Tyrifjord Golfklubb på Storøya – en perle av en golfbane. 

Som 30-åring startet jeg litt tilfeldig med golf, og kan vel si at jeg er bitt av basillen som, lets face it, mer eller mindre alle andre blir som starter med golf.

Banen har sine utfordringer for noen og enhver, selv for de som mener den er for lett, men som ikke går den på par eller bedre i særlig grad. (de er det mange av)

Jeg tenkte da å komme med en liten Jim-guide til banen… (husk nå å lese dette med et lite glimt i øyet…alle og enhver). Og bare så det er sagt; det heter fairway, gress og rough.. drit i det semi-greiene og alle de andre uttrykkene.. Ligger ballen din i grønt normal-klippet gress.. ja da ligger du i gress.. ikke semi-rough etc.. Vi må slutte, synes jeg, med alle tulle-uttrykkene.. akkurat som på båt. Da heter det plutselig ikke gulv lenger.. da er det dørk..

 

Hull 1, par 4

Dette er egentlig et ganske så enkelt golf-hull egentlig. Det er et svakt dog-leg venstre med massevis av fairway å lande på fra utslaget. Snodig nok er det magnet i vannet du har rett foran deg, så cluet er å trosse denne magnetismen og gå nok høyre (eller venstre til fairway på hull 9) og ligge i fairway. Det er røde staker hele veien på høyre side.

Alt du egentlig trenger å gjøre er å sikte på vannet på utslaget, for da er du jo mer eller mindre sikker på å ikke havne i det 9 av 10 ganger. Kudos og ros til klubb for at rough forbi vannet er klippet ned.

De fleste ligger da på alt fra ca 160 til 100 meter inn på slag 2. Fortsatt rødt på høyre side, åpent og fint ellers.

 

Hull 2, par 4

Et par 4 hull som rett og slett går rett frem. Et godt/greit utslag og du kan bruke alt fra 7-8 jern til wedge inn på green. Det er røde staker hele veien på høyre side. Det er det ikke på venstre side. På venstre er det så jævlig rough at det er lettere å finne Professor Drøvel, Spektralsteinene, bilnøkler når du er stressa, klitoris, samt enighet om hands-regel i fotball enn det er å finne golfballen som havnet ut der. Ligger du derimot spillbar etter utslaget er det gode muligheter for en grei score her.

Råtips spillere: hold deg i spillefelt, spill en provisorisk med en gang hvis utslag havner i venstre rough. Ta din straff og gå videre. Ikke gå for langt på slag 2.. roughen bak green er heller ikke spesielt morsom å finne ball i.

Råtips bane: klipp ned venstre rough og få opp spillhastighet. 10cm rough her ville vært straff nok. Alternativt; røde staker her og.

 

Hull 3, par 3

Det nye par-3 hullet på Tyrifjord. Ca 100 meter fra nedre utslag, ca 120 fra hvit oppe. Her er ikke noe hokus-pokus. Ett rett slag opp på green er det som teller. Det skal sies at hullet er mye morsommere å spille fra hvit når utslag er oppe. Da er det et råflott par 3, med en nydelig utsikt i tillegg.

Råtips: ikke land i den St.Andrews x 2 dybde bunkeren foran green.

 

Hull 4, par 4

Nok et par 4 hull som i utgangspunktet ikke burde være så vanskelig. Det er rett frem, og kanskje er det derfor mange tenker “hvis jeg bare dæljer til denne ballen hardt nok så har jeg bare en wedge inn”. Morsom tanke, men; Da er også sjansen stor for a) du havner ut høyre i rough (langt nok ut er OB).. b) du havner ut venstre i Tyrifjord-rough, og lykke til med å finne og slå ballen der.. c) du lander i fairwaybunkerne eller i skjegget rundt disse.

Det er OB hele veien høyre her… og rough hele veien venstre.. så litt kontroll er innafor på dette hullet. Spiller man dette hullet kortere enn bunkerne så er faren for mye styr minimal 🙂

Råtips: er du langtslående, gå ned på artilleri og heller legg deg på 130-150 meter til hullet.

 

Hull 5, par 5

Det ideelle på dette hullet er utslag ca 200 ut på pynten, et transportslag ca 150 ned bakken, og så slag 3 inn på green på et par 5 hull som kan både være lett og fryktelig vanskelig. Utslaget har veldig lett for å havne i den svære buska på venstre side eller ut til skogs mot grana på høyre. Nå har bonden på øya hugget mye på høyre side, men roughen begynner vokse opp så lett er det ikke å finne ball her heller.

Slag 2 kan være transport.. eller man går for green om man har slått langt nok på utslaget. Slag 2 er for mange faktisk gull eller granbar. Gata nedover er ikke trang egentlig, men litt feil her sender deg opp i skråning venstre eller ut i skogen høyre.. som oftest betyr det ny ball og straffeslag.

Råtips: hold innspill mot green mot høyre side. Fairway heller venstre, så ball vil trille inn om du treffer greit. Holder du høyre slipper du i tillegg bunkeren foran på venstre side.

 

Hull 6, par 3

Dette hullet er beviset på at man burde bygge en golfbane i Sahara hvis man er i manko på vann. La folk begynne spille og du er garantert å finne vann. Dette hullet er 110-120 meter.. et sånt slag du slår “i blinde” på rangen og andre steder på banen. Men når du står på dette utslaget er det plutselig veldig vanskelig å slå et rett-frem-110-meters-golfslag. Det går til fjords, med ka-plunk eller fiskesprett, det går for langt med blading, det går for kort med topping, og det går opp i rough-haugen på venstre side når du drar med deg slaget. Bunker foran green er for tiden GUR pga etterdønninger av Hans den grusomme.

Slår du et greit slag her så treffer du en stor og fin green.

Råtips: Det er ikke noe vann der. DET ER IKKE NOE VANN DER!

 

Hull 7, par 4

Hullet som var en 90 graders dog-leg left.. som ble en litt mindre grader dog-leg left med det nye utslaget nede… men som stadig vekk vender tilbake til 90-graderen oppe pga flom/vann/arbeid på ny tee nede. Her skal du ha et slag på ca 200 meter for å få god vinkel opp mot green. litt kortere så må du slåss med den milliard-år gamle buska som står i veien for green. På dette hullet er det OB venstre, og rødt høyre (mot fjorden). Enda lenger høyre er fjorden. Sett folk slå dit og jeg.

Råtips bane: fyll et lass med jord i den gamle bunkeren, tramp tramp tram, og bli ferdig me’n…

 

Hull 8, par 4

Etter en lang og strabasiøs, og noen ganger myggfylt rusletur gjennom skogen kommer man til hull 8. Nok et hull som går rett frem og oppover. Stor bred fairway til tross, mange lander her i rough ut høyre eller skog opp venstre. Nytt av året er at de hvite stakene ute på høyre side er flyttet inn til haugen der den gamle fairwaybunker lå. Dette til overraskelse for mange som i årevis har slicet seg ut og hakket seg oppover der. Slår du langt, så ikke slå driver her.. slå ut med feks jern 5 og ha et normalt slag oppover til green istedenfor driver-dæljing med risiko fra tee samt wedger på 60-80 meter inn.

Råtips bane: fyll den gamle bunkeren med jord og flytt stakene ut igjen. Alternativt, flytt de hvite stakend på fairwayside av rough-haug så de som ikke kjenner banen ser de. Nå er de nesten borte i roughen.. og det er litt kjipt når man kommer bort og tror man lever.

 

Hull 9, par 5

Et golfhull du virkelig kan dælje til ballen på. De som slår langt de når frem til fairwaybunkeren, og forbi, men det anbefales å sikte venstre her. Hele høyre side er rought, fra utslag til green. Utsikten/underholdningen på dette hullet er de spillerne som går manngard i roughen på hull 2. Skulle du slå såpass til slag at du tror du slo lenger enn fairwaybunker, og over bunker,.. ikke vær så sikker.. for landet du for tidlig da så landa du i Drøvel-land her også.

En god drive, en god transport og et greit slag mot green vil sikre en grei score. Slice, hook og bunker er dritt

Råtips spillere: fra utslag: sikt på de 3-4 bjørkene til venstre for bunker.

Råtips bane: klipp ned roughen på ryggen til bunkeren.. det er dundrende sørgelig å miste ball når man har slått en såpass god drive.

 

Hull 10, par 3

Tyrifjords vanskeligste letteste hull. 110-140 meter avhengig av plassering green/teebokser/om man spiller fra gul/hvit. Nok et hull man skal slå et enkelt slag rett frem. Dog: Svær diger bunker venstre for green med diger magnet liggende i bunn. Grass til høyre og så rough. Det burde dog ikke være grunn til skjelvende knær og frykt for noe på dette hullet.

Råtips: slå rett, land på green…

 

Hull 11, par 5

For mange: helveteshullet. Det rareste mentale golfhullet jeg vet om. Slår du ut fra hvit så føler du at du må klinke til noe hinsides for å komme frem over kulen og ned bakken på fairway. Slår du ut fra gul så tenker du “noe så hinsides lett dette er da”.. og da står du 10 meter lenger frem enn hvit på utslaget. Cluet på dette hullet er å ikke havne i skogen til høyre. Venstre har røde staker, det har ikke høyre.

Dessuten…

På høyre side bor Guttorm sr og Guttorm jr på hvert sitt platå. De ligger og slapper av inne i gresset.. og liker ikke tanken på å måtte flytte seg når det kommer spillere på skogtur på grunn av en lett slice eller strak høyre ut i skogen.

Dette hullet er fint med planlegging. Utslag, transport og så innspill. Et godt og langt utslag gjør deg istand til å prøve inn på 2 slag, men da setter man alt i spill. Bunkere, rough, grevlingdumpa bak green, alt dette pga det at det mer eller mindre ikke finnes en m2 med flat stands på dette hullet. Du står skrått..

Råtips spillere: hold deg i spillefelt… og evt tramp hardt i bakken når du leter etter ball på høyre side. Glem heller ikke å gå rolig opp bakken fra hull 10. Det å slå ut på 11 med 210 i puls er ikke å anbefale.

 

Hull 12, par 4

Nok  et par 4 hull som burde være ganske greit. Sikt venstre for bunker, land fairway og slå et ca 130 meters slag inn. Men er det så enkelt, neida. Her dæljer mange til og hooker og slicer og ender i skråning eller rough. Slår du langt nok og ender i roughen til høyre for bunker så er det ut og lete etter ball i Drøvel-land etc igjen. Husk å rope FORE om det står folk på tee på 16 om ballen går skikkelig den veien.

Råtips bane: roughen rundt “svingen” på venstre kunne med fordel vært kort. Fortsatt rough, men kort. Det ville bety at man fant ballen og slapp stryke hull og/eller bruke masse tid på leting. Det er bare gummimannen fra Fantastic 4 som kan strekke seg rundt hjørnet der fra utslaget og se om man lever.

 

Hull 13, par 3

Dette hullet kan enkelt døpes til mood-hullet.. rettere sagt greenkeepers mood-hull. Godt humør = flagg nede. Dårlig humør = flagg helt bakerst. Fyllesyk = midtre platå. Graden av fyllesyk bestemmer om flagg står høyre eller venstre på midtre platå. Oppkast, vondt i hodet, mista visakortet samt møtt luremus på byen betyr flagg på venstre midt der ballen ruller ned for et godt ord.
Slå et jernslag rett frem 150 – 160 – 170 meter og scoren er reddet. Vinglefjomsing ut i vannet eller roughen… good luck

 

Hull 14, par 4

Et par 4 hull rett frem og opp. Jern 7-8 frem, jern 7-8 opp, det er beste medisin her. Dog så finnes det gode muligheter for å banke ball opp på øvre platå og få et 100 og kortere meters wedge-slag inn.. nå da med synlig green. Da setter man selvsagt mye mer i spill.  Rough venstre og vann/rough/tee-13/maurtua oppi lia der er hyppig besøkt av de som skal dælje til fra utslaget.
Sikt på flaggstanga på slag 2 fra bunn. Mer nøye er det egentlig ikke for oss amatører.

 

Hull 15, par 4

Et par 4 hull ned bakken og svak dog-leg høyre. På dette hullet kan man se alt fra drive til jern, litt avhengig av hvor man slår ut fra og hvor flagget står på green. Står flagg høyre på green lønner det seg for mange å gå kort utslag for å slippe bjørka midt i fleisen på innspill. Står flagget midt/venstre så er det en fordel å gå langt, litt venstre så man slipper samme bjørk på innspillet. OB hele vei ned på venstre (flott hytte der og, etter hugst er den jo veldig synlig). Husk å rope FORE om du slår skakt høyre over skogen.

 

Hull 16, par 5

Dette er et relativt kort par 5 med gode sjanser for gode scorer… OM man holder ball i spill. Rough høyre svelger mange baller på utslag. Det samme gjør roughen på ryggen av bunkere. Ligger du derimot fint spillbar kan du velge transport frem til svingen, eller du kutter sving og gå for green. For mange betyr en god drive på dette hullet at dobbelbogey er i spill på grunn av forsøk inn på green på to slag. Valget er et resultat av hvor langt du vet du kan slå. Kan du nå det, så må det prøves 😉

Råtips bane: samme som på 9.. klipp ned ryggen av bunker. La det gjerne være rough, men ball-finnbar og ball-spillbar rough.

 

Hull 17, par 4

Dette par 4 hullet er egentlig et lett hull om du klarer slå 2 relativt rette slag. Opp på flata, opp på green. Men er golf så enkelt, nei det er det ikke. Slår du langt her er sjansen for skog stor. Slår du venstre er du i Drøvel-rough igjen.. pass opp for turister som går å svimer på stien og ikke har skjønt at de er på en golfbane.
Hullet har en liten bunker venstre fairway som samler opp mye. Hullet har en stooor bunker foran green som også samler mye. Holder du deg unna de er sjansen stor for en grei score hvert fall.

 

Hull 18, par 4

Her skilles boys fra menn 😉

Dette hullet bør spilles jern/jern, men mange med god carry i baggen kan gå for godis og tilogmed være nære/på green på ett slag. For alle andre, også de som slår langt, men som ikke vil ta risiko, jern ned på flata, jern bort på green.
Men igjen, golf er ikke så enkelt. Her er rough, bunker, etc.

Mange som står på toppen tenker “rolig slag ut”.. Drit i det. Slå et skikkelig slag med et komfortabelt jern. Jeg bruker 6-7 avhengig av vind hvis jeg feiger ut og ikke går for gull.

Slag 2 inn mot green er et greit 100-150 meters slag avhengig av hvor du ligger.

 

 

Tyrifjord er en, for meg, glitrende bane å spille. Den byr på mange utfordringer, men også mange gleder.

Det er dog noe jeg har lyst å minne alle på:

-legg på plass divoter…. tråkk de skikkelig ned. Du vil vel ha en fin bane du og?

-reparer nedlagsmerker på green. Lagde du ikke et? Reparer noen andres.. Det er alltid noen som glemmer.. jeg håper hvert fall de glemmer og ikke bare driter i å holde banen fin.

-hold tempo. Spill ræva golf, vær ny, men gjør det med tempo. Lete-tid er ikke 10 minutter.

-gi til helvete faen i å kaste de hamsterbleie-snusene rundt omkring på banen.

 

Kos deg med golf 😀

 

 

 

 

 

 

 

Det finnes en video som sier noe om hvordan menns hjerne fungerer når spesielt hans bedre halvdel spør om noe, og hvorfor det tar tid før svaret kommer. Videoen sier noe ala:

-han hører spørsmålet

-han prosesserer spørsmålet

-han tenker ut et svar

-han tenker på spørsmålet en gang til

-han tenker ut svaret en gang til

-han veier svaret på gullvekt for å se om svar kan gi trøbbel

-han tenker gjennom seansen en gang til

-spørsmål

-svar

-han svarer

Men det finnes heldigvis også noen situasjoner der mannen svarer ja umiddelbart når han blir spurt om noe. Ingen betenkning, ingen grubling, ingen frykt for reaksjon, ingen evaluering frem og tilbake, det bare svares «ja»;

-Har du lyst på en øl?

-Har du lyst på sex?

-Har du smurt deg med solkrem?

 

Det er selvsagt godt mulig at det finnes flere slike spørsmål som gir autosvar «ja» Kommenter de gjerne, men ikke bli ufine.

Husk å aldri gå i fella som Günther i Pondus da Else spør om han synes kjolen får henne til å se feit ut. Svaret «nei, det er alt fettet som får deg til å se feit ut» er aldri, og kommer aldri til å være riktig.

 

 

 

 

 

Jeg befinner meg i skrivende stund i Roskilde.

Festivalen er ferdig og det har roet seg ned her i  byen. Kona og jeg bor i et hus (låner av familie) akkurat langt nok fra sentrum til at det blir en passende gåtur til torget, gågate og ute-serveringen.
På disse gåturene opplever vi stadig vekk å møte yngre mennesker på fortauet, gjerne 2 og 3 i bredden.
Da sier det seg selv at noen må vike.

Det er da en gjenganger at det er kona og/eller jeg som viker, for de yngre gjør det ikke.

Jeg finner dette svært underlig siden begge vi er oppdratt og har lært å respektere de eldre, vike for de eldre, gi plassen til de som er eldre, etc.

Lærer ikke de yngre i dag å respektere de som er eldre enn seg? Lærer de ikke høflighet og folkeskikk?

Er foreldre nå så opptatt av jobb og selvrealisering at oppdragelsen av barna kommer i andre og tredje rekke? Gidder de ikke? Har de ikke tid?

Er det viktigere med Instagram-hus, glamour-liv, high-paid jobber enn å sørge for at ungene lærer basic av oppdragelse og respekt?

Det verste er jo at foreldre med frekke unger gjerne forsvarer de og. «Jammen»… h*n er jo bare så og så gammel..

Det er jo ikke få ganger man leser og har lest om fortvilte lærere som føler seg fratatt all myndighet mht disiplin i klasserommet. Elever er frekke, uforskammede, svarer, og gjør nærmest som de vil, og når lærer forsøker ta dette opp får lærer skylden av foreldrene istedenfor.

Jeg kunne selvsagt tatt en «gå rett på samma hva jeg støter på» når vi treffer på en 2-3 yngre på fortauet. Et langt hockeyliv har lært meg å stå på beina (skøytene) i sammenstøt, men jeg har liksom ikke lyst å ta det helt dit.

Bare så det er sagt; Dette gjelder like mye i Norge som her..

 

 

 

 

 

 

Det er midt i ferien, en stort sett regnfull sådan både her og der i Norges land, og tankene begynner så smått å vri seg mot ny hockeysesong.
For egen del betyr det vel sesong nr 46 på straken for Ringerike.. men nå kun med internrivaleri mot Norsemen som høydepunkter.

Noe helt annet er den sesongen Ringerike Elite går mot. Det ble nedrykk i fjor. Dessverre. Jeg mener fortsatt det ikke ville blitt nedrykk om alle spillerne hadde fulgt game-plan og heller tatt ting på kammerset, og ikke på isen, mht å ikke være fornøyd med tingenes tilstand.

Vel, konsekvens er en sesong nå i 1-div.

Det som skal til for å komme opp igjen i EHL er å bli blant de 4 beste ved sesongslutt. Da er man i sluttspillet. Sluttspill består av 2 semifinaler og 1 finale. Vinner rykker opp. Semifinaler og finale spilles best av 5 (dvs du må vinne 3). Lag 1 møter lag 4 og da lag 2 mot lag 3 i semi.

Forutsetningen for sesong er lagt. Det skal vinnes.

Så begynner spørsmålene å komme.

-hvordan blir det med ny trener?

-hva slags mannskap får Ringerike?

Jeg er skråsikker på at klubben v/Janka i spissen og alle matrisser etc har full kontroll. Det samme gjelder sekretariat og alle andre rundt laget.

Men..laget?

-er målvaktsduoen sterk nok?

-er back-troppen nå klar?

-har vi de løperne som behøves for å være et topplag?

Det vil selvsagt også handle om den nye trenerens krav og spillestil. Dog så tror jeg at alle de som i flere sesonger har ment at «bare man bytter trener så blir alt bra» kommer til å bli overrasket. Det er sjelden så lett.

Jeg mener målvaktene nå er på plass.
Jeg mener Ringerike mangler 2 backer med litt «pondus» som kan være med Ryttar i det offensive og oppbyggende spillet.
Jeg mener Ringerike mangler 5 løpere som skal være med å vinne kampene for laget.
Jeg håper spillere som Falkeid og Rian får muligheten til å vise seg frem og spille på seg selvtillit denne sesongen. Der ligger vel en av mine få kritiske punkter mot Boork/Brax forrige sesong. De slapp ikke til de yngre gutta i spesiell grad.

Til slutt skal det nevnes at jeg tror det er meget bra for laget at personer ikke har dobbeltroller. Det å være ass.trener og sportslig leder er ikke en veldig kombinasjon.
Det gjør det feks selvsagt veldig vanskelig å sette ut en import.. og da i direkte måtte innrømme at spiller som er hentet ikke var bra nok.
(som blant annet var tilfelle forrige sesong)

 

 

 

 

 

 

 

Trafikken og køene blir jo bare verre og verre.. Lokale debattanter, inklusive meg selv, har meninger om det ene og det andre, men til syvende og sist er det en ting vi alle må gjøre:

Legg skylda på riktige folk/politikere.

Veien fra E16 oppe ved sykehuset gjennom byen og ut på E16 oppe ved Hen er en fylkesvei. Den heter sogar Fylkesvei 290.
Det betyr at det er snitte-spisende karbis-elskende overskuddspolitikere med hovedsete Drammen (snodig at det er blitt så fint der) som er ansvarlige for denne veistumpen med sine forgreninger i Hønefoss sentrum.

Innbyggerne i Hønefoss, altså oss (inkludert meg) kan mene og ønske så mye vi bare vil til kommunestyret vårt om denne veien, men det er altså ikke Ringerike Kommune som har myndighet her.

Hva er status?

-rundkjøring hvervenkastet er flott

-krysset til Eikli må de som kommer ned sykehusbakken snart lære seg..det er KUN når det er rød pil i slike kryss at man ikke har lov å kjøre. Pell deg ut i krysset, sving når ledig.

-rundkjøring etter rådhusbrua er flott

Resten av Fylkesvei 290 med alle lyskryssene gjennom sentrum er bare tragedie. En ting er alle lyskryssene med sin innstilling mht varighet rødt/grønt.. Noe helt annet er jalla-kjøringa til folk i de samme lyskryssene.

Kjøreskole-lærdom ser hvert fall ut til å ha forsvunnet på samme måte som kjerringa til Hagen.

Si meg;

-lærte du på kjøreskolen å vente til det var ledig på andre siden av krysset? eller:

-lærte du på kjøreskolen å kjøre ut i krysset og pakke det helt slik at sideveier ikke kan svinge ut i kryss når de får grønt?

Politiet burde stå i krysset ved «gymnaset» og «villa’n» med loddboka si og dele ut lodd til alle som pakker kryssene. Noen dager med dette hadde nok hjulpet på med hensyn til å huske reglene for kjøring i lyskryss.

Det springende punkt i hele trafikk-debatten er jo muligheter for å kjøre rundt. I dag kan det kjøres rundt, dog med en stk flaskehals verre enn læreren som var vakt på på elevkvelder;

Gummikrysset.

Det hjelper jo ikke å kjøre rundt om gummikrysset består.

Trond (personlig referanse) : jeg er enig.

Lokalpolitikere burde jobba hardere mot fylkespolitikere som igjen da måtte jobbe hardere mot rikspolitikere for å få bygget Vågård-Eggemoen veien.

Der er problemet.
Rikspolitikere som ikke gidder jobbe hardt for noe med mindre de kan slå politisk mynt på resultatet.

 

 

 

Trøstesløst…skal vi kalle ferietiden for det så langt?

Det er vel lite man gleder seg til så mye som de etterlengtede ukene med fri fra jobb, sett med en arbeidstaklers øyne hvert fall. Det å slippe å stå opp grytidlig, slippe gnukke sukater ut av øynene, slippe å kreke kroppen ut av senga med kongsberg-knekk i knæra de første meterne fra senga mot badet. Man lengter etter dette, samt det å kunne tusle ut i stua, åpne terrasse-døren og sniffe inn en varm og lun sommermorgen.

Men det kan vi jo ikke…

Er man tidlig nok oppe. feks med småbarn eller med en firbeint venn som trenger lufte seg med tanken full klar for å markere alle steder den sniffer seg frem til de nærmeste 100-meterne, ja så kan man nesten føle på is på ruta og frost i gresset. Fellesferie og 6 varmegrader om morgenen er ikke akkurat syden-feeling.

Står man opp litt senere, som i dag onsdag, så trenger man ikke ta morgendusjen på badet. Det er bare å rusle ut i undikken på terrassen og rydde inn de putene man glemte rydde kvelden før. Regn i tilnærmet vannrett retning gir massasjedusj, spyling og ren kropp like fort som sparedusjen får til på badet.

Så går dagen da…

Poden sitter inne og bygger lego

Voksne gidder ikke gå ut..

Jeg er (utrolig nok) glad jeg ikke er på golfbanen akkurat nå

Nettaviser tråles..

Mail sjekkes..

Minnene om mai/juni og 25-30 varmegrader trenger seg frem og legger seg fremst på hjernebarken.

Varmepunpa måtte benyttes som aircondition. Det måtte luftes skikkelig på kveldstid for å få ned tempen på soverommene. Mai var sommer. Mai var shorts og jobbing i hagen. Mai var solbrent. Mai og begynnelsen av juni var rett og slett meget bra. Det var en fryd å rusle rundt ute.

Så kom slutten av juni og venting på juli og fellesferie.

Yr begynte melde om dårligere vær.

Det stemte.

Vinterdyna måtte hentes frem igjen for en mer frossen kropp enn min. Varmepumpa måtte benyttes til varme. Papp og annet rask havnet i peisen istedenfor resirk. Meldign om årets første snøfall i fjellet dager før fellesferien tok til.

I skrivende stund er det 10 juli klokka 12.20

Det regner.

Det skal regne i hele dag.

Jeg stemmer for at fellesferien er i månedsskiftet mai/juni neste år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det begynner dra seg til mot fellesferie, og dermed ikke veldig mange ukene igjen til alle lag samler seg igjen og starter oppkjøring mot ny sesong.

Ringerike skal som kjent spille i 1-divisjon denne sesongen, så da tenker jeg at jeg skal glede «Twitter-Rånny» med å konse om Ringerike og 1-div og la elitesupportere som han få ha EHL mest mulig i fred.

Så, når det er sagt;

Ringerike var lenge stille på sosiale medier, men har begynt å få en tropp på plass nå.

 

Målvakter:

Linus Ryttar, Jørgen Rønning

Backer:

Dennis Ryttar, Håkon Engh, Robin Bjørnstad, Erik Bjerketvedt, Herman Helgesen, Karl Markus Sælid

Løpere:

Michael Söderberg, Thomas Bækken, Tobias Falkeid, Jakob Rian, Sebastian Åkesson, Marcus Rønning, Iver Wick Karlsen, Julius Kvandal, Marius Ottesen,

 

Dog skal det sies at denne troppen som nå teller 2+6+9 nå vel mangler det som skal befeste Ringerikes plass på toppen av tabellen og forhåpentligvis en retur til EHL.

I mine øyne bør en tropp ha 3 målvakter, 8 backer og 13-14 forwards.

Ringerike har vel nå en klar 1-målvakt på plass i Linus Ryttar (lillebror til Dennis).

Det mangler 2 spillende backer av Dennis-klasse for å ha litt flere å spille på i spesielt PP. Håkon, Robin, Erik har alle vist hva de står for. Nykommerne vet jeg lite om foreløpig.

På løpersiden trenger Ringerike nå å signere de løperne som “skal gjøre det” for Ringerike slik Åslin/Perlini/Pappalardo gjorde laget fryktet i blant annet PP. Det er mye ungt på løpersiden pr nå, noe som ikke trenger være negativt (se bare på hva pågangsmot gjorde for Lørenskog i fjor), men alle lag trenger en solid stamme i laget.

 

Ringerikes motstandere (i min foreløpige rangerte rekkefølge)

Grüner.. ser ut til å ha mer eller mindre full tropp nå.. mye erfaring i troppen

Nidaros.. har jobbet godt over flere sesonger.. blir helt klart å regne med i toppen

Manglerud Star… på plass igjen i nest øverste divisjon… tror de tar nivået godt

Kongsvinger.. også på plass i nest øverste divison.. ungt lag, nå med Heier som herfører

Gjøvik.. alltid godt ut av startblokka… men så dabber det av.. kan det snu denne sesongen?

Ski Elite… vet ikke så mye om Ski annet en at de holdt seg i 1-div i kvalifiseringen.

Hasle Løren… på plass i 1-div på grunn av sedvanlig papir- og pengerøring i Bergen.

 

(foto: Sofie Alexandra Kitterød)

 

 

Hvorfor i all verden er en tunell så farlig?

Gang på gang opplever vi det samme. Trafikken går i stødig, gjerne 5-10 km/t over fartsgrensen. Alle innfinner seg med at dette er hastigheten alle synes er greit.

Så kommer en tunell.

Umiddelbart er det en bil som sakker ned på vei inn i tunellen. Inne i tunellen så synker hastigheten mer og mer og ender gjerne på 10-15 km/t under fartsgrensen.

Ute av tunellen gasses det så opp igjen.

Hvorfor skjer dette?

-er de redd for at det kun er en påmalt åpning siden hastigheten senkes på vei inn?

-er de redd for at det ligger noe rett innenfor åpningen… på tross av at bilene foran de kjører inn?

-er de redd for at taket i tunellen skal rase siden det kjøres saktere og saktere, og ved ras skal kunne stoppe, snu, og kjøre ut igjen? Vil det ikke være bedre å kjøre fort gjennom for å minimere tiden inne i fjellet?

eller

-er de rett og slett redd for at det ikke er åpning i andre enden?

 

Man skulle jo tro at det egentlig ikke skal kunne handle om klaustrofobi siden de allerede sitter inne i en liten bil.. men kanskje er det noe annet når de kjører inn i et fjell?

 

Når jeg først er i gang… litt mer om bil:

-bruk blinklys i god tid, ikke sving først og blink etterpå

-vis hensyn i trafikken, slipp frem, slipp inn

-lær deg bruk av påkjørings- og avkjøringsfelt

-du skal ikke ligge konstant i venstre fil.. legg deg ut høyre når du er ferdig med forbikjøring

-se i de forbanna speilene dine innimellom, og slipp forbi hvis du lager kø.. dvs:

-hold fartsgrensen.. hvis du ikke tør det, kjør til siden og slipp forbi

-om du er en 60-90 sjåfør… ta kjøretimer på nytt.  (60-90 = 60 i svingen, 90 på sletta)

-sving av veien først, let etter parkering etterpå… ikke sving halvveis av og begynn leting

 

 

 

 

 

 

Dette har jeg tenkt mye på opp igjennom årene. Hvor er egentlig belønningen for lojalitet og trofasthet?

Nå tenkte kanskje mange umiddelbart at jeg tenker på, og skriver om, samliv og hvordan par har det.. men det er ikke det jeg tenker på akkurat nå.

Clickbait i overskriften der altså.

Det er ikke så lenge siden man kunne lese at en småbarnsfamilie nå har 177 tusen mer i årlige utgifter enn for ikke så lenge siden. 3 år har det tatt. Snodig nok akkurat like lenge som Støre har regjert, men akkurat det pussige sammentreffet lar jeg ligge akkurat nå.

Skyld deg selv kan man kanskje si om kostnadene er for store, men for mange var kostnadene greie å håndtere inntil kostnads-oppgang startet.

Noe kan vi som forbrukere selvsagt velge bort, men andre ting må de aller fleste av oss  bare ha, sånn som for eksempel tjenester i bank og forsikring.

Priser og renter i disse selskapene settes automatisk opp. Null stress fra bank og forsikring der. Men andre veien, der er ikke de samme selskap like interesserte. Da må stort sett hver enkelt kunde ringe og forhandle om bedre rente/priser.
Det virker ikke å være noe gevinst what so ever i det å være trofast og lojal mot selskaper som har så dypt innhugg i pengesekken til hver enkelt.

Tenk om man fikk en telefon som fortalte at «vi skulle egentlig sette opp renta nå på lånet ditt, men pga din lojalitet til oss så gjør vi det ikke», eller «hei, på grunn av din lojalitet til oss så setter vi nå ned renta di til den beste vi kan tilby».

Forsikring må man jo også ha, men lojalitet belønnes lite også i disse selskaper. Nye kunder får god pris, men så skrus det bare opp og opp jo lenger man er kunde. Det er ille at man må «true med» oppsigelse for at de skall ta en lojal trofast kunde på alvor.

Det må også sies at det er litt småkvalmt og irriterende å se banksjefer stå og skryte av et overskudd på hundrevis av millioner når de samtidig har satt renta opp og opp «av nødvendighetsgrunner» i det regnskapsåret.

Det er greit å tjene penger, men i slike år som nå, hvor folk flest sliter økonomisk, også pga renta, så er det innafor å holde kjeft om giga-overskudd.

Synes jeg da..

 

Lørdag 15 juni klokka 14.30

The Gallagher Invitational ble startet i 2011 av undertegnede for å gjøre noe mer ut av golfen enn bare å jage slag og poeng. Tanken var at golf skal være sosialt, med konkurransepreg over det i tillegg. Turneringen har gått hvert år siden.. i tildels ruskete vær innimellom, men heldigvis mest i greit golfvær.

Det første året var vi 28 stykker. Årets turnering samler 56 spillere, både medlemmer og gjester. Mange spillere har vært med i mange år, og noen er helt nye. 2-3 stykker i tillegg til meg har spilt alle årene om jeg ikke husker feil. Deltakere er venner og bekjente primært fra ishockeymiljøet, men også fra fotball og de jeg har blitt kjent med gjennom golfen.

Jeg er åpen for å gjøre turneringen enda større, men i samme format og med samme eierskap, om feks interessen fra hockey-folket rundt omkring i Norge øker. Gjerne da i samarbeid med Tyrifjord og/eller Ringerike Ishockeyklubb for å gjøre en full dag på Tyrifjord med turneringen som main event. Det må man se på i så tilfelle.

Turneringen samler alt fra mer eller mindre scratch-spillere.. til de som må spille på hcp 36 som jeg har satt som grense.

Turneringen fungerer slik:

Vi spiller en helt vanlig golfrunde der score pr hull er par + 5 som max.

Innlagt på runden er 4 stk closest to pin konkurranser, 2 stk longest drive konkurranser, samt closest to pin på to slag på par 4 hull 18.

Alle spillerne har betalt en startavgift til klubb (pluss evt green-fee), samt 150,- inn til premiepotten. De 150,- skal dekke premiene til alle konkurranser bortsett fra den på hull 18.

-slag, brutto…

-stableford… spillers par gir 2 poeng.

-closest to pin på hull 3, 6, 10 og 13

-longest drive på 9 og 16

-closest to pin på hull 18 (2 slag)

Premien på denne siste konkurransen er lost-ball-potten. Lost-ball-potten skapes av spillerne selv i løpet av runden. Hver eneste mistet ball koster kroner 10,- inn i potten (max 100,- pr spiller).

 

Premieutdelingen skjer når alle er samlet igjen på klubbhuset. Jeg håper de nye driverne av kafeen, Avika, ønsker litt omsetning denne lørdagen og holder åpent hvert fall inntil vi alle er inne og har slukket tørsten etter en knallhard golfrunde. Erfaringsmessig så er omsetningen ganske grei før og etter denne golfrunden.

 

Turneringen starter som skrevet tidligere klokka 14.30. Det blir en 5-minutts info klokka 14.00 og så tusler man avgårde til det hullet man skal starte på.

Jeg drar ut i 12-tiden for å organisere det siste samt ta imot og hilse på spillerne som kommer eller allerede er på øya.

Det er jo da selvsagt lov å sette seg ute på terrassen på klubbhuset og benytte seg av tilbudet Avika har på mat og drikke.

 

Vel møtt alle sammen 😀

 

Med forbehold om last-minute endringer:

Gruppe 1: HC Jørgensen, Richard Aschim, Marius Ulseth og Dustin Parks

Gruppe 2: Mads Johansen, Jørgen Friestad, Christian Bo Persson og Jan Olav Langvansbråten

Gruppe 3: Nikolai Dalen, Håkon Engh, Per Ljåstad og Knut Arve Skålvik

Gruppe 4: Andreas Adolfsen, Ole Gunnar Ingul, Per Stian Bakken og Martin Aspunvik

Gruppe 5: Lars Olsson, Hans Ole Sageng Sommerstad, Heine Aarum og Jim Gallagher

Gruppe 6: Tobias Falkeid, Gjermund Rogneby, Egil Sveen og Mattis Mosengen

Gruppe 7: Larry Parks, Tom Mosengen, Morten Nordvik og Dagfinn Weberg Schjong

Gruppe 8: Andreas Helgesen, Ole Petter Andersen, Jacob Friestad og Terje Larsen

Gruppe 9: Allan Simonsen, Ulrich Falkeid, Jaye Smith og Rodney Winkler

Gruppe 10: Asle Berggaard, Owe Lütchke, Morten Krokvik og Bjørn Askimdal

Gruppe 11: Thomas Habberstad, Tron Voje, Benny Olsen og Asbjørn Fossheim

Gruppe 12: Dennis Ryttar, Peo Linde, Pål Husøy og Tony Martinsen

Gruppe 13: Morten Dalen, Johan Eskelund, Jon Ola Skrutvold og Eirik Lien

Gruppe 14: Freddy Arvesen, Glenn Ove Jørgensen, Marius Odne og Amund Skrutvold