5 på gata snakker om :

50 shades of grey..

Åge Åndssvak: Je gikk sammens med tvillingbroren min je.. Vi driv nemli å pusse opp huset vi tok over etter oldemor.. Nå sku vi male gangen og dassen da og tenkte å mala grått. Siden vi ikke klarte bestemme oss så sku vi få inspirasjon da…men var jo ikke my om maling og nyanser av farger i denne filmen da…

Raymond Råner: Digg ass.. Vært å sett filmen 18 ganger nå.. Har tatt opp lån og innredet hele kjelleren med stæsj.. Her mangler det ikke på noe av pisker, håndjern, fjær eller noe.. Eneste som mangler nå er å få seg dame… Det blir kult..

Sigurd Sløv: Hæ? 50 Shades.. Hva er det for noe? Ser ikke utenlandske filmer.. Hvertfall ikke om Svenske Mesterskap.. Var ikke på kino jeg da..gikk feil.. Skulle på NAV..

Harry Hipp: så døøøvt ass.. Så gammalt nytt ass.. Betale for å se en som binder, pisker og denger ei dame.. Det gidder jeg ikke ass.. YOLO ass..

Rolf Åge Åndssvak: Snakk med bruttern da… Det er han som er den smarte av oss..

Treningskulturens åpenbare ironi..

…ikke bare bare å få parkert bilen..

Han er nesten fremme. Musikken i bilen er høy og han sitter og digger og nærmest danser litt. Han synger med på refrenget men er glad ingen kan høre han.. Han begynner å speide mot parkeringen…og synes det ser ut som det er ganske fullt. Avkjørselen går greit og han putrer pent og pyntelig inn på parkeringen og passerer bil etter bil på vei helt opp mot inngangen.. Han får en bekymrer rynke i pannen.. Det er ikke en eneste plass ledig…vel, det var det helt der bak men der vil han ikke stå..

Parkeringen er laget slik at man kan kjøre helt frem til inngangen men så må man kjøre nærmest i slalom ut igjen.. Han ser irritert på alle bilene som står parkert litt skakt og tar opp flere plasser…og banner høyt da han ser en bil som står på langs istedenfor front inn..for dette hadde vært en flott plass å stå.. Dessverre -synes han selv- må han kjøre omtrent helt ut av parkeringen igjen før han ser en ledig plass..men der vil han ikke stå..det er jo omtrent 60 meter fra inngangen…så han bestemmer seg for å ta en runde til..

Faaaen tenker han da en annen bil kjører innover mot inngangen før han..og selvfølgelig rygger en bil ut og bilen foran får parkere bare 20 meter fra inngangen. Nok en gang må han runde foran inngang og sakte rulle lenger og lenger vekk.. Igjen kommer han til de ledige parkeringsplassene godt og vel 60 meter fra inngangen…og igjen bestemmer han seg for å kjøre enda en runde for å se etter en nærmere parkering.. Nå har han brukt omtrent 20 minutter siden han kom til parkeringen legger han merke til..

Akkurat idet han begynner innkjøringen igjen kommer 3 biler foran han…han banner og sverter og tenker at han har lyst å kræsje bilen rett i rompa på bilen foran…og som om ikke det var nok så får alle 3 bilene parkere de siste 10 meterne opp mot inngangen…og dette får han til å slå hardt i rattet og nedkalle all verdens forbannelser på bilen, bilfører og parkeringsplassen… Det var jo den plassen han ville ha.. Han begynner å innse at han kanskje må parkere på plassene langt unna…

Sakte ruller han forbi inngangen og ser en dame gå mot en bil bare 5 plasser fra inngangsdøra.. Han ruller ned vinduet og spør og til hans store glede så skal hun reise.. Enda litt mer forbannet blir han da damen bruker -etter hva han synes- fryktelig lang tid på å komme seg vekk..slik at han kan få parkert.. Nåvel tenker han..dette var mye bedre enn å stå 60 meter unna.. Han stiger ut av bilen, åpner bagasjen, løfter ut en liten bag med joggesko i og tenker:

“Nå skal det bli godt med en løpetur på tredemølla”….

#bil #parkere #latskap #typisk #idioti

50 Shades osv..

…for amatører !!

Det er 50 shades feber i kongeriket Norge igjen…og denne gang er det ikke fordi 70 % av damene i Norges land for første gang har lest en bok igjen siden de pleide sikle seg gjennom “Mitt første kyss” spalten i Romantikk og så senere hele Isfolket på 14 dager.. Niks, denne gang rasler det i diverse truser over det ganske land fordi filmen basert på bøkene er ute på landets kinoer.. Nå viser det seg jo at folket er dypt uenige om kvaliteten på denne filmen -som i alle andre land- og derfor er det ikke brått sikkert at kjærester, samboere eller koner kommer løpende inn døra hjemme og roper “få av deg fillene far, nå skal det spankes” alikevel..

Men…om det nå er sånn at det å se denne filmen vekker tanker i et og annet hode rundt omkring og man så kommer hjem og lyster etter å gjenskape litt av shades-magien for så å plutselig komme på at “oi..sånn butikk har vi jo ikke i denne byen”…..samt at “klokka er jo nærmere midnatt”…. ja da må man huske på et godt gammelt jungelord som rett og slett heter “Man tager hva man haver”…og vips: 50 Shades…for amatører… Det er jo da etter hva man forstår av denne relativt uprøvde genren må man innrømme en del saker som på en måte er ABC innenfor S&M og det er her jeg stepper opp…

Blindfolde – Dette er jo ikke vanskelig i det hele tatt.. Man kunne jo bruke fotballskjerfet sitt selvsagt…eller sov i ro maska fra siste tur med nattoget….men jeg slår heller et slag for gaffateip.. 2 firkanter godt plassert over gluggene så er det mørkt.. Bonusen kommer i tillegg da teipen rives av senere.. gratis øyenbrynsnapping..

Håndjern – Altså..det kan jo hende at noen har noen etterlevninger etter russetiden med teddyfor på…eller lengst nede i lekekassa så finner man kanskje håndjerna til guttungen..skjønt kanskje ikke så morro å se ungene leke politi og røver dagen etter da… Neida… Jeg slår igjen et slag for gaffateip.. 2 runder rundt håndledda og vips..ferdig.. Kommer ikke løs før brødkniven hentes..

Kjetting og oppheng – Innerst i roteskuffen ligger en svær øyeskrue som man aldri egentlig har hatt noe godt svar på hvorfor man har…vel bortsett fra nå da.. Så da er det bare å skru fast i soveromstaket før man tusler bort til den bilskruende naboen, ringer på, smiler pent da han åpner og sier: “Kan jeg få låne kjettingen du har i garasjen..jeg skal løfte ut motoren fra bilen min og gi den en glansvask”…

Fjær – Dette er det jo heller ikke alle som bare har liggende..og der er jo bare og innse at sjansen for å treffe på en struts på veien hjem fra kinoen er fryktelig liten…ja så da må man innfinne seg med at det er ikke noe feil å rette ut en kleshenger av metall og så gaffateipe dustbusteren på enden -gjerne en ren en- for en ilende opplevelse…

Herfra og ut er det jo bare fantasien som setter grenser. Den store grove tresleiva.. Suppeøser… Pølseklypa… Den gode gamle hjulvispen… Rivjernet.. Hullemaskinen… Støvsugeren.. Klesklyper..

God film..

God aften..

God natt..

#50shadesofgrey #film #kino #sex #kultur #hype #husmorporno

Din forstyrrende unge…

Hva gjør “vi”….?

Det viser seg jo da at mitt blogginnlegg “Oppdra ungen din selv – skolen og læreren har ikke tid” har vekket ganske mange fra dvalen og faktisk fått dem til å kommentere og diskutere. La gå at mye av kommentarene har kommer fra de som har på en eller annen måte følt seg truffet -urettmessig og fordi jeg sa jeg ikke skrev om unntakene- men kommentarer har og kommet fra trenere og lærere som forteller at de opplever alle de tingene jeg skrev om.. Etter å ha lest alle kommentarer og svart på de så sitter jeg igjen med følgende undring:

Hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi reagere? Kan vi reagere? Hva slags adferdskorrigering kan vi tillate oss? Kan vi bruke press? Ultimatumer?

Jeg velger denne gang å utelate skolen fra diskusjonen fordi skolen skal jo strengt tatt ha ordninger og reaksjonsmønstre overfor elever og foreldre som ikke følger med og opp skolens kjøreplaner. Skolen har retningslinjer og handlingsplaner. Skolen har et regelverk… De må bare følge det…. så skulle og burde lærere, foreldre og elever være ivaretatt.

Jeg tenker da nå å se på idretten. Hva kan en trener gjøre når han på laget har ett eller flere barn som alltid kommer for sent.. som alltid forstyrrer.. som aldri følger med.. som stort sett aldri har med det de skal.. Treneren har jo et dilemma. Skal treneren velge å bruke mye av hver eneste trening på omtrent ren skjær oppdragelse av dette barnet…eller skal treneren ta affære overfor foreldrene…og da barnet også selvsagt?

Jeg tenker jo at reaksjonsmønster i en storklubb i en større by kanskje blir noe helt annet enn reaksjonene man kanskje gjør i en mindre by i en liten klubb pga antallet barn som står og “skriker” etter å være med. Jeg vet om tilfelle i en storklubb der en 13-14 åring ble bedt om å begynne i en annen klubb fordi vannflaska ble glemt to treninger på rad.. Grunn: Foreldre og barn var tydeligvis ikke forberedt på den satsingen som skulle til. Dette er jo et ekstremtilfelle selvsagt.. Men hva kan en trener egentlig gjøre? Hva har en trener lyst å gjøre? Hva slags reaksjoner skal en trener og en klubb tillate seg overfor foreldre/barn som ikke følger regler og opplegg? Skal man som trener måtte godta alt fordi “vi har betalt treningsavgift” eller skal man etter å ha forsøkt og forsøkt bare innkalle foreldre og informere at de og barnet nå ikke er ønsket i klubb/lag lenger?

Det kunne være interessant å lese hva trenere/foreldre/fagfolk mener man skal gjøre i slike situasjoner der individet rett og slett ødelegger for en gruppe. Jeg vet selvsagt at det er mange familiesituasjoner rundt omkring. Jeg vet og at det er mye og mange problemet det slites med… Men på tross av det.. Hva gjør man som trener når man ikke får det til å fungere i et lag pga ett barn og da gjerne også med totalt uinteresserte fraværende foreldre..? Noe å ta med seg når man tenker tanker om dette er jo og at de aller fleste idrettsklubber er drevet på frivillig basis og på ingen måte har økonomi til å ha psykologer og evt andre på lønningslista.

Ps! Jeg vil gjerne legge til at jeg skriver generelt og ikke om bestemte personer eller klubber. Dette temaet er viktig for mange og oppleves etter hva jeg har skjønt av mange frivillige trenere ute i Norges land.

#idrett #barn #ungdom #klubb #foreldre #trener #lærer

En god mor…

Hvordan blir du nå det?

Det er morsdag i dag og aviser og sosiale medier flommer over av hilsener til mødre over hele landet. Alle hilsningene er selvfølgelig helt fortjente siden stort sett alle mødre er flotte kjærlige omsorgsfulle personer som fortjener all den ros de kan få.

Du kan også i dag lese blogg på blogg om morsdagen og hva den og den gjør for sin mor… Alt dette fikk meg til å tenke på hva er det som gjør en kvinne til en god mor? Hva er det som skjer med sinnet til ei gravid dame i det øyeblikket hun trøkker ut en avlang basketball som gjør at hun instinktivt bare “vet” hva som skal til? Er det nettopp seansen med “auu-auu-auuuu-auuu-auuuuuuuu….åååå næmmen så fiiiiiin” som hun går igjennom på fødestuen som forandrer henne? Er det sekundet etterpå da hun får babyen lagt på brystet -og far står med kulerunde øyne ved siden av- som gjør det? Er det faktumet at et nytt liv ligger og puster og kravler på brystet hennes som gjør de?

Er det måndene hjemme etterpå som gjør det? Er det nærheten i ammingen? Er det alle de timene en nybakt mor bare stirrer på sitt nyfødte barn? Noe er det hvertfall som skjer med en dame i det hun setter til verden et barn. Vi fedre er liksom ikke med før litt ut i babyens liv..vi har jo ikke mat..vi er redd for å brekke ungen i starten..vi vet ikke hva den og den griningen betyr..

De aller fleste mødre setter sine barn foran alt…på godt og vondt faktisk. Noen kunne kanskje trengt å lære å la barnet få prøve seg selv på enkelte ting..mens andre mødre igjen trenger en reality-check på hva det egentlig betyr å være mor. Men stort sett er mødre helt ekstremt flinke og omsorgsfulle med sine barn…fra fødsel til de selv legger på røret.

Gratulerer med dagen alle mødre!!

Vi leker ikke med Cubus-unger..

Når voksne mobber med viten og vilje..og kanskje med uforstand..

Nok en gang står vi midt oppe i det.. Mobbing, utfrysing, gråt, depresjoner, skoleskulking… på grunn av dyre merkeklær…og enda dyrere vesker… og hvordan kommer vi dit? Joda, det gjør vi på grunn av hva vi som voksne lærer barna våre…eller kanskje rettere sagt hva vi ikke lærer barna våre..

I en barnehage -samme hvor- så spurte en av de ansatte en liten gjeng med barn hvorfor de ikke innlemmet barn-X i leken og fikk da til svar: “Vi leker ikke med Cubus-unger”…!! Hvor lærer barn sånt? Hvem er det som setter sånne ideer i hodet på barn?

Det er jo ikke noe nytt at det finnes mobbing. Der er ikke noe nytt at barn, ungdom og voksne blir plaget og tilogned tar livet av seg pga dette.. Det er også et faktum at regjeringer og utvalg har vedtatt og vedtatt, talt og snakket, vedtatt på nytt og holdt appeller så alle godhjertede mennesker i mils omkrets har fått roser i kinnene..

Men har det hjulpet…? Dessverre nei…

Det hjelper altså ikke en døyt med appeller når barn vokser opp og ser og hører voksne som snakker dritt om andre mennesker.. Når barn og ungdom ser og hører voksne baksnakke andre mennesker.. Når barn ser og hører voksne som ekskluderer andre mennesker… Når barn ser og hører voksne som har en nedverdigende holding mot andre mennesker… Når barn ser og opplever voksne som ikke klarer oppføre seg som voksne.. Når barn ser, hører og opplever voksne som ikke tar ansvar og viser hvordan man skal løse konflikter og problemer..

Hvordan skal barn lære å oppføre seg når voksne i deres nærhet ikke gjør det? Hvordan skal barn bli ungdom og senere voksne når alt de ser og hører i oppveksten er voksen-idioti..

Har du tenkt på hvordan du snakker med barn i nærheten?

Har du tenkt på hva du sier om andre med barn i nærheten?

Har du tenkt på hvordan du oppfører deg når barn ser deg?

Har du tenkt på din egen oppførsel generelt ?

Har du tenkt på at barn i verste fall kopierer deg?

Har du tenkt på at all din nedverdigende oppførsel, holdning og snakk oppfattes som mobbing…

 

Kanskje er du en mobber…?

 

Har du tenkt på det?

#mobbing #offer #barn #ungdom #foreldre #oppførsel #merkeklær #klær #vesker #galskap

Er sykdom fritaksgrunn for barneoppdragelse?

Selvfølgelig er det ikke det. Har vi ikke alle vårt å stri med?

Jeg skrev for en uke eller noe siden et innlegg som het “Oppdra ungen din selv – Læreren og treneren har ikke tid”.. (<– klikkbar for lesing) og jeg har sjelden måttet svare på så mange kommentarer og innspill som jeg har gjort i forbindelse med det innlegget. Jeg har svart på blogg og jeg har svart på FB. Jeg har svart høflig på alle kommentarer fordi jeg selv forventer å bli behandlet høflig. Jeg skrev innlegget fordi jeg har sett meg lei på foreldre som utnytter et system som alle andre er med på å opprettholde. Jeg skrev til og med i innlegget at det ikke handlet om de med spesielle behov….dog var det nettopp om det kommentarene ble hyppigst. Når det er sagt så har jeg da opplevd i forbindelse med innlegget å bli anklaget/beskyldt for å ikke kunne vite noe om hvordan andre har det.. Hvordan det er å ha barn og være kronisk syk.. Hvordan det er å ha barn og ikke ha en ren A4 tilværelse..

Så.. som et svar på hva jeg klarer å sette meg inn i og ikke så gikk jeg noen runder med meg selv…og så spurte jeg kona mi om det var greit at jeg la inn en tekst her som hun skrev for noen år siden.. En tekst helt uten filter om hvordan hun følte dengang.. Hun sa ja.. Så her kommer den.. Jeg håper du tar deg tid til å lese..

Den hadde overskriften “I’m not your superwoman”…

Det sang Karyn White engang på 80 eller 90 tallet….
Og det kom jeg på nå…
For jeg er ingen superwoman..
Noen tror det, men det er så langt i fra sannheten som det er mulig å komme.
Men at jeg har superwoman maske?
Jada.
Og superwoman drakt?
Jepp.
For jeg er utrolig god til å late som.
Jeg går på.
Med pur viljestyrke.
For jeg er egentlig helt tom for energi.
Ikke bare litt men fullstendig.
Ikke utad.
Men innad.
Jeg viser dere det ikke med andre ord.
Jeg smiler, ler, jobber, studerer, baker, rir, leser, trener….. Og litt til.
Men jeg er tom.
Spør du meg etter å ha lest dette kommer jeg til å smile og si at det går bra.
Så ikke spør.
Jeg vil ikke snakke om det, jeg vil bare skrive det av meg i håp om at det på en eller annen måte skal hjelpe.
Jeg planlegger dagene mine utifra når jeg kan rekke å legge meg nedpå litt.
Rett og slett sove litt.
Noen dager bare må jeg.
Går rett i koma en time eller to, har ikke noe valg.
Om jeg ikke hadde lagt meg nedpå hadde jeg sovnet stående et eller annet sted.
Trener jeg må jeg vite at jeg har resten av dagen fri til å ligge på sofaen for det gir meg absolutt ikke energi.
Tvert imot.
Det stjeler alt jeg har av energi og ødelegger resten av dagen.
Andre får energi av å trene, ikke jeg.
Og jeg vil jo så gjerne trene!
Jeg elsker det!!
Men jeg har rett og slett ikke tid til å ødelegge hele dagen for at jeg skal få det til..
Og ja jeg er bare tjuesøtten år.
Så skulle jeg egentlig ha det sånn??
Nei er mitt definitive svar.
Jeg sover om natten. Mer enn nok.
Likevel er jeg utslitt om morgenen.
Og utslitt hele dagen.
Og utslitt om kvelden.
Det ødelegger for kidsa og for min kjære.
Jeg orker ikke være sosial.
Jeg blir sur fordi jeg er trøtt.
Så blir jeg enda trøttere fordi jeg er sur.
Jeg har tatt alle tester og jeg er frisk som en fisk.
Likevel føler jeg ikke at jeg er det.
Jeg har vondt i kroppen konstant og føler det som om jeg går med en begynnende influensa som aldri bryter ut.
Leddene verker.
Er jeg hypokonder da eller?
Trøtt, sur og lat hypokonder?
Ja det ville vært noe gitt.
Så sier folk at jeg stresser og har for mye å gjøre, at det er derfor.
Men det er ikke sånn.
For i perioder roer jeg ned og tar hensyn til meg selv.
Men det hjelper ikke.
Jeg kan sove hele dagen og være like trøtt.
Jeg kan gjøre ingenting en hel dag og jeg er like trøtt.
Så føler jeg meg lat.
Og så blir jeg lei meg fordi jeg føler meg lat.
For jeg vil jo ikke være det.
Men jeg har ikke noe valg.
Sånn føles det i alle fall.
Jeg er ikke deprimert.
Jeg er ikke trist og lei meg.
Jeg har verdens beste liv og alt jeg kan ønske meg.
Jeg har det bra på alle måter.
Jeg er fornøyd og glad.
Så der ligger jo ingen feil der heller.
Jeg dro på ferie i 14 dager og tenkte at det skulle hjelpe.
Jeg skulle lade batteriene.
Men mine batterier kan åpenbart ikke lades.
Er jo nettopp det som er problemet.
Til og med på katamaran i karibien var jeg like trøtt.
Like utslitt.
Førstemann i seng hver kveld.
Kunne sove tre timer midt på dagen.
Så når folk spør om det var deilig å lade batteriene smiler jeg og svarer ja.
Men det hjalp ærlig talt ikke.
Inni meg gråter jeg.
For jeg vil ikke være denne personen som ikke orker noenting.
Jeg vil ikke være mammaen som må sove litt midt på dagen for å holde ut kvelden.
Mammaen som hele tiden bare må slappe av litt.
Hvilket inntrykk gir det barna mine da?
Hva husker de når de blir store?
At mamma var trøtt og ikke orket noe.
Så jeg prøver å ta meg sammen så godt det går.
Men av og til går det ikke.
Jeg vil ikke være kona som ikke orker noe heller.
Som alltid legger seg tidlig.
Som ikke orker å gjøre husarbeid.
Som ikke stiller opp og gjør sin del.
At jeg har en mann som holder ut er flaks.
Verdens beste.
Takk og lov.
I frustrasjon skriver jeg disse tingene, utleverer meg.
Skummelt.
For jeg vil egentlig ikke at noen skal vite dette.
Men i så stor frustrasjon over at det er sånn gjør jeg det likevel.
Kanskje noen har det som meg.
Kanskje noen har fått hjelp.
Kanskje noen har  noen tips å komme med.
For jeg er den smilende blide sterke flinke superwoman’en.
Utad.
Men inni meg……..gråter jeg.

Så… der har dere det. Dette var for ca 3 år siden. En meget personlig tekst. Kona har ME.. Hun fikk diagnosen til slutt…og har lært seg å leve med den på godt og vondt.. Hun har nok hatt det lenge. Også da ungene var små. Dette gjør jo at heller ikke vi er tilstede på absolutt alle treninger og kamper osv. Vi prøver så godt vi kan men noen ganger lar det seg ikke gjøre. Likevel så er ungene våre høflige og har fått en god oppdragelse. Det sørget vi for at var prioritet nummer 1. Oppdragelse og gode rutiner hjemmefra.

Noen sier at oppdragelsen ryker på grunn av tid… Man har da aldri så dårlig tid at barnet ikke kan lære “ja takk” og “nei takk” etc.. Barnet begynner jo ikke på skolen uka etter det er født.. Man har da aldri så dårlig tid at ikke barnet kan læres gode søvnrutiner… Barnet må jo legges..  Dette innlegget er ikke et angrep på noen… Det er kun et innspill i debatten rundt barneoppdragelse…

Mitt oppfølgerinnlegg vedrørende barneoppdragelse kan du lese HER

#oppdragelse #barn #hjem #kronisk #syk #ME #prioritere #skole #sport #idrett