Hva er det som knekker klubbene?

Hvilke kostnader og inntekter er det de ikke klarer budsjettere riktig?

Vi har altså ikke kommet lenger enn ca halvveis av årets Get før det offentliggjøres at man sliter økonomisk i Stjernen og at spiller (e) begynner forlate klubben. Siste offentlige utvikling er da at Hampus Gustafsson går fra Stjernen til Frisk Asker fordi, som han sier selv, han må tenke litt fremtid og. Dette gir jo hvertfall da relativt dårlige signaler tenker jeg, det at spillere begynner bli redd for lønna si. Det er jo ekstra synd at dette skjer i samme sesong som Lørenskog måtte ut av Get på grunn av økonomi. Man kan jo bare tenke seg den signaleffekten dette gir til de andre som er avhengig av stabil inntekt fra hockeyen.

Så, hva er det som egentlig går galt? Hvor er det det budsjetteres feil? Hvor er det penga flyr? Det kan jo ikke være slik at klubber på elitenivå begynner satsingen etter å ha snakke med et firma som sier “bare begynn dere, så skal vi se hva vi får til”.. Det må jo skrives kontrakter etc så inntektene er sikret før man begynner med handling.

Det blir en ganske simpel gjennomgang av inntekter/kostnader for det finnes selvsagt et hav av budsjettposter ingen andre enn styret og årsmøtet klarer ha oversikt over. Men de store linjene kan sees på tenker jeg. Viktig også å holde klubb og elite adskilt når man ser på de store kostnader.

Inntektsssiden:

Sponsorinntekter, Reklameinntekter, billettinntekter, inntekter fra Norsk Topphockey, diverse annet. Mye av dette bør jo være kjent i klubbene før en sesong starter. Det at man eventuelt får ekstra sponsorer etter hvert som sesongen skrider frem burde jo bare være et pluss, og ikke det som er redningen og hindrer at det eventuelt går på ræva allerede før jul.

Billetter/inngangsbilletter bør jo i Norge erfaringsmessig budsjetteres på et absolutt minimum og så får man ta gevinsten om folket plutselig kommer som et deilig pluss. Det er jo hårreisende budsjettering i mine øyne å fable om mer eller mindre smekk full hall hver kamp, og så legge de inntektene til grunn for ekstra satsing på en spiller eller to. Det er jo dømt til å mislykkes. Bergen prøvde vel noe sånt det året de forsvant ut.

Inntekter fra Norsk Topphockey er vel noe man får etter sesong? Som da kan brukes neste sesong. Dette vet jeg ikke nok om, men det aner meg at det er en utdeling i etterkant. Fare på ferde om man driver med forskuttering av slike inntekter, hvert fall om man ikke er nøktern som fy.

 

Kostnadssiden:

Lønn administrasjon. Lønn trener (e)/spillere. Utstyr. Kostnader hjemmekampavvikling. Kostnader bortekamp.  Lisenser, seriepåmelding, overganger, evt spillerordninger med bosted etc. I denne bolken er det også en hel masse tall som burde være relativt enkle å budsjettere seg frem til før sesong tar til og dermed ha dekning for.

Lønninger skal og bør jo være en kjent faktor i pakka. Den eneste variabelen her er jo om en eller annen viktig-tass får igjennom handling av spiller(e) som også skal ha sin lønn. Sånne handlinger bør jo være helt uaktuelt om ikke penga er på plass først spør du meg. “Først penger, så pølse” er et godt gammelt ordtak. Bør etterleves også i idrettsklubber. Så er spørsmålet om lønnsnivået i Get er på riktig nivå der de har penger for å spille.

Utstyr. Det er klart at det koster å spille i Get. Du kan på en måte ikke være med på dette om du ikke vil skyte slagskudd fordi du ikke har råd til å kjøpe flere køller. Dog, spillerne i Norge er kanskje ikke så gode at de må ha toppmodellen av hver eneste kølle. Om du kan kjøpe inn 300 køller til 1500,- stk kontra 2000,- stk så er det penger å spare (bare et eksempel, vet ikke hva Get har i innkjøpspris). Det samme gjelder for mye annet. MÅ man ha nye treningsdresser hvert år? Må man ha nye hjelmer? Hansker? Går det an å være mer økonomisk? Må 23 mann ha absolutte toppmodellen av skøyter, eller kan de gå like fort på modellen til 1500,- mindre? Norsk serie er ikke NHL…greit å ha med seg det. Det at noen spillere bruker noen flere køller enn budsjettert bør og skal jo ikke være tungen på vektskålen.

Hjemmekamp og bortekamp genererer jo også større og mindre kostnader. Mat og dommere blir vel den største kostnaden på hjemmekamper, mens reisekostnadene (+ evt mat utover det man får i bortehall) er de store i denne bolken. Dette er jo også kostnader man relativt enkelt skal, med litt erfaring, kunne budsjettere seg til med ganske stor nøyaktighet etter at seriespillet er fastsatt.

 

Min mening:

Jeg har skrevet det før, men kan godt gjenta, jeg synes Norges Ishockeyforbundd eller Norsk Topphockey skal være mye sterkere inne i de to øverste divisjonene fra serieslutt til seriestart hvert eneste år. Skikkelig grep ala franchise slik at alle beviser at den kommende sesong er innafor å bli med på.

Jeg mener seriene bør spilles som de gjør nå, men da med en sterk reiseutgjevningsordning i de to øverste divisjoner slik at reisekostnader ikke skal være en utløsende faktor for om et lag klarer seg eller ikke. Videre bør Norges Ishockeyforbund eller Norsk Topphockey være “økonomisk sensor” for de samme to divisjoner om lag ønsker handle spiller etter serien har startet, og dermed være med å på sørge for at klubbene har økonomi til å gjennomføre ønsket handling.

Bygg opp de to øverste divisjoner først, og om det sammen med rekrutteringsarbeid skaper grobunn for en “profesjonell” 2-divisjon også med tid, så er det bare fint. Det er det ikke i dag. Av 30 ønskede prestasjonsklubber så har Norge i dag 23. Det vil si at det mangler 7 lag. 7 staller a ca 25 mann. 14 målvakter + 150-160 utespillere som alle vil være med på “kjøret” som prestasjonsdelen tross alt er.

Viktigere enn det; Vi mangler 7 klubber som har økonomi til å ville satse på dette.

 

#hockey #ishockey #2hockey #Get #1divisjon

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg