på 6 års barneskole kan forøvrig leses om her –> Jeg…..Jeg ble vurdert!

Tidligere skrev jeg om hvor intenst jeg misliker “utviklingen” i språket mht måten kino, kylling, kjøtt, kjøpe, kjempe, etc blir uttalt. De innleggene kan du lese her –> Skjære unge mennesker i dagens Norge! og her –> Hei, Jeg heter Schell og kommer fra Schirkenes!

I den senere tid så er det ting jeg har lagt merke til i det norske skriftspråk som er grellere for gluggene enn den grelleste hjemmestrikkede tightsen på Steinerskolen, nemlig de mest vanlige skriftfeil. Det handler om og/å, da/når, vært/hvert, for/får, etc.. + de mest elementære orddelingsfeil. Jeg påberoper meg like lite ekspertise på dette området som en veganer gjør på grilling av blodige biffer, men jeg jobber konstant med saken samt gir fruen tekster til korrektur når jeg husker det.

Så til saken:

Kanskje vi kan rydde noe av veien og heller akseptere at vi feiler på de mer vanskelige tingene? Jeg prøver meg på en enkel forklaring, fordi når lærere begynner med infinitivsmerker og prostatapronomener så lukker hjernen seg inne og tenker heller på bikinidamer etc..

Og/å:

“Å” brukes foran grunnformen av et “gjøre-ord” (verb), som å snakke, å hoppe, å spise, å drikke, å gjøre, osv.

“Og” brukes mellom to ting/ord som bindes sammen, som spise og drikke, hoppe og danse, synge og le.

Da/når:

Her er huskeregelen enkel; Dengang “Da” og hver gang “når”. Enkelt eksempel: Da jeg ble født… Kontra: Når jeg ble født… Du blir jo bare født en gang og da må “da” må brukes i setningen.

Vært/hvert: (her synder jeg mest selv)

“Vært” er er verb og hører til “å være”. Det betyr at “vært” skal brukes alle steder der “å være” i en eller annen form passer.

“Hvert” er et tidsbegrep. Hver gang, hvert minutt, hvert sekund, hver eneste dag, etc.

For/får:

Når det feiles her får jeg lyst til å ringe opp vedkommende og be de kaste pc’n sin. “Jeg gleder meg til jeg for ordnet det”. “Får en gangs skyld”. Jeg skjønner ikke at det er mulig å feile på dette med mindre autokorrektur spiller deg et puss.

Orddeling: (vet det heter særskrivning, men velger media-overskriften)

Dette er nok det som opprører flest med hensyn til skriftspråk. Det feiles til og med i profesjonelle firmaer. “Det var kjempe gøy”. “Jeg brukte en rake rive”. “Vi selger jule tre”. “Vi selger toalett ruller”. “Ananas Biter”. Det finnes graverende eksempler og, faktisk mer graverende enn heklet undertøy og konglebånd i håret men de kan kommentarfeltet få komme med. 🙂

Ps! Jeg vet mange har dysleksi og lignende. Dette innlegget gjelder ikke dere.

Ps!! Jada, du finner feil på min blogg.

#norsk #grammatikk #feil #riktig #orddeling

Del gjerne innlegget hvis du føler for det.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg