Og ikke var det fest på lokalet heller.
Det ble en helg ingen av oss forventet helgen den 24 og 25 august. Fredag 24 august feiret vi vår bryllupsdag og idet det klokka tikker over midnatt glir vi rett over i undertegnedes bursdag, forøvrig den 48 i rekken.
Det ble godt og sent den 24 august, men alle var oppe og ikke gråt relativt tidlig den 25 uansett. Vel, alle og alle fru Blom, den sedvanlige gaveoverrekkelsen måtte tas rundt klokka 12 for tidligere enn det er «midt på natta» for ungdommene i huset.
Bursdagsmiddagen var handlet inn. Biff, pommes, fløtegratinerte poteter, mais, fersk sopp til soppstuing, bernaisesaus og hvitløkssmør. Dette utmerkede måltid skulle seff akkompagneres av diverse brygg av type duggfrisk samt litt rødt i glasset til dessert.
«Felix og jeg drar bare i stallen en liten tur» sa fruen i 18-tiden. Selvfølgelig svarte jeg, nå skal ikke mye skje her før om en stund så bare kos dere.
Minsten, Lucas og jeg er hjemme. Klokka blir 19 og minsten legges. Jeg tar meg en velfortjent bursdagsgave av typen flytende rett fra øllebutikken i Åsa, legger beina på bordet og bare nyter tilværelsen. Inntil telefonen ringer….
Det er Felix;
«Pappa…. mamma har falt av hesten.. i galopp..»
Hæ? Svarer jeg og tror han tuller, litt som han kunne finne på..
«Pappa.. mamma ligger på bakken og blir behandlet av ambulansefolkene»..
Faen… sier jeg.. hva skjedde? «Mamma ble kastet av og landet på skulderen».. (samtidig hører jeg hun skrike i bakgrunnen da de legger henne på båren).. Han legger på da jeg sier at han må be om å få være med til sykehuset. Etter dette snakker Felix og jeg sporadisk på sms inntil han forteller at de er på sykehuset. Da er det bare å komme seg dit.
Legen som først regner med et ribbeinsbrudd og forslått dame, og gir litt smertestillende, får fortgang på smertestilledosen da røntgen viser 7 ribbeinsbrudd, brudd i skulderbladet og 2 små brudd i ryggen. Det er også en punktering på lungen. Bruddene er heldigvis såpass rene at det må ikke operasjon til, og lungen skal lege seg selv.
Felix, som akkurat har kommet inn på ambulanselinjen i Lier, fikk en pangstart på karrieren sin i faget. Midt i smerterusen klarte faktisk en stolt mamma å informere ambulansefolkene om utdannelsesvalget. Han reagerte og gjorde absolutt alt riktig i situasjonen. Det største problemet var egentlig å få gitt riktig adresse til stallen.
«Vælerenveien» sa kona på sin flotte bergenske dialekt
«Væl e ren veien» sa Felix, gjentakende da med østlandsk vri..
…dette skapte ingen forståelse hos AMK
«Vælærnveien» skreik kona… noe som er skikkelig vanskelig for bergensere fra før, og hvert fall når man ligger på rygg i en åker med 10 brudd i kroppen, siden det skal sies med kjukk L og sånn kjøre bil bromme ørn-ørn lyd.
«Vælærnveien» sa Felix som en østlending kan..
Da skjønte de det.
Så da ble det full ul og tut. Innleggelse etter en kortvarig men smertefull seanse på akuttmottaket. Morsom detalj forresten at pårørende, også han som var med da ulykken skjedde, må ut av rommet da det kan hende at pasient kommer til å skrike.
17 mai blåsetut har hun også fått… dessverre uten den morsomme papirgreia som ruller seg ut. Hva gjør man ikke for å trene lungene. Sånne greier minner meg alltid om blåsetesten jeg tok for tre år siden… der jeg er overbevist om at noe slagg fra et nachspiel i 93 kom harkende opp..
Nå er hun på Ringerike Sykehus da på 4 døgnet. Kort resymé på smerter er : dritvondt. Spesielt i høyre overarm og skulder. Ribbeina, joda, de er der i knekt tilstand de. Skulderbladet er og der med brudd i seg. Lungen trenes med blåsetut og dype latterpust hver gang Melona flapper puppa rundt på Ex on the beach…(noe må man jo se på i kjedsomheten)
Det blir nok en lang rekonvalesens etter dette forsøket på et Bonanza-avhopp fra hesten der «rulle rundt etter landing» rett og slett ble glemt og heller erstattet med «fump… øh, jeg bare ligger her litt jeg»..
Besøk, med medbrakt, kommer nok til å bli satt pris på i tiden som kommer etter hjemkomst (som ikke har skjedd enda). Det er tross alt ikke så morsomt med Ellen og Dr Phil.
Nåvel.. det ble en helg vi aldri kommer til å glemme. Og som et råd fra fruen til alle som stadig vekk tenker «kanskje dette ikke er lurt i dag» når du er i en situasjon… og gjør det allikevel… ikke gjør det.
God bedring kona mi <3
Love you
