Når voksne mobber…

….med viten og vilje..

Det er jo ikke noe nytt at det finnes mobbing. Der er ikke noe nytt at barn, ungdom og voksne blir plaget og tilogned tar livet av seg pga dette.. Det er også et faktum at alskens regjeringer og utvalg har vedtatt og vedtatt, talt og snakket, vedtatt på nytt og holdt appeller så alle godhjertede mennesker i deres omkrets har fått roser i kinnene..

Men har det hjulpet…? Nix… For:

Det hjelper altså ikke en døyt med appeller når barn vokser opp og ser og hører voksne som snakker dritt om andre mennesker.. Når barn og ungdom ser og hører voksne baksnakke andre mennesker.. Når barn ser og hører voksne som ekskluderer andre mennesker… Når barn ser og hører voksne som har en nedverdigende holding mot andre mennesker… Når barn ser og opplever voksne som ikke klarer oppføre seg som voksne.. Når barn ser, hører og opplever voksne som ikke tar ansvar og viser hvordan man skal løse konflikter og problemer..

Hvordan skal barn lære å oppføre seg når voksne i deres nærhet ikke gjør det? Hvordan skal barn bli ungdom og senere voksne når alt de ser og hører i oppveksten er voksen-idioti..

Har du tenkt på hvordan du snakker med barn i nærheten?

Har du tenkt på hva du sier om andre med barn i nærheten?

Har du tenkt på hvordan du oppfører deg når barn ser deg?

Har du tenkt på din egen oppførsel generelt ?

Har du tenkt på at barn i verste fall kopierer deg?

Har du tenkt på at all din nedverdigende oppførsel, holdning og snakk oppfattes som mobbing…

Kanskje er du en mobber…?

Har du tenkt på det?

Norsk likhetssnillisme..

Hvor lenge skal barn pakkes inn i vattdott?

Hvor gamle må ungene våre bli før det er greit for foreldre at det faktisk finnes vinnere og tapere ute på banen?

Hvorfor spør jeg? Jo fordi:

I tillegg til veldig mye annet jeg gjør innenfor hockeyen så er jeg også speaker på kampene Ringerike Panthers U14 spiller hjemme i Schjongshallen. U14 er den første årsklassen i ishockey der man ikke lenger må slavisk følge barneidrettsbestemmelsene. Vi opptrer selvsagt ryddig og ordentlig men vi begynner å tilpasse hverdagen i hockeyen til den mer voksne del. Det betyr blandt annet at resultater offentliggjøres, at utvisninger akkompagneres av spesiell musikk, at mål hjemmelag og bortelag har forskjellig musikk og at speaker også gjør litt mer stas på hjemmelagets mål.

I går fikk jeg altså kjeft av en mor fordi jeg gjorde en liten gest som speaker hver gang hjemmelaget laget mål. Bortelaget ledet hele 0-4 (med nøytral og grei opplesing av målscorere og assister) før Panthers startet opphentingen. Jeg gjør altså følgende: “Panthers mål ble laget av X, assistert av X og X….hooooooiiiiiiiii…!!” som en greie for hjemmelaget.

På 1-4 skjedde ikke noe. På 2-4 skjedde ikkenoe. På 3-4 skjedde ikke noe. På 4-4 gestikulerer en tilskuer og roper “sekretariatet skal være nøytrale”.. På 5-4 kommer den samme damen inn døra på sekretariatet og sier det samme pluss at jeg med mitt “hooooooiiii” utpsyker motspillerne…

Gjør jeg virkelig det? Hvor gamle må ungene bli før de tåler tuting ved mål? Musikk ved mål? Musikk ved utvisning? Hoooooiiii ved mål? At noen vinner i det hele tatt? Skal ungene pakkes inn i vattdott og så få tidenes sjokk på feks U18 der de får høre feks “nei så kjukk du har blitt” på vei mot utvisningsboksen, tverrvender og drar gråtende hjem?

Mitt “hoooooiiii” har kun vært for å skape entusiasme på tribunen.. En greie for Panthers U14.. Jeg sier ikke at “bortelaget er rævva, hooooiii”.. Jeg bruker det kun som en avslutning på hjemmelagets mål.. Alle som har vært på kamper på Jordal, Ullevål. Hbk stadion, Nadderud ja også på 1 div i Schjongshallen vet jo at hjemmelagets mål blir gjort mer stas på enn bortelaget.

Jeg kommer til å fortsette med dette inntil jeg eventuelt får pålegg fra klubb/forbund om å stoppe.

Vi driver jo med dette frivillig og for å ha det morro!!

#ishockey #panthers #speaker #hoooooiii #entusiasme #glede #mål #utvisning #musikk

Vi var første bil etter en ulykke..

Hvorfor stoppet ikke du?

I dag hentet jeg kona i Oslo etter en uke på skole. Glade og fornøyde for å være sammen igjen satte vi kursen mot Hønefoss. Ut på motorveien ved Sjølyst og så innfinne seg med at nå blir det lurking i 70 km/t hele veien hjem. Vel; vi kom ikke lenger enn til Ramstadsletta..

Trafikken fløt.. Plutselig stopper de 2 filene til venstre for oss.. Vi hører en lyd og så en kjempesmell..ser en liten personbil skjene ut i midterste fil.. Vi kjører rett igjennom en skodde av plastikkbiter.. Stopp-stopp sier kona.. Jeg stopper der jeg kan sette fra meg bilen uten at den er i veien og sammen løper Line og jeg tilbake til ulykken.. Vi konser om den første bilen vi kommer til.. Den er full av unge damer..på vei til julebord i Asker.. Bilen er vrak.. Smadret bak og foran., kjedekollisjon.. En kraftig en..

Line tar seg av passasjersiden.. Hun hjelper ut ei jente det blør veldig i hodet på. Jeg river opp bakre bakdør med hjelp av en mann som kommer til før jeg selv river og bender opp førerdøren.. Sakte men sikkert får vi alle 5 jentene vekk fra bilen og bort på gressdekket ved siden av veien.. De er i sjokk..

Jentene har skader i rygg, nakke, hode og ben som kjennes mer og mer etter at adrenalin og sjokk over smellen avtar. Alle sammen blir etter vært tatt hånd om og behandlet av ambulansepersonell.. Line og jeg blir der inntil siste jente er kjørt bort og politi så dimiterer oss.

Det var kun en bil til i tillegg til oss som stoppet for å sjekke førere og passasjerer i de fire bilene som var involvert…

Det er for dårlig..

Bryr “vi” oss ikke?

For Line og meg var det en selvfølge å stoppe og hjelpe til..

Det burde det være for deg og…!

#E18 #motorvei #kollisjon #bry-deg #stopp #samvittighet

Rollemodell for barn, del 2

Jeg, Brutal?

Jeg, dårlig rollemodell?

Mange har vel fått med seg artikkelen i avisen vedrørende rollemodeller på isen for Ringerike Panthers. Mange har nok og fått med seg Martin Boorks tilsvar på den artikkelen. Det svaret skulle jeg gjerne kopiert inn her i sin helhet men jeg oppfordrer heller til å gå inn på www.ringerikepanthers.no og lese selv. Mange vil nok lære et og annet om livet til en hockeyspiller ved å lese dette. I dag kom to gledelige artikler i Ringerikes Blad vinklet meget positivt på gutta, det er bra!!

Så…midt opp i dette så blir jeg tenkende -for journalisten har kommentert på mitt forrige innlegg og avsluttet med en setning som fikk meg til å tenke- på min egen rolle som forbilde og rollemodell..både på og utenfor isen..

Jeg har spilt ishockey lenge. Jeg har gjort mye. Jeg har vært med på mye. Jeg har slåss. Jeg har gruffet. Jeg har kranglet. Jeg har slengt med leppa. Jeg har provosert. Jeg har taklet så spillere har brukket ribben. Jeg har skutt så spillere har brukket ben. Jeg har skadet meg litt…og mye.. Det er enkelt sagt ikke mange situasjoner jeg ikke har opplevd ute på ishockeybanen. Men, det er en ting jeg aldri har opplevd på hockeybanen såvidt jeg kan huske, jeg har aldri fått så mye som et eneste utvisningsminutt på grunn av dårlig oppførsel. Jeg har alltid snakket med dommere med et glimt i øyet. Jeg har blitt utvist med et glimt i øyet. Jeg har aldri følt behovet for å kalle dommeren diverse anatomiske kroppsdeler.. Jeg har aldri gitt barn og ungdom som har sett på ishockey et eneste lite tips i dårlig språkbruk…og det gjør ikke dagens spillere heller… Så hvor kommer det fra?

Nåvel, på tross av å være hockeyspiller, som mange oppfatter som brutale, så har min kone og jeg to fantastiske og flotte barn. To flotte gutter. De er høflige og vennlige. Tilogmed på tross av at min eldste sønn en gang på kamp fikk se meg forsvare vår målvakt ved å utdele en strak rett høyre til motspiller som slashet så har det gått bra. Og det har gått bra fordi vi har gitt de rett ballast hjemmefra. For det er der det begynner.

Man kan jo ikke sitte hjemme å dritsnakke om en dommer og så tro at en 12-åring klarer å filtrere dette og ikke ytre de samme tingene selv på kamp. Man kan ikke hjemme sitte å forherlige slåssing i Get/1 div og så tro at en 13-åring klarer håndtere dette da han selv er på is. Den rette ballasten må gis. Den rette tankegangen må sås. Oppdragelse og folkeskikk starter hjemme. Ikke på skolen. Ikke i hallen. En trener skal ikke bruke 14 minutter av hver trening på å prøve å oppdra andre sine barn.

Nåvel, nå er det kommet til det at “nye gjester” i Schjongshallen kommenterer at ishockey var kjempemorsomt å se på…men de kunne styre seg for språkbruken til ungene nede ved glasset.. Da mener jeg det er på tide å gjøre noe med det. Da mener jeg vi må stoppe det. Og med “vi” mener jeg foreldrene.. De som har med seg barn med langt fremskreden verbal kraftuttrykksdiare..

Bortsett fra det…

Vel møtt til match 🙂

Rollemodeller for barn…

Hvem er nå egentlig det?

En journalist i Ringerikes Blad skrev en kronikk/kommentar på lørdag vedrørende Ringerike Panthers sitt 1 divisjonslag i ishockey og satte sitt journalistiske kritiske lys på gutta på laget og deres ansvar som rollemodeller for barn og ungdom i klubben.. En hovedgrunn for dette var oppførselen til en gjeng 10-14 åringer som var å så på samme kamp som journalisten.

I dag svarer trener Martin Boork i samme Ringerikes Blad på journalistens kommentar vedrørende det å være forbilder for disse unge barn og ungdommer i klubben. Boork skriver med rette at han ikke kjenner seg igjen i denne kritikken og at han -som de fleste andre av oss- mener at spillerne på Ringerike Panthers 1 divisjonlag er flotte forbilder som går foran i alt for å sette Ringerike og Hønefoss på landets ishockeykart på en utmerket og positiv måte..

Så hva var det disse 10-14 åringene gjorde? Jo, de ropte.. De ropte at den og den var ei hore.. De ropte at dommeren var et rasshøl.. De ropte banneord i et tempo som gjorde at man burde satt opp en automatisk munnvasker på enden av tribunen..

Det absurde er jo at journalisten koblet spillerne på isen opp mot disse barn og ungdommer i sin forbilde-artikkel.. Spillerne roper jo ikke sånt.. Da får de utvisninger og matchstraffer med tildels lange karantener.. Spillerne er jo forbilder først og fremst på isen. Jada, en og annen gang går det en kule varmt der ute, men å stille spillerne til ansvar for språkbruk på tribunen er jo meningsløst.

Så hvem er egentlig forbildene til disse ungene… Vel: ALT starter hjemme.. Det er der unger lærer først.. Mamma og pappa sine holdninger og ytringer smitter av.. Folkeskikk læres hjemme.. Og så kan vel noen og enhver på tribunen kanskje titte seg litt rundt og kanskje i speilet og..?

Det disse ungene nå sist bedrev var på grensen til ren sjikane, mobbing og trakassering av motspillere og dommere med en bedriten språkbruk i hvertfall jeg ikke har lyst at ungene i hallen skal få lov til å holde på med.

Hvor var foreldrene til disse ungene?

Bør vi hive de ut av hallen neste gang?

Skal vi tolerere sånt?

Jeg er ikke nærtagende i det hele tatt hva gjelder språkbruk.. Men et sted går grensa.. Når du omtrent må ha hjelp til å tørke når du er ferdig å drite så får du skjerpe egget på match..

Vel, det er nå min mening…

#ishockey #tribune #kultur #rop #sjikane #mobbing

Møkka E16… Snegleveien…

En bedriten vei…

Veien fra sandvika til Hønefoss starter med to tunneller. Det er jo blitt rene julekvelden å kjøre tunnellene nå. De har innført 90 grense og det fortjener veien. Men så: Oppover Sollihøgda etter tunnellene.. Jeg ligger i fint driv, ingen biler i sikte. Jeg er alene i bilen så “all of me loves all of you” synges med den flotteste røsten jeg har inntil jeg ser masse lys…en trailer…jeg tar den igjen.. No prob tenker jeg..to felten..men jeg rekker det kanskje ikke..? Jeg prøver.. Litt for fort men skitt au.. Men neida…

300 meter med galskap er det veimyndighetene har gitt oss.. 300 meter med to felt der alt og alle står på gasspedalen for å komme seg forbi kokkosskallen som ligger først..problemet er bare at sånne pappskaller står på pedalen selv på samme strekningen.. “Fin og brei vei jo..må jo tråkke på litt…”

Nåvel, jeg rakk ikke forbi.. Jeg ble liggende bak… Hele førdømte veien hjem til Hønefoss.. Ikke ett sted kom jeg forbi.. Ikke ett jævla sted fra før sollihøgda…hele veien til Hønefoss var det umulig å komme forbi uten å enten bryte loven skikkelig eller satse livet..

Ikke en eneste sjanse..og hvorfor… Joda, midt-delere over alt.. Alle steder det kunne ha vært flott å svippe forbi der har myndighetene effektivt stoppa muligheten… Så jeg lurket hele veien hjem i 60-70 da.. Det medførte jo at jeg måtte høre på reklamen for KUG og…altså Kjærlighet Uten Grenser..og det svir…

Ny vei nååååå….

Øl-testing !!!

Jeg tester duggfriske…!!

Det finnes jo en mengde med ølsorter på markedet og det sier seg selv at jeg kan jo ikke teste alle samme kvelden.. For det er jo et faktum at har man åpnet en duggfrisk så drikker man den opp..man tar altså ikke bare en slurk og attpåtil spytter ut igjen… Så: jeg skal teste noen ølslag og skriver ned mine notater og meninger om de forskjellige øl-sortene.

Here we go:

Grans Bare.. Helt grei smak.. Den grå boksen er fin og grei den.. Duggen renner flott nedover.. Egner seg meget godt som vorspiel øl.. Renner lett og ubesværet nedover i halsen. En grei 4 på skalaen.. Grans Bare Sommer kan og anbefales.

Corona… Ikke helt min greie.. Pingleflaske.. Smaker litt underlig, en rar ettersmak.. Må skylles ned med en god klunk med brunt ildvann. Smaker ikke som øl.. Frukt i tuten..nahhh.. En 2 på skalaen..

Ringnes.. God gammeldsgs vanlig øl.. God og rik på smak.. Flott boks.. Flott dugg.. Fin farge.. Egner seg meget bra til tung mat..så som julemat osv.. Kanskje litt i overkant på ettersmakk.. En 4 på skalaen..

Frydenlund… Ikke så ofte å få kjøpt lenger… Små brune flasker er bittelitt umoderne og inneholder jo egentlig kun 3 gode svæljer.. En 2-3 på skalaeen..

Tuborg.. Scmåå brune.. Litt umoderne.. Gode.. Men for småå.. Blir sliten av å gå frem og tilbake til kjøleskapet.. God smakk og fin dugg i glasset… Egner seg til alt fra mat tul dlåsskamp og spinn det båttel leik… En klar 5 på skalaennenene.. Å ratti tutti tei, jeg må tisse…

Tissepause..!

Heineken… Glassfladke..stoor.. Goood.. Svmaaker godt i vær slurkk.. Duggen smaker godt når man sliker den av flscka.. Egner seg til mat? Seff..hvor? Klar femmer..

Kilkenny.. Irsk øll.. Namm… En til? Drekka meeeer.. Masse fin dugg!! Egner seg til Torbjørn..hahagaga… Topper heile driten..

Guinness…enda irskerereree øllebølle.. Scslla lalla la la la lallla… Dugg, hæ? På ruta? Skala..? Ække det en opera? Men scmaaker godt..en topp det og..

Ringnes Lite…min favrotitt…farvotitt.. forbitatt… firvatott.. drit og draaa… sove.. Nååå…

Hansa.. Jeg er tilbake.. Sove var godt.. Hansa er velsmakende, masse fin dugg på boks og glass, egner seg til alt, en sterk 4 på skalaen.

Det var det for denne gang. Neste test er brunt brennevin. Whiskey. Vel møtt!!

Jeg skal spørre deg fra…

Husker dere den?

Husker dere tiden da man ble kjærester fordi venninna til ei som likte deg skikkelig godt kom bort til deg og ytret de blodbrusende ordene “jeg skal spørre deg fra…”?

Ikke fantes facebook…

Ikke fantes instagram…

Ikke fantes msn…

Ikke fantes chatting…

Ikke fantes sms, mms, mobil..

Det nærmeste man hadde sms var et lappesystem..

Og det største av alt… Elevkveld.. Alle sammen på skolen.. Musikk.. Litt mørkt.. Klynge med gutter.. Klynge med jenter.. Endelig skulle man se om “slå på ring”-sjekkingen hadde hjulpet i det hele tatt…

Kvelden tiltar.. Litt dansing.. Litt mat, brus og godteri… Og så.. En jente bryter ut av flokken.. Går med bestemte skritt.. Flokken fniser.. Gutta i villrede.. En gutt skilles ut av venninnen… Så kommer ordene…

Jeg skal spørre deg fra…

Til Harryland i 110…

På en dag full av regn og drittvær føltes det bare helt naturlig å stappe bilen full og sette kurs mot søta bror og Nordbysenteret.. Klokka 11.11, om det betyr noe for noen, rygget vi Subaruen ut av gårdsplassen og startet ekspedisjonen mot det nærmest avgifsfrie landet øst for oss her oppe i steinrøysa…

Det er ingen hemmelighet at vi bor i Hønefoss så da vet alle med litt geografikunnskaper at vi må over verdens 467854 høyeste fjell Sollihøgda for å komme praktisk talt noen steder…så også denne gang.. Vår flaks førte denne gang til at vi havnet bak den eneste Bærumsregistrerte bilen i universet som faktisk holdt fartsgrensa eller sogar kjørte litt under den…

Så etter å ha passert blærumssinken rett før Oslo så var det bare å komme seg forbi Sandvika og Oslo før man kunne sette på cruisekontrollen

og kjøre på faktisk flotte norgesveier først med 100 km/t fartsgrense og så på den vidunderlige nye blå-blå innførte fartsgrensen 110 km/t.. At trafikken lå på 125 km/t på nåla får så være..

I befiffelsen over de gode veiene så glemte jeg faktisk å ta bilder av hva vi handlet men det løser jeg elegant ved å dra frem arkivfotoene fra forrige tur for jammen meg tror jeg ikke at vi handlet mye av det samme som sist..

Vi fikk jo da IKKE handlet dette…

Fordi nok en grunn til å mislike Halloween omtrent like mye som Hotel Cæsar er at svenskene holder polet stengt på “allehelgonsaften”… Ikke at vi hadde tenkt å handle vin selvfølgelig for vi var jo ikke borte i 24 timer..

Det som nå er “spennende” er å se hvor mye bompenger som gjenstår å betale.. Passerer vel en 7-8 bommer på turen..