Jeg holdt ut torturen i år og..
For 2 dager siden tikket det inn en sms på telefonen (med nesten samme skrekk-følelse som sms fra tannlegen) som umiddelbart fikk en masse forskjellige tanker til å reise på heisatur i hjernebarken. Hva nå da tenkte jeg…
Hvorfor i all verden får jeg en melding fra EKG laboratoriet? Har oldboysgruppa sendt inn bekymringsmelding? Har ledelsen av 3 divisjonsgruppa vært på fest med fastlegen min og bedt han sjekke om jeg fortsatt bør møte opp og trene med gutter jeg kunne vært pappaen til… vel, ikke bokstavelig dah, sånn tallmessig bare. Har trener Johansen ringt og spurt om jeg bør være med eller om det kan fryktes at det ved en lett puff i rundvant kan risikeres lårhalsbrudd, generelle knokkelskader samt utvidet form av leddgikt?
Men, etter hvert kom jeg jo på at dette måtte handle om den årlige gæmlis-sjekken min iranske venn på legesenteret krever jeg skal ta. Her skal det sjekkes det meste.
Etter den sedvanlige ventingen på venterommet sammen med en haug med sjuke folk (burde ikke sjuke folk holde seg hjemme, de kan jo smitte noen?) ser jeg at blad-utsikten er den samme som i fjor, samt at jeg prøver å se litt sjuk ut i solidaritet med de andre som er der for ikke å stikke meg ut eller virke litt frisk-blærete.
Inn bar det til en ung dame på laboratoriet. I og med at jeg ikke er noen dreven bilde-blogger så husket jeg selvsagt ikke å ta bilder gjennom seansen så bilde av et bilde får duge. Først måtte ulla på overkroppen vises frem for her skulle det sjekkes om blodpumpa fortsatt er i nogenlunde grei drift. Denne gang slapp jeg å gå derfra med barbert sjakkbrett på brystet..legedamen var flink til å lage midtskill i kassekrattet.
Deretter kunne klærne tas på for nå skulle hun leke Games of Thrones på armen min. Stikk og stab med et sugerør rett i arm-aorta. Litervis med blod ble tappet i syltetøyglass på syltetøyglass før hun ba meg gå på vekta. Blodfattig men fattet adlød jeg denne torturisten med skarpe våpen. Jeg er tilfreds med å kunne rapportere fortsatt vekt på pluss 0,1 tonn.
Så var det tid for pusteprøve. Jeg husker med gru den samme seansen fra i fjor der jeg ikke overbeviste andre enn meg selv at "dette er helt normalt"…. To gode trekk inn og så fylle lunger helt opp, stappe pustetingen i munn og blåse. Jeg er helt overbevist om at i dag kom siste rest av forkjølelsen og litt passiv røyking fra påsken for 14 år siden opp igjen på andre forsøk. Jeg synes jeg så et lite smil på ansiktet til laboratoriedamen da hun så på resultatet og sa "joda, du er innafor"…
Til slutt var det snakk om urinprøve. Det hadde jo ikke jeg med, og der og da lurte jeg på om denne hyggelige unge damen skulle hjelpe med det og….men neida, inn på prøvetakingsrommet bar det. Der stod det kopper som på bildet. "Tiss en skvett og lever i luken bak toalettet" fikk jeg beskjed om. Som sagt så gjort.. Da jeg leverte koppen med urin inn den luka gikk tankene tilbake til da vi pleide frekventere Elvis Pub i Oslo og fikk levert øl ut en sånn luke… Jeg håper det ikke var legesenter på andre siden…
Etter all denne prøvetakingen og slitsomme pustingen måtte jeg vente litt til før audiensen hos legen var klar.
Vi ble enige om at jeg skulle ehh..øhh.. fortsette med en daglig tablett D-vitamin pluss begynne ta magnesium og zink. Der og da begynte jeg angre på at jeg ikke gnagde litt på magnesiumsblokkene vi smurte henda med da jeg drev med apparatturn i sin tid.
Uansett ble jeg godkjent for et nytt år…vel såfremt ikke blod- og urinprøve viser at jeg straks bør legges inn på sjukehus for behandling av alt dra inngrodde tånegler til flass og sjukt store buser.
#kropp #lege #sjekk #blod #blodprøve #puste #pusteprøve #fastlege #ekg #urinprøve