Bør dere ikke gjøre noe? Går det ikke an å kaste et byråd?
I dag kom altså nyheten om 60 nye bomstasjoner i Oslo (sikkert kommet før, men jeg leste den i dag her: Akerposten <- klikk) som skal effektivt loppe alle som kjører bil i og til Oslo for enda flere kroner. Miljøvernbyråd Lan Marie Berg synes å være på et korstog mot alt som har med bil å gjøre, og jeg kan ikke annet enn å lure på dette kjære innbyggere i Oslo; Begynner dere ikke å bli dritt lei det hun gjør mot dere nå?
En ting er vi som kjører inn i Oslo en og annen gang, men dere, dere må leve med dette. Bom på bom på bom, og da snakker jeg egentlig ikke om de folka dere har valgt inn i byrådet, men om alle de nye bomstasjonene.
Det skal altså opp 60 nye bomstasjoner for å sikre at det ikke er mulig å slippe betaling, ikke er mulig å “snike” seg unna. Det spiller liksom ikke noe rolle om det jobbes med veien eller ikke, det skal bare betales. Et av argumentene MDG og spesielt Lan Marie har kommet med er at de vil ha et grønt indre Oslo… vel, rekk opp handa alle sammen som kommer til å dra til Oslo sentrum for å ligge på plen, skate, leke på gresset eller gjøre andre ting.
Jeg skjønner ikke at ikke Oslos innbyggere gjør opprør, stiller mistillit, nekter å være med på dette. Jeg skjønner ikke at dere ikke tropper opp på hvor nå enn de holder til og sier:
“Nå er det nok. Du er spik spenna gæren. Dette vil vi ikke være med på”…
Dessverre er det slik at Lan Marie og MDG har, når de fikk litt makt, gått i “norskefella” og mener at straff er beste medisin for å få bukt med noe istedenfor å heller legge til rette for de gode tingene. OM feks kollektivtilbudene hadde vært gode og billige nok så ville nok mange flere benyttet seg av det slik at privatbillismen hadde stoppet litt opp. Det nytter jo ikke å gjøre BÅDE privat og kollektiv dyrere samtidig som nå er tilfelle.
Jaja Oslo… i 2019 kan dere vise Lan Marie og gjengen hva dere mener om alle de flotte tiltakene deres…ja om dere ikke finner en måte å bli kvitt de før det da…
Svetten renner i jevnere strøm enn fossen 17 mai. Pusten er anstrengt. Det gjør vondt å bøye seg. Hendene skjelver. Det verker i korsryggen. Vomma er for stor og litt i veien. Krampetendenser allerede i lårene og tildels strekk i leggene.
…og alt dette var bare på grunn av å skifte på seg hockeyutstyret etter 3 ukers pause.
Det var vårslepp, vel høstslepp egentlig i går. Sesongens første onsdagstrim gikk av stabelen for de rutinerte spillerene i Ringerike Ishockeyklubb i går klokka 20.00.
Det så egentlig ut som om det ikke hadde hvert pause i treningene. Hadde det ikke hvert for at mottak og pasninger ikke helt satt så kunne det hvertfall sett sånn ut. Det var luftige pasninger, flipp-flopper, mini-mottak og norske landslaget i fotballverdige pasninger til tider. Det var finter vi ikke skjønte vi gjorde, finter vi ikke visste vi gjorde, finter ikke sett siden Ole Konrad Solbakken stod på rødlinja i sine røde Titan-skøyter og klagde på backene.
Vi gjennomførte 1,5 time nonstop spill. Eimen av grillfett, svidd gris og gammel morro sitter nå i veggene i garderobe A i Schjongshallen. Det tar nok en stund før vi begynner svette blomsterduft og ikke etterdønninger av sommerkostholdet.
Helt siden vi fikk barn har vi vært nøye og påpasselige med å lære barna våre den helt vanlige folkeskikken og oppdragelsen. Dette enkle med å si “ja takk”, “nei takk”, “takk for maten” for å nevne noe har gått lett og enkelt, og vi har i hvertfall følelsen av at våre barn blir oppfattet som høflige og repektfulle utenfor hjemmet også. Det at de eldre barna også spør “kan jeg gå fra” når de er ferdige med middagen har kommet naturlig ettersom vår livssituasjon har forandret seg med hensyn til alderssammensetningen rundt middagsbordet (noen er litt tregere enn andre).
Det hender at vi faktisk blir sittende i stuen på kveldstid og snakke om det er vi som er på totalt ville veier eller om det er noe som har gått “litt” galt i basisoppdragelsen ute i samfunnet. Det virker som at det å vise hensyn, vise respekt, være høflig etc av mange blir totalt tilsidesatt for egen vinning av såvel store som små. Jeg sier ikke at alle er sånn, men jeg sier at det er altfor mange som går rundt og tråkker på andre mennesker uten tanke på om de sårer de.
Dette enkle med å reise seg for de eldre på buss/tog for eksempel. Vi gjorde det på båten på vei hjem fra ferie. De relativt unge voksne som satt ved siden av leet ikke på en finger for å la de eldre som stod få sitte. Lærer ikke foreldre dette bort lenger, eller driter folk bare i det sålenge de får sitte selv?
Det handler på ingen måte om at barn skal tuktes slik de gjorde før..de foreldrene blir i dag anmeldt og straffet, det handler om å snakke med barn, forklare for barn, være flinke for og med barn, vise barn rett oppførsel etc.
Voksne som utnytter andre voksnes godhet, voksne som unnlater å hjelpe, voksne som er bedritne rollemodeller for egne og andres barn. Hvor er den sunne sjelen som vil ha et bedre samfunn? Jeg leste reportasje her om dagen om en som var i en ulykke og opplevde at folk ikke stoppet for å hjelpe.. Den artikkelen minnet meg på opplevelsen vi hadde på motorveien utenfor Oslo for noen år siden (Vi var første bil etter ulykke) <– klikkbar. Dette er nå 3 år siden og jeg har lest gang på gang om folk som ikke stopper,. Hvorfor? Jeg er ikke i tvil om at vi ville gjøre det samme om og om igjen. Det er å bry seg, vise medmenneskelighet…vel, i tillegg til å gjøre sin plikt.
Lærere, trenere, sfo-frivillige forteller om barn som er så spydige og hånlige at de nesten ikke tror det er mulig. De eier ikke respekt for de eldre, de gjør som de vil og de evner knapt å si unnskyld for ting de gjør og blir tatt på fersken i å gjøre. Hvorfor blir noen barn sånn? Hvs alle oppdrar (som de fleste ynder å si), hvorfor blir noen så inn i granskauen uhøflige og andre ikke?
Noen som har noen gode svar på hvorfor?
Er man egentlig “uttafor” når man er påpasselig med oppdragelsen?
Gjør som vi sier og ikke som vi gjør er tydeligvis noe som ikke bare gjelder fra politikere mot oss vanlige dødelige, det gjelder helt klart for nordmenn som snakker om/er en del av innvandrings- og utvandringstallene.
Nordmenn som utvandrer til for eksempel Spania liker veldig godt å bosette seg sammen og i umiddelbar nærhet av hverandre. Den siste tiden har jo dette vært i vinden. Nordmenn som snakker om innvandring til Norge elsker å dra dette kortet om utlendinger som gjør det samme.. "jævla ghettoer" heter det da..
Nordmenn som utvandrer til for eksempel Spania vil gjerne ha og lage typisk norsk mat, dvs hva vi er vant til, og gjør selvsagt dette med de dufter det fører med seg. Nordmenn har tilogmed vist seg å bli forbanna fordi spanske supermarkeder ikke har fiskeboller, Grandiosa, brunost, etc.. Nordmenn som snakker om innvandrerne og om den maten og de duftene innvandrernes mat fører med seg er ikke nådige.
Nordmenn som utvandrer mer eller mindre forventer å finne en norsk kirke der ute, en sjømannskirke, men dog en kirke. Nordmenn som snakker om innvandring snakker nedsettende om moskeer og andre bygg innvandrerne gjerne ønsker seg.
Nordmenn som utvandrer til for eksempel Spania tar seg sjelden bryet med å lære spansk for å tilpasse seg lokalmiljøet de bor i. Nordmenn som snakker om innvandrerne er ikke nådige om de som ikke lærer seg norsk for å bli bedre integrerte.
Det som virkelig er "snodig" er at mange av de hardeste stemmene mot innvandrere til Norge er de som selv har utvandret.
Jeg er enig i mange krav til innvandrere jeg, men synes jo man kan oppføre seg som folk uansett.
Det er duket for å adressere i-landsproblem nr 47; Flasker du ikke får pantet.
Hvor mange ganger har du ikke stått ved panteautomaten og oppdaget at flaske som til og med er kjøpt i samme butikk ikke kan pantes. Jeg snakker ikke om glassflasker etc som underlig nok ikke har pant på seg (selv om vi sikkert betaler pant), neida jeg snakker om den forbanna ene flaska som gang etter gang kommer ut igjen av maskinen.
Ooookay… Du prøver igjen, og igjen.. så legger du flasken til siden, panter noen andre før du prøver igjen. Flaske inn med strekkoden opp slik at den skal leses greit, men niks.. flaska spinner rundt og rundt før den igjen kommer ut av åpningen.
Du legger igjen flasken til siden, panter noen andre helt like flasker og lurer kjapt inn problemflasken igjen, og tenker at nå går det greit. Pøhh… spinn-spinn-spytt ut…igjen.
Så drar du feil-på-bilen-uten-å-ha-peiling-og-titter-på-motoren-trikset, du står og titter inn i det runde hullet i veggen akkurat som om det vil hjelpe noe. Det mangler liksom bare at du putter henda i lomma og tupper til veggen for å prøve fikse problemet.
Du gidder ikke tilkalle betjeningen for 1,50 heller så da ender drittflasken sammen med plastposene i dunken.
Sommerkroppen, bikinikroppen, spørsmålsrunde, alkohol og ferie med barn. Bloggverdenens svar på agurknyheter.
Sommervarmen slår inn og de som prøver leve av blogg begynner få reelt vanskeligheter med å komme opp med nye tema for å holde på leserne sine. Dette gjelder spesielt de bloggerne som skyter i været i løpet av vinteren, som feks paradiserne, og som desperat kjører det ene utleverende innlegget etter hverandre.
Er det sommer? Har du en kropp? Da har du sommerkroppen inne. Har du en bikini? Har du en kropp? Da har du bikinikropp. Alle slike innlegg ledsages stort sett av et bilde med masse hud, gjerne kløft, og gjerne en trutmunn.
Er man virkelig desperat så kjøres en spørsmålsrunde der "jeg skal svare på alt" er selve essensen i innlegget. Dette innlegget er selvfølgelig også ledsaget av hud og kløft og alt man ønsker vise frem for å få de nødvendige klikkene.
Innlegg som omhandler drikking av alkohol eller kanskje mest av alt innlegg som handler om å ikke drikke alkohol serveres også gjerne nå i agurkbloggetider. Disse innleggene sammen med innlegg om barn som bråker på fly/reisevei havner meget lett som linker på nettaviser og forsider her og der.
Det siste man tyr til er selvsagt "slik trener jeg rompa" og lignende. Dette er siste mulighet for å fange leserne igjen for noen og enhver. Selvfølgelig legges ved bilde her gjerne tatt rett bakfra slik at flest mulig av visuell-klikkerne nettopp klikker.
Vel, hva er i veien med ganske så mange folk burde jeg kanskje heller skrive.
Jeg mener på ingen måte at vi alle skal gå rundt som puddinger som ikke gjøre noen ting, men det er lov å vise hensyn, tenke på andre, være med på å skape flyt selv om vi selv mener vi er ganske viktige.
Det at folk bare gjør akkurat som de selv vil uten å tenke på at det finnes andre som kanskje da trøbler litt er liksom bare helt normalt for de. På rullefortau stiller de seg opp med kofferter hulter til bulter så du må være hekkeløper for å komme frem. På toppen av rulletrapper finner de ut at det skal avholdes symøte. De prøver trenge seg inn på buss/tog/etc før de som skal av har fått sjansen. Kjører de bil så driter de i alle andre så lenge de selv kommer frem.
I går tuslet vi gjennom passkontrollen på Gardermoen, og oppdaget idet vi rundet hjørnet i den trange gangen der, en familie som hadde funnet ut at der skulle de stå og vente på resten av flokken. Kofferter og folk og ikke i nærheten av å ha tenkt på å lage passasje for oss andre var åpenbart helt greit for dem.
Da vi hentet bilen på Dalen etter hjemkomst så var det såvidt vi fikk kjørt ut fordi sjåføren av en Bærumsregistrert Rover fant ut at alle pent bare kunne vente slik at madammen i huset skulle slippe å gå mer enn 2 meter til bilen.
Det er tydelig at det å vise hensyn er vanskelig for mange. Jeg håper det egentlig bare er ubetenksomhet men tror dessverre ikke det. Jeg har tro på at karmaen vil være god for alle de som tross alt viser hensyn, slipper folk frem, er høflige, etc..
Endelig er det igjen tid for det vi humoristisk har kalt en anti-skilsmissetur. Det høres kanskje dramatisk ut men er ikke mer dramatisk enn at det er en tur uten barn med på fruen og meg. Vi pleide gjøre dette en gang i året, men på grunn av diverse livs-"greier" har vi ikke fått det til på et par år…men nå 😀
Klokka er 04.20 og det er straks klart for avreise til Gardermoen og Dublin. Sukater på størrelse med klinkekuler er vippa ut av øyekroken, gammel knirkete kropp har strukket på seg, klær på, kaffe inn: Vi er klar. Vel, etter å ha sjekket at vi har pass og billetter en 12-13 ganger så er vi klar..
Fortsettelse følger… såfremt jeg finner wifi å bruke 😉
Kjøretur, spasertur, heeelt ny Gardermoen (nesten), baggis med ost & skinke.. Vi er klar 🙂
Interessant å se kapteinen gå rundt flyet og ta en sjekk før flyvning. Han titter litt her og der, stikker hue inn i hulrom, det mangler bare at han putter henda i lomma, går bort til hjulet foran, tupper til det og høyt proklamerer: "ikke no gærent her"..
Som vanlig er det flust med plass til knirkeknærne..
Endelig fremme. Turen med Norwegian gikk som ei kule. Nå blir det mat og ehh…drikke 😉
Bare så det er sagt: At jeg nevner Norwegian er kun fordi vi kjørte med Norwegian. At turen med Norwegian gikk slik som turer med Norwegian burde gå er jo bare naturlig å nevne. Jeg er altså ikke sponset av Norwegian for å skrive dette om Norwegian.. Men hei Kjoser'n : Jeg er åpen for spons 🙂
Innsjekket på hotell. Dvs, vi er innsjekket på toppen av en pub. Det første vi ser er at dobbeltsengen har dobbeltdyne, som jo var det første fruen i huset bytta ut etter innflytting, så det må vi jo gjøre noe med. Prøver forklare japaneseren at vi gjerne vil ha en ekstra dyne. Da begynner han rive seg i håret og løper ned i resepsjonen. Opp kommer en hyggelig dame som lurer på om det er tilfelle at vi vil ha to enkeltsenger.. Neida sier vi, vi vil gjerne bare ha en ekstra dyne. Japaneseren går bare å gliser over egen dumhet…
Etter en liten reise-dubb på hotellet spankulerte vi rett til The Temple Bar og noen lette forfriskninger. De lette forfriskningene ble noen flere og vips tok vi en pizza og ble der. Folkene på siste bildet aner vi ikke hvem er, jeg bare tok bilde inne fra av noen som tok bilde av hverandre utenfor The Temple Bar.
Dag 2: Etter en meget flott kveld og en god natts søvn stod vi opp, drakk en kop bleh.. rom-kaffe før vi tuslet ned til Temple Bar området, krysset elven og entret vårt favorittsted for frokost: The Bagel Bar.
Dette bare må vi ha med oss hver eneste gang vi er her. Anbefales på det sterkeste 🙂
Dag 3: Vel, først må jo resten av dag 2 skrives om. Vi hadde en avtale med Golden Cat Tattoo studio og Brian. Ingen Dublintur uten.
Etter all jobben var gjort, inklusive en pause på pub, så skulle vi tusle opp på hotellet for en strekk og skifte før middag etc. Vi fant ut på veien at vi stikker innom favorittpuben oppe på vei til hotellet. Der var det travelt så vi måtte sitte tett i baren. I Dublin kommer man lett i snakk med folk særlig når de hører oss snakke norsk med hverandre, så vips og voalla som det heter..
…så endte vi på Thairestaurant med Paddy og Fiona. De var et meget hyggelig par fra Belfastområdet som skulle på Coldplaykonsert i dag. Ved endt middag så tenkte jo vi at "nå ere kvelden" men neida, Fiona ville på club. Det ble bare en drink der uansett for Paddy kjørte vel hardt på pub og restaurant.
Nå er vi på dag 3. Frokosten er inntatt på The Bagel Bar og vi er igjen på Golden Cat for å bli ferdig.
Det tok ikke like lang tid i dag.
Kun en liten stund før vi igjen tok steget ut i Dublins gater og inn igjen på The Temple Bar. All denne liggingen på tattoverings-"sjappa" tar i på selvsagt, og det er viktig å holde orden på kroppens væskebalanse…
Vi har funnet en plass vi virkelig liker å sitte på puben. Der har vi oversikt og kan følge med på litt av hvert.
I vinduskarmen til høyre for Line har de laget en sitteplass. Der koser vi oss og har full oversikt 🙂
Men, akk og ve, vi måtte forlate plassen vår. Shopping på programmet. Selvfølgelig har vi våre favorittbutikker vi bare "må" innom…eller, vi er kanskje å ta i, neida, joda… Enkelte ting må vi bare gjøre hver gang, men til alle "drar dere dit igjen folk", JEPP, vi liker oss her. Byen, folka, atmosfæren, alt.. det er det vi vil oppleve igjen og igjen.
I skrivende stund er vi på rommet og slapper av litt. Det må også til siden vi har begynt å bli skikkelig gamle..
Jeg benytter anledningen til å se på det åpne irske mesterskapet i golf mens Line gjør noe helt annet, hun:
Line dobbeltsjekker at innsiden på øyelokkene ser helt like ut også på ettermiddagen. Om en liten stund går vi ned trappa og til puben. Det tar 1 sekund siden vi jo bor i toppleiligheten på puben.
Dag 4, hjemreisedag..
Kvelden i går ble tilbrakt på nabopuben. Ikke fordi vi ikke liker puben vi bor på men rett i slett fordi vi hadde lyst til å sitte, samt spise mat når vi ble sultne. Det viste seg å være et godt valg, vi fikk sitte, vi fikk meget god mat samt gode plasser for pre-middag-drikke 🙂
Det ble ingen sen kveld ute siden vi skal hjem i dag samt at kvelden før var som den var.
Nå er det pakking og avslapping før utsjekk og rusletur ned til der bussen går.
Dette var puben vi bodde på.
Her er "bakgården" til puben
Nå er Gallaghersa på flyplassen og venter på gate å gå til. Vi tar en siste en for landet, Hemsedal, Hønefoss, Tolpinrud og Skogveien… Dublin har levert uteliv og atmosfære som alltid. Gjenstående opplevelse/spørsmål er;
Går Norewegianflyet når det skal? Lander vi når vi skal? Hvor tissetrengt er vi når kofferten endelig dukker opp på bagasjebåndet? Må vi ringe etter Dalen-duden (ikke Morten, han som kjører for Dalen parkering)? Er taxfree'en på samme sted? Er grillen varm på Maura? Hvor sliten er muttern når vi kommer hjem? Spiller gutta eller har de tid å hilse på?
Uansett: 3 uker ferie er foran oss. De skal nytes.
*Avslappende og underholdene, det perfekte tidsfordriv. Bruk den til å stresse ned i hverdagen hvis du for eksempel skal prøve slutte å røyke og har fiklebehov. Du kan selvfølgelig også bare leke med den på samme måte som med en jojo*
HÆ?
Som en jojo… ikke f*** om du kan leke med denne greia som du kunne med en jojo..
Med jojo kunne man gå tur med bikkja…gjøre et utall av vogge-variant-triks, jorda rundt og mye mye mer.
Synes jeg ser for meg en guttegjeng i skolegården med hver sin Fidget spinner i glorifiserte farger: “se nå gutter, nå skal jeg gjøre et skikkelig kult triks…jeg skal spinne skikkelig skikkelig sakte..og etterpå skal jeg spinne skikkelig fort mens jeg holder spinneren loddrett”…
