Sesongen er ferdigspilt for alle andre enn de lag som spiller sluttspill.
Evalueringens tid begynner.
På en dag der man kan lese om Ringerike som går 160 tusen i pluss på en omsetning på 13 millioner, og som samtidig forteller om økning i budsjett til 15… så kan man også lese om totalhavari i Bergen, igjen, der hele styret går av fordi regnskapet er underkjent av revisor for både det ene og det andre.
Ett steg frem, og ett steg tilbake, nær sagt som vanlig i Bergen…et av de stedene kultureliten og andre så veldig gjerne vil ha med i det øverste selskap. Etter 14 kamper av årets 1-divisjon kom det ut at det var økonomi-trøbbel i Bergen.. men da var svar på alt at “her er alt i orden”..”null stress, dette er planlagt, etc, vi må bare justere litt”. Nå som sesong er ferdig er det jo ikke i orden. Det var ikke noe knall i padden eller fyr i teltet alikevel. For å sitere en bergenser som meldte meg: «De sa at alt var i orden, og her går vi rundt og tror på det..gang på gang». I dagens BA skrives det om frykt for nedleggelse av 1-div-laget.
For ikke så altfor mange dager siden var det jo Furuset som slet med økonomien, i år igjen, men det ser ut til å ha ordnet seg. Nå kan det altså hende at Bergen er i trøbbel mht lisens (jeg så Forbund mente EK etc var i orden.. men lisens poengteres at gis på flere vilkår enn det).
Jeg skal ikke dvele ved årets sesong i Fjordkraftligaen mht økonomi i dette innlegget, annet enn å si at det tydeligvis ikke bare er de kjente lagene som har røde tall. Det snakkes om drift i minus på flere klubber som må dekkes av eksterne.
Vi kan jo ikke drive på som dette hvert eneste år om vi skal få norsk ishockey opp og frem. Vi kan ikke hvert eneste år høre om, eller lure på hvem, som havner i skiten den sesongen.
Det at eksterne finansierer er null stress, men det bør være kjent i totalomsetningen, spesielt på elite, og ikke være en greie som må ryddes opp i på slutten av hver sesong/år.
Sitat Sjur Robert Nilsen fra twitter:
“skal norsk ishockey vokse må alle klubber samarbeide. Vi bør fortest mulig ha en sterk ligaledelse som setter ulike standarder innenfor sport, arrangement, administrasjon og økonomi. Ved brudd på standardene SKAL dette få konsekvenser”.
Jeg er 100% enig. Regler må settes, og de må følges. Det skal ikke spille noen rolle om det er Manglerud, Frisk Asker eller Stavanger som evt bryter de standarder som er satt, det skal og må reageres på samme måte overfor alle.
Vi må få et sett regler og standarder for prestasjonsseriene som skal følges. Reglene skal selvsagt være strengest på øvre liga. Målet må være en mer eller mindre helproff liga på toppen. Foreløpig er den målsettingen ikke mulig å nå på veldig kort sikt, men et sted må vi begynne.
-ansatte i administrasjon
-kontrollert totaløkonomi
-arenakrav og fasiliteter
-minimumslønninger
-sportslige krav til trenere, spillere og klubber
Det går selvsagt ikke an å vedta på tinget at “neste år er alle lag proffe”. Vi må samlet jobbe mot det målet. Jeg tror kanskje det betyr at vi kun skal ha to prestasjonsligaer som kan samarbeide om å bygge best mulig, samt skape stabilitet for spillere og økonomi. Enn så lenge har vi tre prestasjonsserier, men jeg har ingen tro på at det er spillere eller økonomi nok foreløpig i norsk ishockey til å ha 3 gode prestasjonsligaer. Da er det bedre å ha 2.. og så la vinner av øverste bredde ha mulighet til å søke seg inn.
Hva kravene til klubber, anlegg, økonomi etc skal være for deltakelse på øverste liga bør det komme en aksept for fra klubbene selv. Enn så lenge må norsk ishockey akseptere at det finnes større og mindre klubber også i den øverste ligaen, det bør også krav og standarder gjenspeile. Så få man se om standarder/krav må økes i takt med en evt voksende sport i større byer der vi i dag ikke har topplag i ishockey.
Vi må få en slutt på håp-budsjett, jeg-tror-inntekter, baklomme-regnskap, cowboy-handling, etc etc.. Som SRN sier, vi må ha en sterk ligaledelse som virkelig er «på» slik at ingen klubber får mulighet til å røre det til. Et eksempel kan være sterk økonomisk kontroll/sjekk når lag henter importer etter lisens er gitt.
Videre må toppliga og 1-divisjon samarbeide i mye større grad sportslig. Skape en aksept for at 1-div er en arena der man får spilletid og utvikling formål ta steget opp etter hvert.
