-bruke blinklys i god tid for å hjelpe andre trafikanter
-gå over gata i greit tempo, ikke subbe over
-møt mennesker med et smil…selv om du ikke kjenner de
-si “hei”, “ja takk” og “nei takk” som det aller minste i møte med andre mennesker
-når en butikkansatt sier «ha en fin dag», «god kveld» eller «god helg», si det tilbake da vel.
-kutte ut telefonsnakk når man står i kø i kassa
-ikke legg beslag på mer enn ett sete på bussen
-vær oppmuntrende istedenfor negativ kritisk
-prøv å gjøre andres dag bedre… så blir garantert din bedre og
Det viser seg å være svært overraskende for mange, det å bli vist høflighet, men kanskje smitter det litt av på andre hvis bare mange nok viser høflighet og respekt for andre mennesker. Jeg ser jo at mange ikke er vant til at jeg møter deres smil med et smil, deres høflighet med min høflighet samt mitt “tusen takk” for deres utførte jobb for å gjøre min dag bedre etc.
Men igjen; Hvor vanskelig er det egentlig å si takk og smile?
Det er min personlige mening at mange rett og slett har glemt bort at oppdragelse også betyr innførsel i simpel folkeskikk. Det å oppføre seg ordentlig mot andre mennesker kan kanskje virke håpløst til tider, men jeg tenker at om bare mange nok drar med seg folkeskikken fra begynnelsen av så kan vi få et hyggeligere samfunn.
Prøv å være høflig, blid og hyggelig… Det kan hende du liker det.
Dette innlegget er selvsagt lov å dele om man ønsker 🙂
Nok en situasjon som ødelegger for ishockeyen som stue-ren idrett.
Nok en situasjon som får riksmedier, som ellers ikke bryr seg en dritt om den sporten vi liker så godt, til å hente opp de største overskrifter. Nok en situasjon som får Welhaven i VG til å sikle av glede for å kunne “ta sporten nok en gang”. Jeg regner jo med at Dagbladets Esten O. kommer med noe snart (hvis han ikke allerede har gjort det) også.
Dette er også nok en situasjon som fremskaffer kommentarfelter på Facebook og X (twitter) som splitter hockeynorge og oppfattelsen av situasjon/reaksjon så til de grader.
Jeg har slitt litt med å kommentere denne for det er mange aspekter her. Sånn som at Grønli var delaktig i starten av dette. Sånn som at Dame-Malka, slik som jeg ser det, byr opp til fight. Sånn som at det tydeligvis svartner for Dame-Malka. Sånn som at man snakker om politi og overfall.
Jeg gir de de som sier at alder ikke har betydning helt rett. Grønli spiller på et elitelag i ishockey. Da spiller du med voksne menn, og oppfattes ute på isen som det selv. At Grønli er 18 år kan ikke Disu ta hensyn til når straff skal deles ut vil jeg tro.
Jeg gir ikke rett til de som mener dette er en NHL-fight, eller at den ville vært innafor i NHL. Da bør man se litt mer på NHL og se hvordan situasjoner håndteres der. I denne situasjonen ville han som gjorde boardingen blitt angrepet hvis lagkameratene mente boardingen var grisespill. En fight ute på isen -slik denne utviklet seg- ville aldri skjedd mellom en rookie og en etablert NHL-spiller som liker fighte. NHL har sin fight-kode, der er ikke europeisk ishockey. Så kan man selvsagt diskutere hvem som har rett.
De sedvanlige kommentarer om bandy etc har selvsagt også florert. Jeg tenker pipa hadde fått en annen lyd om eget lags spiller var “offeret” i situasjonen.
Slik oppfatter jeg denne situasjonen:
-det er en boarding i rundvantet
-spillerne kommer til
-Grønli avskjærer/oppsøker Dame-Malka
-Dame-Malka legger venstre arm opp på Grønli sin skulder/tar tak i nakken(ikke lett å se)
(her må det ha blitt sagt ett eller annet) for:
-Grønli dytter/puffer Dame-Malka i brystet (jeg oppfatter ikke et slag her)
-Dame-Malka er den som starter den sedvanlige “gruffe-rivingen”.
-gruffet starter topp sirkel og flytter seg nesten til blålinjen
Her får tydeligvis Dame-Malka nok av rive-gruffet og starter det som ender stygt
-det første skikkelige slaget i hele situasjonen er da Dame-Malka slår av hjelmen til Grønli
På dette tidspunkt har Malka ikke hanske på slagarmen, Grønli har begge på. Grønli mister sin venstre på et senere tidspunkt.
-slag 2 fra Malka bommer såvidt
-slag 3 fra Malka er en kjempebom (Grønli dukker)
-slag 4 er et svakt treff
-slag 5 er knock-out treffet
-slag 6 er bommen pga Grønli på vei ned
Jeg oppfatter ikke et eneste slag fra Grønli mot hode til Malka i denne situasjonen. Det jeg ser er 2 “slag” mot armen til Malka for å hindre å bli slått.
Dette var gruff som eskalerte. Hadde Dame-Malka hoppet på Grønli bakfra, rivi av han hjelmen, og så slått de slagene… ja da er det overfall. Dette var en gruff-situasjon der Dame-Malka plutselig bestemmer seg for å kaste hansken å slå.
Dessverre er det slik at det er dette som er ødeleggende for feks sponsormidler inn ishockey. De eneste midlene man får inn etter hvert om man ikke tar avstand fra/får vekk slike situasjoner er midler fra bedrifter som ledes/eies av folk med egen stor hockey-interesse.
Kommer vi dit så stagnerer Norsk ishockey fullstendig. Da kan man sitte på hver sin tue og være småkonger i eget land og mene at hockey skal ha rom for sånt.
Ser du på NHL så vil du se at det vanlige “gruffet” nesten er borte. De har sin kode mht når målvakt røres og evt da en spiller takles gris. Ja, det slåsses i NHL fortsatt.. men da ser du at de aller fleste tilfeller er “wanna go”..
Her kommer dårlige snipp-bilder, tatt fra den videoen på Norsk Ishockey, bare for å gi en pekepinn.
Dette gjelder over alt, men akkurat nå adresserer jeg alle dere som er på kamp i Schjongshallen (og helt sikkert i alle andre ishockeyhaller det spilles kamper i med tilskuere og kiosksalg).
Jeg er en av de få som faktisk kan si at “morra mi jobber her”…
Det kan ikke de fleste av alle dere andre som er i Schjongsjhallen på kamp etter kamp.
Min mor er en av de frivilige som jobber for at alle skal få en hyggelig opplevelse på kamp. Hun gjør dette sammen med ganske mange andre frivillige i klubben.
Du ser de alle sammen med gule vester på, eller i kioskene.
Det dere stort sett ikke ser er at når dere alle sammen drar hjem så må de frivillige gå rundt i hallen og rydde alt søppelet som veldig mange bare har sluppet ned på tribunegulvet..
Det er en ikke så veldig morsom del av det å jobbe for klubben på kamp.
Det oppfordres da derfor veldig sterkt til bruk av søppeldunker.
Jeg regner jo med at de aller aller aller fleste ikke slipper søppel rett ned på gulvet hjemme, eller på besøk hos noen… så hvorfor gjøre det når man er i Schjongshallen, andre haller, eller andre steder.
Søppeldunker er til for å brukes!
Tusen takk for at dere bidrar med dette 🙂
Ps! … og morra mi rødder ikke opp etter meg altså.. det gjør jeg selv.
Den evige diskusjonen går rundt dette med publikum i ishaller på kamp.
Nå sist hørte jeg en pod (Fredrikstad Blad?) der 2 stk Stjernensupportere rangerte alle supporterne i EHL. Ikke uventet var de mindre klubbene i bunn og de større i topp.
Rangeringen gikk på synging, klapping, klapper etc.
Jeg tenkte jeg kunne se litt mer på dette, for alle som ser på kamp er jo ikke hard-core ishockeysupportere.
Hvem er på kamp? Hvorfor er de på kamp? Hva gjør de på kamp?
Hvordan kan publikum deles opp inne i en hall, for på langt nær alle, kanskje bare mindretallet, er supportere slik man tenker supportere skal være.
Supportere.
Dette er de som er med i supportergruppene. De som samler seg i hallen. De som synger, de som roper, de som samstemte skaper stemning i hallen. De mest hardcore reiser rundt og gjør det samme.
Supporterne ønsker gjerne kun musikk i pausa, før og etter.. for mens perioden går skal de lage stemningen. Supporterne kommer på kamp for å være med på å lage underholdningen.
Tilskuere
Dette er de som kommer på kamp fordi de liker gå på ishockeykamper. De går på ishockeykamp fordi de vil se idrett og de vil bli underholdt. De kjøper seg billett og ser på kamp. De bruker klappere og er med på å lage stemning når musikken gjør at de kan bli med. Små hender lager god lyd med en klapper.
Gjengangere
Disse kommer på alle hjemmekampene. De står gjerne med armene i kryss foran brystet, de nikker annerkjennende til prestasjoner, de klapper/applauderer mål og gode prestasjoner og de har en god forklaring på hva som var galt ved baklengs.
Dette-kunne-jeg-gjort-bedre-selv
En ikke altfor stor del av de som er i hallen er litt like gjengangerne, men de er enda mer kritiske til alle prestasjoner ute på isen. Missede sjanser – kunne gjort det bedre selv. Lette baklengs – kunne gjort det bedre selv. Det er ingen hemmelighet at disse folkene ikke akkurat lager stor stemning ved sin tilstedeværelse i hallen.
Følger-ikke-så-nøye-med
De er på kamp for opplevelsen sin skyld. De ser litt på kamp, litt på telefonen, litt rundt seg, og er egentlig ikke så veldig interessert i selve kampen. Disse lager jo heller ikke altfor mye stemning ved å være i hallen, men de er et tall på antall innenfor døra lista.
Klapper kun ved mål
Billettkjøperen som står mer eller mindre hele kampen med henda i lomma. Det eneste h*n bidrar med er “oooohh…” ved sjanser missed, og “faaaen” ved baklengs, samt henda ut av lomma og applaus ved scoring til eget lag.
ja, og så har man alle ungene som er i hallen og bare leker 🙂
