…eller rett og slett ødeleggende!
Alle lag har en eller flere.. De som var dritgode allerede som bittesmå.. De kunne gå på skøyter.. De kunne spille fotball.. De kunne skyte.. De kunne sende en pasning.. De kunne alt.. De fikk høre det og.. Av foreldre.. Av kompiser.. Av besteforeldre.. Av tribunen.. De var spillerne som alltid ble valgt først.. De var spillerne som gjerne var trenernes favoritter.. De var spillerne som var først og best på grunn av et unikt ungt talent..
Men så begynte de andre å trene…
Talentene klarer det ikke.. De er vant til å være best uten å jobbe for det.. De er vant til å bli sett opp til.. De er vant til at de andre får korreks.. De er vant til å gli gjennom treningen uten å bli svette.. De er ikke vant til å bli sliten.. De er ikke vant til å ta seg ut.. De er ikke vant til å måtte jobbe.. De er ikke vant til å bli satt krav til..
Og så blir de andre bedre enn de..
Talentene takler det ikke.. Talentene skylder på alt annet enn egen innsats.. Talentene er vant til å sluntre unna.. Talentene klarer ikke omstille seg.. Talentene begynner å bli tatt.. Talentene fikser ikke det heller…ikke på trening og ikke på kamp.. Talentene er ikke lenger talenter…de er forbigått av de som har trent…og blitt talenter..
Hvem skal så fortelle disse forbigåtte talenter hva som kreves? Hvem skal få de til å forstå at de bare lurer seg selv når de drikker vann, knyter skøyter/sko, retter på utstyr, har vondt, har noe å ordne, etc hver eneste gang det skal slites på trening?
Foreldre? Trener? Laget?