Burde ikke barna være lengre og gjøre mer, på skolen?

Er det en ting som forundrer meg mer enn folk som kaster seg over tastaturet kun etter å ha lest overskrifter og ikke artikkel/innlegg, så er det mengder av lekser ungene i hvert fall den offentlige skole forventes å gjøre i løpet av uken.

Den ukeplanen som kommer hjem i sekken på mandager er så omfattende og full at 2 voksne regelrett får bakoversveis, ekstra rynker, matte øyne og knekk i knærne.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg er overbevist om at om arbeidsgivere hadde begynt pålegge arbeidstakere samme mengde hjemmejobb etter endt arbeidstid ville sikringene gått helt inn i det innerste LO-kontor.

Her i huset er barnets skoleuke:

Mandag fra fra 08.15 til 12.50.

Tirsdag fra 08.15 til 12.50.

Onsdag fra 08.15 til 14.30.

Torsdag fra 08.15 til 14.30.

Fredag fra 08.15 til 13.20

Nå kan man jo mene hva man vil om barns skolehverdag, men hva i all verden som er meningen med å slutte klokka 12.50 og 13.20 for barneskoleelever, og så samtidig sende med de store mengder lekser som skal gjøres hjemme fatter jeg egentlig ikke. Hadde det ikke vært fryktelig mye bedre for alle at barna var på skolen og gjorde mer der med kvalifisert hjelp?

Det er jo heller ikke til å underslå det faktum at mange voksne faktisk ikke er istand til å hjelpe barna, eller rett og slett hjelper de på feil måte.

Norske familier er i dag avhengig av at begge de voksne jobber i stor grad, og disse skoleslutt-tider skaper jo da en masse nøkkel-unger (for de av dere som er litt yngre: før gikk barn med husnøkkel i snor rundt halsen om man var så “uheldig” at både mamma og pappa jobbet).

Lekseplanen deles ut på mandager, og alt skal selvfølgelig da være ferdig til fredag, dvs at fredag ikke er en leksedag (sammen med lørdag og søndag). Da har barna 4 dager til rådighet.

Sier man at et gjennomsnittsbarn har tiden fra 16.00 til 20.00 til rådighet hver dag disse 4 dagene, fordi veldig mange barn er ikke i stand til å gjøre lekser før mamma/pappa er hjemme, ja da begrenser “leksetiden” seg betraktelig. Barna er hjemme lenge før 16.00 to av dagene… men hvor motivert er egentlig barna for lekser rett etter skoleslutt?

I tillegg: Vi ønsker jo at barna skal være i aktivitet. Det tar jo også tid.

En ting er selvstendige ungdommer som gjør lekser uten mamma/pappahjelp.. Noe helt annet er det med barn som må ha hjelp, eller i det minste at mamma/pappa er tilstede slik at det blir gjort lekser i det hele tatt.

Lekser -slik jeg ser det- skal være fortsettelse av, eller repetisjon av, det man gjør og har lært på skolen for barneskoleelever. Det skal ikke være store omfattende oppgaver, som for noen foreldre/foresatte betyr at de også da har en jobb etter jobben med å hjelpe barna klare levere noe ihht planen.

Hvorfor ikke heller slutte 14.30 alle dagene og så se om det går an å få unna det meste på skolen, og så eventuelt bare ha små repetisjonsoppgaver i lekse?

Vi vet hva det koster å bygge haller

Vi vet hva det koster å bygge stadioner

Vi vet hva det koster lage alpinanlegg

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi vet hva det koster å lage skianlegg/løyper

Vi vet hva det koster å lage fotballbaner/binger/løkker

osv osv,,, Disse kostnadene er relativt kjent når det regnes på de.

Vi vet også hva det koster å drifte alle disse anleggene… sånn cirka hvert fall

Jeg tror også jeg en gang så noen som forsøkte regne på hva den frivillige innsatsen er verdt.

Men, det er en ting jeg aldri har sett noe regnskap eller skriving om, og det er besparelsen Norge og norske kommuner har ved at barn/ungdom driver idrett og ikke driver dank, hærverk, kriminalitet osv.

Jeg er nemlig overbevist om at mange barn/ungdommer ville blitt et stort tall på minussiden i budsjetter rundt omkring om det ikke var for at idretten holder tak i de.
Der er også derfor jeg tenker at kommunedirektører og lokalpolitikere «sparer seg til fant» når de foreslår å enten legge ned, eller ikke vil vært med å skape, noe som skaper aktivitet for barn og unge (og da selvsagt også voksne).
Kommunedirektøren i Ski foreslo jo å «gi» ishallen til Ski Ishockey for å spare 3,5 mill årlig. Ski Ishockey mener da det er kroken på døra for de, og 500 brukere mister da tilbudet sitt.
Hva om bare 5% av de brukerne da faller utenfor og blir en budsjettpost mht utenforskap, som på skole,  assistenter, oppfølging, drive dank og hærverk, kriminalitet, etc etc..

De summene tror jeg langt overgår de midlene kommunedirektører tror de skal spare. Dessverre så virker innsparelser av den sorten som å pisse i buksa for å holde varmen. Det funker der og da, men ikke på sikt.

Legg til rette for idrett og aktivitet for barn, ungdom og voksne så får du noe tilbake i form av bedre helse og mindre livsstilsykdommer samt mindre budsjettposter på tiltak mht utenforskap.

Rett og slett: Hvor mye sparer kommunen på hvert barn/ungdom som er i aktivitet istedenfor driver med dritt..

Hvordan støtter man best sitt lag?

I en video lagt ut på ett eller annet sosialt medie nå så gjøres det igjen narr av klappere.

“Eliten” av supportere i ishockey mener jo veldig bastant at det kun er klapping med hendene samt bruk av røsten som er gangbart på tribunen. Stavanger Oilers feks har mer eller mindre full hall og klappere (rettelse: klappere på mellom 5-10 hjemmekamper). Ringerike har også klappere, som helt sikkert gir noen sponsorkroner i kassa i tillegg til lyd fra publikum.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er det egentlig noen som kan påberope seg “fasit” her?

Er ikke alle klubber ute etter lyd og stemning i sin hall på kamp?

Er det ikke knekkende likegyldig på hvilken måte det lages liv?

Eller er det slik at det kun er “tradisjonsklubbene” som skal sette premisser for publikum av norsk ishockey?

Det er klart at det er kult med full CC, full Jordal, pakka hall i Sarpsborg og Fredrikstad osv… men på tross av fulle haller ellers.. alle har ikke Klanen, Beavers, SSU, etc.. Hver hall har sin gjeng, eller jobber mot å få en. For å ta Ringerike som jeg kjenner best.. 5.Rekka som supporterne kalles er egentlig bare i sin spede begynnelse. De trenger sesonger på seg for å bli de hard-core supporterne med sanger etc som andre lag har. Da er det ikke så ille å ha klappere til bruk i hallen slik at “vanlige tilskuere” også blir med. I går mot Comet, med 1546 i hallen, var det meget god stemning og bra med lyd/lys også.. (bortsett fra da sikringen gikk) 🙂

Det virker på meg som om noen misforstår hvordan man best støtter sitt lag. Det er selvsagt ikke noe nytt at enkeltindivider tror at laget de følger ønsker at dommer og motstander skal hetses ut av fatning, men slik er det faktisk ikke.

Det å være en god supporter i mine øyne handler om å støtte eget lag. Mest mulig av energien skal gå til å bygge opp eget lags innsats samt selvfølgelig være uenig i det som går imot, men da med reaksjoner som er såpass innafor at barnefamilier kommer på kamp.

Det er når barnefamilier kommer at vi utvider vår sport. Da begynner kanskje barna med hockey, vi får økt rekruttering både av spillere, frivillige og kanskje etter hvert dommere.

Det å være en god supporter handler om å sette laget først, ikke egen trang til å skrike absolutt hva man vil.

Det man også skal huske er at det økonomiske fundament i en klubb går i dass når sponsorer begynner trekke støtten sin fordi de oppfatter supporteres oppførsel så grov at de ikke vil bli assosiert med klubben.

Så kan man spørre seg selv da; Er det viktigere for meg å kunne vedvarende hetse dommer, motstandere, andre supportere i hall/på nett enn å ha et lag jeg kan se spille kamper?

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

Hva er egentlig best? På kort og lang sikt?

Det er lite som skaper mer diskusjon enn hva slags seriesystem vi bør ha i Norge. Det skjer mer eller mindre hver eneste gang et av de mindre lagene har tapt stort slik som Comet i går..

Uttalelser som “det er så kjedelig å se lag tape to-sifra” og lignende kommer kjapt.. (på rask husk så tror jeg det har skjedd 3-5 ganger pr sesong de siste sesongene, så det er ikke slik at man ser dette hver uke i hver hall slik det engang var).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg plukker derfor opp noe av en tekst jeg har skrevet tidligere, plusser på og trekker fra, og gir min mening på dette… samt visualiserer hva 8, 10 eller 12 lag feks kan bety mht antall norske spillere i øverste liga.

EHL skal være den øverste og beste serien i Norge, og i min mening skal overordnet mål her være at den skal være helprofesjonell. Alle spillerne som spiller i denne ligaen skal ha dette som jobb. Dette er det selvsagt ikke bare å vedta og si “iverksett” slik mange ser ut til å tro noen ganger.

Jeg er usikker på om en slik serie burde ha 8, 10 eller 12. Det blir sikkert lett å se den dag man (kanskje) kommer dit å fastsette diverse krav for å kunne spille i EHL.

Hva skal krav for deltakelse i EHL være?

Ishockeyen i Norge i dag er vel ikke i stand til å oppfylle alle krav. Det blir gitt dispensasjoner blant annet på tilskuerkapasitet. Man er jo i dag glad bare det blir bygd en ishall, og begynner ikke nødvendigvis å krangle frem ekstra 1000 tilskuerplasser. Kravet er i dag 2000 tilskuerplasser, hvorav 1000 er sitte.

Men, skal kravet nødvendigvis henges på tilskuerplasser? Hva med pub, restaurant, fasiliteter etc. Skal man se på produktet som helhet må man vel også se på slike ting, ting som gjør at det å gå på kamp blir en greie?

Vi snakker jo også stadig vekk om geografisk spredning av hockey. Vi har Narvik i nord, Tromsø spiller i 2 divisjon, hva om det dukker opp flere nordfra? Vi snakker jo også til stadighet om Bergen og Trondheim. Det gror frem et ishockeymiljø i Kristiansand.

Mitt spørsmål til de som er supportere av eliten av klubber i Norge er derfor: Hva ville dere sagt om Forbund innførte 8-lags serie, men det kunne kun være plass til ett lag fra Østfold, ett lag fra Oslo, ett lag fra Hedmark? (Dette selvfølgelig basert på at alle tilfredsstilte de krav som settes)

Det er lett å tenke seg ned til at proff toppliga handler om en storby-liga. Lag fra større byer med nye moderne anlegg der det er nok mennesker som går på kamp, og dermed øker betalingsinteressen fra sponsorer til klubber og liga.

Jeg begynte dette innlegget helt annerledes enn det ble. Tanken min var å se på de forskjellige modeller innenfor dagens ramme og se på hva slags ordning det da var best å ha, dvs hvor mange spillere som fikk sjansen ved de forskjellige modeller.

8 lag i EHL gir:

22 spillere på hvert lag, 176 spillere i ligaen, 48 importer, dvs 128 norske

16 målvakter, 56 backer, 104 løpere.

7×6 = 42 kamper i grunnspillet

Argument for: De 8 beste lagene spiller mot hverandre hele tiden. De beste spillerne møter de beste spillerne hele tiden. Spennende kamper hele sesongen. Spillerne må yte hele tiden og derfor heves nivået.

Argument mot: De samme 8 lagene havner i kvartfinale hvert år (hvis man ikke legger om sluttspill-systemet). Lite spenning før sluttspill. Hva er gulroten annet enn hjemmebanefordel? Uttalt er jo at seriemesterskapet ikke er viktig.  Hva får “mannen i gata” som er semi-interessert i hockey til å gå på kamp i november når han vet at laget i byen spiller kvartfinale i mars uansett hva de gjør i serien. Lite fornyelse, lite nye impulser, vanskelig å komme seg inn i topp. Liten plass for unge spillere i topp-ligaen. Trangt nåløye. Hvordan løser man egentlig lag ut og inn av en 8-lags-serie?

10 lag i EHL gir:

22 spillere på hvert lag, 220 spillere i ligaen, 60 importer, dvs 160 norske

20 målvakter, 70 backer, 130 løpere.

9×5 = 45 kamper i grunnspillet

Argument for: Større arena for flere spillere i toppserien. Flere spillere får spille mot de beste og kjenne på nivået. Mer plass til unge spillere på lag spesielt nedre halvdel. 2 lag får sjansen hvert år. 2 plasser ledig hvert år. Nye klubber, nye spilleren, nye impulser. Nye geografiske steder får topp-serie-erfaring. Boost i rekruttering på en helt annen måte enn å ha div-1 lag. Haller rustes opp for deltakelse.

Argument mot: De beste spillerne møter 2 lag med stort sett dårligere spillere enn ved 8-lagsserie. De beste lagene må spille 10 kamper mot antatt dårligere lag enn ved 8-lagsserie. Tv-rettighetspenger må deles på 10. Billett-inntekter lavere på hjemmebane for de store klubbene, i det minste etter kamp 1 mot opprykket lag er unnagjort. Lag plass 9, som feks akkurat ikke klarer kvartfinale, må spille nedrykkskval. Vanskelig å etablere seg.

12 lag i EHL gir:

22 spillere på hvert lag, 264 spillere i ligaen, 72 importer, dvs 192 norske

24 målvakter, 84 backer, 156 løpere.

11×4 = 44 kamper i grunnspillet

Argument for:  Større arena for flere spillere i toppserien. Flere spillere får spille mot de beste og kjenne på nivået. Mer plass til unge spillere på lag spesielt nedre halvdel. 2 plasser sikre hvert år. Nye klubber, nye spilleren, nye impulser. Nye geografiske steder får topp-serie-erfaring. Boost i rekruttering på en helt annen måte enn å ha div-1 lag. Haller rustes opp for deltakelse. Lettere å etablere seg pga sikre plasser 9 og 10 (med nytt system). Gir kontinuitet.

Argument mot:  De beste spillerne, de beste lagene må spille 16 kamper mot antatt dårligere lag. Tv-rettighetspenger må deles på 12. Billett-inntekter lavere på hjemmebane for de store klubbene, i det minste etter kamp 1 mot opprykket lag er unnagjort.

Bildet over her er fra egen tekst. Det var det som var essensen i det innlegget, et fokus på verstingene i ski-sporet, verstingene ute i løypa. Verstingene som ikke vil dele spor, løype og natur med de som ikke er like flinke som de selv. I god skriveånd bruker man da overskrift som helst skal fenge. Det gjorde også jeg.

La meg først få understreke:

Jeg har aldri på noe som helst måte skrevet, ønsket, uttrykt eller krevet rett til å gå på beina i sporet.

Forunderlig nok er det det mange krigere på tastatur har hevdet. Derimot har jeg uttrykt at retten og muligheten til å være ute i skogen på beina med og uten hund, til hest, etc innskrenkes veldig da skogen annekteres av ski-folket (ski-mafiaen som ord for å provosere). Jeg kan godt gjenta: Ski-sporene er til ski. Men det rundt og ved siden av skisporet kan (også med loven i hånd) brukes av fotgjengere så lenge man ikke ødelegger sporet. (og selvsagt plukker man vekk hunde-bæsj om hunden gjør fra seg)

Når man så snakker om dette går langrennsentusiaster i forsvar. Dette med at folk oppfører seg dårlig har de aldri hørt om. Det må være bare en eller annen tulling som lager storm i vannglass.

Derfor tenkte jeg… hm.. kanskje jeg skulle lage et lite innlegg med en del av kommentarene fra folk. Slik at man kan se hva som foregår. Dette er nok bare toppen av isfjellet når det gjelder drittoppførsel i forbindelse med ski og skispor.

Igjen…det er ikke tur-folket som er ute og koser seg som står for dette… det er mosjonist-mafiaen (<– provoserende ord igjen) som står for dette. Bildene er blanding av kommentarer på innlegg og utsnitt fra leser-artikler rundt omkring.

Kommentar: Jo det er endel i Kondomdress, utelukkende menn som vil ha skogen for seg selv. Går med hunder på ski og tar det da rolig i utforbakker og da kommer mafiaen bakfra uten en lyd og brøyter seg vei i smale bakker og i høy hastighet. At det kommer noen oppover driter de i for de skal frem. Sure kjeftende mannfolk høye på seg selv. De er problemet ikke vanlige turfolk med folkeskikken inntakt.

Kommentar fra innlegg: i skiløypene her er det mange som har slutta å ha med seg hunden, eller velger andre plasser for skitur pga rabiate idioter som skriker og prøver å stikke hunden med skistaven. Kjefter og skriker på småunger som går for sakte og.

Kommentar fra innlegg: Jeg har samme erfaringer, på tur med hest eller til fots med hund. Jeg har blitt vist fingeren til, ropt til, vifta etter med skistaver, jagd med scooter. Jeg gikk med hund en meter unna skispor et stykke for å komme til delen av skogen uten skispor, og ble slått etter med skistaver. Til hest våger jeg meg ikke i nærheten av skispor, men red på en bilvei som krysset skispor, og ble likevel jagd og hetsa. Dette er en helt utrolig ukultur. Og de aner tydeligvis ikke hvilken fare de utsetter både oss og seg selv for ved å jage opp en svær hest. Ja, de bruker mye tid og penger på å lage skispor, men det burde da kunne gå an å oppføre seg som folk likevel.

Kommentar fra innlegg: Når man skøyter er det da helt umulig og breie seg litt mindre i møte med andre? Virker som kondomdressfolket tror de eier løypa og at alle andre skal vike. Kjører med to hunder på ski. Ikke plass til to til høyre for da løper en i løypa så lar de løpe i midten. Når skøytefolket kommer så er det kun flaks at ikke både jeg og hunder blir spiddet av skistaver og jeg korter inn båndene og roer ned farta så det et sagt.

Kommentar fra innlegg: Ja min mann kjørte varer med skuter i mange år og han opplevde å bli angrepet av skiløper , fordi han kjørte i løypa hans slo etter han med skistaven, men min mann kom bare tilbake I samme spor som han selv hadde kjørt for å levere varer så det er mange som har ett eget eierforhold til løyper tydeligvis

Kommentar fra innlegg : Til og med Røde Kors har blitt angrepet av sinte skiløpere.

Kommentar fra innlegg: Kondomdressmafiaen ødelegger skigleden for mange hver eneste vinter med sin møkkaoppførsel. Har ingen problemet med turgåere. De er hyggelige folk og det teller mest.

Kommentar fra innlegg: Har blitt fortalt av en grunneier at hen opplevde å bli kjeppjaget ut av egen skog av desperate skiløpere. Deres egne skogsveier ble kjørt opp som skiløyper uten grunneiers tilatelse. Hvor burde de heller ha lagt turen sin? Det bør være plass til alle. Kanskje spesielt grunneieren med sin hund og sine barn.

Kommentar fra innlegg: For en del år tilbake, kjørte jeg tømmer med hest, la min trasse nogle meter fra skiløypa, plutselig begynte ski folket, gå i min løype, jeg fikk telefon fra en løypekjører, att det var uønsket, att jeg kjørte i, ja altså min egen oppkjørte løype med hest

(denne er stor synes jeg.)

Kommentar fra innlegg: Nå er det sånn at skiløypene anlegges på noen sin eiendommer av stort sett goodwill fra grunneiere , meg inkludert. var ute og gikk spasertur med en kompis som har handicap og ikke mulighet for og gå på ski , vi gikk seff ikke i sporet ,men i mellom sporene . fikk da beskjed om og komme oss vekk fra løypene , da forklarte jeg på en høflig måte hvem som var eier av området og hvem som ikke var eier og hvem som eventuelt måtte finne seg et annet sted og leke politi

Svaret på den kommentaren må tas med:

Fordi de brøytede veiene virker ikke for handikappede? Eller ville dere bare rekruttere flere siden fotsporene er glimrende steder å knekke skiene og beina i?…

(Denne siste er fra et menneske totalt blottet for oppførsel og folkeskikk).

Går alt som det skal står nye delen av hallen klar til bruk i 2026.

(kjører litt info side ikke alle har ringblad+)

Dette er det styreformann i Schjongshallen Eiendom uttaler til Ringerikes Blad . Han sier videre at de ikke er bekymret for økonomien i prosjektet, men kan ikke stadfeste et eksagt tall på nye delen + innlemmelse av den gamle før forprosjektet er ferdig våren 2024.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Prisen er dog trodd å bli et sted rundt 200 millioner.

Grunnen til at det tar litt tid er reguleringsplaner etc i Ringerike Kommune + et lite avbrudd pga litt vann som plutselig hadde lyst å se på ishockey.

Ny-hallen vil bli en “Varner-light”, dvs tilpasset for Hønefoss og Ringerike. Den vil ikke ha noen parkeringskjeller (enormt kostnadsdrivende) og vil løftes noe opp ift eksisterende flate for å unngå en flom-situasjon-konsekvens ala den vi opplevde i høst.

Ringerike nå har 607 aktive medlemmer fordelt på 426 menn og 181 kvinner. Økningen de siste årene har vært formidabel og presset på istimer er stort.

For alle som har vært i Schjongshallen så planlegges altså den nye delen ved siden av der den sand-håndball-banen ligger i dag. (for elitelag: der dere parkerer buss). Det blir en ny fasade på begge bygg pluss en mellomdel mellom hallene (vrimle-del ala Varner vil jeg tro).

Det planlegges bra med garderober og fasiliteter for all daglig bruk. Jeg har ikke sett forprosjektet, ei heller har jeg noen detaljer mht eksagt antall garderober, men siden klubben har levd på et minimum-level av garderober siden 1990 så håper og regner jeg med at det tas ordentlig i.

Ringerike Ishockeyklubb har alltid hatt en ansvarlig politikk mht økonomi. Det ønsker de å fortsette med inn i hall-bygging også denne gang. Jeg var med å bygge den opprinnelige hallen, som også ble gjort på en ansvarlig økonomisk måte. Ringerikes administrasjon har stålkontroll på økonomien, og klubben har heller aldri forsøkt å leve på håpe-inntekter.

Som en gammel kost i klubben ser jeg lyst på fremtiden for de unge som vil opp og frem.

Skulle hallen ligne litt på dette vil hvert fall jeg bli fornøyd.

Når man våger å stikke nesa litt frem og kritisere de som annekterer den norske skogen på vinteren, de som velger å bruke stavene som slagvåpen mot folk og dyr, nemlig enkelte deler av langrennsfolket, ja da må man regne med litt greier på kjøpet.

Ja, for det er nemlig sant det at enkelte, spesielt lett aldrende menn, har slått med stavene etter større og mindre dyr. De har tråkket på barneski, sparket unna ski, snakket stygt og hånet barn. De har nærmest krevd at barn skal holde seg borte fra skiløypene inntil de har lært å gå på ski. (som for øvrig er like dumt som å ikke få lov å bade før man har lært å svømme).

Det opprinnelige innlegget i Ringblad og her på blogg -> klikk HER har tatt skikkelig av i kommentarfelt inne på Ringblad… med de sedvanlige ikke-tråkk-i-sporet argumentene.. på tross av at innlegget egentlig handler om de jævlene som behandler barn, unge og dyr helt forkastelig i sin iver etter å avansere noen plasser på neste års Birken.

Man kødder nemlig ikke med mosjonist-langrennsløpere, mosjonist-syklister eller med de som har fått gule vester og er vakter på sykkelløp.

Det ikke fullt så forventede med alt dette her var at innboksen min har blitt fylt opp av -la oss kalle det- nærmest tragiske historier fra langrenns-entusiaster som har fått turene sine ødelagt av forskjellige hendelser.

Jeg tenkte jeg kunne gjengi de ti mest tragiske historiene… selvsagt helt anonymisert.

-jeg var på plass tidlig på morgenen for å nyte nypreparerte spor. Kun etter ca 700 meter med flotte spor var det en som tydeligvis hadde falt i løypa. Sporene var helt ødelagt, så det var bare å snu å dra tilbake til bilen. (mann 45)

-2 kilometer inn i 10 kilometer-sløyfen hadde det falt ned masse snø fra 2 trær ut i løypa. Løypemaskinen var ikke noe sted å se så det var bare å snu og gå tilbake samme vei som jeg kom. (mann 51)

-jeg kom ikke ut fra parkeringen en gang. Da jeg skulle begynne på løypa hadde masse folk tråkka på tvers av løypa bortover mot et hyttefelt. Det var bare å spenne av seg skiene og kjøre hjem igjen. (mann 37)

-et sted inne i 15-kilometeren, jeg tror etter 6 kilometer, krysser skiløypa en skogsbilvei. Der hadde de brøytet så skisporene var borte siste 2 meterne før kryssing av veien. Da var det bare å snu da. (mann 64)

-det var en strålende dag. Jeg prøve de nye klassisk-skiene mine i krystallskarpe spor. Etter ca en kilometer var hele den opplevelsen ødelagt siden en eller annen hadde skøytet i samme traseen. (mann 58)

-vi skulle gå lysløypa 2 ganger. Første 5 kilometers runde gikk kjempefint, men på andre runden tok vi igjen et ungt par med 2 barn som gjorde at vi måtte stoppe og vente på at barna -som hadde falt) skulle reise seg opp opp igjen. Totalt ødeleggende for hele trimturen. Drar ikke dit igjen for å si det sånn. (mann 74)

-på en ellers flott tur kom vi til et sted i løypa der sporene var fulle av ekskrementer. Det var masse tråkk og sporene var nesten utslettet i 10-20 meter. Vi fant ut etterpå sammen med følget vårt at dette var tråkk og etterlatenskaper etter elg. Jeg vet at det er naturen, men det må da gå an å ha folk ute for å rydde opp slikt før vi mosjonister kommer på søndagstur. Det blir lenge til vi prøver de løypene igjen. (mann 68)

-verdens rikeste land.. pøhh… hadde det vært noe tak i denne regjeringen så hadde de gjerdet inn alle skiløypene slik at ikke all verdens dyr driver å tråkker ned skisporene som man bruker millioner av kroner på å lage. Det er jo helt umulig å gå på ski for å blir svett og trene når skisporene til stadighet er ødelagt av for eksempel rådyr. Hele søndagstreningen ble ødelagt etter 10 minutter pga dyretråkk.(mann 45)

-jeg kom i full fart nedover en bakke. Jeg visste jeg måtte holde farten oppe hvis jeg skulle få fartshjelp inn i den påfølgende oppoverbakken. Det fikk jeg jo ikke. Jeg måtte selvsagt bremse ned på grunn av noen klønete unger som hadde falt, samt en mor som drev å ploget nedover og dermed ødela sporet også. Jeg kom meg omsider forbi disse amatørene som ikke hører hjemme ute i løypa, men måtte jo da bruke masse krefter oppover neste bakke… der jeg nok en gang havnet bak en familie som gikk fiskebein så sakte at jeg ikke klarte tie stille om hvor denne familien hørte hjemme. (mann 55)

-på et ellers flott løypenett var det et område som hadde 1 kilometer med hva jeg vil kalle humpete spor. Jeg mistenker at dette er steder der hester og andre dyr går mye på sommeren og dermed bulker til bakken slik at preppingen på vinteren ikke blir optimal. Disse stiene burde være off-limits når vi passerer oktober slik at bakken får satt seg ordentlig før snø og kulde kommer. Den ene kilometeren ødela hele turen for min del. Sånn skal det ikke være. (mann 44)

Ringerike Geriatriks – Hringariki Norsemen, Schjongshallen

Selvfølgelig gratis inngang

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Dette er dagen da familie, venner, bekjente, kjærester, samboer, koner, barn, ishockeyglade, idrettsglade, nyskjerrige, osv osv kan komme i Schjongshallen og se 2 lag med ishockeyglade mosjonister nok en gang spille en kamp der man vinner retten til neste 6 måneders “vi vant” skryting og ædda-bædda.

Kampen i år kommer til å bety mye da vi for en gangs skyld kan spille av oss mye skit før vi setter i gang med fett-inntaket i jula.

Geriatriks og Norsemen tar ansvar og sørger for glitrende underholdning på hjemmebane så ikke abstinensene etter topp-hockey blir for store for de aller fleste som pleier gå på hjemmekamper.

Se bare her:

Ringerike spiller hjemme 7 des mot Vålerenga, så borte mot Frisk Asker 9 desember.. Så er det faktisk ikke kamp før den 19 desember, som er hjemme mot Stjernen.

Det betyr jo en glippe på hjemmekamper på 12 dager… HVIS du da ikke straks setter lørdag 16 desember klokka 16.00 i kalenderen. Lørdagen blir jo da som en oppvarming av publikumsskillsa før Stjernen altså kommer påfølgende tirsdag.

Det er i disse kampene man skiller klinten fra hveten.. buse fra snørr.. pølse fra lompe.. Det er i disse kampene man ser skudd, finter, fall, flippa-floppa-mista-puck og alle mulige andre tilstander i hockey. Det er i disse kampene man ser hvem som virkelig vil… og hvem som gleder seg mest til mat og børst etter kampen.

Det er bare å notere i kalenderen.

Denne bør du nok møte opp for å få sett.. for tv2Play har den nok ikke på sendeskjemaet sitt.. og tipper Ringblad/Direktesport også lar denne forbigå i stillhet. Kampen er en perfekt oppvarmingsmatch før Stjernen med Cangelosi, Piccinich, Greven og andre notabiliteter dukker opp noen dager senere.

Begge lag håper nok en gang på fullt hus og stormende jubel. Koner, samboere, kjærester, barn, barnebarn, besteforeldre, tanter, onkler, naboer, venner, fiender, elskere og elskerinner (de bør sikkert sitte på bortefeltet), kort sagt ønskes alle velkomne til denne dagen da vinner-ære er viktigere enn hva resultatet i tall egentlig blir.

Kampen spilles over 3×20 min effektiv tid. Ved uavgjort fulltid gåes det rett på straffekonk (sudden death er ikke bra for folk litt opp i alder.. sudden death på oldboysnivå kan faktisk bety at en eller annen har daua av hjerteinfarkt).

Program for dagen:

-oppvarming 15.20 – 15.40

-kampstart 16.00

-felles foring i 20-draget : ribbetallerken

-skryt og rør om kampens prestasjoner, samt balansering av væsketapet skjer kontinuerlig

Hva trenger vi:

-dommer : Stian Gulbrandsen (Mulig vi bør ha en til i tilfelle eldste Gulbrandsen har litt regel-demens). Da er Marius Myrhagen med og.

-iskjører : Jo Erik Gullen

-klokkefører : Olav Risan (trenger bittelitt opplæring)

-speaker : Monica Svingerud

-musikk: Katrine Møtteberg

-målkamera:

-en til hver utvisningsboks : Steffen Mykland og Marius Naume

-kioskpersonale: Berit Wear

Frivillige sender meg en melding på messenger.

Nok en situasjon der de bastante meninger florerer på Norsk Ishockey siden på Facebook.

Umiddelbart tenkte jeg at dette var en helt innafor takling gjort av en back som tar mann og ikke puck i en situasjon han har lov til det. Men så ser jeg at det dømmes 5+20 for charging her, og da må det jo sees på.

Ut ifra bildene på tv så mener jeg bestemt at ingen kan konkludere med hverken det ene eller det andre mht treffpunkt. Et klokkerent treff i brystet ville jo feks sende hodet forover først (slik som kollisjon med bil feks) mens et treff som også treffer hake/ansikt vil gjøre at hode også går direkte bakover.

Jeg heller mer til det siste i denne situasjonen. Det er en hard takling (kanskje unødvendig hard) som treffer høyt. Jeg tror ikke dommerne heller ser treffpunkt basert på tv-bildene (regner med sekretariatet har samme bilder som vi har i sekretariatet) og dermed lander på charging som utvisning.

Innenfor regel om charging kan man da bruke forskjellige straffer. Definisjonen på charging er forøvrig:

Charging betyr handlingen til en spiller som enten hopper mot en motspiller for å takle, øker farten med å ta flere
skøyteskjær umiddelbart før kontakt oppnås, og/eller tilbakelegger mye distanse med det ene formål om å takle
motstanderen, og/eller voldsomt takler en motstander på noen måte. En «Charg» kan være takling mot vantet, mot
målet eller på åpen is.

Så til det jeg tror man landet på mht denne taklingen.

“Dommeren kan etter egen vurdering idømme stor straff og automatisk liten disiplinærstraff til en spiller som gjør seg
skyldig i en charging som setter motstanderen i fare, og hvor dommeren mener at en liten straff ikke er tilstrekkelig
for forseelsen. En slik vurdering skal gjøres basert på alvorlighetsgraden av forseelsen, alvorlighetsgraden av
kontakten, graden av vold og generelt kritikkverdigheten i handlingen”.

Ponomarenko følger spill og har kontroll på motspiller

Ponomarenko fortsatt bare kontrollerende back

Her har Ponomarenko snudd inn i banen igjen mot Lillehammerspiller. Jeg tror Lillehammerspiller toucher puck omtrent da dette bildet er knipset. Hvorvidt han da skal være regnet som puckfører eller ikke er en annen sak. Lillehammerspiller mottok hvert fall ikke puck og begynte gå med den. Er han puckfører ved touch av puck?

Taklingen mer eller mindre i treff-øyeblikk.

-det er ikke noen kjempestor fart inn fra Ponomarenko sin side

-det er ikke mot vant

-det er en knallhard takling

-er Lillehammerspiller puckfører eller ikke. Jeg heller til ikke. Jeg retter meg selv her til å si at spiller er taklingsbar.. han er på puck

Det er dømt 5+20 for charging. Det er greit nok det slik reglene er skrevet nå.

Jeg tror man kanskje lander på 1 kamp her hvis det blir noe.

Når det er sagt, det skulle ikke forundre meg om det dukket opp bilder som viser at treffet også er ansikt og dermed skulle vært dømt som takling mot hode. Jeg synes bevegelsen til Lillehammerspiller ved treffet er slik at skuldra til Ponomarenko også treffer hake/ansikt. Hode kommer ikke forover i trefføyeblikket slik det ville gjort om treffet var klink brystkasse.

Nå vet jeg ikke om Disu kan bruke andre bilder enn de bildene vi har sett, hvis noe finnes. I så fall håper jeg det forklares godt hvis det er gjort.

Til slutt:

Denne kan ikke sammenlignes med Salsten sin som jeg ser blir gjort. Ponomarenko ble utvist for charging. Salsten ble utvist for takling mot hode.

Egentlig kan ingen utvisninger sammenlignes… med mindre absolutt alle variabler er klink like. Det er de sjelden i ishockey.

Vi er inne i en tid nå med stadig dyrere og dyrere “alt mulig”.

Nå sliter faktisk “de vanlige folka, familiene” med å få alt til å gå rundt uten stadig angst for å kunne betale for seg.

Strømmen er dyrere igjen, på tross av en høst med vanvittige vannmengder i store deler av landet. Matprisene øker stadig, det hjelper lite med diverse rabatt-ordninger når utgangsprisen er skyhøy. Du kan jo ikke gå inn på butikken og handle uten at et par poser med vanlige varer setter deg 6-700,- tilbake. Til og med prisen på poser er skyhøy, faktisk så høy at du får angst og indre uro fordi du har glemt igjen handlenettet hjemme.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Drivstoffprisene er så høye generelt at det blir lang kø på bensinstasjonen når tallet viser i nærheten av 20-21,- pr liter.

Jeg ser en del nyheter. Jeg forsøker å følge med. Det siste jeg så/hørte på var en debatt om vann- og kloakkpriser i Ringerike kommune. Selvkostprinsippet er greit nok det, det mest absurde med hele den debatten var han som skulle presentere den. Han snakka med sånn “riffla påmfri med tousand island” stemme og snakket om hvordan han selv gladelig ville betale mye mer enn i dag for det rene vannet vi får i springen her på Ringerike. Da har du for mye penger.

Nok om det..

Alt er dyrt. Folket protesterer. Lokalt og nasjonalt.  Ingen i regjeringen ser ut til å ha forståelse for hvordan dette prisnivået påvirker familier, barn, unge voksne og eldre. Nå sliter til og med familier der begge voksne er i arbeid.

Da jeg så kunne se/høre cirka følgende fra Jonas Gahr Støre: “jeg har aldri hatt bekymring for å kunne betale mine regninger”.. så skjønner man jo hvor landet ligger i regjerningen.

-har du noensinne måttet klare deg på en årslønn på 300 tusen Jonas?

-har du noensinne måttet klare deg uten middag fordi ungene var mer sultne?

-har du noensinne latt regning gå til purring fordi kassa var tom?

-har du noensinne unnlatt å sende bil på service når den skulle fordi du ikke har penger før lønn?

-har du noensinne ikke hatt penger Jonas?

-når fylte du forresten sist bensin på egen bil Jonas?

Jeg tror ikke hverken Jonas Gahr Støre eller noen av de andre etablerte politikerne lenger forstår hvordan det er å klare seg på lite. Det skjønner man jo og når man ser at minstepensjonister må klare seg på under det som er etablert som fattigdomsgrense.

Det hjelper lite med debatten til Fredrik Solvang når de ikke stiller politikerne skikkelig til veggs. Spør de tøffe spørsmålene. Som feks de jeg har listet over her.
Politikere med millionlønn forstår rett og slett ikke hvordan folk med 300 tusen (og mindre) har det i dette landet.
Verdens fattigste rikeste land. Folk i matkø. Rekk opp hånda alle de som tror Støre, Vedum og de med makt nå skjønner hvordan de som må gå til det skritt å stå i matkø har det.

«Jeg har aldri vært bekymret for å kunne betale regningene mine».

Smak på den setningen.

Det at en som sier det, og har det sånn, prøver å innbille «fattig» folket at han skjønner hvordan de har det er like dumt som da politikeren i Stavanger ikke skjønte hvorfor folk klagde på bompengepris der borte. I løpet av debatten kom det frem at hun ikke betalte sine egne passeringer i bommen fordi alt ble klassifisert som jobbreise.