Så enkelt og vanskelig på en gang
Politikken startet veldig enkelt “back in the day” med 2 stk hovedbolker som gjerne ville bestemme. Slik er det det jo også egentlig nå, selv om mange andre små fillepartier også gjerne vil være med å “leke” med de store.
Enkelt forklart starter det jo også slik i en familie.
Huset er stortinget og de 2 voksne som flytter inn sammen liker hverandre på det personlige plan, men er ofte ganske uenige om hva som er viktig for å drive tilværelsen videre.
Blokk K (kvinnen) og blokk M (mannen) har gjerne sine særinteresser slik det skal være, men må samarbeide om de helt store sakene. Slik er det, og har stort sett alltid vært også i politikken, med en høyre- og venstreside.
Underlig nok finner blokk K og blokk M dette ofte til å gå greit unna, selvfølgelig med diverse hete debatter underveis rundt økonomi spesielt. Blokk K og blokk M har ofte svært forskjellige interesser rundt temaet, men i det store og det hele er de enige om hvordan “stortinget” skal drives.
Men så da:
9 måneder etter at blokkene var veldig enige i en debatt dukker det opp et lite filleparti, B1.
Dette fillepartiet får plutselig mye makt på tross av å ikke ha noe spesielt å komme med annet enn at både blokk K og blokk M ønsker parti B1 på sin side for gjennomslag for sine saker. Da blir det slik da akkurat som i politikken på stortinget at dette lille fillepartiet får usedvanlig stor gjennomslagskraft for sine saker ved samarbeid med en av blokkene.
Sakte men sikkert går hverdagen seg til igjen med oppturer og nedturer og hete debatter.
9 måneder etter nok en opphetet debatt der blokk K og M var sterkt uenige i starten, men fant en løsning og feiret dette som seg hør og bør, dukker nok et filleparti, B2, opp.
Det er nå de virkelige problemene sakte men sikkert begynner. Nok en gang må man gjennom prosessen der fillepartiet får gjennomslag for sine saker ved å love støtte til enten blokk K eller M.
Så opplever man jo at filleparti B1 og B2 finner sammen og tvinger blokk M og K til enten å samarbeide eller velge side.
Blokk K og M har nå 2 stk fillepartier å forholde seg og ta hensyn til, men enda har hovedblokkene sammen makten til å drive politikken i den retning de vil når de slår seg sammen. Fillepartiene får ingen reell makt annet enn at de kan slå seg sammen og love støtte den ene eller andre veien og dermed være med å bestemme i saker de store blokkene ikke blir enige om.
Problemene tiltar bare etter hvert som fillepartiene blir eldre og får mer erfaring, litt sånn som MDG og andre små tullepartier i den norske politikken har gjort. Plutselig kommer fillepartiene drassende med andre fillepartier de liker og begynner hete debatter med, og dermed er blokk M og K i undertall i eget storting.
Det som engang var en situasjon der blokk M og blokk K kunne regjere og bestemme det aller meste blir nå en situasjon der B1, B2 og kanskje tilogmed B3, alle med sine støttespillere, også vil være med å regjere… selv om det kun er blokk K og M som har peiling på økonomisk styring og inntjening.
B1, B2 og B3 vil bare bruke penger men har ingen plan for hvordan man skal sørge for stødig inntjening av det som er nødvendig.
jaja…
Familie…
Politikk…
God fredag 🙂
