Hønefoss Skole – skolevei  – kostnader

Jeg klarer liksom ikke riste av meg tanken på at en eller annen i styre og stell i Ringerike har “handa litt for langt ned i kakeboksen” når det gjelder nedleggelse av Hønefoss skole og alt det som henger med rundt den saken.

Det har blitt skrevet side opp og siden ned om Hønefoss Skole, skolevei, undersøkelser, sikringstiltak, sakspapirer og hvordan saken er håndtert i kommunestyret etc etc.. Innbyggere har fått møte politikere/byråkrater i kommunen, men tilogmed da virker det som man bare gjør det fordi avisen er der.. og så turer man videre som man selv vil når døra er lukket.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har selv skrevet denne: Skoleveisaken i Ringerike

Saken har gått videre fordi det har kommet frem punkt på punkt i denne saken, som for en legmann som følger sånn passe med, nærmest virker som om politikerne i Ringerike enten er de komplette amatører eller rett og slett har blitt grundig rundlurt av noen som ville ha denne saken trykket gjennom før all info kom på banen. Det at Ringerikes innbyggere ville reagere når planene om nye skolekretser dukket opp er tydeligvis noe man tenkte “pyttsann” om..

Nåvel…

En av de tingene jeg henger meg opp i er skolevei, og da trygg skolevei for elever i alle aldre. I følge sakspapirer så har ett eller annet firma hatt i oppdrag å kostnadssette hva de vil koste å sikre skoleveien fra “Remakrysset” og opp til Ullerål skole. Dette er visstnok da en sum på 125 millioner om jeg ikke husker helt feil (korriger meg gjerne). Jeg har ikke sett noe tall på, og om det i det hele tatt er gjort, et kostnadsoverslag på hva det vil koste å sikre skoleveien fra “Remakrysset” til nye Benterud Skole.

Du skal ikke være rare brøkregneren for å skjønne at kostnaden for sikring av skolevei til Benterud kommer på minst det samme beløp.

I planene pr nå er det, meg bekjent, satt av 10 millioner for å sikre skoleveien til Ullerål,  og da ikkenoe mot Benterud.

Har jeg oppfattet dette riktig?

Altså..

Om alt som har kommet frem av opplysninger rundt manglende behandling av en politisk sak og deretter beslutning på feil grunnlag er riktig, så kan jeg ikke skjønne annet enn at denne saken må opp til komplett ny behandling i kommunestyret. Alle tall etc på bordet.

Jeg tenker jo at om det kommer frem at det vil koste 125 millioner pluss pluss å sikre skoleveien begge veier… altså 250 millioner kroner, og da vet vi at i det offentlige blir det lett 300 millioner pluss…. ja da kan det tenkes at en ny titt på å bevare en sentrumsskole er innafor.

Du får pussa opp litt for 250-300 millioner..

Tomta der Hønefoss Skole står er en attraktiv tomt. Jeg skjønner at eiendomsutbyggere ville gni seg rimelig godt i henda om de fikk kloa i den tomta og kunne rive all bebyggelse som ser ut mot elva, for så å bygge leiligheter.

Jeg tenker at den tomta alltid skal være kommunal..og med et kommunalt tilbud på.

DNB vil nok egentlig ikke ha kunder de.

Aktører i denne lille epistel:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En skoleklasse med klassebedrift som trenger bankkonto

Ørn-Bjørn, leder for Oslo-avdeling

Guri-Malla, ansatt i DNB Drammen informasjon, 1 etg

Arnt-Jørn, ansatt i DNB Drammen, gruppekonto, 2 etg

Det skal ikke være lett her i livet;

Skoleklassen ved Lier Videregående Skole startet sin lille klassebedrift som så selvsagt trenger et sted å sette inn penger de tjener. Klassen valgte 3 stk elever til å være økonomiansvarlige, og en av de første jobbene disse 3 da måtte gjøre var nettopp å opprette en klassekonto.

Etter å ha googlet og sett så valgte de 3 å gå inn på DNB sine nettsider for oppretting av konto. De fyllte ut skjema på skjema etter alle kunstens regler. De gikk grundig til verks og sa seg etter langt om lenge fornøyd med hva de hadde gjort og sendte inn.

Etter ca en uke eller to kommer svar fra Ørn-Bjørn, som jobber i Oslo-avdelingen, fordi det er dit alle kontaktskjemaer på nett havner, vel å merke som omhandler klassekonto og tilsvarende kontoer. Ørn-Bjørn forteller at de har  fyllt ut mer eller mindre korrekt, så i et par uker går korrespondanse pr mail frem og tilbake slik at alle formaliteter skal være i orden. Til slutt sier Ørn-Bjørn seg fornøyd og sier at det eneste som gjenstår er å fysisk legitimere seg for DNB.

Dette kunne gjøres A) ved å bruke bank-id, eller B) ved personlig oppmøte med pass.

Elevene finner ut, siden en av de ikke har bank-id, at de solidarisk tar oppmøte personlig som valg. Ørn-Bjørn forteller da at de bare kan troppe opp på DNB Drammen, vise frem mailen fra Ørn-Bjørn, og så vil alt være i orden med ny konto hos DNB.

Dagen hvor elevene får fri til å ordne bankkonto kommer og de 3 går inn i bankfilialen med vannkjemmet hår og press i buksa, trekker kølapp, venter og får endelig audiens hos Guri-Malla i skranken.

Guri-Malla hører på elevene, tar passene deres, tusler unna med de og scanner de tydeligvis til elevenes store glede, for dette var jo fort gjort. Det er først da Guri-Malla kommer tilbake til skranken og forteller elevene at hun ikke kan hjelpe de i det hele tatt, for det de har kommet for å ordne er det Arnt-Jørn i 2.etg som må hjelpe de med, at elevene skjønner at dette ikke var fort gjort alikevel. De blir vist vei til trappen og bedt om å banke på døren oppe.

3 stk elever tusler opp i 2 etg fortsatt ved godt mot, de har tross alt fri fra skolen for å gjøre dette, men kanskje en anelse mer oppgitt over voksensamfunnets byråkrati og papirskuffing i denne digitale verden. De banker på døren og blir vist inn på kontoret til Arnt-Jørn.

Arnt-Jørn setter seg, som elevene gjør, og deretter avholder Arnt-Jørn et greit langt foredrag som omhandler det å starte konto i DNB som klasse eller gruppe og hva som må oppfylles av krav etc. Elevene forsøker forgjeves å komem til orde og forklare Arnt-Jørn at de har vært igjennom alt dette, men skjønner slaget er tapt da Arnt-Jørn avslutter samtalen med:

“men dere skjønner det; Vi har en spesialavdeling i Oslo som tar seg av slike saker som deres. Han dere skal snakke med i den avdelingen heter Ørn-Bjørn og er meget dyktig”.

…og sånn går nu dagan…

Kroppspresset lever som aldri før..

Debatten i går på tv der Sophie Elise og en tydeligvis svoren journalistfan Helene Skjeggstad møtte Kristin Gjelsvik og Linnea Myhre viste med all tydelighet, for meg hvert fall, at Sophie Elise og journalist-fan ikke egentlig skjønner bæret av hva Kristin og Linnea prøver å formidle, og få influencerne med SE i spissen til å skjønne.

Joda, Sophie Elise la seg flat på grunn av ett innlegg hun la ut om å tattovere hår på hodeskallen på noen bald-spots bak øret eller noe..men viste lite forståelse for så mye annet. “Jeg tror Norge trenger sånne som meg”…  Journalist Helene Skjeggstad prøvde å skape en virkelighet der spesielt unge påvirkbare jenter “bare kunne la være å lese”… og viser med det at hun mangler totalt dybde av forståelse for problematikken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Les også: Du er feit og stygg!

Dette handler jo kort og godt om det kroppspresset og kroppsidealet disse toppbloggerne, de usunne toppbloggerne, står for. De fronter en virkelighet som er helt usannsynlig å oppnå for de aller aller fleste av de unge jentene der ute, men som samtidig da setter griller i hodet på de og får de til å tenke “jeg er ikke bra nok”… Mange av disse unge jentene har ikke den ballasten de trenger for å kunne skille epler fra pærer i det de leser på blogg etter blogg. De føler seg rett og slett mislykka når de oppdager hva som er feil med de, fordi SE eller andre toppbloggere skriver at “det og det er feil”..og så har de ikke midler/muligheter til å gjøre som sin helt og dermed er depresjon og spiseforstyrrelser feks ikke så langt unna.

Les også: En mann forelsker seg ikke i kjønnsleppa di!

Hvorfor i all verden skulle de gjøre det?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har blitt fremsagt påstander på Facebook om at Ringerike spiller seg med vilje ut av Get i denne kvalifiseringen. Det påstås at “de gjør det samme som Kongsvinger gjorde”. Meg bekjent gjorde ikke Kongsvinger det heller, de mistet jo 5-7 mann fra jul og til kvalifiseringen startet og måtte spille med det de hadde. Noen sier man spiller seg ut fordi det ble for dyrt etc.

La meg slå det fast en gang for alle, og dette kommer fra bombesikker kilde i styre og stell i Ringerike:

Vi spiller oss ikke ut av Get med vilje!!

Min kommentar; På Ringerike har man faktisk såpass til baller alle sammen at OM det var tilfelle at man ikke egentlig ønsket en sesong til i Get så hadde man sagt det og takket nei til kval-plass. Hvorfor i all verden skulle Ringerike ville bruke 100 tusen på en Narviktur i kvalikk om de ikke egentlig vil være i Get? Det henger ikke på greip. Det må være lov å tape i kvalifiseringsspill uten å bli beskyldt for å legge seg. I mitt hode gjør man ikke sånt i ishockey.

Faktum er: 

Styre og administrasjon ønsker å fortsette i Get

Trenere og apparat ønsker å fortsette i Get

Spillerne ønsker å fortsette i Get

Klubben ønsker å fortsette i Get

Økonomien og kostnadskontroll er helt på track.

Ringerike bygger sten på sten i det å bli en toppklubb i Norge, man vil være der oppe.

Dessverre:

-så gikk det ikke veien mot Narvik

-så gikk det ikke veien mot Grüner

-så har laget slitt med mye skader etc siden januar

-så har ikke spillet stemt i kvalifiseringen

-så klarer man bare sette en pinne på 51 forsøk mot Grüner

Hva nå?

Vel, blø for drakta og vinne de 2 siste kvalkampene.. kan ikke gjøre noe annet. Så får de andre resultatene bestemme om det blir fortsatt Get eller ikke.

#hockey #ishockey #2hockey #Get #1divisjon

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

Hvordan kan det ellers ha seg at det ikke er minst en ishall i Drammen?

Som Hønefossing og Ringeriking, er det snodig å sitte i egen stue vel vitende at Hønefoss med sine ca 15 tusen innbyggere, Ringerike med sine ca 30 tusen innbyggere har en flott ishall barn og voksne kan boltre seg i, mens jeg samtidig vet at Drammen, som etter 2020 kommer til å ha et innbyggerantall på 70 tusen pluss (sammenslåing) ikke har så mye som en liten treningshall engang.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg vet jo at det har blitt lansert plan på plan og ønske på ønske om egen ishall i Drammen, men det har aldri blitt noe av. Jeg har selv spilt masse ishockey mot lag fra Drammen. Lag som har måttet reise til Kongsberg, Asker eller Hønefoss for å kunne trene. Jeg kan rett og slett ikke spørre annet enn;

Hvorfor i all verden er det ikke minst en ishall i Drammen?

Ser man på kartet så sogner det jo vanvittig mye folk til Drammen. Utvider man grensene litt for hvem og hvor mange som skal telles når man ser for seg potensielle brukere av en ishall så er det et stort antall man kan telle. Det er lett å tenke 100 tusen pluss innbyggere som vil sogne til en ishall i Drammen. Neida, alle vil jo ikke bruke ishallen og det tilbudet der, men det gjør jo ikke alle innbyggerne i Oslo, Asker eller Stavanger heller.

Barn i Åmot, Hokksund, Steinberg, Krostadelva, Mjøndalen, Solbergelva, Konnerud, Skoger, Lier etc etc.. hvorfor skal ikke alle de barna, ungdommene og voksne ha et skøytetilbud i Drammen bortsett fra bandy? Sånn sett, hvorfor vil bandyen heller reise til Kongsberg, Hønefoss og Asker og betale for reise og trening når de heller kunne hatt tilbudet i Drammen?

Dessverre så tror jeg at det jobbes mot ishockey i Drammen. Jeg tror det sitter altfor mange bandyglade folk i styre og stell i Drammen kommune som slår ned enhver ide og plan om en ishall.

Det er jo håpløst at 70 tusen pluss menneskers nærmeste ishall er Kongsberg, Hønefoss eller Asker. Bare nevner at på en relativt liten geografisk spredning “over høgda mot Oslo” ligger Askerhallen, snart en ny Askerhall, Holmenhallen, Bærum ishall og Jar ishall. Da er det rett og slett slitt skammelig at det ikke finnes en ishall i Drammen.

Så kan man jo bare spørre da;

1 – Hvorfor er det ikke en ishall i Drammen?

2 – Hvor i all verden er forbundets påtrykk her?

3 – Hvor mange potensielle hockeyspillere finnes det ikke i dette området?

4 – Når var sist plan om ishall på bordet, og hvorfor ble det ikke noe av?

5 – Er det noen plan om ishall nå?

6 – Vil ikke Drammen kommunestyre ha en ishall i Drammen?

7 – Finnes det en eller annen privat hockeyglad “riking” som vil være med på finansieringen?

8 . Kanskje det viktigste spørsmålet nå som det skal være valg til høsten:

Finnes det noe parti i Drammen som har ishall på programmet? Finnes det noe parti som er villig til å innlemme ishockey også som en del av idrettstilbudet i Drammen kommune?

Husk; Man trenger ikke bygge DNB-Arena i Drammen.. det går an å bygge mindre og til fornuftig kostnad.

Mvh Jim, som har hatt (og har) gleden av å spille ishockey i over 40 år her i Hønefoss, innendørs siden 1989.

Del gjerne innlegget om du tenker at “dette må nå frem til politikere i Drammen”..

#hockey #ishockey #2hockey #Get #1divisjon

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

Vi kan ikke ha lag som trekker seg eller kastes ut hvert år.

Det er et stadig tilbakevendende punkt dette med det norske seriesystemet og lag som faller ut, trekker seg eller blir “kastet ut”. Stabiliteten i toppen er ikke god nok økonomisk i det hele tatt. Joda, den er bra akkurat nå for Get-lagene…men også i år har lag hatt problemer.. og det er ikke så lenge siden feks Storhamar også slet med økonomien. Der har de heldigvis fått alt på stell og produktet Storhamar ser bra ut nå.

Det er såvidt jeg vet fortsatt gjeldende et ønske om 3 prestasjonsserier a 10 lag fra forbundets side. Det vet jo alle som driver med hockey på voksent nivå at det har vi ikke. Vi har 9 lag i Get, vi har 9 lag i 1-divisjon og vi har 4 lag i 2-divisjon. Det sier seg selv at det er jo alt for dårlig med tanke på at man ønsker spissing oppover i prestasjonsserier.

Get: Vålerenga, Storhamar, Stavanger, Lillehammer, Frisk Asker, Sparta, Manglerud, Stjernen, Ringerike

1-div: Narvik, Grüner, Comet, Hasle, Gjøvik, Nidaros, Tønsberg, Furuset, Storhamar YA

2-div: Lørenskog, Haugesund, Bergen, Ski

Dette er de lagene som i år har spilt i prestasjonserien. Vi vet allerede nå at Storhamar YA vil ut av 1-divisjon. Vi vet at 2 av 3 lag i Get-kval skal opp i Get. Det var allerede før YA sin offentliggjøring av å ikke stille i neste års 1-div klart at 2 lag gikk automatisk opp i 1-div fra 2-div. Det er vel rimelig å anta at også 3 plassen i 2-div også får tilbud om 1-div-spill neste sesong etter YA’s beskjed. Vil de det?

Jeg tror man må/bør gjøre om seriesystemet igjen. Jeg hadde jo ikke vært meg om jeg ikke kom med mitt forslag til nytt seriesystem når jeg nå engang stikker nesa frem. Hovedfaktor i hele systemet må være stabilitet og “arbeidsro”. Det er heller ingen hemmelighet at jeg ønsker 2-divisjon ut av prestasjon igjen kort og godt fordi det er ikke nok penger, klubber eller spillere som ønsker 45/36 kamper i en sesong.

Så;

Prestasjon : Get, 10 lag, 45 kamper

Prestasjon : 1-divisjon, 10 lag, 36 kamper

Bredde : 2-divisjon 10 lag, 18 kamper

Bredde :3 og 4 divisjon justeres fra år til år.

Hvorfor?

Skillet mellom prestasjon og bredde må bli krystallklart. Skal man opp i prestasjon så skal man virkelig bevise at man har noe der å gjøre med å A) vinne 2-divisjon, og B) vinne i en playoff (feks best av 5) mot plass 10 i 1-divisjon. Det skal ikke gå an å starte et lag i 1-divisjon lenger (slik Ringerike gjorde), det må startes i øverste bredde og vinne den divisjonen. Jeg tror at vi har mer enn nok av spillere til å fylle en 2-divisjon med relativt bra kvalitet, men mange ønsker ikke, og har ikke råd til, det apparatet som prestasjon krever. Det må du virkelig ville og ha lagt planer for. Da må det være rom for breddelag som holder 2-div kvalitet og breddelag som vil opp og satser/legger planer deretter i den samme divisjonen. Get og 1-div spillere som “legger opp” kan fint spille i 2 divisjon og bli med på kvalitetsheving uten ambisjoner om opprykk.

Get kontra 1-divisjon:

Her finnes det jo også mange meninger om dagens system. Jeg synes forsåvidt er greit nok, for jeg tenker at man må akseptere at noen lag, også i toppen, er bedre enn andre. Det er videre også slik at lag 9 og 10 på tabellen vil med stabilitet i divisjonssystemet stadig vekk bli bedre og bedre og nærme seg lagene foran seg i stabil kvalitet.

Det som er jo bakdelen med dagens kvalifiseringssystem er at lag 9 og 10 i Get på en måte kan “gi opp” i januar og bare lene seg tilbake og vente på kvalliken “for de slår vi lett som bare det”.  Det er ikke lett å se en løsning på akkurat den problemstillingen annet enn en ny ordning der lag 10 i Get gikk rett ned, lag 1 i 1-div gikk rett opp, og lag 9 Get og 2 1-div hadde en playoff i best av 5 om plass i Get. Det ville hvert fall gitt knallkjemping hele veien inn om å unngå 10-plassen i Get.

Jeg har ingen tro på at Get bare skal være 8 lag som noen hevder. Da får jo ikke de nest beste prøvd seg mot de beste noen gang. Da har jeg faktisk heller mer tro på 12 lag i Get…med en alminnelig aksept på at de 8 beste er de 8 beste, men da vil 4 lag hver sesong få kjenne på nivået og ha noe å strekke seg etter.

Videre skulle jeg ønske meg et seriesystem der reisekostnader ikke var tunga på vektskålen med hensyn på satsing. En avtale der alle lag som inngår i prestasjonsdelen nærmest får dekket all reising gjennom fremforhandlede avtaler ville jo ført til at kanskje flere lag i periferien ville kjørt på for å nå toppen, samt at de sentrale lagene ikke var negative til lagene ute fordi det knapt medfører ekstrakostnader. Det er fullt forståbart at kasserer i Vålerenga tenker “det er bedre med Ringerike enn Narvik”… Det er sånt jeg gjerne skulle hatt vekk med hjelp av økonomien i Norsk Topphockey og evt avtaler med SAS/Norwegian.

Jaja.. det var nå bare mine tanker en lørdagsmorgen mens jeg venter på at egga skal bli ferdig kokt.

#hockey #ishockey #2hockey #Get #1divisjon

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.