8 udiskutable fakta om barnevern og fosterhjem!

Det er lite som skaper mer diskusjon, irritasjon, harme, vrede, oppgitthet, etc… både positivt og negativt som samtaler vedrørende barnevern og fosterhjem gjør om det skjer på nett eller i person. “Alle” har selvfølgelig sin mening samme om de vet noe reelt eller ikke. Det som syder gjennom i alle diskusjoner/debatter/kommentarfelt er en utpreget sort/hvitt holdning i tilnærmingen til dette særlig blant de som tydelig har en negativ relasjon til barnevernet. Jeg har tidligere skrevet denne : Ja, vi er et fosterhjem!! som er en kritikk til de som mener å vite min/vår personlige motivasjon for å hjelpe i dagens samfunn når samfunnet har spurt om hjelp. Les den gjerne og les deg gjennom kommentarfeltet så ser du hva jeg mener med sort/hvitt-holdning. Jeg måtte jo da følge opp med denne : Fosterfamilier er griske, de tenker bare på penger! Det ble ikke like mye “ståhei” rundt det innlegget. Muligens fordi enkelte kritikere følte seg truffet?

Det har jo nå gått en stund siden jeg skrev de innleggene og jeg/vi har lært mye om oss selv, barnevern og fosterhjemstjenesten. Det er udiskutabelt at det forekommer mye både på godt og vondt på begge sider hvis man kan dele inn partene her i sider. For oss har dette utelukkende handlet om barn og barns velferd, ikke om voksne og deres forbannelse av barnevernet for å for eksempel ikke gi de enda en sjanse.

Nåvel: Her er 8 udiskutable fakta om barn,foreldre, barnevern og fosterhjem!

1 – Barnevernet har ikke alltid feil, men de har ikke alltid rett heller.

2 – Barnevernet skal verne barn, ikke foreldre.

3 – Det finnes mange som ikke er skikket til å være foreldre.

4 – Barn skal ikke leve i hjem med rus, misbruk, etc..

5 – Foreldre vil nær sagt aldri være enig i at de er dårlige omsorgspersoner.

6 – Barnevernet prøver å hjelpe foreldre i hjemmet, men mange vil ikke ha hjelp.

7 – Fosterhjem eksisterer fordi barn trenger det.

8 – Barn trenger fosterhjem, ikke omvendt.

Det er dessvere slik at det finnes råtne egg i alle lag i samfunnet. Det finnes råtne egg blant foreldre. Det finnes råtne egg i barnevernet. Det finnes råtne egg i fosterhjem. Dette er jo da noe vi alle bør jobbe med å avdekke og avsløre slik at det ikke fortsetter å være slik.

Det er dessverre også slik at det finnes så mye vondt for barn der ute.. vondt som foreldre og nær familie faktisk utøver. Skal barn måtte behøve å oppleve dette? Skal barn på grunn av sin biologiske lojalitet til foreldre behøve leve i misbrukshjem? Skal barn måtte klare seg selv fra ung alder fordi foreldrene ikke orker, ruser seg eller ikke bryr seg? Jeg har selv erfart foreldre som mener at når barna er 12 så får de klare seg selv fordi det er så tungt å stå opp om morgenen. Jeg vet om barn som kun var sporadisk på skolen helt fra 1 klasse-start fordi foreldre ikke orket følge opp. Skal barn egentlig leve sånn? Hva skal storsamfunnet gjøre når de samme foreldre år etter år ikke utøver sin “omsorgsplikt” for sine barn? Er ikke det å ikke følge opp for eksempel skolegang fra barna er små en type “misbruk” og total svikt i omsorg?

Ja, det er riktig det som sies. Barn har det best hos foreldrene sine.

MEN, og dette er et stort MEN:

Da må foreldrene lage et hjem som er trygt og godt for ungene.

Basta!

Hvorfor norsk ishockey blir stor så sakte!

Atter en gang er hockey-dødaren Esten O. Sæther ute med "leppa" i en kommentar i Dagbladet der han synser og skriver om norsk ishockey og grunner til at vi i den norske hockeyfamilien ikke er større enn vi er. Han bruker en gallupundersøkelse for å vise etc som jo er greit nok men drar så inn Rosseli-saken igjen liksom som en forklaring. Det må han jo selvsagt gjøre, men det er synd han får lov for den saken har jo ikke noe med dette å gjøre i det hele tatt.

For å kunne prøve å skjønne hvorfor norsk ishockey har den oppslutning, rekruttering og fan-skare som den har så må vi nok mye lenger enn langt bakover i tid for å plassere litt ansvar. Det er nemlig slik at Ishockeyen i Norge har ikke bare kjempet en David-Goliat kamp i landskamper, Ishockeyen har også måttet gjøre det opp imot norsk media og det norske idrettsmiljø samt idrettsinteressert publikum.

Det er jo dessverre slik at der media, kommentatorer og journalister har sleika alt fra skituppen til lortefestet på samme hvilken skiutøver som har prestert nasjonalt og internasjonalt så har norsk ishockey måttet kjempe for hver eneste lille centimeter med positiv spalte- og tv-plass helt fra jeg var liten hockeyinteressert guttunge på 70-tallet opptil nå for et par-tre år siden da sportskanalen startet sine sendinger.

Jeg forbanner den dagen for mange år siden da NRK sjefen fant ut at de ikke skulle vise hockey i sin helhet mer. Jeg forbanner den dagen da sportssjefen i NRK fant ut at "vi viser 2-3 av målene men alle gruffene/slåsskamper hvis det er noen". Jeg forbanner all papirmedia (var jo ikke Internett da media la grunnlaget for den dårlige rekrutteringen) som og mente slåssing skulle ha spalteplass men resultatet kun trengte en notis. Jeg er lei meg på vegne av alle som tror at ishockey er en "sånn" sport. Jada, NHL har sine greier. Jada, det koker over en gang i mellom. Men sporten er ikke slik. Hvorfor går media hele tiden i slåsskampfella?

Jeg hyller den som tok avgjørelsen om å starte med hockeyekstra. Jeg hyller jobben Siri, Ole Eskild, Geir og alle dere andre har gjort og helt sikkert kommer til å gjøre for å positiv-snakke hockeysporten slik dere gjør. Jeg hyller all den jobben vi alle gjør for å vise at ishockey er en sport som ikke er slik som media har forsøkt å fremstille nå i hvert fall de snart 40 årene jeg har vært aktiv spiller og tilskuer.

Det er min ærlige og oppriktige mening at sensasjons- og overskriftsultne redaksjonssjefer over mange mange år har vært med å holde rekrutteringen til norsk ishockey nede. De har fokusert på de små hendelser og ikke på sporten i sin helhet. Hvilke foreldre sitter vel og ser på sportsrevyen der det fokuseres kun på gruff mellom 2 voksne menn, ser på hverandre og sier "Denna sporten nå lille hansemann begynne med".

Norsk ishockey jobber beinhardt med rekruttering og holdninger. Ishockey er en tøff sport, men den er også en ærlig sport. Vi vil ikke ha juks og fanteri i denne sporten. Min oppfordring til lokal media rundt omkring i Norge: Besøk hockeyskoler, hockeyakademier, lag reportasjer fra miniputt-turneringer, lag reportasjer fra U12 kamper, skriv om ishockey med et åpent sinn og ikke med en forutinntatthet om at det bare er "bøller" som driver med denne sporten.

Vi fortsetter uansett med vår jobb. Vi tror nemlig på denne sporten.

17 mai for ungene my ass…

La meg slå det fast en gang for alle: Det vi gjør på 17 mai er absolutt ikke det ungene ville valgt.

Leste en artikkel om en pappa som var møkk forbanna over å måtte stå parkeringsvakt på skolen istedenfor å kunne være sammen med ungene sine på 17 mai og da svaret på denne forargelsen fra komiteens leder. "Vi gjør jo dette for ungene sånn at de får det som de vil ha det" var budskapet hans.

Vel, FEIL !!!

Vi gjør dette fordi en eller annen brødgjøk fant ut at sånn og sånn må vi jo gjøre på 17 mai og så har det bare ballet på seg.

Hadde vi feiret 17 mai for ungene, feiret slik de vil, gjort alt på ungene sine premisser så hadde toget gått 500 meter før alle fikk hver sin is og brus og dro hjem. Ikke en eneste kjiperud lang tale hadde de måttet lide seg gjennom. Vel hjemme hadde de fått enda mer brus, is, vaffel, pølse, etc før de hadde hivd på seg shorts eller lignende og daffet resten av dagen.

DET hadde vært 17 mai for ungene!!

Gnagsår, venting og kvalme…

Det er 17 mai igjen

Så er dagen igjen kommet. Dagen da vi skal feire Norge med å gå i tog, spise is, pølser og koteletter samt drikke så mye brus at kullsyra får øreflippene til å sitre helt til øyelokka glir igjen av utmattelse en eller annen gang på kvelden.

Dagen starter selvsagt i vill panikk i de aller fleste norske hjem fordi ikke bare har bunaden krympet siden i fjor og bunadsskjorta tydeligvis reist på tur alene et sted, men klærne som ungene skal ha på seg er og enten brukt, for små eller griset til allerede før de er på. De klærne som er rene og skal brukes må jo selvsagt strykes, for det glemte man jo dagen før, så strykejernet må jo da finnes på det lure stedet man la det på morgenen 17 mai i fjor.

Endelig ut døra og innstappet i bil så er det å finne en parkering nede i sentrum som er nyttig for avlevering og avreise i etterkant av barnetoget. Barnetoget som man venter og venter og venter på, vinker og roper litt hurra-hurra til samt legger merke til at det og det korpset har øvd inn mer enn gammel jegermarsj fra i fjor. Når så alle har passert begynner den sedvanlige letingen etter ungene i parken der toget stopper.

Etter barnetoget begynner fråtsing i is, brus, pølser og annen grillmat. Dressen begynner å bli ubehagelig å ha på, bunaden blir tung og varm, penbuksa til ungene har fått kledelig grønske på knærne etter en sklitakling av lederen i potetløpet. Minstemann har grini til seg styltene ørten ganger samt bæsja og tissa på seg to. Sakte men sikkert begynner den obligatoriske feiringen å avta og man kan begynne å glede seg til å komme hjem, hive av seg habitten og ikle seg grilldress og kosegenser. Det å få av seg penskoene kan forøvrig sammenlignes med å ta av seg slalomstøvlene etter en lang dag i bakken.

Det er selvsagt grilling til middag og kvelds, man har jo kjøpt inn for å mate 15 stk i ei uke virker det som.

Så er det tid for dagens høydepunkt.

Hockeykamp på tv.. 🙂

God 17 mai alle sammen 🙂

Man må ha et toppblogger-tryne..!

Et som virkelig inviterer leseren inn 🙂

Et bilde som virkelig sier alt..

Som sier noe om hvem du er..

Som sier kom og ta meg..

Men ikke ta akkurat der…

Som setter leseren rett i fokus..

Som bringer leseren rett inn i ditt univers..

Som viser hvem du virkelig er og hva du vil..

Som er deg..!!

Unnskyld for dette siste bildet. Jeg har gitt beskjed om at det ikke skal knipses når jeg ser dust ut…

Da jeg var ung, da hadde vi bare 5GB data inkludert på telefonen..

….og vi måtte ta buss til skolen!

Etter å ha blitt kalt bakstreversk og en grinebiter uten vilje til å ville ta inn over seg eller lære noe om det norske språks påståtte evolusjon og utvikling i kommentarfeltet i dette innlegget “Skjære unge mennesker i dagens Norge!”  som jo kort og godt handler om at jeg misliker at noen/mange sier sjøtt, sjino, sjedelig,etc istedenfor kjøtt, kino, kjedelig, etc… men også etter å ha fått massiv støtte av mange lesere i samme innlegget så fant jeg meg plutselig sittende å fundere på hva de unge i dag kommer til å si til sine barn da de blir gamle.

Vi, altså vi voksne i dag, har jo hørt de eldre snakke om at da de gikk til skolen, for gå måtte de året rundt, måtte de vasse gjennom metervis med snø på vinteren, litervis med regn på høsten, bratte oppoverbakker, sleipe nedoverbakker, meslinger, kusma og stort sett alt annet som kunne være en hindring på deres vei. Vi har blitt fortalt om en hverdag uten radio og tv, en hverdag uten telefoner, en hverdag bestående stort sett av jobb og slit og lite lek. Det var ingenting som var slitsomt eller som var verdig en “orker ikke, jeg er sliten” uttalelse. Vi vet jo at mesteparten av det de eldre snakker om bare er vrøvl og tull selvsagt men noe av det de sier er jo inne på det som var reelt og.

Vel vitende om alt dette så kan man jo ikke undre seg på hva dagens unge kommer til å huske da de selv sitter i stua si som 60-70-åringer og skal fortelle barnebarna sine om den tiden da de var unge. Jeg har nevnt noe om hvordan det var da jeg var “ung” i “Da AC/DC var heavy metal”…men det blir nok ganske så annerledes da unge i dag skal fortelle om sin barndom..;)

-Da jeg var ung så måtte vi ta buss til skolen…og ikke en sånn fin en med tv og toalett nei…en helt vanlig buss…

-Da jeg var ung så hadde vi bare 79 tv-kanaler hjemme.. ikke 2118 som dere unge har i dag nei…

-Da jeg var ung så hadde vi bare en fiberlinje med 50/50 hastighet inn i huset….ikke en fiberlinje hver oss som i dag nei…

-Da jeg var ung hadde vi bare 5GB datatrafikk inludert på tlf i noe som het et abonnement.. det var ikke fritt som nå nei…

-Da jeg var ung så hadde vi bare en telefon, en mini-ipad, en ipad og en stasjonær pc hver…

 

Mine Topp10 innlegg <— klikk

Ass-splitting…et vårlig fenomen!

Det er nå engang slik at da solen endelig titter frem igjen med smått varmende stråler litt utpå våren etter å kun ha gitt et smålig håp om det i de hutrende vintermånedene så er vi sikret syn vi glemmer fra vår til vår og sommer til sommer.

For med varmen som sniker seg på så sniker også klesplagg seg av. Gutter, jenter, menn og kvinner begynner å gå rundt i shorts og tights. Noen plagg sitter strammere enn andre og det er her ass-splitting kommer inn.

Først og fremst så er altså ikke dette en blogg-tekst om noe lugubert du ellers må inn på “kultursidene” på nettet for å finne. Neida, dette handler om de menn og kvinner som ikler seg tights/shorts og som samtidig under har stramme truser som deler rompeballene i to.

Dette kalles da en ass-splitt. Det blir jo omtrent som en camel-toe på hver rompeball.

Hvorfor i alle dager gjør de dette? Ser de seg ikke i speilet før de går ut døra? Eller gjør de det on tenker “hey hey… Fire rompeballer istedenfor to ser jo vanvittig snasent ut.. Det eneste som kan toppe dette er jo om tightsen er gjennomsiktig”.

Sol, sommer, varmt, lettkledd, tights etc er bra,

Ass-splitt er ikke….!!

Vi spiller “Paradise-Øystein” bingo!!

Jada, den gamle grinebiteren fra Hønefoss som nekter å godta at sj- lyden er bra og kommer til å ta over for kj- lyden i det norske språk ser titt og ofte på Paradise Hotel.

Uavhengig av hva man måtte mene om det programmet så er det ikke til å stikke under en stol at Hønefoss denne gang har med en deltaker som har klart seg lenger enn den første drinken varer.

Paradise-Øystein er da opprinnelig herfra og gjør på ingen måte skam på distriktets "skjenke seeeeg" motto. Ei heller gjør han skam på den gamle strofen "skarru drekke, p*** og sloss så erru fra Hønefoss".

Men….

Paradise-Øystein driver med en ting som gjentas og gjentas som nå rett og slett må adresseres. Denne hårgreia.. Hvor mange ganger retter Øystein egentlig på håret pr episode? Han driver til stadighet og retter på luggen. Tilogmed på den mekaniske oksen gjorde han det.

Så..

La oss spille Paradise-Øystein bingo!!

Jeg gjetter på at han i neste episode retter på luggen 27 ganger..!!

Forbannede mai! Det er jo bare bråk!

Det skjer hvert eneste år!

Så er vi igang med den bråkete måneden mai igjen. Det er jo omtrent ikke fred å få. Hele året er det behagelig stille men nå som mai er her er det bare bråk. Ettermiddager og kvelder, det er ikke fred å få. De myldrer frem og skal vise seg og sette mai på hodet.

Bråk, bråk, bråk..og høy musikk…eller i hvert fall det de kaller musikk. Disse flokkene med folk driver på.

De popper frem og lager bråk. Du har ikke sett noe til de hele året men plutselig kommer de. Hver eneste mai. Dunk dunk dunk lydene skjærer i ørene. Du irriterer deg og lukker igjen terrassedøren og vindu men dunk-dunken trenger igjennom som en varm kniv i smør. Middager og kvelder…dunk-dunk-dunk..

De driver på helt frem til 17 mai. Lydene, bråket, det stopper ikke. Ja ikke før 17 mai da. På kvelden den 17 er det endelig stille. Da er de utslitte. Da orker de ikke mer. Da er det endelig over. Stillheten er endelig på plass igjen.

.

.

.

.

.

.

Korps ass….

.

.

,

Nåvel.. 😉

Jeg skal herved komme med en oppfordring til alle musikk-korps som skal tusle gjennom Hønefoss 17 mai. Spill noe da.. Jeg går jo ut ifra at dere har øvd masse. Er det ikke da litt kjedelig å bare marsjere over torget og kun la fyren med skarptromma komme med sine barampapapamm tikk tikk tikk tikk brrrrrrrrrrr brrrrrrrrrrr tikk tikk tikk barampapapamm?

#humor #ironi #korps #russ

En mann, en pung, en skalpell. Sterilisering!

Snipp, snipp !!

Det er sjeldent du føler deg så naken som mann som da to helt fremmede mennesker står ved det bordet du ligger naken nedentil på og du hører: “Nå skal jeg bare teipe fast penisen din her og så skal jeg vaske nøttene dine i sprit. Det kommer til å føles kaldt først og så blir det varmt”.. Nå skulle man kanskje tro at dette handler om noe 50 Shades greier involverende gaffateip og annet snacks ala 50 Shades… for amatører men det er det jo ikke…

Helt opp til dette øyeblikk har tanken på denne steriliseringen, ja for det er det dette handler om, vært helt på det jevne. For hvor ille kan det liksom bli. Man har da lest om inngrepet på forhånd. Man har bestilt time. Man har lest at akkurat denne legen har veldig bra referanser. Alt er egentlig helt “roger” som det jo heter. Men så ligger man der da… Det kan jo ikke bli værre enn: En mann, en rumpe, en lege! (<-klikkbar)

Først så ligger man der og får teipet fast snoppen oppover mot navlen. Umiddelbart tenker du på at “shit, den teipen skal av igjen etterpå”. Så er det en hyggelig dame som vasker nøttene med sprit, uten at du nødvendigvis tenker at “nå blire party”, som helt rett var kaldt først og så varmt etterpå…ekstra varmt faktisk for jeg hadde ikke shavet nøtteposen nok i henhold til gjeldene prosedyre så legen tro til med barberblad han. Så trer legen inn og holder opp nord-europas tredje største sprøyte…bedøvelse må man jo ha. Etter bedøvelsen ble et dekkepapir lagt på plass og rognpåsan trukket ut gjennom det allerede tilklippede hull. Nå var det bare å vente på at bedøvelsen skulle virke og vi kunne begynne.

“Først så lager jeg et snitt på venstre side etter å ha funnet sædleder, så trekker jeg leder ut og kapper av ca 2cm. Du vil nok kjenne et sug i magen da jeg gjør trekker leder ut. Endene knytes med tråd som løser seg opp av seg selv. Så syes igjen med et sting eller to før jeg gjentar på høyre side”.

Dette visste jeg jo men betydde det egentlig noe? Alt jeg så var en mann med skalpell som skulle kutte meg et sted jeg ellers får vondt bare en mygg tramper litt hardt. Hva om mannen med skalpellen har krangla med kjerringa? Hva om mannen med skalpellen plutselig blir Loreana Bobbit? Hva om mannen med skalpellen plutselig finner ut at “nei, dette gidder jeg ikke mer, jeg bare kapper av hele posen, mye lettere enn å finne den kokte-spaghetti-lignende tråden inni der”.. Hva om mannen med skalpellen plutselig drømmer seg tilbake til barndommen da man risset inn bokstaven sin i barken med kniv? Hva om mannen med skalpellen plutselig tenker på Zorro-filmen han så på torsdag? Hva om mannen med skalpellen bare trekker ut lederne på begge sider, klemmer de flate og syr igjen så hele greia ser ut som en gubbe med lite hue, lang nese og hengeører…

Heldigvis skjedde ikke noe av dette. Legen var profesjonell til fingerspissene. Til og med da han holdt opp pinsetten med en 2cm maggot-lignende ting dinglende i tuppen var han profesjonell. Sykepleier (heter det det?) var meget hyggelig….på tross av å ha måtte vasket påsan min med brennevin man ellers kunne ha tatt med på lokalet en fredags kveld. Naturlig nok så må det jo small-talkes litt også i en sådan stund og situasjon…man pludrer jo gjerne litt i disse intime situasjonene, og det var jo da slik jeg fant ut at dette var tanta til ei jente jeg har vært trener for på ishockey samt god venninne med ei dame som bor på samme byggefeltet som meg. Man bor ikke på et mindre sted for ingenting.

Begge sider ble snittet, trukket, kappet, knytt og sydd med den største perfeksjonisme. Jada, jeg kjente et sug i magen begge gangene han trakk spagettien ut av snittet og kappet. Hvorfor skjer det forresten..Det blir litt som om du får beskjed om at det kommer til å svi litt i skulderen når du skal borre i en jeksel… Men alt i alt var det null stress og helt innafor. Nå var det bare å vente 10 dager på å kunne ta stingene. Ikke måtte jeg gå til bilen som en sårballet bodybuilder heller. Alt har vært akkurat som før, vel bortsett fra at det sitter litt hardangersøm på siden av skrukkeposen.

Det å ta stingene selv er ikke lett å få gjort. Normalt gjør jo vi i hockeyens verden det. Det er litt kronglete å komme til og du har ikke lyst å gjøre noe særlig med glepptak med en skalpell nedi der så det er egentlig bare å dra på legesenteret å få tatt stingene. Var det flaut spør du? Vel; Hvis du klikket og leste linken tidligere i dette innlegget så skjønner du hvorfor det var 0% flaut å ta stingene der de satt nå.

Skulle du tenke tanken på å gjøre dette selv så kontakt meg på tlf eller mail så får du anbefaling av meg til samme plass. Grei pris og hyggelige folk.

#sterilisering #skalpell #penis #sprit #spaghetti