Dette trengte vi ikke i fødebagen

Bloggeren Pilotfrue har i disse dager et meget informativt og samfunnsviktig innlegg ute om hva hun og gemalen hadde i fødebagen da deres førstefødte skulle ankomme verden. Her var ingenting glemt, ingenting spart på og ingenting overlatt til tilfeldighetene. Enden på visa var da at Pilotfrue fikk bruk for absolutt alt bortsett fra en rull med 4-lags kjempemykt dasspapir, for som hun sier selv: “De hadde mykt toalettpapir allerede på rullene på sykehuset”.

Ikkenoe smørepapir eller 2-lags der nei….

Jeg tenkte jo da at jeg kan jo ikke være noe dårligere enn samfunnsdebattanten Pilotfrue, selv om det begynner bli ganske mange år siden vi var på fødestuen, så her kommer mitt innlegg om det samme; 

“Dette trengte vi ikke i fødebagen”.

1 – Knipetang

2 – 4 Donald-pocket

3 – Sykkelpumpe

4 – Coctailpølser

5 – Badeball

6 – Oppvaskhansker

7 – Krølltang

8 – 6-pack tennissokker

9 – Best of Vikingarna cd-samling

Så da vet dere det kjære lesere. Dette trenger dere antakeligvis like lite som oss i den gledelige stund.

Alltid hyggelig å hjelpe unge førstegangsfødende med relevante gode innlegg og opplysninger rundt viktige milepæler i livet.

 

#fødsel

 

Krenka bloggere ler hele veien til banken

De casher inn stort på offerrollen.

Den pågående samfunnsdebatten der spesielt foreldre er engasjert for å motvirke kroppspresset spesielt de unge jentene utsettes for raser videre. Den siste tids store greie er som nevnt i tidligere innlegg saken der Mads Hansen tar for seg fronting/forherligelse av plastisk kirurgi for å få en perfekt kropp, samt bloggere som med alle midler prøver få klikk og penger ved å profilere barna sine på blogg.

Det som er spesielt ille, synes jeg, er at det virker ikke som de bloggere som «outes» synes å ha et snev av forståelse for hva problemet egentlig er.

Problemet er jo ikke at feks Sraad-bloggeren snakker om sine plastiske operasjoner. Alle må få gjøre som de vil. Problemet er jo at hun snakker om operasjon på feks puppene på en måte som gjør at unge jenter står foran speilet og tror at de er unormale fordi de ikke har 100% symmetriske pupper.

Problemet er heller ikke at feks Anna Rasmussen har en blogg. Problemet er heller ikke at hun skriver om sitt liv. Problemet er jo at hun inkluderer barna sine i tykt og tynt på bloggen uten å virke å forstå at barna ikke har valgt dette. Barn som vil vokse opp en dag og kanskje lide av alle bildene og historiene mamma har lagt ut. Det at hun sammenligner bilder på sin blogg med privatpersoners bilder på en FB-konto er kanskje beste beviset på at hun ikke skjønner problemet.

Bloggere der ute, ikke bare disse to, alle, må skjønne at det er ikke alle barn og unge som har filteret som trengs for å skille snørr fra bart. De forherliger det livet bloggeren «deres» lever og ønsker (ser det ut som) å leve slik selv. Det blir galskap å la sånt stå uimotsagt i offentlighet og derfor er hvert fall jeg glad for at flere og flere begynner reagere på hvordan toppbloggerne har drevet på altfor lenge. De melker usikkerhet hos unge mennesker og tjener grovt på dette.

Når de så får et negativt søkelys på seg så reagerer de med å innta en offerrolle og dermed skape enda mer klikk og inntjening. Dette er forøvrig ikke nytt.. Kjendiser melker media for alt det er verdt når det går bra, men når de driter seg ut så er de offer og vil være i fred. Sorry, bloggere og kjendiser.. det heter medaljens bakside.

Store stemmer i offentligheten snakker nå varmt om å få regler på hvordan bloggere skal kunne snakke om forskjellige «betente» temaer. Vær varsom plakaten virker ikke helt som den skal. Jeg håper de får det til.

Jeg oppfordrer uansett alle til;

Ikke klikk på overskrifter disse bloggerne har som tydelig og klart handler om kropp, operasjoner, eksponering, etc.

Gi et signal. Til bloggerne. Til redaktørene. Til alle de unge menneskene.

Slik dreper du fluer med hendene

Bli fluedreper på 1-2-3.

Enkelte ting er så viktig å dele med menneskeheten. Kunnskapen om å drepe fluer med hendene er en av disse tingene.

Jeg har sett at det ikke bare er her det myldrer av fluer i denne varmen, så dette innlegget burde være midt i blinken for alle som er drittlei fluene.

Jepp, du kan bli en fluedreper på 1-2-3. Det eneste du trenger å gjøre er å kunne klappe ganske raskt med hendene. Det er viktig å poengtere allerede nå at om du har mistet en hånd eller arm så er dette «kurset» ikkenoe for deg.

Dette er situasjonen. Det sitter en flue på bordet og du vil slå den. Du beveger hånda i rett posisjon over flua, men hva skjer? Jo:

Idet du beveger hånda nedover så dytter du luft foran hånda som fluen merker tidlig.

Fluene merker luften, letter fra bordet og unnviker hånden (lufttrykket) ved å fly til siden. Tilbake sitter du med null fangst og kanskje litt vondt i lanken..samt enda mer irritasjon over flua som surrer rundt.

Men, her kommer redningen:

Samme situasjon. Flue på bordet/benken/låret/komfyren/etc. Forskjellen fra tidligere, du må bruke begge henda.

Få hendene stille og rolig på plass i passende avstand fra hverandre (dette må du finne ut av selv). Jeg tipper at jeg har de ca 30 cm fra hverandre.

Poenget er at du skal klappe ca 5-10 cm over flua. Lufttrykket vil som med en hånd treffe flua, og den vil lette.

Forskjellen fra tidligere er at flua nå letter opp i en allerede startet bevegelse og klarer ikke komme seg unna.

Obs! Hvis du er redd for å få litt fluemos på fingrene så vil ikke dette funke. Du må gå «all-in» i klappet.

Gjør du det så blir det suksess.

Jeg dreper flere fluer enn jeg bommer på hvert fall.

Så; Værsågod 🙂

Mads Hansen; Det beste som har skjedd Norge siden kroppspress dukka opp.

Sorry Mamma til Michelle, Isabel Raad og evt andre som Mads Hansen kommenterer: Dette fortjener dere, og hærskaren med wannabees som følger dere.

Det er nesten komikveld å lese kommentarfelter der Mads Hansen har kommentert, der fansen til en av toppbloggerne skal være med å forsvare bloggeren.

Heldigvis finnes noen fornuftige blant alle som kommenterer men de aller fleste er rett og slett kunnskapsløse og klarer ikke lese budskapet Mads Hansen kommer med. De går løs på Hansen sin person og ikke hva han faktisk sier.

Om Mads Hansen bare klarer å få 1 ung person til å se lyset midt i all galskapen unge mennesker suger til seg fra toppbloggere så er det verdt det. Om bare 1 person ser at operasjoner ikke er tingen. Om bare 1 person skjønner at barn av bloggere ikke har valgt det livet så er det verdt det.

Mamma til Michelle føler seg snurt om dagen. Hun forsvarer sine innlegg med datteren avbildet etc. Hun ser ikke ut til å ta inn over seg det at datteren ikke har valgt dette livet. Det faktum at datteren (og/eller de andre barna) kommer til å finne bilder av seg selv ute på nett for alltid er visstnok ikke noe problem. Det største poenget er jo at hun heller ikke ser at hun bruker datteren for klikk og penger.

Men; Det er jo ikke noe nytt at med en gang det går litt nedover for en toppblogger så kommer innlegg med barn, innlegg med rompe/pupp, innlegg med sex-spørsmål etc.. Da går klikkene opp igjen.

Kjære unge mennesker der ute: Slutt å la dere bli manipulert av toppbloggerne. Slutt å klikk på disse krangle-blogg-innleggene. Slutt å gi toppbloggerne penger for svada-innlegg. Slutt å la dere imponere av et liv med utnytting av andre.

Og…

Mads Hansen: FORTSETT

Les forøvrig gjerne DENNE om kropp for klikk

#kropp #kroppspress #bloggere #kvinner #menn #sex

Hva f*** småbarnsforeldre…skjerpings!!

Det er midt i fellesferien og vi er på tur hjem fra en 12-dagers i Danmark.

Vi har leid hus i Holbæk og i Ålborg i denne perioden. Turen startet med å kjøre fra Hønefoss til Svinesund, forbi Gøteborg og Malmø for å kunne kjøre broen over til Danmark. Alt med hensyn til kjøring etc har egentlig gått knirkefritt. Det å kjøre bil i Danmark er jo rene julekvelden mht motorveier osv.

Det skulle gå 12 dager og noen timer før jeg ristet på hodet og rett og slett hissa meg litt opp over andre folk og spesielt småbarnsforeldres ubetenksomhet og egoisme.

Dagseilas fra Frederikshavn til Oslo kan være tøft nok for voksne, men er kanskje spesielt kjedelig for barn. Derfor arrangerer de jo aktiviteter slik at ikke atskillige unger blir pælma over rekka før man ankommer drøbaksundet. Vi hadde som vanlig lugar frem til 16.00, for deretter å måtte finne et sted å sitte de resterende 2,5 timer.

For å drøye tiden ytterligere tok jeg med meg minsten på 6 inn i C-view lokalene for piratshow. Whoheyyy sa minsten da vi gikk, sjørøvere er kult.

Jeg ser ikkeno sa han ganske fort etter ankomst. For hva hadde skjedd? Joda, foreldrene til de barna som var tøffe nok til å ville være på scenen stilte seg opp rett utenfor scenegulvet med ryggen til resten av lokalet. De stod skulder til skulder og skapte en effektiv mur og hindret alle andre i lokalet i å se noenting som helst.

Skjerpings altså småbarnsforeldre. Jeg har vært i denne situasjonen selv. Det er greit å ta bilde av barna altså, men du kan da for f*** ikke bli stående og hindre sikten til alle de barna som ikke tør gå opp på scenen.

Dere må jo sette dere ned.

Tenk på om dine egne barn ble stående bak og ikke fikk se noe.

Tenk!!!

Har politikerne brukt tiden etter 22 juli godt?

Eller er ting like ille nå?

Det er altså 7 år siden den fatale 22 juli fant sted. 7 år med sorg og sorgbekjemping fra alle involverte som mistet noen, som fikk noen skadet, eller som risikerte livet for å hjelpe.

Det har gått 7 år der vi som samfunn til stadighet hører om, leser om, og ser ofre som ikke får hjelp. Vi ser unge voksne som ikke opplever den støtten de ble lovet og som sliter veldig i hverdagen som ofre for den verste terror Norge har opplevd. Nå sist ei jente som ble skutt i filler og prøver komme seg tilbake til livet men som blir møtt med byråkrati og nav-regler.

Hadde det vært noe tak i regjeringene som har styrt og som kommer til å styre så ville ofre etter Utøya bli særbehandlet, dvs ha egne ordninger, inntil de klarer seg selv.

Men så er spørsmålet:

Hva om 22 juli skjedde i morgen? Ville like mange blitt drept? Ville det samme skjedd? Ville politi kommet seg ut raskere? Ville de visst hva og hvor? Ville alt gått annerledes?

-har sambandet blitt bedre?

-har politiet tilgang på flere helikoptre?

-har politiet tilgang på skikkelig båt?

-har politiet nok lokalkunnskap?

-har politiet nå fått det utstyr de trenger?

Etterspillet etter 22 juli avdekket en massiv svikt i det aller meste når det gjaldt beredskap for slike handlinger. Komiteen som avdekket dette laget en forholdsvis lang liste over svakheter og mangler.

Spørsmålet er: Er alt oppfylt?

Hadde jeg vært Utøya-offer eller pårørende ville jeg vært rett og slett møkk forbanna om beredskapen osv er status quo mht 22 juli 2018 mot 22 juli 2011.

Akkurat dette trenger man ikke partipolitikk til. Jeg tror hele det norske folk ville gitt tommel opp om stortinget spurte «kan vi bruke en milliard eller to av oljefondet for å gi politiet det de trenger mht beredskap?»

Er ikke ting i orden er det jo egentlig bare skamfullt.

#22juli #22 #juli #terror #utøya #tyrifjorden #politi #båt #helikopter #regjering #storting #ressurser

8 ting man ikke svarer ja på

Om man har lest «mannehåndboken».

Det finnes altså et sett med spørsmål man kan få fra sin utkårede som man A) ikke må nøle når man skal svare, og B) absolutt ikke bør svare ja på.

Dette er 8 av de spørsmålene:

1 : Kjære, skal vi dra på IKEA og kjøpe nye gardiner?

(hvis denne ikke er innlysende så les DENNE)

2 : Kjære, synes du rompa mi ser stor ut i denne buksa?

(apropos rompe, undertegnedes flaueste opplevelse noensinne involverende rompe HER )

3 : Kjære, synes du jeg begynner se gammel ut?

4 : Kjære, er hun som går der finere enn meg?

5 : Kjære, synes du maten jeg lagde ikke var god?

(apropos mat: Biff er kjøtt, kjøtt er mat )

6 : Kjære, har du hatt sex med mange før meg?

(apropos sex, hvis du ikke vil ha flere barn så kan du snippe løken )

7 : Kjære, tenker du på andre enn meg når du onanerer?

8 : Kjære, ser jeg feit ut i denne kjolen?

Mannehåndboken er jo dessverre ikke skrevet, men den burde jo vært det, og den burde vært obligatorisk 18-årsgave til alle menn.

Low-budget sensur på dette avslørende innlegget.

#menn #kvinner #mann #kone #samliv

Snus og tobakk i anonym innpakning.

Hva blir det neste?

De fleste har vel nå fått med seg at snusbokser og røykpakker nå skal være i en anonym type grå/svartfarge i skap med den samme grå/svarte fargen på fronten.

Dette gjør regjeringen jo fordi de jo i likhet med alle oss andre er fullstendig klar over at det er de gromme fargene på snusboksene og røykpakkene som får folk til å begynne å snuse og røyke.

Vi alle har jo på ett eller annet tidspunkt overhørt i butikken/kiosken en liten tass som har utbrutt; «oi, se på den kule rødfargen på den røykpakka a… bare jeg blir litt større skal jeg begynne å røyke…den røde pakka».

Denne åpenbaringen i snus- og røykbekjempingen får meg jo til å undre på hva som blir regjeringens neste skritt?

Vil det bli slik at absolutt alle ølsorter på butikken nå etter hvert skal selges i samme type boks/flaske med samme farge kun med påskrift «Øl» + firmanavn?

Vil dette også etter hvert innføres på polet? «Rødvin» + navn osv? Dette ville jo bety at den gamle bestillingen «en brennevin uten pynt» når du ville ha vodka-appelsinjuice igjen vil få sin storhetstid.

Hva annet kan regjeringen evt bry seg med?

Jaja… vi vet nok ikke hva som er godt for oss vi.. da er det godt vi har samfunnsnyttige folk på stortinget som alle som en har vært ute mang en vinternatt og vet med sin lange livserfaring hva som er bra og dårlig for Ola og Kari Nordmann.

En liten ting til slutt dere i regjering osv.. Hva er logikken i at man som 18-åring kan kjøpe absolutt så mye øl og vin man vil…men å kjøpe ei flaske brennevin det er for farlig så da må man være 20?

Get-ligaen: Dette med utlendinger i troppen..

Hvordan ser det egentlig ut pr lag med hensyn til antall importer?

Det er lite som skaper mer straks-diskusjon enn da noen setter i gang med diskusjon og annet rundt dette med lagenes bruk av og antall av importer.

Så, da tenkte jeg (og en fyr i Bergen) at en titt på hvert lag, størrelse tropp og antall spillere med hvilken nasjonalitet kunne vært interessant.

Dette blir også da en “pr nå” titt siden ikke alle lagene har komplette tropper, men det gir en god pekepinn på hvor lagene havner til slutt med hensyn på antall importer i troppen…og da hvor hardt man rammes om klubber og forbund etter hvert enes om for eksempel 4 importer som max.

Tropper og nasjonaliteter hentet fra eliteprospects 10 juli klokka 14.30

edit: ikke justert for om man går på kvote eller ikke mht langt opphold i Norge.

 

Storhamar

Tropp = 21 spillere, 16 norske, 4 svenske, 1 canadisk

 

Lillehammer

Tropp = 24 spillere, 17 norske, 3 canadiske, 3 amerikanske, 1 svensk

 

Sparta

Tropp = 21 spillere, 18 norske, 2 amerikanske, 1 svensk

 

Frisk-Asker

Tropp = 22 spillere, 17 norske, 2 svenske, 2 amerikanske, 1 canadisk

 

Vålerenga

Tropp = 15 spillere, 12 norske, 3 svenske

 

Stavanger

Tropp = 18 spillere, 14 norske, 3 canadiske, 1 amerikaner

 

Manglerud Star

Tropp = 22 spillere, 17 norske, 4 amerikanere, 1 canadier

 

Stjernen

Tropp = 23 spillere, 17 norske, 3 svenske, 1 dansk, 1 finsk, 1 amerikaner

 

Ringerike

Tropp = 19 spillere, 13 norske, 6 svenske

 

Som sagt: Listen ikke helt komplett da ikke troppene er det heller. Men, det gir kanskje et grunnlag for enda mer diskusjoner 😉

 

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

 

#ishockey #2hockey #hockey #Get #Getliga

 

 

Når oppvaskmaskinen ikke vil starte, del 2

Et nytt forbrukertips fra meg til verden

Lite er vel mer kjent for de aller fleste enn følgende situasjon: kjøleskap, komfyr, fryser, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin = levetid det samme som garantitid + 1 dag.

Det skjer dessverre, og svaret for mange er det vanlige: pælm ut og kjøp ny. Jeg er ikke helt der, jeg prøver å reparere/fikse først.

Og her kommer en ny slik historie.

For en ukes tid siden ville ikke oppvaskmaskinen vår starte. Pyttsann tenkte jeg, jeg vet jo hva jeg skal gjøre. Den historien kan du lese HER , jeg anbefaler det, den har spart mange for mye penger.

Men, det virket ikke denne gang.

Jeg gjorde som beskrevet i vedlagt innlegg. Maskinen startet, pumpet ut vann men ville ikke ta vann inn. Jeg prøvde om og om igjen.

Så trakk jeg meg tilbake og ble stående og se på den.

Jeg studerte den nøye. Klødde meg litt i hodet og i rompa. Snøyt meg skikkelig og kom til konklusjonen: Dette kan jeg like lite om som om biler.

Nanosekunder senere gikk en e-post til en uberhyggelig reparatør.

(og so har me juksa litt mht tid)

Reparatøren svarte at blinkingen kan tyde på vann i bunnpanna. HÆ, er det bånnpanne på annet enn biler tenkte jeg… Reparatøren beskrev å skru ut 4 skruer på deksel under døren og titte.

Som sagt så gjort. Under oppvaskmaskinen ligger det altså en panne som skal fange opp vann om noe går istykker eller det av andre grunner blir en lekkasje. Blir der for mye vann der så registrerer en føler dette og maskinen vil ikke ta inn mer vann.

Da var det til med håndkle og papir og forsøke tørke opp. Det er trangt som fy, så har du en vannstøvsuger er nok det det beste. Deretter lot jeg maskinen stå uten deksel (det gjør den enda, vil følge med) for å lufttørke skikkelig.

Stor var spenningen da jeg skulle se om dette hadde virket.

Det hadde det. Maskinen startet, pumpet ut vann fra bunn og begynte sin vanlige syklus. Hvor lenge den lever vet jeg jo ikke, det er en gammel maskin, men den vasker nå hvertfall nå.

Så, det var nok et pengesparende forbrukertips fra meg 🙂

#oppvask #oppvaskmaskin