Eikli Skole, der hadde vi det bra, men nå er det slutt.

Nå er det ikke flere barn som får ha det bra der.

Det var med litt vemod og en litt trist følelse jeg troppet opp på Eikli Skole siste skoledag før jul for å hente minstemann og alt han hadde i hylla si. Det er nemlig ugjenkallelig slutt for Eikli Skole som barneskole. En ny er bygget på Benterud og skal tas i bruk første skoledag etter vi skriver 2019 på kalenderen.

Hvorfor litt vemod og trist følelse?  Vel; Eikli Skole er en skole der min mormor gikk, min mor gikk, jeg gikk og mine barn gikk. Mange i vår familie har altså opplevd ganske mye der.  Vi har lært og lekt. Vi har ikke bare vært på Eikli i skoletiden, neida, vi har lekt der også utenfor skoletid.

Det er mange som har opplevd litt av hvert på Eikli.

Vintertid med skøytebane, akebakke og snøhaugen på kanten ut mot elven der man lekte “kongen på haugen” der det mest av alt handlet om å få sendt en eller annen nedover skråningen mot elven. En annen favorittlek på vinteren var døyping…det var faktisk lov… innenfor en viss sone 🙂 Vet du ikke hva døyping er? spør en på rundt 50 🙂

Sommertid med fotballbane, asfaltert håndballbane, 60-metersstripe og i senere tid en ballbinge bak skolen.

“Gymsalen” nede i kjelleren med grått filtteppe du fikk 3-grads brannsår av om du var så uheldig og falt, som egentlig kun dugde til sirkeltrening, innebandy og hjørnefotball. Garderobene nede i kjelleren med tilhørende dusjer som stort sett var på frys eller skolding.

Kontoret til helsesøster oppe “på loftet” der en etter en av gutta måtte inn til legen, dra ned buksa slik at legen kunne telle til to når han to rundt nøtteposen. Hva jentene måtte der oppe har jeg ingen aning om. Og så må man jo nevne ripene.. inn, opp med erme på genseren og så 3-4 rip i huden for å se om man hovnet opp på grunn av allergier eller noe slikt.

Musikkrommet oppe innerst venstre i nye delen der Solveig Wikdal Busund regjerte med streng hånd. Sløydsalen nede venstre der Ola Hølen regjerte like mye. Det var ikke mye man fikk gjort noen av de stedene uten at de vaktsomme øyne fikk det med seg. Var det riktig ille så måtte man besøke Rasmus “kamferdrops” Nesdal…som var rektor den tiden jeg gikk der.

Eikli Skole har alltid vært flinke til å organisere og arrangere. De har sålenge jeg kan huske hatt et opplegg der klassetrinn for klassetrinn gjør forskjellige ting etter hvilket trinn man tilhører. 17 mai tilstelningen har vel vært arrangert mer eller mindre på samme måte “siden 17 mai ble oppfunnet”.

Det snodige er jo at det som oftest er de dårlige minnene som kommer frem. Det dumme som skjedde. De har jeg ikke lyst å nevne for det er ikke det dette handler om. Nå handler det om at en epoke er forbi. Eikli Skole som barneskole skal opphøre. Den skal brukes som skole en stund til mener jeg å vite, det skal pusses opp andre steder, men etter hvert fases skolen sikkert ut. Det kunne vært interessant om noen som faktisk vet noe tok pennen/tastaturet fatt og opplyste om fremtiden for bygget og tomten.

Nå skal barna gå på Benterud…. Der blir det sirkus 😉

Har du noen spesielle minner fra din tid på Eikli?

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg