Blogger stolt over å stå imot presset om å være naturlig

Bloggeren Stina Bakken uttaler altså at hun er stolt over seg selv for å ha stått imot presset om å være naturlig… Hun klarte nemlig å være sterk nok, samt rak nok i ryggen til å ta leppeinjeksjoner, OG skrive om det på tross av all debatt rundt influencere og deres ansvar i samfunnet.

Bloggeren Stina, også kjent som «liste-Stina» fra Bloggomtoppbloggere, føyer seg inn i rekken av bloggere som har tatt en eller annen kosmetisk behandling for å «se bedre ut». 15 av 20 (eller no) av de mest leste bloggerne i Norge viser seg å ha fikset på ett eller annet.

Stina med flere har da tatt noe i leppene. Hvorfor du vil gå rundt og se ut som en ørret som har satt fast truten i ei brusflaske er så underlig at jeg har ikke ord.

Jeg har tidligere skrevet denne : Gratulerer med årets dummeste til Isabelle Eriksen men, om denne uttalelsen fra Stina med leppene (og puppene i fokus på ALLE bilder) kanskje ikke slår den uttalelsen så er den helt på høyden.

Jeg synes nå disse såkalte toppbloggerne snart må beskyttes mot seg selv når det gjelder uttalelser og blogger de får profilert gjennom media. De skjønner jo åpenbart ikke at ikke alle unge, spesielt jenter, har filteret de trenger, og kanskje ikke de voksne de trenger, til å stå imot «bare gjør sånn så blir alt bra».. for det er jo nettopp det de leser når Stina og andre skriver positivt om sin operasjon/behandling.

Mads Hansen har fått det med seg. Jeg håper han kjører en «Raad» på alle dustebloggere som står frem slik.

#Stina #Stinablogg #Stinabakken #blogg #madshansen

Jeg er ikke 100% enig med Zuccarello

Det må være en gulrot i enden av hver sesong

Det ligger i dag ute et intervju med Zuccarello som omhandler Norsk ishockey og utviklingen av denne. Zucca er innom mye, som er bra, men jeg er ikke 100% enig i alt han sier/mener om hvordan vi skal gå videre. Zucca viser til Sveits og hvordan de har gått fra å være et “buljong-par” til å bli en nasjon å regne med i VM bare på de 10 siste årene.

Hva er  det så Sveits har gjort?

Sveits har 2 toppdivisjoner som det sveitsiske forbund har skikkelig kontroll på. Hver av divisjonene har 12 lag. Formatet er konstant. Det spilles ca 50 kampers grunnspill. 8 lag går til kvartfinale, plass 9-12 spiller nedrykkssluttspill. Sveits vil ikke ha for mange kamper i serien, for hver kamp skal telle. De spiller på faste dager, med få unntak. Det kan kun være 4 utlendinger på protokollen pr lag hver kamp. De kan seff ha 15 utlendinger i stallen, men altså kun 4 pr kamp. Dette sikrer bruk av spillere fra Sveits. Formatet og kontrollen med serien har gjort at spillere velger å bli i Sveits istedenfor å dra ut i altfor stor grad. (de har dog 14 i NHL). De har også kommet til at det er greit å akseptere at det er 4-5 “lokomotiver” i toppserien slik at utfordrerne har noe å strekke seg etter.

Zuccarello snakker om å låse serien på feks 12 lag, og så jobbe derfra for å få opp kvaliteten på serien. (låse som i ingen opp/nedrykk). Den er jeg ikke enig i. Jeg synes alle serier skal ha en gulrot i enden. Enten er du i sluttspill eller opp/nedrykksspill. Det jeg heller synes er en ide er å fjerne 2 divisjon fra prestasjonssiden og ha 1 div og Get som lokomotiver, gjerne med 12 lag i hver etter hvert. Lag må sportslig og økonomisk bevise at de hører til om det skal flere lag inn.

Samtidig må vi jobbe mye hardere med rekrutteringen og utviklingen av spillere på barne- og ungdomsnivå for å få til dette. Her er jeg helt enig med Zuccarello. Vi får ikke gode og mange ishockeyspillere fordi mamma og/eller pappa kjører til hallen 2 ganger i uka. Les : Har barn mistet leken i idretten. Vi må ha “ballbinger” rundt omkring (tvinger seg frem pga klima) slik at unger kan leke på is-løkka i nabolaget. Dette sammen med steinhard jobbing mot media for å få de til å slutte med å presentere ishockey som en bøllesport vil resultere i oppsving i rekruttering. Selvfølgelig sammen med reklamen landslaget står for ved å henge med i A-VM i år etter år, noe som er ekstremt viktig.

Vi må rett og slett jobbe mot at produktet hockey er attraktivt å være med på. 

Bare noe så enkelt som å få gymlærere til å skjønne at skøyter er skikkelig god trening vil hjelpe.

Ser man intervjuet på VGTV med Tollefsen etc så sier de det jo rett ut der. Norske lag drar til Sverige og spiller cuper som 10-11 åringer og er helt på høyden. 4-5 år senere får norske lag bakhjul så det holder av de svenske lagene. Noe skjer i de årene. Om det er likhetsprinsippene i Norge som holder igjen aner jeg ikke. Om det stilles mye større krav til svenske barn som spiller hockey, antakeligvis.

Jeg tror at det også handler om barn og ungdom av i dag, noe jeg har snakket/skrevet mye om.

Barna har blitt fortalt at du kan få akkurat det du vil, du kan bli akkurat det du vil, du kan oppnå alt, du er best. Barn har fått medaljer for å vinne og for å komme inn sist, de får deltakermedalje bare for å møte opp. Barn blir fortalt at de er kjempeflinke til alt de prøver seg på. De vokser altså opp uten å føle på at det er ting de ikke klarer. Vi gjør noe av det samme i idretten og, hvert fall i Norge. Barn skal få spille bare de møter opp. Alle skal behandles helt likt. Ingen blir fortalt sannheten om evner etc. Mammaer og pappaer hauser opp barnets prestasjoner selvom de egentlig er middels.

Så møter de verden…

Spørsmålet er jo om samfunnet har blitt for overbeskyttende og fokusert på likhetsbehandling av barn på alle områder. Kanskje burde foreldre bli flinkere til å fortelle barn at de ikke er superflinke til å synge, at de ikke er stjerna på laget, at de må trene mer for å bli den beste etc?

Tror utvikling av Norsk ishockey er en sammensatt greie.

Vi må hvert fall kunne tenke mange tanker samtidig, bestemme oss for en vei.. og så holde den kursen.

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

 

#ishockey #2hockey #hockey

Har barna mistet leken med idretten?

Organiserer vi ungene ihjel?

Er det derfor vi ikke holder tritt med andre land i ishockey, for å ta idretten jeg kjenner best til?

Er det rett og slett blitt slik at vi organiserer ihjel ungene og dermed skaper (og har skapt en stund) generasjoner som ikke klarer leke med idretten sin på fritiden? Er det kanskje slik at ungene ikke har muligheten? Har vi voksne det for travelt? Skal vi for mye på hytta?

Da jeg var liten hadde vi ikke ishall her på Hønefoss. Vi gikk på skøyter på ute-is etter at frosten var kommet. Vi gikk på skøyter på skolen. Vi gikk på skøyter på løkka. Vi gikk på skøyter på hockeybanen. Alle stedene samlet barn seg, delte i to lag og spilte løkkehockey. De unge lærte mye av de eldre, og alle lærte av hverandre. Alle stedene måkte vi selv banen når vi syntes det ble for mye snø. Av 20 barn i klassen hadde 18-19 selvsagt skøyter. Etter hvert fikk vi utendørs kunstis og hadde da midtvinters 2 hockeybaner rett ved hverandre der det myldret av barn. Sånn er det ikke lenger.

Nå har vi hall her på Hønefoss. Det er der man går på skøyter om ikke en eller annen pappa gidder sprøyte en liten flate ett eller annet sted. Meg bekjent islegges ikke flater noe sted i kommunens regi slik det ble gjort før. Ikke misforstå, jeg liker at hallen blir brukt, men; Hallen har åpen dag 2 timer pr uke, bortsett fra det så er det kun organisert opplegg/trening som gjelder. Barna kjøres til døra, “trener” i litt over en time, og kjøres så hjem. Arrangerer man skøytebursdag for en klasse på 20 så har 18-19 ikke skøyter (selvopplevd). Dette er jo for dårlig.

Hva er grunnen?

Er det for bekvemmelig å kun gå på skøyter inne?

Er skøyter blitt noe for de få?

Er det blitt sånn at det kun er de barna med “gærne” mammaer og pappaer som får tid nok på isen fordi hyttelivet velges bort til fordel for idretten?

Hvor mange barn kommer hjem fra skolen, spiser, skifter og forsvinner ut på løkka..slik vi gjorde før?

Hvor mange barn har muligheten til nettopp det?

Det er dessverre slik at vi som driver med ishockey ser at det forekommer til tider en viss skremselspropaganda når det gjelder pris på det å drive med ishockey. Jeg vil gjerne understreke at akkurat det er feil. Som barn er det ikke dyrt. Det går an å kjøpe brukt utstyr. Det går an å oppsøke byttedager. Du må ikke kjøpe de dyreste skøytene eller den mest moderne hockeykølla. Barn har ikke bruk for det. De skal lære helt andre ting…som å gå på skøyter. Som å ha de så morro sammen ute på isen at de glemmer at de har skøyter på seg.

Det er egentlig helt meningsløst at våre naboland Sverige, Finland og Danmark er så langt foran oss.

#skøyter #hockey #ishockey #2hockey

Stellaaaa… Hm.. er loven lik for alle?

Stella Mwangi, artisten, ble altså for en stund siden anmeldt for fyllekjøring og forulemping av offentlig tjenestemann men ble i den påfølgende rettsaken i tingretten frifunnet. Utrolig nok!

Hva har egentlig skjedd?

Hun kjørte bil og bulket inn i andre biler klokka 13.25

Hun hadde ved måling 2,2 i promille samt spor av cannabis i blodet klokka 15.59.

Hun forklarte at hun var edru da hun kjørte bilen.

Hun forklarte at hun skulle på vors før en konsert.

Hun forklarte at hun drakk ei halvflaske whisky på toalettet på neglesalongen for å komme i form.

Hun skulle tydeligvis rett og slett “ta igjen de andre” og drakk med begge henda..

Vegtrafikkloven:

Vegtrafikklovens § 22, 2. ledd. Forbyr bilførere å nyte alkohol eller andre rusmiddel de første 6 timer etter kjøringen dersom han må eller bør forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen.Hovedbegrunnelsen for denne regelen er de tilfeller promilleføreren ikke blir tatt på fersk gjerning bak rattet, men hevder å ha drukket etter kjøringen. Forbudet om alkoholnytelse oppheves før 6 timers fristen fra det øyeblikket blodprøve er tatt eller politiet har besluttet at blodprøve ikke skal tas.

Er loven lik for alle?

Jeg har absolutt null tro på at Ola/Kari Nordmann hadde blitt behandlet på samme hensynsfulle måte som Stella Mwangi her tross alt har blitt. Vi hadde nok blitt fast-tracket til betinget og massiv bot uten store sjansen til å sette igang samme kjøret som det har blitt her ene og alene, i mine øyne, fordi hun er “kjendis” og advokater ser sitt snitt til å plusse på CV’n.

Nåvel, politiadvokaten har nå anket saken inn for lagmannsretten fordi de ikke tror på Stella Mwangis forklaring.

Det gjør ikke jeg heller.

#loven #promille #fyllekjøring

HBK spiller dårlig, så da trekker styret seg..

Hm.. jeg visste ikke at styremedlemmene var på banen og tapte kampene….

Er dette nok et innfall av innbildt “god norsk ledelse” og “ta ansvar å gå”? Hva med heller å ta ansvar å bli, og så være med på å snu skuta. Eller er det slik at det står mer pengesterke folk som vil inn i styret og da må nåværende styre ut… tilsynelatende frivillig?

HBK gikk relativt greit ut før denne sesongen med en målsetting om å ligge i toppen med det mannskapet de hadde, det mannskapet Frode Lafton hadde å sjonglere med. Det har de ikke greid. De ligger faktisk helt i bunn. Pr nå ligger de vel nest sist i 2 divisjon og må slåss med nebb og klør for å ikke rykke videre nedover. Hvems feil er det? Lafton? Styret? Spillerne? Jeg vet nå hvert fall hvem som er utpå banen og kan gjøre en forskjell.

HBK er i krise i den divisjonen de befinner seg i. De trenger poeng. Spørsmålet er jo da egentlig enkelt og greit: Hvordan får de det til? Hvordan skal spillerne klare å vinne kamper? For helt ærlig folkens. Det er ikke treneren som løper rundt ute på matta. Treneren legger premissene men det er spillerne som må yte.

Svaret er i mine øyne veldig lett. Poeng koster svette, tårer og tilogmed blod. Det må løpes, løpes, løpes, takles og ofres. Det nytter ikke å småjogge rundt på banen og tro du kommer noen vei med dille-pasninger og voks-sveisen fortsatt inntakt etter 2 x 45 med fotball. Når man er på poengjakt så kan man ikke tillate seg å slappe av et sekund. Jeg har lyst å be alle som er innbefattet med HBK om å ta en titt mot hockeyhallen og hva de driver med der. Der trenes det steinhardt ved siden av å ha fulltidsjobber. Der ofres det kropp for å hindre baklengsmål. Der ble det trent 5-7 økter i uka i vinter og det blir enda mer nå. Der var det max innsats av alle på kamp 2 ganger i uka vinteren igjennom. Hva endte det med? Jo, opprykk til Get.

Så min oppfordring, igjen, til HBK og spesielt til spillerne: Nå er det samling i bånn. Nå er det å finne ut hvem som virkelig vil. Nå er det å rekke opp handa for den/de som vil legge ned jobben som trengs. Nå trengs gutta med hår på brøstet og betong i legga som vil ofre seg for laget, for klubben, for drakta og for tilskuerne. Det holder ikke med spillere uten hjerte for annet enn lommebok, hårvoks, clean shave og et særs dårlig ønske om å ofre annet enn tid til trening og kamp. HBK kunne sparket trener og hele apparatet og ansatt Zidane. Det hadde ikke hjulpet en dritt, for det er spillerne som må gjøre jobben. Løpe, ofre, ha vilje, ha gnist, ha glede, ha ønske om å skape noe sammen med klubb, ledelse, frivillige samt tilskuerne.

Hva skjer videre nå? Skal det handles spillere for å redde stumpene i 2 divisjon? Begynner de eksisterende spillerne å spille bedre fordi det sitter en ny fyr eller dame i styret? Skal det nå inn ressurser for å holde HBK-laget kunstig i live i 2 divisjon? Det er faktisk noe i det min bedre halvdel sier hver gang det snakkes om et lag som gjør det dårlig, samme i hvilken idrett, “ja da er de vel ikke bedre da”.

Jeg har tidligere snakket om å starte på nytt. Jeg mener fortsatt det gjelder for HBK. Jeg trodde de gjorde det nå i 2 divisjon, men kanskje er ikke 2 divisjon lavt nok?

For mange lag, ikke bare HBK, så handler slike situasjoner om å stikke fingeren enda litt lenger ned i jorden og akseptere situasjonen man er i. Først når man gjør det er det mulig å snu trenden, få tilbake gløden i det man gjør. Det å ta poeng i 2 divisjon har ikke en dritt med hvem som sitter i styret å gjøre. Det handler om å yte i sporten fotball, hver trening og kamp. Det handler om å spille dritt-fotball når det behøves, og fint når det er mulig.

Da kommer resultatene og poengene.

God fotballhøst HBK.

#fotball #styre #økonomi #sport #innsats #HBK #Hønefoss

Ja, men du kan jo bare…

De hjelpsomme som ikke forstår.

Sommeren er over oss med full kraft. Det er riktignok ikke sommerferie enda, men det nærmer seg. Det er soldager man ikke skulle tro var mulig her i Norge, og man ser bilder fra strender her og der som er fullpakket med folk. Det er rett og slett sydenstemning, i Norge. Men; Vi skriver juni på kalenderen og snart er det skoleferie, sommerferie, 8 uker fri fra skolen for barn og ungdom. En tid fylt med forventing om opplevelser annet enn det man opplever i hverdagen.

Dessverre vet vi jo at det ikke blir slik for veldig mange. For på tross av at Norge vasser i penger så finnes det fortsatt mange i dette landet som ikke har god råd. Det finnes veldig mange som ser på en sydentur i fellesferien som utopi på grunn av de råe prisene man må ut med om man er en barnefamilie. Det er vanskelig nok å få tidskabalen, 8 uker skolefri og 3 uker jobb-ferie, til å gå opp på sommeren om man ikke skal svi av 30-40 tusen på en kort ukestur midt i fellesferien i tillegg.

“ja, men du kan jo bare” kommer det da. Forslagene om alternative opplevelser hagler i media og i sosiale medier. En artikkel lest i dag beskrev det godt. Disse hjelpsomme som kommer med “du kan jo bare” viser liten eller ingen forståelse for at sykler, telt, utstyr, klær, etc man trenger til for eksempel den foreslått opplevelsen i norsk natur også koster penger. Jeg ser det gang på gang at de mer bemidlede i Norge viser mer eller mindre null forståelse for hva slags problemer enkelte sliter med når det gjelder økonomi.

“ja, men du kan jo bare låne” kommer det da. Nei, det er egentlig ikke bare å låne. En egenopplevd opplevelse sitter i minnet. Etter lang tid med stritting imot gikk vi til slutt til det skritt å låne skiutstyr til et av våre barn til en skidag. Vi hadde ikke utstyr og ville ikke bruke penger på det heller siden verken barn eller voksne har interessen. Til slutt følte vi oss nærmest presset til å skaffe og gikk da med på å låne. Hva skjedde så? Utstyret gikk i stykker selvsagt og vi måtte bruke penger på noe vi ikke egentlig ville bruke penger på.

Dette med å være hjelpsom er nå en ting, det å være irriterende er noe annet. Det å ikke godta et svar når du får det, men isteden sette i gang med å foreslå alternative løsninger, selvfølgelig da basert på din egen helse og økonomi, er rett og slett håpløst.

“ja, men du kan jo bare”.. Hvor mange mennesker som er usynlig syke har ikke fått den i fleisen da de må meddele at de ikke orker være med på en eller annen aktivitet? De hjelpsomme mener det sikkert godt, men dessverre er det slik at mange ikke gir seg. “ja, men du kan jo bare”… Jeg lurer på hvor mange av de usynlig syke som har hatt lyst til å brøle tilbake “NEI, JEG KAN IKKE DET FOR FAEN, DA BLIR JEG LIGGENDE I 3 DAGER”.

Akkurat det skulle jeg likt å se. I tillegg hadde jeg gått bort og gitt en klem til den som brølte.

“ja, men du kan jo bare”…

Tenk deg godt om neste gang du føler for å si den setningen.

#samfunn #ferie #sommer #sommerferie #økonomi #barn #voksne #skole