Dødsulykke…igjen..

Jeg bruker nå min reservasjonsrett..!!!

Så har det skjedd igjen… Dødsulykke på E16.. Denne ulykken skjedde riktig nok ikke i forbindelse med noen av de stedene jeg skrev om i en tidligere bloggpost som jeg kalte “Dødsveien Hønefoss – Oslo” som kan leses HER.. Men, stedet er på veien Hønefoss – Oslo. Denne ulykken skjedde på en relativt oversiktlig del av E16 som du kan se av bildet (foto: Ole Edvin Tangen) men oversiktlig eller ikke, ulykken havner inn i rekken av ulykker som skjer på E16 støtt og stadig.. Det dør folk på denne veien altfor ofte og det kan jo ikke fortsette sånn.. Derfor kommer jeg må med følgende brannfakkel siden reservasjonsrett er i vinden om dagen:

Jeg reserverer meg herved mot:

-at den delen av skattepengene mine som går inn i potten for samferdsel går til å holde statlige byråkrater i jobbene sine..

-at skattepengene mine inn i samferdsel går til noe annet enn å sørge for trygge veier..

-at toskeskap i politikken skal hindre en god utnyttelse av midler og plan for/bygging av nye trygge veier..

-at regjeringsskifter hindrer arbeid med å trygge livene til de som betaler lønna til politikere, nemlig skattebetalerne..

-at veiavgiften går til noe annet enn å sørge for nye gode trygge veier samt hurtig sikring/utbedring av de eksisterende..

-at vegvesenet setter opp midtdelere der det ikke er nødvendig og omvendt…

-at stamveien mellom øst og vest behandles som en kjerrevei og bare klattes på…

-at vi som skattebetalere skal fortsette å stå med lua i handa og håpe på gode veier..

-at løgnen om inflasjon pga veibygging fortsatt skal hindre å redde menneskeliv…

Dessverre så er det sånn at alle Norges regjeringer har samarbeidet om å holde veistandarden i Norge på et minimum i altfor lang tid. Det er ingen av de politiske partiene som har sittet i regjering siden Norge fant olje som kan snakke seg vekk fra det faktum.

Jeg for min del er dritt lei det..

Jeg reserverer meg..!!

Da jeg fant ei død dame i 2 etasje..!

Snakke med noen? Nei takk..Det går fint…

Inspirert av en kommentarutveksling vedrørende lukt på gammel og ny svette og klær og ungdommer samt hvor utrolig deilig det lukter av ukegammelt uvasket treningstøy og det faktum at ikke noe av dette lukter noe i nærheten så ille som da du holder snyteskaftet rett over en pose ostepop da du åpner den…eller da du gjør det samme da du trekker av lokket på en påleggspakke med kokt skinke så tenke jeg å fortelle historien om da jeg rett og slett fant ei dau dame i leiligheten over min…

Men først til alle ostepopelskere der ute… Dere er klar over at lukten på dette produktet kommer av at det langt inne i de finnske skoger sitter en relativt tjukk finne på ergometersykkel og tråkker og svetter og gnukker disse ostepoppene på kroppen sin før de pakkes i poser og sendes Maarud…. 😉

Vel, tilbake til historien..

Dette skjedde i 97 eller noe -hvertfall før Fru flytta inn i 98- da jeg bodde alene i min lille leilighet.. Jeg hadde kommet hjem fra jobb, tatt min sedvanlige lille joggetur rundt stadion-området, dusjet og tilberedt en gourmet-middag.. Jeg hadde ikke før fått satt meg, åpnet en duggfrisk, satt på tv’n og fått glefset i meg det første stykket av grandiosaen da det ringte på døra mi…

Utenfor stod ei dame på ca 45-50 samt ei jente på 13-14.. De fortalte at de hadde ikke fått kontakt med svigermor/bestemor på ei uke og at dette var høyst uvanlig og at de da hadde fått vite at jeg satt i styret i velet og at jeg hadde universalnøkkelen hos meg.. De hadde da snakket med leder og hun hadde bedt de om å hente meg med nøkler så vi sammen kunne åpne konvolutt med nøkkel inni og låse opp døren til damen som da bodde over meg.

Da jeg så gikk opp trappen med disse to bak meg, satte nøkkelen i låsen, låste opp døra og åpnet den på gløtt så kom en eim som jeg aldri før hadde kjent… jeg sverger på at busemenna mine krabba lenger opp i nesa.. Jeg grøss så fælt at tilogmed ørene vibrerte..Donglebærene slapp taket og tilogmed lilletærne min krølla seg.. Lukten traff videre de to bak meg med sånn kraft at de løp ned igjen i 1 etasje og ut og nektet plent å gå inn igjen.. Tryglende spurte svigerdatteren meg om jeg ikke kunne gå inn og se.. og jeg… vel.. jeg sa ja jeg da..

Jeg gikk opp igjen.. inn døra… lukta var intens… jeg titta inn på badet og kjøkkenet.. ingen der… Da jeg så rundet hjørnet inn til stuen så så jeg damen.. Hun satt i sofaen… og der hadde hun nok sittet i mange dager.. Tunga var opphovnet og ute av munn.. Øynene var litt sånn Marty Feldman-ping-pong-baller.. Kroppen hadde selvsagt åpnet alle kroppsåpninger… og den generelle forråtningen hadde nok begynt…. Jeg gikk jo selvfølgelig helt bort til ansiktet for å sjekke skikkelig før jeg gikk ut igjen og ned og ba svigerdatteren ringe til de som måtte ringes til…

Vel inne i min egen leilighet igjen så tok jeg meg en god slurk av den nå litt lunka duggfrisken.. satte tenna i grandiosaen og begynte tygge… og i det øyeblikk husket nesa mi hvordan det luktet oppe i 2 etasje… Det ble ikke noe mer mat den dagen…men det ble atskillige duggfrisker… med vindu og terrassedør åpne..

Det siste som skjedde den dagen var at jeg hørte ambulansefolkene stå utenfor og snakke med svigerdatter/barnebarn… og samtalen var vel i korte trekk..: “Dette er jo noe av det værste som du kan se….vil du vi skal ringe noen du kan snakke med om det synet?”… “Nei takk” svarte svigerdatteren… “Det går så fint så”..

Da lukket jeg igjen vinduet…

…..Hun takket aldri…

…..De solgte leiligheten…

…..Hun som flytta inn spilte Angels Crying 24/7

…..Hun fikk seg kjæreste…

…..knirk knirk knirk knirk aaaaahhh.. aaaaaahhhh….ahhhhhh… knirk knirk knirk

….Da flytta vi

Det er ikke noe særlig kø på E16…!

Ukas Fjott er herved kåret !!!

Herved utnevnes Øivind Holm, tett fulgt av Astrid Aas, til denne ukas fjotter.. Herr Holm mener da at pyttsann…det er da ikke noe særlig kø på E16..  Det kommer vel heller ikke som noe særlig til bombe at disse to tilhører Fylkesmannens kontor i Drammen. Fylkesmannen er en av instansene som har lagt ned innsigelser mot traseene for E16, ut fra blant annet miljømessige- og kulturlandskapsmessige årsaker. Fylkesmannen, eller Drammenseren som Redaksjonen liker å kalle han, er som kjent ikke for noenting som ikke gavner Drammen på noen måte…ja annet enn veier som direkte berører Drammen da… og sånn sett er det jo snodig at ikke Drammenseren har sørget for firefelts motorvei fra Drammen gjennom Lier og opp til Skaret.

Det var under punktet om samfunnsnytte Holm kom med uttalelsen som fikk en del holeværinger og ringerikinger til å hoppe i stolen. Holm som representerer miljøvernavdelingen mener køene ikke er noe problem, og at dette dermed ikke blir vesentlig bedre ved en firefeltsvei. Holm har antakeligvis ikke vært utenfor Drammen side han ble tvunget med på en busstur til Hokksund for å se på miljøgaten med de små rundkjøringene og spise påmfri i kiosken borte ved kirken. 

-Neida… det bli jo ikkenoe mindre kø med dobbelt så bra vei… Man får jo ikke unna noe mer trafikk med bedre veier.. Det blir jo ikke noe mindre frontkollisjoner heller med adskilte veibaner som gjør det mer eller mindre praktisk umulig å frontkollidere.. Man kan se på bildet at ene hånda til Holm er skjult..vi anbefaler å få ut den fingeren og begynne å prioritere menneskeliv isteden for bevaringen av ekorn, biller, tusenbein og grantrærs evne til å vokse på rekke.

Fylkesmannen mener det vil være en bedre løsning å utbedre dagens tofeltsvei og heller prioritere fortgang av Ringeriksbanen.

-Geriatriksredaksjonen anbefaler Drammenseren å lese litt historie. Når det gjelder å få fortgang på Ringeriksbanen så vil Drammenseren da oppdage at de har prioritert fortgang på denne banen i snart 60-70 år..og har enda ikke klart å finne ut hvor banen skal gå… Sogar har regjeringsmedlemmer i disse dager uttalt at de skal nok klare å finne ut om vei og bane skal gå sammen i løpet av dette året… Når det gjelder utbedring av dagens tofeltsvei så er det nettopp det som gjøres nå…og det har aldri vært mer kø..biler på tomgang..biler som kræsjer og gir bensin og dieselsøl i naturen..

Holm er bekymret for at en ny firefeltsvei vil gjøre det mer attraktivt å kjøre bil på bekostning av buss, og at dette vil føre til økte utslipp av CO2.

-Øøøøøhhhh…… Det er allerede mer attraktiv å kjøre bil enn buss.. Det koster 150 kroner hue å ta bussen til Oslo.. Den eneste grunnen til å ta bussen er at det finnes så uendelig mye god duggfrisk på andre siden av Sollihøgda..

Han mener det vil ha en langt mer positiv effekt å bygge Ringeriksbanen

-Det mener faktisk alle vi andre og. Det har alle vi andre ment lenge. Det eneste problemet i den setningen til Drammenseren er at Ringeriksbanen ikke er på plass…den kommer heller ikke til å være på plass på lenge… Dessuten kommer ikke hyttefolket til å ta toget på hytta.. transportnæringen kommer ikke til å ta toget… Idrettslag kommer ikke til å ta toget…

Jeg gleder meg til å dra på pensjonisttur med nyåpnet Ringeriksbane i 2054…hvis jeg da ikke har daua på Sollihøgda i mellomtiden!

(takk for lånet av foto Espen Ødegård)

Forbanna vinter, grill- og ski-dag !!

Høsten kommer og man merker den litt annerledes luften på morgenen da man med litt sovesveis, dratt tryne og sukater i begge øya sniker seg ut utgangsdøra for å dra på jobb uten å vekke resten av flokken som enda godter seg under kvakk-kvakk-pleddet i sengene sine. Hver eneste dag ber man, -ateist eller ikke-, en stille kjapp liten bønn om at det bare er dugg man ser da man nærmer seg bilen og prøvende stikker pekefingen bortpå ruta og lager en strek….Men til slutt hjelper ikke bønn lenger..det er is… og der og da blir man 2cm lavere..ryggen krummer seg, skuldrene heves opp mot ørene, man grøsser i nakken og du bare vet at det er nå helvete begynner…!

Det blir kaldere og kaldere. Enn så lenge holder det å spurte ut, starte bilen, spurte inn og sette seg å drikke opp kaffekoppen og bare vente på at bilen skal være isfri og relativt varm så man kan unngå neglesprett og iskalde baller… Men tilslutt må man krype til korset.. I det øyeblikk man stikker grevet utenfor døra så fryser snørra til is.. nakkehåra reiser seg og du kjenner knea stivner idet du setter igloo-skoa ned på bakken… Da er det på med Indiana Jones habitten og begynne grave i skuffer og skap mens banneordene hagler over egen idioti for å ikke huske hvor man har lagt den posen der man samlet alle luer/votter/hansker “for å være lur” på vårparten.. Vi legger det på et lurt sted var vi enige om alle sammen… jadda… det ligger nok sammen med alt det andre som ligger på det lure stedet..

Triumferende dukker man frem med småkutt i ansiktet, spindelvev på hatten, og alle stillongsene til ungene i neven…bare for å finne ut at de jæklene av noen unger har vokst så fælt i løpet av sommeren at de ikke kan bruke stillongsene som varmeshorts under fotballshortsen engang. Så går det som det pleier da… Rett etter jobb må man ut å handle et arsenal av luer, votter, stillongser, hansker, sherroxer, osv osv.. for så selvsagt så å finne alt du letet etter på morgenen i det nanosekundet du setter beina innenfor døra igjen. Vel innenfor og endelig med rompa godt plassert i sofaen så finner ungene ut at den gode vinterjakka er for liten…den som skulle arves er det flere hull i…og den eneste som passer er så grell i fargen at tilogmed kattene skyr greia som pesten og ikke så mye som tenker på å bruke den som liggeunderlag engang… og vips… på vei til butikken igjen….

Når man så endelig har fått litt orden på det meste med klær, sko, jakker, og tilbehør og roen begynner å senke seg…vel så mye som man kan roe seg all den tid man vet at snøen snart kommer og det blir kaldere og kaldere så står jaggu guttungen der klokka halv sju på morgenen med en lapp han glemte å gi dagen før… og på den lappen står det selvsagt at i dag skal det, siden det nærmer seg vinter,  grilles….og alle må ha med skikkelige klær, mat, drikke, en ved-kubbe hver og sitteunderlag.. Nå kan man saktens stille spørsmål ved skoleøkonomien i dette landet siden de ikke har råd til å lage et bål til ungene engang uten at vi må pushe vedkubber med ungene på skolen…men pølser og sitteunderlag?…klokka halv sju… Vel, på med Indiana Jones habitten igjen…

Fra og med da… -ja bortsett fra denne satans kulden og snøen som laver ned- så er egentlig vinteren ganske så tålbar den.. Bortsett fra hatobjekt nr en når det gjelder snø…den forbanna “pølsa” som måkerne legger igjen foran innkjørselen.. Da man kommer hjem fra jobb så er selvsagt denne pølsa hardere enn bollene man lagde på skolekjøkkenet i sin tid…og så står du der da…da du egentlig ville sitte i soffan god og mett etter middag… og hakker løs på denne pølsa med større iver enn straffangene som lagde veier i Australia gjorde i håp om å slippe fri før tiden… Det er straffen du får for å ikke stå ute å måke sammen med pensjonistene klokka 05.10..

Og så til slutt…ekstremhat….norgestradisjon…skoletradisjon…. Skidag !!!

Nok en gang står guttungen der med en lapp. Håpet er jo at det er lapp om å dra til tannlegen og rotfylle… uten bedøvelse.. med bruk av gammel sveiveborr…men neida… her kommer lapp om skidag…

Vi går da for svarte ikke på ski !!  Vi har da for svarte ikke ski !! Ungene våre vil ikke gå på ski !!!  Jeg vil ikke gå på ski !! Kona vil ikke gå på ski !! Vi er ikke en familie som går på ski !! Vi hater ski !! Alikevel forventes det at jeg hvert bidige år skal utstyre ungene mine med ski… for 1 forbanna drittdag… Og hvis vi er så heldige å få låne noe skiutstyr istedenfor at vi må ut med tusenvis av kroner…ja så passer støvler og ski selvsagt ikke om hverandre…. Skimerkene driver selvsagt med mobiltelefonlader-trikset… Her skal det ikke gå an å bruke musefellabindinger og acapella støvler.. og omvendt…

Jeg nektet tilslutt på ungenes gamle skole…

Da ble det aktivitetsdag isteden… Ski, skøyter eller aking…

Nå er vi igang igjen…

ski….

Jeg spiller i dag min kamp nummer 750 !!

Jubileumskamp i dag 🙂

Etter mye om og men… Etter mye tenking, justering, trekke fra og legge til… Etter å ha ført liste de senere år samt å forsøke å huske hva som skjedde de tidlige årene jeg spilte ishockey så har jeg altså nå kommet frem til at jeg i dag spiller min kamp nummer 750 for Ringerike Ishockeyklubb. Jeg har forsøkt å huske hvor mange kamper vi spilte i seriene for Lilleputt, Smågutt, Gutt, Yngre junior, Eldre junior og så senior 🙂 De diverse cupene vi har deltatt i har jeg latt gå som justering for sykdom osv så jeg tror at jeg har kommet ut med et greit og riktig tall.

Jeg startet å spille ishockey i 1979 for Ringerike Ishockeyklubb og har holdt meg til klubben i alle disse årene. De første årene var det jo stort sett bare utebaner. På Hønefoss hadde vi 2 utebaner -naturis- som lå der hallen ligger i dag. En eller annen gang tidlig på 80-tallet kom kunstisbanen og i 1989 stod hallen ferdig bygget over nevnte kunstisbane. Jeg spilte aldersbestemt hockey fra 79 til 88.. Jeg debuterte i seniorsammenheng i 86 så det ble mange kamper.

Hva er så høydepunktene? Sånn bortsett fra alvorlig mye tull og tøys og genrelt mye idrettslig glede? Jo, sesongen 93-94 da vi på Ringerike nesten kvalifiserte oss for 1 divisjon i Norge ved å vinne 2 divisjon klart samt i en 14 kampers kval-serie misset på opprykk med 1 poeng… Jeg kommer heller ikke utenom da jeg som 41 åring fikk 3 kamper med 1 divisjonstroppen. Borte mot Tønsberg for fulle hus og dobbeltkamp hjemme i Schjongshallen mot Rosenborg….poeng fikk jeg og 🙂

Hvilke utebaner pleide vi så å spille på..:

Høvik..med den forbanna bedritne “we are the champions” sangen tytende ut av den halve sekretariat-ww-bobla.. Eiksmarka… med Trond Kirkvaag som lagleder…akkurat lik som Brummund Dal 🙂 Hokksund… hvor det eneste som telte var å gruse han dommeren som spilte på Hokksund.. Skien…  hvor vi måtte krabbe ned i spillerboksen… Jutul.. verden kaldeste ishockeybane…Jar-banen…med fiskenettingen over vantene.. Dælenga…der Grunerhallen ligger i dag.. På denne tiden så var Askerhallen det rene Mekka for oss på Hønefoss… å få spille innendørs.. Pucken kom ut igjen fra vantet… og vi slapp å sitte med fingrene ned i suspen for å holde varmen… Det var sånn at om det var kaldere enn -20 så ble kampen avlyst… Jeg har ikke tall på alle de gangene vi jublet for at det “bare” var -19… 🙂

Etter hvert ble det jo bare haller å spille i.. Schjongshallen, Askerhallen, Holmenhallen, Kongsberghallen, Jordal, Ungdomshallen, Kongsvinger, Nes, Gruner, Manglerud, Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Ski, Skedsmo etc, etc…….Jeg tror jeg har vært i de aller fleste haller på Østlandet.. Jeg har også spilt i hallene i Bergen, Trondheim og Stavanger.. Jeg håper å få se den nye Kongsvingerhallen samt hall i Tromsø og Narvik..

Jeg har spilt 200 kamper for Ringerike Ishockeyklubb sin ungdomsavdeling…

Jeg har spilt 549 kamper for Ringerie ishockeyklubb sin senioravdeling..

Jeg spiller i dag min kamp nr 750 for Ringerike Ishockeyklubb..

Jeg gleder meg fortsatt som en unge til alle kamper og treninger 🙂

Kampen i dag er klokka 20.45 hjemme i Schjongshallen mot Lambertseter Flyers

Du kan tygge drøv på at det skal tømmes en bayer eller to inn i gapet etter hjemkomst 🙂

 

Dødsveien Hønefoss – Oslo..!!

Nok en gang er Kong Vinter over oss med den underlige bieffekten at det faller ned noe hvitt fra himmelen som til den store overraskelsen for mange år etter år omdanner seg til noe glatt når det legger seg til ro på bakken.. Det er ikke måte på hvordan det bulkes og kræsjes…særlig når vi blir overrasket år etter år over det faktum at hardpakket snø er glatt..såpeglatt… Nåvel.. Nå skal ikke dette innlegget handle om snø og vinter… det skal handle om veien fra Hønefoss til Oslo.. en vei som blir brukt av uendelig mange mennesker året rundt… og hvor dessverre mange lokale og ikke lokale dør hvert eneste år pga den norske stats inkompetanse i veibygging, veiutbedring og planlegging…

Ut av Hønefoss støter man først på “Hønensvingen ved eplehagen”.. Her går E16 i 70-80 km/t og billister fra Jevnaker/Klækken står og prøver å kaste seg ut i trafikken med livet som innsats hver eneste dag. Mange lokale forslag ønsker planløst kryss her…men som vanlig er det mange dartforeninger, strikkeforeninger og eplekakebakeforeninger som er imot at man skal grave så mye som et spadestikk utenfor dagens eksisterende vei.

Videre kommer man til Steinssletta… et langt rett strekke som pløyer seg vei over jordene utenfor Hønefoss. Her var fartsgrensen 80 km/t før.. Nå er den 70.. Å sette ned fartsgrensen er nemlig et av de forslagene staten har et helt departement til for å pønske ut..  jeg er nå 43 år og har en ganske så god husk… Jeg kan ikke huske at det noensinne er gjort noen særlige utbedringer på dette strekket..ja annet enn å sette ned fartsgrensen.. pluss noen på- og avkjørsler.. Hva med bedre vei? Hva med bredere vei? Vi får bare takke staten og bøndene rundt dette langstrekket for at vi ikke har en bedre vei her…

Strekningen Vik – Storøya er sving på sving på sving på sving.. Det smeller daglig på dette strekket særlig på vinteren. da du passerer Garntangenkiosken og aner Sundvolden Hotel i det fjerne så er det bare å begynne å passe på.. da du passerer hotellet må du virkelig passe på.. Også på dette strekket har planleggingen nå vært en del av lokalmiljøets snakkis.. men man kommer selvsagt ingen vei da fugletittere, froskevernere, sommerfuglforkjempere, bønder med verneverdige traktorer samt lokale planleggere med klotoide-linjal-gaven fra uteksamineringen på kveldsskolen vil lage vei rundt ethvert lite fuglehus og verneverdig ku-bæsj i skauen..

Strekningen Storøya – Sollihøgda er nå egentlig en ganske fin vei… Bortsett fra skandalen Nestunnellen… Min påstand er at alle, absolutt alle, i statens vegvesen som har hatt noe med rehabiliteringen av denne tunellen å gjøre, som nå har tatt 2-3 år, bør pakke sine saker å gå fra jobben sin.. Planleggingen av denne rehabiliteringen har tydeligvis blitt gjort etter innfallsmetoden…. Da tunnellen var nesten ferdig så kom de på at det skal jo litt elektro inn der… og så ble det jo venting…for de eneste som kunne dette var jo opptatt… da dette var ferdig så kom man tydeligvis på at det måtte bestilles nødnett-saker… og dette var jo ikke på lager… så da måtte man vente litt på dette og… Og som om ikke det var nok.. da dette også var bestilt så kom man på at man må jo ha bredbånd inn i tunnellen osv.. og så måtte det inn etter venting… Da først begynte man å planlegge med å kanskje ha en øvelse eller to for å se at det er åpning i begge ender av tunnellen… og der står vi i dag.. Noen dager etter at en trailer veltet på omkjøringen rundt tunnellen..med de følgene det hadde…

Om jeg ser på strekningen Sollihøgda – Vøyenenga som den siste biten mot Oslo som jeg gidder å mene noe om.. så er det jo bare å applaudere de nye tunnellene og tofeltsveien i bunn av bakken.. Videre er det bare å ironisk-hånlig applaudere statens vegvesen nok en gang for å bruke massivt med skattebetalernes penger på et helt departement som klarte å komme opp med nok en gang 1) sett ned farten, og 2) sett opp midt-deler i bakken opp mot Sollihøgda.. Det er som om jeg har vært flue på veggen i departementet og hørt: “La oss sørge for at trafikken stopper når det snør, la oss sørge for at utrykningskjøretøyer ikke kommer forbi, og la oss sørge for at folk grisekjører på den ene lille forbikjøringen som vi lar være igjen”… og så gikk departementssjefen ut å kjøpte kake til alle sammen…

Kjære norske stat:  Få rævva i gir!!! Folkene som bruker denne veien dauer pga dere ikke bare skjærer igjennom og ber bønder, bille-vernere, fugletittere, våtmarksmyggklekkeforkjempere, Natur og ungdom, Sollihøgda Ve og vel, Hole Gås og Grillpølseforening, Steinsletta Kokkosnøtt og Sitronforening og Eplehagens venner om å holde helt kjeft… for menneskeliv er mer verdt enn alle de protestene dere klarer å skvulpe ut av dere…

Takk !!

Nå er det fredag.. parker bilen.. Ta dere et glass vin.

Dagen jeg ble tobarnsfar !!!

I dag fyller min yngste sønn Lucas 10 år. 9 januar 2004 ble han født sånn rundt halv tre på natta.. Denne historien starter dog på kvelden den 8 januar 2004. Men som i et ekte teaterstykke må jeg jo presentere alle deltakerne før historien kan ta til.

Line.. den vordende mor…allerede mor til Felix på 2 år og 3 mnd..

Jim… den vordende far… allerede far til Felix…

Felix.. den vordende bror.. da kjent som “han som roper inn i navelen til Line… LUCAS KOM UUUT..”

Eva…. Line’s svigermor, Jim’s mor, Felix’s farmor, barnevakt extraordnaire…

Ole Henning… oppmann på A-lag Ringerike Ishockeyklubb.. telefonvakten..

Tolpinrud… området utenfor Hønefoss der vi bor…

Og her starter historien:

Det er tidlig kveld den 8 januar 2004 og undertegnede som er bittelitt interessert i ishockey setter seg i bilen og kjører de 5-7 minuttene det tar å kjøre ned i ishockeyhallen på Hønefoss, Schjongshallen, for å trene med 2 divisjonslaget til Ringerike Ishockeyklubb. Avtalen mellom Line & Jim er nemlig den at det er greit å trene og spille kamper på hjemmebane sålenge OIe Henning kan være telefonvakt ifall det skulle skje noe… Terminen er nær…magen er stor.. Vi er begge ganske interesserte i å få omsatt mage i baby nå…

Vel, sittende inne i garderoben blir det jo som vanlig jugi, bablet, baksnakket, drittslengt, ledd og flirt masse før vi i det hele tatt tenker på å kle på oss det velduftende innsvettede ishockeyutstyret.. Jeg sitter på min faste plass innerst i hjørnet da Ole Henning stikker hodet inn i garderoben og sier: “Jim… du skal ikke bli pappa nå altså…men Line lurer på om du kan komme hjem fordi Felix har spydd ned senga si”… Jeg spenner av meg 2 godsvette leggskinn fra trening dagen før og står å fundere på om jeg rekker å løpe gjennom dusjen før jeg drar hjem da Ole Henning nok engang stikker hodet inn døra og sier:  “Jim…. nå må du forte deg hjem…for vannet har gått..”.. Det ble ingen løping igjennom dusjen….

Samtidig som dette foregår så har Line fått tak i Eva, altså svigermor, for å få barnevakt for Felix for her skal det nok skje ting. Eva er denne dagen på det lokale svømmebassenget sammen med gammel-dame-gruppen Havfruene og svømmer og tar badstu.. Heldigvis har Eva denne dagen faktisk slått på den nymotens oppfinnelsen mobiltelefonen slik at Line faktisk får tak i henne.. Eva sitter ved siden av sin venninne Dagrun i garderoben og følgende samtale utspiller seg etter at Eva har fått beskjed fra Line om å komme til Tolpinrud. Eva: “Jeg må dra til Tolpiunrud….for vannet har gått”… Dagrun: “så flaks at du er her da…så kan du dusje her”… det tok litt tid før det sank inn…

Da jeg kom hjem satt Felix inntullet i tepper i sofaen og så skikkelig pjusk ut.. Eva fikset sengen og fikk satt igang vasking av sengetøy og Line var mer enn klar for å dra på sykehuset. Vi satt oss i bilen og kjørte de 10 minuttene det tar å komme seg dit.. Da vi endelig var innlosjert på et rom så gikk det en stund før fødselen startet men da den endelig gjorde det så gikk det fort unna i svingene. Forteller ikke så mye om akkurat fødselen annet enn at jordmoren vi fikk denne gangen var selve definisjoinen på en matrone med så mye leggevann i håret at hun antakeligvis hadde dispensasjon mot å bruke hjelm i alle situasjoner det ellers var påbudt.

Etter vel overstått fødsel så måtte jo Jim legge seg på et tilstøtende rom og sove litt…Det er jo anstrengende å føde…

Nåvel… 9 januar 2004 ble jeg altså tobarnsfar…

2 barn jeg er ufattelig stolt av…