Dette har jeg tenkt mye på opp igjennom årene. Hvor er egentlig belønningen for lojalitet og trofasthet?

Nå tenkte kanskje mange umiddelbart at jeg tenker på, og skriver om, samliv og hvordan par har det.. men det er ikke det jeg tenker på akkurat nå.

Clickbait i overskriften der altså.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er ikke så lenge siden man kunne lese at en småbarnsfamilie nå har 177 tusen mer i årlige utgifter enn for ikke så lenge siden. 3 år har det tatt. Snodig nok akkurat like lenge som Støre har regjert, men akkurat det pussige sammentreffet lar jeg ligge akkurat nå.

Skyld deg selv kan man kanskje si om kostnadene er for store, men for mange var kostnadene greie å håndtere inntil kostnads-oppgang startet.

Noe kan vi som forbrukere selvsagt velge bort, men andre ting må de aller fleste av oss  bare ha, sånn som for eksempel tjenester i bank og forsikring.

Priser og renter i disse selskapene settes automatisk opp. Null stress fra bank og forsikring der. Men andre veien, der er ikke de samme selskap like interesserte. Da må stort sett hver enkelt kunde ringe og forhandle om bedre rente/priser.
Det virker ikke å være noe gevinst what so ever i det å være trofast og lojal mot selskaper som har så dypt innhugg i pengesekken til hver enkelt.

Tenk om man fikk en telefon som fortalte at «vi skulle egentlig sette opp renta nå på lånet ditt, men pga din lojalitet til oss så gjør vi det ikke», eller «hei, på grunn av din lojalitet til oss så setter vi nå ned renta di til den beste vi kan tilby».

Forsikring må man jo også ha, men lojalitet belønnes lite også i disse selskaper. Nye kunder får god pris, men så skrus det bare opp og opp jo lenger man er kunde. Det er ille at man må «true med» oppsigelse for at de skall ta en lojal trofast kunde på alvor.

Det må også sies at det er litt småkvalmt og irriterende å se banksjefer stå og skryte av et overskudd på hundrevis av millioner når de samtidig har satt renta opp og opp «av nødvendighetsgrunner» i det regnskapsåret.

Det er greit å tjene penger, men i slike år som nå, hvor folk flest sliter økonomisk, også pga renta, så er det innafor å holde kjeft om giga-overskudd.

Synes jeg da..

Lørdag 15 juni klokka 14.30

The Gallagher Invitational ble startet i 2011 av undertegnede for å gjøre noe mer ut av golfen enn bare å jage slag og poeng. Tanken var at golf skal være sosialt, med konkurransepreg over det i tillegg. Turneringen har gått hvert år siden.. i tildels ruskete vær innimellom, men heldigvis mest i greit golfvær.

Det første året var vi 28 stykker. Årets turnering samler 56 spillere, både medlemmer og gjester. Mange spillere har vært med i mange år, og noen er helt nye. 2-3 stykker i tillegg til meg har spilt alle årene om jeg ikke husker feil. Deltakere er venner og bekjente primært fra ishockeymiljøet, men også fra fotball og de jeg har blitt kjent med gjennom golfen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er åpen for å gjøre turneringen enda større, men i samme format og med samme eierskap, om feks interessen fra hockey-folket rundt omkring i Norge øker. Gjerne da i samarbeid med Tyrifjord og/eller Ringerike Ishockeyklubb for å gjøre en full dag på Tyrifjord med turneringen som main event. Det må man se på i så tilfelle.

Turneringen samler alt fra mer eller mindre scratch-spillere.. til de som må spille på hcp 36 som jeg har satt som grense.

Turneringen fungerer slik:

Vi spiller en helt vanlig golfrunde der score pr hull er par + 5 som max.

Innlagt på runden er 4 stk closest to pin konkurranser, 2 stk longest drive konkurranser, samt closest to pin på to slag på par 4 hull 18.

Alle spillerne har betalt en startavgift til klubb (pluss evt green-fee), samt 150,- inn til premiepotten. De 150,- skal dekke premiene til alle konkurranser bortsett fra den på hull 18.

-slag, brutto…

-stableford… spillers par gir 2 poeng.

-closest to pin på hull 3, 6, 10 og 13

-longest drive på 9 og 16

-closest to pin på hull 18 (2 slag)

Premien på denne siste konkurransen er lost-ball-potten. Lost-ball-potten skapes av spillerne selv i løpet av runden. Hver eneste mistet ball koster kroner 10,- inn i potten (max 100,- pr spiller).

Premieutdelingen skjer når alle er samlet igjen på klubbhuset. Jeg håper de nye driverne av kafeen, Avika, ønsker litt omsetning denne lørdagen og holder åpent hvert fall inntil vi alle er inne og har slukket tørsten etter en knallhard golfrunde. Erfaringsmessig så er omsetningen ganske grei før og etter denne golfrunden.

Turneringen starter som skrevet tidligere klokka 14.30. Det blir en 5-minutts info klokka 14.00 og så tusler man avgårde til det hullet man skal starte på.

Jeg drar ut i 12-tiden for å organisere det siste samt ta imot og hilse på spillerne som kommer eller allerede er på øya.

Det er jo da selvsagt lov å sette seg ute på terrassen på klubbhuset og benytte seg av tilbudet Avika har på mat og drikke.

Vel møtt alle sammen 😀

Med forbehold om last-minute endringer:

Gruppe 1: HC Jørgensen, Richard Aschim, Marius Ulseth og Dustin Parks

Gruppe 2: Mads Johansen, Jørgen Friestad, Christian Bo Persson og Jan Olav Langvansbråten

Gruppe 3: Nikolai Dalen, Håkon Engh, Per Ljåstad og Knut Arve Skålvik

Gruppe 4: Andreas Adolfsen, Ole Gunnar Ingul, Per Stian Bakken og Martin Aspunvik

Gruppe 5: Lars Olsson, Hans Ole Sageng Sommerstad, Heine Aarum og Jim Gallagher

Gruppe 6: Tobias Falkeid, Gjermund Rogneby, Egil Sveen og Mattis Mosengen

Gruppe 7: Larry Parks, Tom Mosengen, Morten Nordvik og Dagfinn Weberg Schjong

Gruppe 8: Andreas Helgesen, Ole Petter Andersen, Jacob Friestad og Terje Larsen

Gruppe 9: Allan Simonsen, Ulrich Falkeid, Jaye Smith og Rodney Winkler

Gruppe 10: Asle Berggaard, Owe Lütchke, Morten Krokvik og Bjørn Askimdal

Gruppe 11: Thomas Habberstad, Tron Voje, Benny Olsen og Asbjørn Fossheim

Gruppe 12: Dennis Ryttar, Peo Linde, Pål Husøy og Tony Martinsen

Gruppe 13: Morten Dalen, Johan Eskelund, Jon Ola Skrutvold og Eirik Lien

Gruppe 14: Freddy Arvesen, Glenn Ove Jørgensen, Marius Odne og Amund Skrutvold

Vi er i den såkalte silly-season i norsk ishockey. Det skjer ikke så mye må annet enn at det deles ut lisenser (eller ikke) for neste sesong, samt at det selvsagt signeres nye spillere eller re-signeres spillere fra fjorårets sesong.
Noe som også skjer er diskusjoner om norsk ishockey, og dens tilstand. Det blusser stadig vekk opp slike diskusjoner, og nå sist i etterdønninger av hall-saken i Fredrikstad og nyheten om at Vålerenga settes på en streng handlingsplan pga for lite egenkapital.

I kjølvannet av den uttalelsen så kommer da uttalelser om at Storhamar da ikke straffes fordi Petter Salsten jobber i Forbundet. Rett og slett konspi-teori der altså. Om noe så vil jeg tro at Storhamar tittes veldig nøye etter i sømmene mht regelverket nettopp pga Salstens jobb i Forbundet.

Hva tror slike folk egentlig om norsk ishockey og det norske ishockeyforbund?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

At Forbundet har vist dårlig kompetanse mht økonomi, ja.. det har de, og det har de også innrømmet.

Men fra det og til å sitte i fullt alvor å mene at Storhamar (og/eller andre klubber) ikke straffes fordi pappaen til en spiller jobber i Forbundet blir bare for dumt.

Vi må bare innse det, selv om vi ikke liker det: Ansvarlige lån er pr nå en lovlig måte å “rydde opp i regnskap med”. Jeg skulle veldig gjerne ønske at Forbundet (hvis det er lov regnskapsmessig) gikk inn og sa at denne muligheten vil vi ikke akseptere lenger… men det kan de muligens ikke.

Når det er sagt: Det er ikke Forbundet som “idømmer straff” for brudd på lisens regelverket. Det er det klubblisensutvalget som gjør. De som sitter der kan du finne inne på hockey.no sine sider… men jeg kan røpe at Petter Salsten ikke sitter i klubblisensutvalgt…

Så, tilbake til det evigvarende spørsmålet: Hvorfor blir ikke norsk ishockey større og bedre? Hvorfor blir det ikke en folkesport? Hvorfor popper det ikke opp store og små haller rundt omkring i Norge? Svarene på dette er nok mange, og kompliserte.. og jeg vet ikke svaret, det tror jeg ingen gjør…men jeg har hengt meg litt opp i det vi selv kan bidra med. Omdømme. Fremsnakking. Skaping av entusiasme. Positivitet. etc.

Sammenligner man ishockey med en bedrift så er det jo slik at en bedrift ønsker seg god reklame for å bli lagt merke til og få mer og flere kunder. For en bedrift er det døden om en eller flere personer sitter og snakker dritt om den bedriften til bare et fåtall av sine venner, fordi: 1 forteller til 4… og hver av de 4 forteller til sine 4, osv.. På samme måte mener jeg det er for ishockey og veksten i Norge utenfor det etablerte miljøet.

Hvis 1 supporter av hockey øser ut av seg møkk om hockey til 4 av sine venner som ikke i utgangspunktet er veldig interessert.. eller til 4 kollegaer rundt lunchbordet… Hvor stor er da sjansen for at de 4 havner i en hall den nærmeste fremtiden?

-Forbundet er rævva

-Disiplinærutvalget er rævva

-klubblisensnemda er rævva

-økonomien er rævva

-haller er rævva

-andre klubber er rævva

-kamper mot de mindre klubbene er rævva

-dommerne er rævva

-de andres tilskuere er rævva

osv…

Dette er mye av det som menes i større og mindre grad på diverse sosiale medier. Nå er det vel heldigvis ikke slik at ikke-interesserte frekventerer ishockey-sider i stor grad.. men om mange/mye av de meningene her (og annet) ytres til venner og kollegaer.. Hvor stor er da sjansen for at de tenker “hey.. ishockey høres ut som en morsom idrett med ting på stell”.

Ville det ikke være bedre om alle begynte snakke hockey opp, være løsningsorienterte etc.

Se bare på hva Bendik Eriksen har satt i gang med sitt kjør på at dommerne driver game-management mht utvising av spillere på de gode lagene når de møter bunnlagene. Først var det kun han.. men så har flere og flere begynt å snakke om dette. Nå virker det blant mange å være en etablert sannhet. Jeg er ikke enig.. men så kommer jo jeg fra en mindre klubb og ser ting med mindre-klubb-øyne.

På sosiale medier sitter folk klare hver eneste serierunde med ett mål for øye: slakte dommere. Det virker ikke som om kampen er i fokus.. det er saging og slakting det handler om.

På sosiale medier virker det også som om det er om å gjøre å slenge mest mulig dritt om Forbund, lag, klubber, supportere og kamper.. gjerne også uten å ha fakta med seg.

Ville det ikke være bedre å fremsnakke.

Være positive.

Dra flere folk til hallene.

Skape behov for større bedre haller.

Der tror jeg vi alle kan bidra.