Er det blitt slik at vi skal lære unger at man nærmest er daua-klein om man har litt snørr i nesa?
Skal barn være hjemme om de ser litt slitne og slappe ut en dag?
Driver ikke alle å gjør narr av menn med såkalt man-flu?
Driver ikke alle å gjør narr av menn som er pjuske?
Samtidig menes det altså at et barn snørra renner litt på skal lære at da er man hjemme?
Hvor er logikken?
Har man en av de vanlige sykdommene eller feber etc.. så er jo saken grei.
Men sliten?
Snørrete?
Forkjølet?
Hvor mange dager skal egentlig foreldre ha rett på fri fra jobb om det skal tas fri fra jobb hver gang et barn har en buse i nesa? Hvordan skal samfunnet vårt være i nærheten av å gå rundt om foreldre skal ha fri hver eneste gang et barn er litt blass i øya?
Hva lærer et barn av “stakkars deg” prat?
Hva lærer et barn av sykeliggjøring av alminnelige tilstander?
Skjerpings!
Man er ikke sjuk selv om snørra renner litt, man er forkjølet.
Man er ikke sjuk selv om man er sliten, man er sliten.
I elevundersøkelsen 2017 sier altså 6,6% av elever at de har blitt mobbet minst to til tre ganger i måneden. Tilsvarende tall fra året før var 6,3%. Nå kommer en ny “kost” inn fra Høyre og skal følge godt med på dette. Jan Tore Sanner skal reise rundt og besøke mange skoler det kommende året for å søke etter hva som virker mot mobbing etc. Ny mann med ny oppfinnelse av kruttet som vanlig etter en regjeringsrokering. “Det at vi nå ser en liten oppgang, er ikke veldig overraskende, men det er likevel uakseptabelt. Jeg vil ha resultater. Jeg vil ha en nedgang. Jeg vil at barn skal være trygge når de går på skolen” uttaler Jan Tore Sanner til Dagbladet.
Vel, Jan Tore Sanner: Det begynner ikke med ungene, det begynner med oss voksne. Det er vi som må gå foran. Inntil vi, for dette er alle sitt ansvar, klarer å forandre oss så kan klarer hvert fall ikke ungene det.
Om igjen og om igjen. Det avdekkes det ene tilfellet etter det andre. Tilfeller der stor- og lokalsamfunn har sett på uten å løfte en finger. Tilfeller der barn så tydelig viser at de ikke har det bra, men samfunnet reagerer ikke før det er for sent. Når det så er for sent, da kommer politikerne. Da skal det settes inn tiltak. Alltid etterpå. Det er tydeligvis aldri ressurser å hente i forkant, det må gå galt først. Det er typisk norsk politikk det å alltid skal inn å rydde opp i ettertid. Det er typisk norsk politikk å alltid skulle sette inn tiltak for sent. Hvor mange barn skal egentlig måtte bøte med livet eller få hele oppveksten ødelagt fordi voksne ikke vil i “krigen”.
Det er simpelthen ikke gangbart at det er viktigere å diskutere plattheter når det finnes liv som ødelegges rett rundt hjørnet. Hva i all verden betyr sjokoladepålegg i den store og hele sammenhengen?
Samfunnet vårt syder jo av mobbing og nedrakking på andres ideer og tanker. Og der er stortingspolitikerne helt i toppen. Jeg sier ikke at de mobber…men de gjør sitt ytterste for å rakke ned på og latterliggjøre hverandres politikk. Dette lærer vi jo av alle sammen, meg selv inkludert, og harselerer og tuller i vilden sky akkurat slik som stortingspolitikere. Nå er det jo slik at vi kan jo ikke bli et bomullsamfunn der alle er pakket beskyttet inn og svever bortover på en sky…men barn lærer av hva vi voksne sier… og sitter vi rundt middagsbordet og gjør narr av folk…hva skal da stoppe barn fra å gjøre det samme?
Vi trenger ikke bevege oss langt bort fra politikken før vi støter på neste opplæringsanstalt i dårlig oppførsel og mobbing. Realityshowene… Paradise Hotel, Farmen, Robinson… alle show der man går inn for å sverte de andre, snakke bak ryggen, lure de, etc.. De fleste av oss voksne håndterer jo dette…men skjønner barn det? Skjønner unge ungdommer at det spilles et spill eller går de ut i verden dagen etter å tenker at dette er helt gangbart og at det er nettopp sånn verden er. Blabla-blabla jada, barn skal ikke se på dette…men det ligger på nett..de søker seg frem.. TV-selskapene søker selvsagt etter kontroversdeltakere.. Det er det det blir tv av…
Vi er dessverre ikke noe veldig mye bedre i idretten enn i resten av samfunnet. Det slenges mye med leppa i idretten, ute på banen, i garderoben, etc.. Akkurat det får vi kanskje ikke stoppet….men det er hva du sier som teller. Det er så klart viktig å sette fokus på dette og…men mer viktig enn det er for trenere og lagledere, foreldre og foresatte å rett og slett følge med på om ungene er inkluderende for alle eller kom de driver å fryser ut enkelte individer basert på det ene eller andre kriteriet.
Det starter hjemme. Ingenting kan få meg til å forandre mening på det. Hvis vi som foreldre snakker høflig til hverandre og om hverandre så lærer barn helt fra de er små at det er ikke greit å fryse ut enkeltindivider. Det er simpelthen ikke greit å ødelegge oppveksten til andre mennesker bare fordi de ikke har råd til den og den jakka…den og den buksa.. At de ser slik og slik ut… Hvem sin jobb er det å sørge for at barn ikke er i stand til å tenke sånn…jo det er oss foreldre/voksne.
Jeg tenker fortsatt på den gangen min yngste skulle i bursdag til en i klassen i 1 klasse på barneskolen. Jeg visste ikke hvem det var da han sa det og så spurte jeg “å, er det han mørke?”… Da så han bare rart på meg….. “Hæ? Mørk?”… Det hadde han ikke lagt merke til… De bare lekte de..
Når det gjelder mobbing osv folkens… Dette er ikke noe “de andre” skal fikse… Det er ikke noe noen av oss kan tillate oss å ikke ta stilling til. Neste gang kan det være deg, barnet ditt eller barnebarnet ditt.. Vi må involvere oss alle sammen og tørre si i fra.
