14 januar 1973 ble Ringerike Ishockeyklubb stiftet.
14 januar 2023 fyller klubben 50 år.
Veien har vært lang og ganske kronglete for laget fra Hønefoss som etter hvert har innarbeidet navnet Ringerike Panthers etter en navnekonkurranse for en tid tilbake. Fra kummerlige forhold de første 10 år kun med natur-is, så 6-7 år med kunstis uten tak, og så da ishall fra 1989. Året 2015 ble ombyggingens år til den hallen vi alle kjenner i dag. Håpet er så at det om et par år står en ny flate ved siden av dagens.
Jeg applauderer Ringerike Kommune for å være med på den tanken. Ringerike Ishockeyklubb har i dag et sted rundt 500 aktive medlemmer og tallet bare stiger i takt med hvordan Elitelaget gjør det i Fjordkraftligaen sammen med en meget god profilering og rekrutteringsjobb fra de ansvarlige i klubben.
Naturisbanen lå bak der hallen ligger i dag. Da kunstisbanen kom, som lå der hallen ligger i dag, hadde Ringerikes ishockeyspillende barn, ungdom og voksne 2 stk baner å boltre seg på. Det var bare å slå på lys, dele lag og så sette i gang. Det var ikke uvanlig at begge baner var fullpakket med løkkehockeyspillere stort sett hele helgen. Det var heller ikke uvanlig at en pauseaktivitet i løkkespilling var skudd fra ene banen til den andre.
Ringerike ishockeyklubb var til for barn og ungdom i starten. Ungdomsslagene gjorde det godt også etter hvert som ishockeyspillet satte seg.
A-lagene til klubben har også hatt sine høydepunkter i tiden før dagens elite startet i 2010.
Midt på 80-tallet holdt A-laget på å rykke opp i 1-divisjon… og historien sier at kasserer Finn Jordbru løp frem og tilbake på snøkanten på utside vant og ropte “vi kan ikke vinne gutter, vi har ikke råd til opprykk”.
Midt på 90-tallet hodt A-laget igjen på å rykke opp. Da spiltes en 14-kampers serie før jul der de 4 beste lagene i 2-divisjon skulle møte de 4 dårligste lagene i 1-divisjon i en ny 14-kampers serie der de 4 beste da ble 1-div-lag. Ringerike misset opprykk med ett poeng. Det var forøvrig i en av kampene rett før jul det året at publikumsrekord i “gamlehallen” ble satt. Jeg tror kapasitet var ca 600, og det var 477 betalende.
Mange av dagens ishockeyspillere burde kanskje fått kjenne på hvordan man hadde det dengang med hensyn til iskvalitet etc. Det hadde nok ikke blitt så mange klager da. Iskjøring var utopi på treningskvelder. Isen ble bare måket, så kvalitet på is på siste trening for kvelden var så som så.
Skifte gjorde man oppe på stadion, og enten gikk man på kalosjer bort til banen, eller så knøt man på seg i spillerboksen.. som det jo heller ikke var tak på, så snødde det hadde man et problem.
Spille kamper gjorde man helt til gradestokken viste mer enn -20. Jeg kan fortelle at det å spille kamp i -17 med ekstra-kulde kommende inn fra Storelva ikke var spesielt varmt.
Vi skal være stolte av ishallen vår. Egenkapitalen samlet vi med det råeste tippelaget noen noensinne har sett. Bygging ble gjort så mye som mulig på dugnad.
Det var da, nå er alt så mye bedre.
Ringerike Ishockeyklubb kan fylle 50 år med visshet om at de er en klubb som har anerkjennelse i hockey-norge for å gjøre ting på riktig måte. Rekruttering, tæring etter næring, nøkternhet er nøkkelord.
Jeg er stolt av å være en del av Ringerike-familien. En ishockeyfamilie som er inkluderende. Joda, selvsagt har det vært små skjær i sjøen her også, men i det store og det hele er Ringerike Ishockeyklubb en klubb som går godt fordi klubben stiller opp for hverandre.
Det finnes mange navn som kan og bør nevnes i en gratulasjon til Ringerike Ishockeyklubb.
Leif Solbakken, Per-Morten Hanssen, Finn Jordbru og Aage Nordli må nevnes.. Dette var kvartetten som fikk ideen og stiftet klubben. Det ble også med en spiller som styremedlem, Bjørn Ivar Kjøbstad.
Hvis jeg skal ramse opp navn fra ishockeyen på Ringerike mht spill, klubb, hall, utvikling, etc..
Ole Konrad Solbakken, Lars Wenner, Dag Røgeberg, Knut Hem, Steinar Hølen, Lørum-brødrene, Bjørn Hamar, Erik Halvorsen, Rolf Rasch, Randi Aase, Tørseth-brødrene, Skalstad m/JK-Sport, Friestad-brødrene, Thomassen-brødrene, Magne Jorbru, Frank Erik Pedersen, Jan Erik Johansen, Jan Johnsen, Kjell Kristiansen, Toffen Nerby, Martin Boork, Per Braxenholm, Håkan Ahlstrand, Janka Aasen.
Alle er navn som har vært med, og er med i dag på å gjøre klubben til det den er i dag, fra tidlig til nå. Det finnes selvsagt ufattelig mange spillere/trenere/lagledere/matrisser/altmuligmenn/iskjørere/etc som fortjener en hand-shake med ordene “godt jobba” i forbindelse med feiring 14 januar 2023.
Gratulerer så mye med dagen Ringerike Ishockeyklubb
Tusen takk for alt du har betydd og betyr for oss alle.
Jeg håper vi setter publikumsrekord i ny-hallen med 1750 og stinn brakke.
Gratulerer med 50-aars dagen, Ringerke Panthers!!!
Jeg kjenner mange av de som er listet opp i denne artikkelen – Finn Jordbru som fotball trener, og han som fikk meg opp til LIVs A-laget som junior spiller etterat jeg hadde vaert litt synlig paa en treningskamp mot Jevnaker som center-half og spillte mot deres center – Asbjorn Osnes, en friskus i hoppbakkene, og litt av et raaskinn paa banen, men det var jeg ogsaa – -.
Per-Morten Hanssen og jeg var kretsmestere paa LIVs guttelag i 1957 etter aa ha slaatt Geithus paa deres hjemmebane, det sto det respekt av!
Bjørn Hamar, Kjell Kristiansen og Kjell Skalstad (“Gubbers”) spillte jeg bandy sammen med paa Fossekallens lag, tror jeg og de andre gikk med en liten hockey spiller i magan i de dagene, Stein Morck ogsaa, de andre fikk oppfyllt loftelsene med Ringerike, jeg fikk min drom i oppfyllelse her i USA som 47-aaring da jeg ble med paa et lag New York State Jets, med drakter (hjemme og borte, all stile) etter Winnipeg Jets mnster, i NNHL – National Novice Hockey League, og siden jeg er fra Norge og de andre paa laget trodde en stund at jeg var svensk og dermed automatisk “god” lortjeg dem leve i villfarelsen og gjorde meg saa god som mulig som Left-D, “Eriksen 5” – som var drakt nummeret mitt. Jeg spillte paa flere lag i flere serier aaret rundt i to aar, og siden det var sjelden vi spillte med mer enn to back-par og 3X15 minutters perioder, fikk jeg jamt 22 – 25 minutter istid, og greide aa holde unna.
Litt mer om Kjell Skallstad, han var min naermeste nabo (Guldbrandsen den gang) i Dronningensgate naermest LIV-Banen og Parken og min beste barndomsvenn fra 3-aars alderen og slutten paa krigen vel til vi sluttet paa Folkeskolen. Jeg stakk innom for en prat med han i sportsbutikken hver gang jeg var i Norge. I 2015 paa vaaren var jeg i Honefoss og stakk innom en kafe for litt lunch, og der satt jaggu Gubbers med en venn, saa det ble aa sitte ned aa prate litt om gammalt.
Jan Martin Johnsen og jeg var kompiser i hoppbakken og LIV kamerater, Jan er litt eldre og hoppet en klasse over meg, men vi kjorte ofte til renn sammen i Fatter’ns bil – Dodge 1936 cabriolet, Jan’s far var ofte med ogsaa, hyggelig kameratskap. Jan og jeg var russ sammen i 1961.
Lykke til, Panthers, med de neste “50”, og spill gjerrig og toff hockey!!
En kommentar til – i vinteren 1989 var jeg en kjapp ukes visitt i Honefoss, og tok en rusletur fra Blomsgata 15 ned til hockey banen fr aa se – derr motte jeg en sjauer gjeng – Jan M. Johnsen, Kjell Kristiansen og “Tossan” (husker ikke navnet hans), Jan, Tossan og jeg spillte i Guttemusikken paa Folkeskolen, Kjell Kristiansen var klassekamerat med min soster Kjersti, og bandy kamerat med meg. Verden er liten, heldigvis, og er man fra Honefoss mote man alltid kjente!
Skal hilse så mye fra Kjell. Møtte han akkurat nå isted. 🙂
Det var artig aa hore!