Blogger stolt over å stå imot presset om å være naturlig

Bloggeren Stina Bakken uttaler altså at hun er stolt over seg selv for å ha stått imot presset om å være naturlig… Hun klarte nemlig å være sterk nok, samt rak nok i ryggen til å ta leppeinjeksjoner, OG skrive om det på tross av all debatt rundt influencere og deres ansvar i samfunnet.

Bloggeren Stina, også kjent som «liste-Stina» fra Bloggomtoppbloggere, føyer seg inn i rekken av bloggere som har tatt en eller annen kosmetisk behandling for å «se bedre ut». 15 av 20 (eller no) av de mest leste bloggerne i Norge viser seg å ha fikset på ett eller annet.

Stina med flere har da tatt noe i leppene. Hvorfor du vil gå rundt og se ut som en ørret som har satt fast truten i ei brusflaske er så underlig at jeg har ikke ord.

Jeg har tidligere skrevet denne : Gratulerer med årets dummeste til Isabelle Eriksen men, om denne uttalelsen fra Stina med leppene (og puppene i fokus på ALLE bilder) kanskje ikke slår den uttalelsen så er den helt på høyden.

Jeg synes nå disse såkalte toppbloggerne snart må beskyttes mot seg selv når det gjelder uttalelser og blogger de får profilert gjennom media. De skjønner jo åpenbart ikke at ikke alle unge, spesielt jenter, har filteret de trenger, og kanskje ikke de voksne de trenger, til å stå imot «bare gjør sånn så blir alt bra».. for det er jo nettopp det de leser når Stina og andre skriver positivt om sin operasjon/behandling.

Mads Hansen har fått det med seg. Jeg håper han kjører en «Raad» på alle dustebloggere som står frem slik.

#Stina #Stinablogg #Stinabakken #blogg #madshansen

Har barna mistet leken med idretten?

Organiserer vi ungene ihjel?

Er det derfor vi ikke holder tritt med andre land i ishockey, for å ta idretten jeg kjenner best til?

Er det rett og slett blitt slik at vi organiserer ihjel ungene og dermed skaper (og har skapt en stund) generasjoner som ikke klarer leke med idretten sin på fritiden? Er det kanskje slik at ungene ikke har muligheten? Har vi voksne det for travelt? Skal vi for mye på hytta?

Da jeg var liten hadde vi ikke ishall her på Hønefoss. Vi gikk på skøyter på ute-is etter at frosten var kommet. Vi gikk på skøyter på skolen. Vi gikk på skøyter på løkka. Vi gikk på skøyter på hockeybanen. Alle stedene samlet barn seg, delte i to lag og spilte løkkehockey. De unge lærte mye av de eldre, og alle lærte av hverandre. Alle stedene måkte vi selv banen når vi syntes det ble for mye snø. Av 20 barn i klassen hadde 18-19 selvsagt skøyter. Etter hvert fikk vi utendørs kunstis og hadde da midtvinters 2 hockeybaner rett ved hverandre der det myldret av barn. Sånn er det ikke lenger.

Nå har vi hall her på Hønefoss. Det er der man går på skøyter om ikke en eller annen pappa gidder sprøyte en liten flate ett eller annet sted. Meg bekjent islegges ikke flater noe sted i kommunens regi slik det ble gjort før. Ikke misforstå, jeg liker at hallen blir brukt, men; Hallen har åpen dag 2 timer pr uke, bortsett fra det så er det kun organisert opplegg/trening som gjelder. Barna kjøres til døra, “trener” i litt over en time, og kjøres så hjem. Arrangerer man skøytebursdag for en klasse på 20 så har 18-19 ikke skøyter (selvopplevd). Dette er jo for dårlig.

Hva er grunnen?

Er det for bekvemmelig å kun gå på skøyter inne?

Er skøyter blitt noe for de få?

Er det blitt sånn at det kun er de barna med “gærne” mammaer og pappaer som får tid nok på isen fordi hyttelivet velges bort til fordel for idretten?

Hvor mange barn kommer hjem fra skolen, spiser, skifter og forsvinner ut på løkka..slik vi gjorde før?

Hvor mange barn har muligheten til nettopp det?

Det er dessverre slik at vi som driver med ishockey ser at det forekommer til tider en viss skremselspropaganda når det gjelder pris på det å drive med ishockey. Jeg vil gjerne understreke at akkurat det er feil. Som barn er det ikke dyrt. Det går an å kjøpe brukt utstyr. Det går an å oppsøke byttedager. Du må ikke kjøpe de dyreste skøytene eller den mest moderne hockeykølla. Barn har ikke bruk for det. De skal lære helt andre ting…som å gå på skøyter. Som å ha de så morro sammen ute på isen at de glemmer at de har skøyter på seg.

Det er egentlig helt meningsløst at våre naboland Sverige, Finland og Danmark er så langt foran oss.

#skøyter #hockey #ishockey #2hockey

Stellaaaa… Hm.. er loven lik for alle?

Stella Mwangi, artisten, ble altså for en stund siden anmeldt for fyllekjøring og forulemping av offentlig tjenestemann men ble i den påfølgende rettsaken i tingretten frifunnet. Utrolig nok!

Hva har egentlig skjedd?

Hun kjørte bil og bulket inn i andre biler klokka 13.25

Hun hadde ved måling 2,2 i promille samt spor av cannabis i blodet klokka 15.59.

Hun forklarte at hun var edru da hun kjørte bilen.

Hun forklarte at hun skulle på vors før en konsert.

Hun forklarte at hun drakk ei halvflaske whisky på toalettet på neglesalongen for å komme i form.

Hun skulle tydeligvis rett og slett “ta igjen de andre” og drakk med begge henda..

Vegtrafikkloven:

Vegtrafikklovens § 22, 2. ledd. Forbyr bilførere å nyte alkohol eller andre rusmiddel de første 6 timer etter kjøringen dersom han må eller bør forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen.Hovedbegrunnelsen for denne regelen er de tilfeller promilleføreren ikke blir tatt på fersk gjerning bak rattet, men hevder å ha drukket etter kjøringen. Forbudet om alkoholnytelse oppheves før 6 timers fristen fra det øyeblikket blodprøve er tatt eller politiet har besluttet at blodprøve ikke skal tas.

Er loven lik for alle?

Jeg har absolutt null tro på at Ola/Kari Nordmann hadde blitt behandlet på samme hensynsfulle måte som Stella Mwangi her tross alt har blitt. Vi hadde nok blitt fast-tracket til betinget og massiv bot uten store sjansen til å sette igang samme kjøret som det har blitt her ene og alene, i mine øyne, fordi hun er “kjendis” og advokater ser sitt snitt til å plusse på CV’n.

Nåvel, politiadvokaten har nå anket saken inn for lagmannsretten fordi de ikke tror på Stella Mwangis forklaring.

Det gjør ikke jeg heller.

#loven #promille #fyllekjøring

Ja, men du kan jo bare…

De hjelpsomme som ikke forstår.

Sommeren er over oss med full kraft. Det er riktignok ikke sommerferie enda, men det nærmer seg. Det er soldager man ikke skulle tro var mulig her i Norge, og man ser bilder fra strender her og der som er fullpakket med folk. Det er rett og slett sydenstemning, i Norge. Men; Vi skriver juni på kalenderen og snart er det skoleferie, sommerferie, 8 uker fri fra skolen for barn og ungdom. En tid fylt med forventing om opplevelser annet enn det man opplever i hverdagen.

Dessverre vet vi jo at det ikke blir slik for veldig mange. For på tross av at Norge vasser i penger så finnes det fortsatt mange i dette landet som ikke har god råd. Det finnes veldig mange som ser på en sydentur i fellesferien som utopi på grunn av de råe prisene man må ut med om man er en barnefamilie. Det er vanskelig nok å få tidskabalen, 8 uker skolefri og 3 uker jobb-ferie, til å gå opp på sommeren om man ikke skal svi av 30-40 tusen på en kort ukestur midt i fellesferien i tillegg.

“ja, men du kan jo bare” kommer det da. Forslagene om alternative opplevelser hagler i media og i sosiale medier. En artikkel lest i dag beskrev det godt. Disse hjelpsomme som kommer med “du kan jo bare” viser liten eller ingen forståelse for at sykler, telt, utstyr, klær, etc man trenger til for eksempel den foreslått opplevelsen i norsk natur også koster penger. Jeg ser det gang på gang at de mer bemidlede i Norge viser mer eller mindre null forståelse for hva slags problemer enkelte sliter med når det gjelder økonomi.

“ja, men du kan jo bare låne” kommer det da. Nei, det er egentlig ikke bare å låne. En egenopplevd opplevelse sitter i minnet. Etter lang tid med stritting imot gikk vi til slutt til det skritt å låne skiutstyr til et av våre barn til en skidag. Vi hadde ikke utstyr og ville ikke bruke penger på det heller siden verken barn eller voksne har interessen. Til slutt følte vi oss nærmest presset til å skaffe og gikk da med på å låne. Hva skjedde så? Utstyret gikk i stykker selvsagt og vi måtte bruke penger på noe vi ikke egentlig ville bruke penger på.

Dette med å være hjelpsom er nå en ting, det å være irriterende er noe annet. Det å ikke godta et svar når du får det, men isteden sette i gang med å foreslå alternative løsninger, selvfølgelig da basert på din egen helse og økonomi, er rett og slett håpløst.

“ja, men du kan jo bare”.. Hvor mange mennesker som er usynlig syke har ikke fått den i fleisen da de må meddele at de ikke orker være med på en eller annen aktivitet? De hjelpsomme mener det sikkert godt, men dessverre er det slik at mange ikke gir seg. “ja, men du kan jo bare”… Jeg lurer på hvor mange av de usynlig syke som har hatt lyst til å brøle tilbake “NEI, JEG KAN IKKE DET FOR FAEN, DA BLIR JEG LIGGENDE I 3 DAGER”.

Akkurat det skulle jeg likt å se. I tillegg hadde jeg gått bort og gitt en klem til den som brølte.

“ja, men du kan jo bare”…

Tenk deg godt om neste gang du føler for å si den setningen.

#samfunn #ferie #sommer #sommerferie #økonomi #barn #voksne #skole