Kan langrennssporten bli døllere nå?

Etter det siste forslaget i langrennssporten der de faktisk diskuterer om det skal bli forbudt med staking i diverse renn samt stakefrie soner i andre renn så må man jo bare lure på om den sporten kan bli døllere enn den faktisk er.

Hva er det neste de kommer til å innføre? Og hva vil stakeforbud innebære for alle som gikk med planer om å "ta en Northug"?

Egne renn bare på blå Swix?

Egne renn bare på klister?

Egne renn kun for skøyting med venstrebenet?

Egne renn kun lovlig med fiskebeingange i oppoverbakke?

Egne renn med for korte staver?

Egne renn med klister, en stav og slalombriller?

Jeg synes de heller bør tenke mye mer nytt. Fellesstart med taklinger! Skigåerskyting! Hoppbakke innlagt i 5-mila! Brennevinsstasjoner hver 4 kilometer på 3-mila! Ekstrapoeng for kladding! Minustid for masse is i rubben!

Langrenn, hepp hepp!!

La oss jobbe med rekruttering!

Hockeyen fortjener flere spillere og tilskuere enn den har i dag. Jeg har i den senere tid, med rette tenker nå jeg, rettet sterk kritikk mot den journalistikk Esten O. Sæther har vist i forbindelse med ishockey. Først i dette innlegget Dagbladets Esten O. Sæther, Hold kjeft! og så i dette innlegget Dobbeltmoralisme lenge leve!! Til slutt skrev jeg dette innlegget Hvorfor norsk ishockey blir stor så sakte? for å prøve å sette ord på hvorfor og hvem jeg mener har et stort ansvar for at norsk ishockey er der den er i dag.

Vel, selvom jeg er uenig med Esten O. Sæther i mye så er det en ting jeg er enig med han i, nemlig det faktum at Ishockeyen i Norge er for liten. Miljøet er for lite. Rekrutteringen er for liten. Støttespillerne er for få. Så er spørsmålet hvordan vi kan få gjort noe med dette. Det er min bastante mening at om vi får til en god rekruttering så kommer og støttespillerne nærmest av seg selv i form av villige gratishender rundt lagene samt økonomi gjerne gjennom firmaer foreldre jobber i eller eier selv. Så; Hva er det vi må jobbe med?

Media: Vi kommer absolutt ingen vei i rekrutteringen til denne idretten om ikke media snart slutter med sin oppfattelse av at ishockey er en "bølleidrett". Vi kommer ingen vei om media tviholder på den negative omtalen istedenfor å være med på å bygge opp. Snakk med foreldre og lag reportasjer om hvor sunn denne idretten er for barn. Skriv om hvor lite skader det er i denne idretten. Utdann dere selv i at det er ekstremforskjell på breddehockey i Norge og NHL. Tenk om media hadde vært like positive til ishockeyprestasjoner som de er til fotball…der de jo mer enn gjerne har en to-siders om landslagsplass til en spiller som klarte dempe ballen OG sentre til en medspiller hele 3 ganger i løpet av en match på La Manga i januar.

Anlegg: Ja, det krever sitt anlegg å ha en hockeyklubb gående. Det er krav og det er pålegg. Men; Har noen noengang regnet på hva en kommune bruker av penger på feks å holde de 53 fotballbanene og løkkene penklippet og flottings for spill fra mai til oktober?

Organisasjon: Her begynner vi å touche inn på det som er viktig for rekrutteringen og muligheten for å jobbe med den. Det er min krystallklare mening at en ishockeyklubb bør ha en elitedel og en breddedel med et uavhengig hovedstyre over seg om klubben har et lag i den profesjonelle delen av ishockeynorge. Hovedstyret skal legge til rette for begge deler men det er elite og bredde som selv styrer sin del. På denne måten får man i mine øyne rett fokus.

Trenere: Mange er uenige her. Skal man ha de gode trenerne på de voksne i klubben og "pappatrenere" på de små eller skal man finne andre løsninger. Synes ikke det er det minste rart om klubber som satser i norsk hockey har gode trenere i seniorklassen. Med den modellen jeg skrev om i forbindelse med organisasjon så står man jo helt fritt i begge deler av klubben for man drifter jo seg selv også økonomisk. Når det gjelder trenere for de yngre så er "pappatrenere" helt greit det men jeg synes nok det bør/må gås trenerkurs. Videre bør breddetrenere coaches av elitetrener i klubben jevnlig for å få en rød tråd i hvordan man ser for seg at U14 og oppover legger opp spillmønster etc.

Lag: Det er i mine øyne ikke noe mål i seg selv å ha flest mulig lag. Målet må være å ha velfungerende lag som gir et godt tilbud og favner over flest mulig spillere. Det er selvsagt mye lettere for en klubb som Vålerenga å stable sammen lag i hver årsklasse enn det er for for eksempel Ringerike ene og alene pga innbyggertallet. Lag starter med hockeyskoler/skøyteskoler. Her må trener- og klubbressurser være gode. Hvilke foreldre gidder vel kjøre de håpefulle til en seanse ledet av noen som ser ut som de egentlig ikke gidder være der. I mine øyne må alle som er trener på dette nivået ha en indre pasjon for rekruttering til sporten.

Kultur: Alle klubber bør og må jobbe for en egen kultur innad i klubben. Treningsiver, treningsvillighet, treningsmulighet, nulltoleranse for mobbing og dårlig oppførsel er viktige punkter. Men, hva er det som virkelig gjør at små barn og unge ungdommer får øyne som tinntallerkener og 50% mer fart på jerna enn normalt? Jo, det er da seniorspillerne i klubben kommer inn i hallen, stikker hodet inn i garderoben, ser på en match og best av alt; Snører på seg skøyter og blir med på en og annen trening. Lite er vel mer inspirerende enn når favorittspilleren kommer bort og kækker deg litt på leggskinnet og sier: "Bra jobba, bra teknikk, men prøv å se etter medspiller bedre plassert enn deg selv istedenfor å drible" når en øvelse 3 mot 2 er unnagjort.

Utvikling: Så hvordan skal vi utvikle oss? Sørge for bedre rekruttering? Beholde spillere lenger? Konkurrere mot andre vinteridretter? Skape et stort og levende hockeymiljø i hele Norge?

Vi må gjøre vår del ved å sørge for at barn og foreldre blir godt tatt imot og ivaretatt. Vi må jobbe med holdninger innad i sporten samt jobbe imot holdningene media tviholder på. Vi må ta vare på den viljen til å gå i krigen for hockey som er her i dag.

Vi må rett og slett vise hvor fantastisk denne idretten er!

8 udiskutable fakta om barnevern og fosterhjem!

Det er lite som skaper mer diskusjon, irritasjon, harme, vrede, oppgitthet, etc… både positivt og negativt som samtaler vedrørende barnevern og fosterhjem gjør om det skjer på nett eller i person. “Alle” har selvfølgelig sin mening samme om de vet noe reelt eller ikke. Det som syder gjennom i alle diskusjoner/debatter/kommentarfelt er en utpreget sort/hvitt holdning i tilnærmingen til dette særlig blant de som tydelig har en negativ relasjon til barnevernet. Jeg har tidligere skrevet denne : Ja, vi er et fosterhjem!! som er en kritikk til de som mener å vite min/vår personlige motivasjon for å hjelpe i dagens samfunn når samfunnet har spurt om hjelp. Les den gjerne og les deg gjennom kommentarfeltet så ser du hva jeg mener med sort/hvitt-holdning. Jeg måtte jo da følge opp med denne : Fosterfamilier er griske, de tenker bare på penger! Det ble ikke like mye “ståhei” rundt det innlegget. Muligens fordi enkelte kritikere følte seg truffet?

Det har jo nå gått en stund siden jeg skrev de innleggene og jeg/vi har lært mye om oss selv, barnevern og fosterhjemstjenesten. Det er udiskutabelt at det forekommer mye både på godt og vondt på begge sider hvis man kan dele inn partene her i sider. For oss har dette utelukkende handlet om barn og barns velferd, ikke om voksne og deres forbannelse av barnevernet for å for eksempel ikke gi de enda en sjanse.

Nåvel: Her er 8 udiskutable fakta om barn,foreldre, barnevern og fosterhjem!

1 – Barnevernet har ikke alltid feil, men de har ikke alltid rett heller.

2 – Barnevernet skal verne barn, ikke foreldre.

3 – Det finnes mange som ikke er skikket til å være foreldre.

4 – Barn skal ikke leve i hjem med rus, misbruk, etc..

5 – Foreldre vil nær sagt aldri være enig i at de er dårlige omsorgspersoner.

6 – Barnevernet prøver å hjelpe foreldre i hjemmet, men mange vil ikke ha hjelp.

7 – Fosterhjem eksisterer fordi barn trenger det.

8 – Barn trenger fosterhjem, ikke omvendt.

Det er dessvere slik at det finnes råtne egg i alle lag i samfunnet. Det finnes råtne egg blant foreldre. Det finnes råtne egg i barnevernet. Det finnes råtne egg i fosterhjem. Dette er jo da noe vi alle bør jobbe med å avdekke og avsløre slik at det ikke fortsetter å være slik.

Det er dessverre også slik at det finnes så mye vondt for barn der ute.. vondt som foreldre og nær familie faktisk utøver. Skal barn måtte behøve å oppleve dette? Skal barn på grunn av sin biologiske lojalitet til foreldre behøve leve i misbrukshjem? Skal barn måtte klare seg selv fra ung alder fordi foreldrene ikke orker, ruser seg eller ikke bryr seg? Jeg har selv erfart foreldre som mener at når barna er 12 så får de klare seg selv fordi det er så tungt å stå opp om morgenen. Jeg vet om barn som kun var sporadisk på skolen helt fra 1 klasse-start fordi foreldre ikke orket følge opp. Skal barn egentlig leve sånn? Hva skal storsamfunnet gjøre når de samme foreldre år etter år ikke utøver sin “omsorgsplikt” for sine barn? Er ikke det å ikke følge opp for eksempel skolegang fra barna er små en type “misbruk” og total svikt i omsorg?

Ja, det er riktig det som sies. Barn har det best hos foreldrene sine.

MEN, og dette er et stort MEN:

Da må foreldrene lage et hjem som er trygt og godt for ungene.

Basta!

Oslo: Ikke vær bekymret for ny E18

Bare drøy og snakk svada i 2-3 år til så er Miljøpartiet De Grønne vekk fra alle taburetter de noensinne fikk sine puselanker på!

Jeg skjønner ærlig talt ikke all ståheien rundt Oslo og ny E18 og alt grumset som kommer i kjølvannet av at Lan Marie og bøttebaletten skal uttale seg. Dette er jo så enkelt.

Det er rett og slett nå på tide og innvie Rasmus, Lan Marie og han dærre i den noble politiske kunst praktisert i århundrer: Trener, protester, appeller. Sett ned noen råd, komiteer, referansegrupper og diverse andre fora som måtte ha noe å komme med i forbindelse med ny E18 og den såkalte Oslopakken. Sørg så for at alle må komme med sine uttalelser.

Innen alle disse har uttalt seg så skal du se vi er godt forbi neste kommunevalg og representantene fra MDG er tilbake der de var før forrige valg; Altså på diverse sokkerøykende vor- og nachspiel på indre Grunerløkka. Der kan de sitte og fable om hva de skal gjøre neste gang de får delt ut nok rocketobakk til at de igjen får nok stemmer til å tre inn i Oslo bystyre.

Så godtfolk i Oslo og omegn; For en gangs skyld skal dere være glad for at det tyter av tåkefyrster og svadapratende vinglepettere i politikken i Norge. Vær sikker på at innen 14 tonn med roastbiff- og karbissnitter er fortært og første spadestikk skal tas så husker knapt menigmann hva MDG stod for…

Les også:

Haha Oslo, Dere får dritten dere stemte for!

Hvorfor norsk ishockey blir stor så sakte!

Atter en gang er hockey-dødaren Esten O. Sæther ute med "leppa" i en kommentar i Dagbladet der han synser og skriver om norsk ishockey og grunner til at vi i den norske hockeyfamilien ikke er større enn vi er. Han bruker en gallupundersøkelse for å vise etc som jo er greit nok men drar så inn Rosseli-saken igjen liksom som en forklaring. Det må han jo selvsagt gjøre, men det er synd han får lov for den saken har jo ikke noe med dette å gjøre i det hele tatt.

For å kunne prøve å skjønne hvorfor norsk ishockey har den oppslutning, rekruttering og fan-skare som den har så må vi nok mye lenger enn langt bakover i tid for å plassere litt ansvar. Det er nemlig slik at Ishockeyen i Norge har ikke bare kjempet en David-Goliat kamp i landskamper, Ishockeyen har også måttet gjøre det opp imot norsk media og det norske idrettsmiljø samt idrettsinteressert publikum.

Det er jo dessverre slik at der media, kommentatorer og journalister har sleika alt fra skituppen til lortefestet på samme hvilken skiutøver som har prestert nasjonalt og internasjonalt så har norsk ishockey måttet kjempe for hver eneste lille centimeter med positiv spalte- og tv-plass helt fra jeg var liten hockeyinteressert guttunge på 70-tallet opptil nå for et par-tre år siden da sportskanalen startet sine sendinger.

Jeg forbanner den dagen for mange år siden da NRK sjefen fant ut at de ikke skulle vise hockey i sin helhet mer. Jeg forbanner den dagen da sportssjefen i NRK fant ut at "vi viser 2-3 av målene men alle gruffene/slåsskamper hvis det er noen". Jeg forbanner all papirmedia (var jo ikke Internett da media la grunnlaget for den dårlige rekrutteringen) som og mente slåssing skulle ha spalteplass men resultatet kun trengte en notis. Jeg er lei meg på vegne av alle som tror at ishockey er en "sånn" sport. Jada, NHL har sine greier. Jada, det koker over en gang i mellom. Men sporten er ikke slik. Hvorfor går media hele tiden i slåsskampfella?

Jeg hyller den som tok avgjørelsen om å starte med hockeyekstra. Jeg hyller jobben Siri, Ole Eskild, Geir og alle dere andre har gjort og helt sikkert kommer til å gjøre for å positiv-snakke hockeysporten slik dere gjør. Jeg hyller all den jobben vi alle gjør for å vise at ishockey er en sport som ikke er slik som media har forsøkt å fremstille nå i hvert fall de snart 40 årene jeg har vært aktiv spiller og tilskuer.

Det er min ærlige og oppriktige mening at sensasjons- og overskriftsultne redaksjonssjefer over mange mange år har vært med å holde rekrutteringen til norsk ishockey nede. De har fokusert på de små hendelser og ikke på sporten i sin helhet. Hvilke foreldre sitter vel og ser på sportsrevyen der det fokuseres kun på gruff mellom 2 voksne menn, ser på hverandre og sier "Denna sporten nå lille hansemann begynne med".

Norsk ishockey jobber beinhardt med rekruttering og holdninger. Ishockey er en tøff sport, men den er også en ærlig sport. Vi vil ikke ha juks og fanteri i denne sporten. Min oppfordring til lokal media rundt omkring i Norge: Besøk hockeyskoler, hockeyakademier, lag reportasjer fra miniputt-turneringer, lag reportasjer fra U12 kamper, skriv om ishockey med et åpent sinn og ikke med en forutinntatthet om at det bare er "bøller" som driver med denne sporten.

Vi fortsetter uansett med vår jobb. Vi tror nemlig på denne sporten.

17 mai for ungene my ass…

La meg slå det fast en gang for alle: Det vi gjør på 17 mai er absolutt ikke det ungene ville valgt.

Leste en artikkel om en pappa som var møkk forbanna over å måtte stå parkeringsvakt på skolen istedenfor å kunne være sammen med ungene sine på 17 mai og da svaret på denne forargelsen fra komiteens leder. "Vi gjør jo dette for ungene sånn at de får det som de vil ha det" var budskapet hans.

Vel, FEIL !!!

Vi gjør dette fordi en eller annen brødgjøk fant ut at sånn og sånn må vi jo gjøre på 17 mai og så har det bare ballet på seg.

Hadde vi feiret 17 mai for ungene, feiret slik de vil, gjort alt på ungene sine premisser så hadde toget gått 500 meter før alle fikk hver sin is og brus og dro hjem. Ikke en eneste kjiperud lang tale hadde de måttet lide seg gjennom. Vel hjemme hadde de fått enda mer brus, is, vaffel, pølse, etc før de hadde hivd på seg shorts eller lignende og daffet resten av dagen.

DET hadde vært 17 mai for ungene!!

Gnagsår, venting og kvalme…

Det er 17 mai igjen

Så er dagen igjen kommet. Dagen da vi skal feire Norge med å gå i tog, spise is, pølser og koteletter samt drikke så mye brus at kullsyra får øreflippene til å sitre helt til øyelokka glir igjen av utmattelse en eller annen gang på kvelden.

Dagen starter selvsagt i vill panikk i de aller fleste norske hjem fordi ikke bare har bunaden krympet siden i fjor og bunadsskjorta tydeligvis reist på tur alene et sted, men klærne som ungene skal ha på seg er og enten brukt, for små eller griset til allerede før de er på. De klærne som er rene og skal brukes må jo selvsagt strykes, for det glemte man jo dagen før, så strykejernet må jo da finnes på det lure stedet man la det på morgenen 17 mai i fjor.

Endelig ut døra og innstappet i bil så er det å finne en parkering nede i sentrum som er nyttig for avlevering og avreise i etterkant av barnetoget. Barnetoget som man venter og venter og venter på, vinker og roper litt hurra-hurra til samt legger merke til at det og det korpset har øvd inn mer enn gammel jegermarsj fra i fjor. Når så alle har passert begynner den sedvanlige letingen etter ungene i parken der toget stopper.

Etter barnetoget begynner fråtsing i is, brus, pølser og annen grillmat. Dressen begynner å bli ubehagelig å ha på, bunaden blir tung og varm, penbuksa til ungene har fått kledelig grønske på knærne etter en sklitakling av lederen i potetløpet. Minstemann har grini til seg styltene ørten ganger samt bæsja og tissa på seg to. Sakte men sikkert begynner den obligatoriske feiringen å avta og man kan begynne å glede seg til å komme hjem, hive av seg habitten og ikle seg grilldress og kosegenser. Det å få av seg penskoene kan forøvrig sammenlignes med å ta av seg slalomstøvlene etter en lang dag i bakken.

Det er selvsagt grilling til middag og kvelds, man har jo kjøpt inn for å mate 15 stk i ei uke virker det som.

Så er det tid for dagens høydepunkt.

Hockeykamp på tv.. 🙂

God 17 mai alle sammen 🙂

De 8 skikkelig ekle tingene alle gjør!

Ikke de dølle 8 tingene Nettavisen hadde…

Nettavisen hadde altså en artikkel som het "De 8 ekle tingene alle gjør" som du forøvrig kan lese her 8 ekle ting alle gjør! Det Nettavisen skriver er jo så lite ekkelt at det mest ekle er jo å lese artikkelen. Jeg derimot har tatt på meg å skrive om de 8 tingene som alle gjør som virkelig er ekle.

1 – Pille nese i bilen. Ikke tenk tanken på at du ikke har gjort det. Følger man godt med når man kjører så ser man alt fra unge menn til finere fruer og eldre herrer som graver godt i grevet.

2 – Titte i do når man er ferdig. Her heter uttrykket do-titter og kommer rett og slett av at du titter ned i skåla etter du er ferdig for å beundre verket ditt.

3 – Klø seg skikkelig i rompa. Hvem har ikke kjent den lille kløen som bare tiltar i styrke for så å se seg rundt gang etter gang inntil man endelig er alene og så tar et grepa tak og klør så bremsesporene sitter i undertøyet i 12 vask etterpå.

4 – Snørr-titting. Dette sier seg jo selv. Du har snørr i nesa, finner frem papir og snyter deg så du tror litt av hjernen også plopper ut av nesa. Så fjerner du papiret og rett før du krøller og pakker inn gugga så tar du en titt på herligheten.

5 – Snyte seg med fingrene. La gå, kanskje ikke absolutt alle gjør dette men det er mange nok. To forskjellige teknikker her. A) To fingre utenpå litt opp på nesa eller B) Lukke ett og ett nesebor ved å trykke med en finger.

6 – Gå-smyge-promping. Du må skikkelig prompe men kan ikke i all anstendighet sleppe brakaren løs der du står så du går en liksomtur bort for å se på noe mens du smyger ut røveren på hvert skritt du tar.

7 – Prompe i bilen. Det er en grunn til at så mange kjører med vindu åpent i bilen selv om nær sagt alle biler nå har AC…

8 – Dra inn snørret og spytte ut. Jupp…når du ikke har papir eller har spesielt lyst å snyte deg med fingrene.. Et godt drag innover så hele sulamitten havner i svelget slik at man får harket det frem og spyttet det ut..

Man må ha et toppblogger-tryne..!

Et som virkelig inviterer leseren inn 🙂

Et bilde som virkelig sier alt..

Som sier noe om hvem du er..

Som sier kom og ta meg..

Men ikke ta akkurat der…

Som setter leseren rett i fokus..

Som bringer leseren rett inn i ditt univers..

Som viser hvem du virkelig er og hva du vil..

Som er deg..!!

Unnskyld for dette siste bildet. Jeg har gitt beskjed om at det ikke skal knipses når jeg ser dust ut…

Da jeg var ung, da hadde vi bare 5GB data inkludert på telefonen..

….og vi måtte ta buss til skolen!

Etter å ha blitt kalt bakstreversk og en grinebiter uten vilje til å ville ta inn over seg eller lære noe om det norske språks påståtte evolusjon og utvikling i kommentarfeltet i dette innlegget “Skjære unge mennesker i dagens Norge!”  som jo kort og godt handler om at jeg misliker at noen/mange sier sjøtt, sjino, sjedelig,etc istedenfor kjøtt, kino, kjedelig, etc… men også etter å ha fått massiv støtte av mange lesere i samme innlegget så fant jeg meg plutselig sittende å fundere på hva de unge i dag kommer til å si til sine barn da de blir gamle.

Vi, altså vi voksne i dag, har jo hørt de eldre snakke om at da de gikk til skolen, for gå måtte de året rundt, måtte de vasse gjennom metervis med snø på vinteren, litervis med regn på høsten, bratte oppoverbakker, sleipe nedoverbakker, meslinger, kusma og stort sett alt annet som kunne være en hindring på deres vei. Vi har blitt fortalt om en hverdag uten radio og tv, en hverdag uten telefoner, en hverdag bestående stort sett av jobb og slit og lite lek. Det var ingenting som var slitsomt eller som var verdig en “orker ikke, jeg er sliten” uttalelse. Vi vet jo at mesteparten av det de eldre snakker om bare er vrøvl og tull selvsagt men noe av det de sier er jo inne på det som var reelt og.

Vel vitende om alt dette så kan man jo ikke undre seg på hva dagens unge kommer til å huske da de selv sitter i stua si som 60-70-åringer og skal fortelle barnebarna sine om den tiden da de var unge. Jeg har nevnt noe om hvordan det var da jeg var “ung” i “Da AC/DC var heavy metal”…men det blir nok ganske så annerledes da unge i dag skal fortelle om sin barndom..;)

-Da jeg var ung så måtte vi ta buss til skolen…og ikke en sånn fin en med tv og toalett nei…en helt vanlig buss…

-Da jeg var ung så hadde vi bare 79 tv-kanaler hjemme.. ikke 2118 som dere unge har i dag nei…

-Da jeg var ung så hadde vi bare en fiberlinje med 50/50 hastighet inn i huset….ikke en fiberlinje hver oss som i dag nei…

-Da jeg var ung hadde vi bare 5GB datatrafikk inludert på tlf i noe som het et abonnement.. det var ikke fritt som nå nei…

-Da jeg var ung så hadde vi bare en telefon, en mini-ipad, en ipad og en stasjonær pc hver…

 

Mine Topp10 innlegg <— klikk