Det hender en gang imellom at smerter tar over alle følelser man har. Smertene overskygger alt man ellers har opplevd. Glemt er tiden da man stod i hode-enden ved fødesengen og kjempet en hard kamp med en kald klut. Glemt er også den gangen man la seg til å sove med væskende skrubbsår som så dyna grodde fast i i løpet av natta. Glemt er og den gangen man hugg seg i leggen med øks så kjøttet tøt ut. Glemt er og den gangen en hockeyspiller tok feil av nesa mi og en puck.
Glemt er og den gangen låret føltes som et av de sugerørene du kan knekke på da du drar ut den trekkspillfunksjonen. Muskelfibre…hvem trenger de intakte..
Glemt er og den gangen albuen fikk seg en bakterieopplevelse og forlangte tre dager på sykehus med oppskjæring og intravenøs antibiotika.
Glemt er og da man fikk en puck i øyet..
Glemt er og da man fikk en puck i hake/munn…
Glemt er og da man reddet en glovarm jerngryte fra å falle i gulvet..
Glemt er og de hundrevis av blåmerker man har fått seg i løpet av årenes løp…
Men hva er det som er så vondt da at alt annet blekner i forhold? Hva er det som gjør at en fødsel tas som dessert til tacoen? Hva er det som gjør at du etter å ha krønsja den venstre lilletåa i bordbenet faktisk snur deg og tupper til med høyra og for å jevne ut lilletå-utseendet? Jo, det skal jeg fortelle..
Neglebåndsbetennelse… Dvs snarere en betennelse i fingeren på grunn av neglebiting..
Har jeg tråkket over streken eller har jeg rett og slett satt igang en mannebevegelse med virkning langt utenfor mine fatteevner? Jeg tror nemlig det at vi i fremtiden kommer til å oppleve mannlige skap-blogglesere som kommer ut av skapet som langt overstiger det antall damer som i løpet av vinteren melder seg på til bikinifitnesskonkurranser neste sommer..og da snakker vi mengder….
Det har seg nemlig slik at pappablogger -og etter min mening en ganske til tider morsom blogger- Pappahjerte i et blogginnlegg glimret til med følgende overskrift “Nå skal det F… meg ryddes” der han proklamerte at nå er det nok…nå må det ryddes.. (de skarpeste av leserne mine har jo allerede skjønt at det går an å klikke på den uthevede skriften for å på magisk vis havne inn på det innlegget jeg refererer til og lese det). Nåvel, i dette innlegget kan du så i kommentarfeltet lese 5 råd jeg ga Pappahjerte vedrørende det å få kasta ting…men jeg ville jo ikke vært den jeg var om jeg ikke også gjenga disse rådene på min egen blogg….så :
Her kommer 5 gode råd for å få pælma skiten ut av huset:
1) Bruk svarte søplesekker så ingen ser hva du har hivi oppi…ellers plukkes skiten inn igjen.
2) Fjern batterier på barneleker så det ikke spilles en eneste lyd fra søplesekken…da havner den inn igjen..
3) Ikke spør kona “trenger vi denne”? … da gjør “vi” alltid det…
4) Ser det ut som det har ligget en stund, følg 1, 2 og 3 og list sekken ut i garasjen/container.
5) Stå ved kastevalget i all ettertid… “Nei, den har jeg ikke sett” er helt innafor…
Jeg kan selvfølgelig stå ved disse reglene… hver eneste sommer de siste 3 årene har oppsamlet shait blitt kastet (eller gitt bort/solgt dahh.., jeg setter meg jo ikke opp mot gjenbrukssamfunnet…Jeg gjorde opptil flere unge par lykkelige sist sommer med gratis lydanlegg osv) og smuglet ut av huset for senere å bli donert til dynga.
Pappahjerte tok til seg disse rådene og gikk til verket…jeg fikk tilogmed kred i et innlegg “Ryddemandag – Ting Tar Tid” som jo både er hyggelig og potensielt skremmende for to tanker slår meg jo… 1) Har jeg nå egentlig avslørt en av de få hemmeligheter vi menn har for å bli kvitt shaiten fra husa vi bor i… og 2) Kan det være nå at alle dameleserne til Pappahjerte -og det er mange- nå tusler frem til gubbene sine, slår ipaden i bordet og sier “hei kvapseræva… se til å begynn å rydd sånn som Pappahjerte gjør…og du kan følge de 5 reglene her fra han hockeytufsen som avslørte hemmeligheten deres”….
Det var jo da ikke til å komme fra at kona til Pappahjerte ante noen ugler med mose på da husbonden som vanligvis klarer å rote i rotet plutselig fikk ryddeånden over seg og i motsetning til å bare skuffe ting under sofaen nå faktisk gikk skikkelig til verks… Kona til Pappahjerte har da en blogg som heter nettopp Konatil…og hun er også en -synes jeg da- til tider morsom blogger som er verdt å følge med på. Konatil kom så med et innlegg i går som heter “Et rop om hjelp” som jo nettopp omhandler dette ryddeprosjektet til ektemannen sin…
Det er nå jeg da undrer… Hva har jeg satt igang?Har jeg sådd en splid i ekteskapet? Blir vi aldri invitert på kaffe nå? Får jeg alle Pappahjerte og Konatil tilhengerne nå på nakken… Er jeg nå utilsiktet mer hatet enn IS, Swiffer og lungemos tilsammen?
Det er når man sitter i bilen på vei hjem fra Ullensaker Ishall og hører på radio og programmet KUG, dvs Kjærlighet Uten Grenser og heller ønsker at radioprogrammet burde hett Ballader Av Landets Ledende Entertainere at du virkelig innser at du igjen akkurat har vært med på ran på høylys kveld. Nok en gang leder Geriatriks kampen og bør vinne men nok en gang roter Geriatriks det bort.
Som vanlig ankom vi hallen stykkevis og delt, mest på grunn av at du trenger kart og kompass for å finne inngangen til hallen men også fordi det å spille klokka 21.30 på Ullensaker gjør jo at det er relativt greit å slippe felleskjøring og midnattsmesse på Jessheim på tur tilbake til Hønefoss.
Kampen startet mer eller mindre presis klokka 21.30 med Metallica som oppvarming for ørene de siste 5 minuttene før match for beina ble varmet opp med å gå 400 meter drassende på en hockeybag fra parkering til hallen. Det er godt hjemmelaget tar ansvar og holder alle våkne med tidsriktig musikk. Målvakta ble varmet opp med en 16-17 luftskudd og briliante luftstraffer for det å hive utpå pucker er jobben til matrissen til Ullensaker og han var på On The Run og spiste burger med påmfri og infant seg ikke i hallen før pucken ble droppet.
Geriatriks tok ledelsen en eller annen gang i 1 periode og beholdt ledelsen inntil det gjenstod 2,4 sekunder av 1 periode da en Ullensakerspiller fikk skutt et greit skudd i lengste hjørne for Trond..som forøvrig stod en kjempematch. Det var på dette tidspunkt at alle i hallen bortsett fra noen få trodde Bastøyferga drev å la til kai rett utenfor veggen men det viste seg jo bare å være vår venn Teddy Tourette som skreik så fælt at malingen flasset av vantet i spillerboksen over denne 1-1 utligningen.
Andre periode startet med stort tempo og durabelig kjemping før Ullensaker så putta 2-1 i en litt klabb og babbete scoring før så Geriatriks våknet. Det ble 2-2, 2-3 og 2-4 og det var og sluttresultatet. I veteranserien er det jo da slik at om et lag leder med 2 mål eller mindre så skal det så spilles 3 minutter tillegg. En lilleputtregel selvsagt men sånn er det. Pucken droppes og så får Geriatriks svi for ikke å ha hatt dette oppe som tema på taktikkmøtet og videogjennomgangen. Henning og Steffen har jo tatt seg helt ut og flyr bare rundt som huggerne høner uten mål og mening og når da Teddy Tourette klarer å redusere til 3-4 og skriker så høyt at innbruddsalarmen på Rema borti gata går av, amalgamen i jekslene på hu blondina på tribunen detter ut samt han på Ullensaker som sovna etter 3 bytt i 2 periode våkner igjen for så å hoppe ut på isen og utligne rett før slutt til 4-4 og så legge seg igjen borte ved vantet så er liksom kvelden komplett.
Litt veteranhockeydømmingmessig så er det litt “skremmende” at man på en kamp blir utvist for “krølling av drakt på motstander” mens man i andre kamper, som denne, kan spille mer eller mindre hockeykamp dog uten rene synlige taklinger. Nåvel… Det som er helt sikkert er at det drives mye skogsdrift på Jessheim og at mange av tømmerhøggerne spiller på Ullensaker. Det er gutta som vet å høgge med øks…og hockeykølle.
Det mest skremmende med hele kvelden er nå uansett at jeg i bilen på veien over høgda faktisk kunne mye tekst på opptil flere av dansebandlåtorna samt mer eller mindre hele “Dans med meg Oliver” og “Casanova”…
November er her igjen…eller movember da som den nå yndes å kalles hvert år. Måneden da menn skal kurere kreft ved å la snørra bli hengende i barten og rett og slett se ut som Chaplin eller biker-bøller alle sammen i en måneds tid. Dette er jo sånn sett vel og bra det. Men hva med alle de som ikke klarer å gro en bart på en måned… vil ikke de føle seg utenfor?.. Rosa sløyfe kan jo alle sette på seg…Bart er det værre med. Mange menn trenger jo ikke stå foran speilet på badet og se ut som en åndssvak tulling mer enn en gang i uka for å holde ansiktet relativt fjongt….mens andre jo nærmest må høvle kjakan 2 ganger om dagen for å holde helskjegget unna. Hvor er næringslivet med tilbud på løsbart? Hvor er støttegruppene? Hvor er regjeringen? Audun Lysbakken?
Nåvel, movember er nå mest vondt…for øynene…. Men også godt, spesielt fordi man jo kan en movembervits..
(Arkiv-movember-bøllebart-bilde…)
Livet er ikke lett…
Det var en gang to flatlus…
To flatlus, Benny og Bjarne møttes på stranda i California. Det var strålende sol og de viste stor gjensynsglede men Benny så at Bjarne stod å skalv enda det var godt og varmt..
“Hvorfor fryser du sånn Bjarne?”… spurte Benny…
“Jeg kom hit i barten på en Biker”… svarte Bjarne..
“Ahhh…du må finne deg bedre reisemetode hit til stranda”… sa Benny… “Finn en dame og legg deg til i behåringen hennes nedentil… Der er det godt og varmt og du kommer frem uten å fryse noe i det hele tatt”…
“Tusen takk” svarte Bjarne…”Det skal jeg gjøre neste lørdag”..
Uken gikk og lørdag kom… Nok en gang møttes Benny og Bjarne på stranda og nok en gang står Bjarne og skjelver…
“Men i alle dager da” sier Benny….”Skulle ikke du reise hit som vi ble enige om?”….
“Joda”..svarer Bjarne…
“Jeg fant den flotte dama i går..Jeg krøyp nedi trusen hennes og la meg til i håret…der var det så godt og varmt at jeg sovnet”…
Det er søndag formiddag og jeg saumfarer aviser etter notiser om dødsfall på grunn av dører som har blitt ringt på og barn som har stått utenfor i kostymer og sagt i kor da du åpner døra: Knask eller Kneeep! Vel, jeg har ikke funnet en eneste notis om dødsfall på grunn av denne, for noen tydeligvis, forferdelige dagen.
Ingen av oss, 2 voksne og 4 barn, gikk ute og knask-knepet men det betyr jo ikke at vi boikottet dagen. Fruen tente lys utenfor og laget istand et fat med godteri på slik at boligfeltets barn skulle ha flest mulig hus å kunne besøke.
Kvelden kom og det begynte strømme på med fantastisk utkledde barn. De knask eller knepet da vi åpnet døren og var uten unntak meget høflige og hyggelige da godteri skulle plukkes og puttes ned i godtebøtta. Alt i alt gikk hele feiringen helt smertefritt og uten benbrudd, kutt og dødsfall.
Når man så sitter dagen etter en sånn dag og tenker på alle skriverier og protester mot en sånn dag så må man egentlig bare riste litt på hodet. Hva med å sette sin egen egoisme til side og heller tenke på alle de glade ungene som får lov å tusle rundt i nabolaget i kostymer denne ene dagen. De resterende 364 dager av året kan du så sitte inne i huset ditt med visshet om at ingen ringer på døra di uten avtale på forhånd.
Så man kan jo lure på om vi kan her og nå bli enige om å bare la neste års feiring bare komme uten alt dette anti-babbelet… La nå bare ungene ha denne dagen.
Jeg tenkte det var på sin plass å understreke det i et lite innlegg fordi er det noe jeg virkelig har forstått etter et par år i den vidunderlige bloggverdenen så er det at om noe kan misforståes så gjør det nettopp det.
Så alle dere der ute som nå sitter og tenker at “phuuu…Sophie Elise sa at førstehjelp er bare svada og hjelper ikke i det hele tatt og gudskjelov så slipper jeg å french-kisse en random fyr som ligger livløs på gata”.. så er det altså feil.
Sophie Elise bare kødda!
Det var en greie i samarbeid med Norsk Folkehjelp for å skape blest om nettopp det å kunne gi førstehjelp om det trengs. Dette er noe vi alle må ta ansvsr for. Vi må ikke være redde for å hjelpe. Line og jeg var først i en ulykke en fang for ikke så lenge siden Ulykke og vi tenkte oss ikke om to ganger engang i forhold til det å stoppe. Det er en plikt. Det er et ansvar å stoppe og hjelpe, uansett.
Glemmer individets forkjempere individet i flokken?
I går skjedde altså det som nær sagt “alle i verden” snakker om i dag. Justin Bieber sang en sang og forsvant. Han ble sur og dro. Han ble sur på de som holder kult- og popidolstatusen hans ved like. Han rett og slett dreit i fansen sin og forsvant pga småtteri som skjedde på og foran scenen.
Dette har han, med rette i mine øyne, fått pepper for så det holder i dag. Det har blitt vist videoer som viser den ufattelig smålige oppførselen. Hele verdenspressen mesker seg, fortsatt med rette i mine øyne, i denne skandalen, for det er det det er, en skandale. Det er en skandale at han ble sur for litt vannsøl og ungjentenes forsøk på å ta på sitt fantastiske idol da han på egenhånd vil tørke opp vannet.
I kjølvannet av dette rases det avgårde i kommentarfelter osv om hvor håpløst dette var og hvor meningsløst dårlig oppførsel dette var av et popidol. Og da kommer de, individets forkjempere, moralistene, etc og beskylder de som er arge, forbanna og irriterte på Bieber for å ikke vise forståelse, for å mobbe, for å ikke forstå hvor fælt denne artisten egentlig har det.
Men så slår det meg.
Hvor er individenes forkjempere når individet i flokken trenger støtte? Har de glemt at en flokk og består av individer? Har de i denne saken glemt at Bieber mer eller mindre la all skyld på de 4-5 ungjentene foran scenen for det som skjedde og dermed åpnet for at en hel verden med hatske Belibere angrep noen få norske 12-13 åringer i sosiale medier? Har individets beskyttere glemt at disse ungjentene og er individer?
Jeg er uendelig glad for at det finnes video av dette og at arrangører “frifinner” disse jentene. Hele denne saken er kokkos, bambus og dårskap fra ende til annen kun isenesatt av en stk person, nemlig idolet selv.
At man beskyldes for å mobbe ved og bruke kraftuttrykk i en enkelt sak er for meg litt underlig. Det skal vel litt mer til for å bli en mobber? Skal vi ikke ha lov til å reagere på, og ytre oss om dårlig oppførsel uten å måtte være redd for å bli stemplet som mobber?
Hvor mange ganger har vi ikke nå sett artikler, fb-statuser, tweets og kommentarer der en eller annen brødgjøk har gjemt seg bak den setningen før de øser ut av seg eder og galle alt de har holdt inne som omhandler utlendinger i Norge. De snakker nedlatende om folkegrupper og religioner…om land og raser… om krig og fred og den fortreffelige landshistorien til Norge som jo alltid har vært fredelig……. Men er det ikke nettopp det som er rasisme da; Diskriminering og nedlatende snakk om nettopp de gruppene jeg snakker om over her? Det faller liksom på sin egen urimelighet og dumskap det å forsøke dekke seg bak en slik åpningssetning for å så kjøre på med åpenbar rasisme.
Er det slik at den flyktingkrisen vi er midt oppe i nå kanskje vil hjelpe oss nordmenn -hvis vi vil da- til å faktisk lære hva som er rasisme og ikke? Kan det være slik at både tilhengere og motstandere av innvandring en gang for alle lære kan hva som fortjener rasismestempel og hva som er en ren og grei samfunnsdebatt? Kan det være slik at også anti-rasister trenger en liten opplæring i hva som faktisk er rasisme og lærer seg til å stoppe det og ikke stoppe alle ytringer? Skal det være lov å snakke om og diskutere nyhetenes hverdagssituasjoner uten å være redd for å bli stemplet som rasist?
For eksempel….
Hvis man sier at man ikke vil ha kriminelle utlendinger her…send dem hjem… Er man rasist da?
Hvis man blir oppgitt over flyktninger som ikke vil bo på landet men bare i byen… Er man rasist da?
Hvis man mener at utlendinger skal lære seg norsk… Er man rasist da?
Hvis man mener at alle som bosetter seg i norge skal lære om norsk kultur og norske verdier… Er man rasist da?
Hvis man sier utenlandske barn bør i barnehage….. Er man rasist da?
Hvis man sier norsk lov overprøver all form for religiøs overbevisning… Er man rasist da?
Hvis man sier at utlendinger bare kan reise hjem om de ikke liker norske verdier… Er man rasist da?
Hvis man sier vi må integrere mer før vi tar imot fler…. Er man rasist da?
Hvis man diskuterer et lands religion…. Er man rasist da?
Meg bekjent så finnes det en rasismeparagraf og at man med den som grunnlag skal kunne ta ut anmeldelse og tiltale mot mot personer med åpenbare rasistiske ytringer… også på nett. Spørsmålet er jo snarere hvorfor det ikke gjøres? Hvorfor i all verden setter vi ikke eksempler og straffer de som faktisk er rasister. Det står jo der, svart på hvitt. Kommentarfeltene hagler jo av rasistiske ytringer der nett-troll helt uanfektet sprer hat helt uten reell motstand. I motsatt tilfelle så ytrer en eller annen helt “vanlig” person seg om saker som jo er “middagskonversasjon” for de aller fleste og blir møtt av en eller flere selvoppnevnte anti-rasister helt uten begrep på hva som egentlig er rasisme og ikke…
Norge som nasjon må bli flinkere til å ta tak i det som er rasisme og se til å få stoppet det… samtidig som vi må tørre og diskutere og snakke om “utlendingstemaer” uten å være redde for å bli stemplet.
Og til dere som gjemmer dere bak “Jeg er ikke rasist altså, men”… Når du snakker om utlendinger.. hvem mener du da? mener du svensker og? dansker? tyskere? Eller sitter du og snakker bare om de med annen hudfarge enn deg? de med annen religion enn deg? de med en annen kultur?
Kanskje vi alle lærer noe om vi åpner øya skikkelig…
Og bare så det er sagt…
…dere som starter med den setningen “jeg er ikke rasist altså, men”…og så spyr ut eder og galle….
Debatten raser på VG om foreldreparet som våger å spise middag ETTER 4 og 5 åringen dems har lagt seg for kvelden. Kommentarene hagler om hvor dårlige foreldre de er som lager seg litt kjærestetid på en lørdagskveld -ja for de er gærne nok til å ikke bare spise taco uten ungene, de spiser tacoen sin på lørdagen og ikke fredag som jo står nedfelt i grunnloven signert av alle de edsvorne menn på Eidsvoll i 1814. Dette paret får tilogmed pepper for at de sannsynligvis ikke gir ungene sine mat i det hele tatt fordi de er så opptatt med å skulle kose seg selv på kvelden. Avisen hadde vel sikkert selvantent om det kom frem at dette paret “gjør det” på lørdan og ikke freddan og….
Nåvel…tilbake til vår feiling som foreldre. Vår yngste biologiske sønn liker altså ikke taco. Han vil ikke ha. Han liker ikke smaken. Og nå sitter sikkert du som leser og tenker “stakkars gutt, han må legge seg uten å spise middag når resten av familien spiser taco-middag”.. Kanskje tenker du og at “hvordan i svarte helvete har den familien med de to voksne klart å bli godkjent som fosterhjem når de ikke engang klarer å få ungen sin til å like taco?”.. Taco er jo som kjent en urnorsk matrett som har blitt spist i generasjon etter generasjon i Norge. Så hva gjør vi med dette?
Det er jo ikke rart at vi føler vi har feilet som foreldre når vi samtidig som tacoen blir inntatt av resten av flokken må sitte og se på en av ungene lange innpå fiskeboller, hvit saus, poteter med bacon- og gulrotdryss oppå. Det skjærer jo i hjertet av å ikke se han gomle i seg norsk mat som jo taco er..
Jeg er jo fullstendig klar over at vi nå antakeligvis blir satt under oppsyn av alle instanser myndighetene har for å få en orden på dette. Gutten vår må sannsynligvis gjennom massivt med terapitimer for å rette opp en sperre i smaksløkssenteret i hjernen. Vi får som familie antakeligvis besøk av Hellstrøm som skal rydde opp og lage taco på Hellstrømsk vis slik at det spises av alle og ikke bare 5 av 6 i husholdningen.
Det kommer sikkert til å bli et “helvete” i kommentarfeltet nå. Det skal jeg tåle. Det å ha en sønn som ikke liker taco samt at vi like gjerne spiser denne norske nasjonalretten på lørdag som fredag vet jeg vil skape bruduljer helt inn i regjeringskorridorene.
Hvor ofte har ikke norsk media, norske politikere og norske myndigheter stått med rak rygg, stram rumpe og et kjempeglis og bresket seg med disse karakteristikker og beskrivelser av Norge? Men er det egentlig sånn? Er Norge så fantastisk egentlig?
Først og fremst må man etablere et udiskutabelt faktum: Norge er et søkkrikt land. Det renner over av penger. Dessverre har politikere blitt hjernevasket til å tro at om vi bruker for mye av disse pengene så blir det inflasjon…uansett.. Dette er jo bare bullshit selvsagt. Norge kan øse ut penger på ting vi trenger i utlandet, og vips, vi får det vi trenger og det blir ikke inflasjon. Sånn; situasjon forklart og etablert.
Så til tema. Den siste tiden har det versert masse skriverier om pasienter i Norge som ikke får den kreftbehandling de trenger. De får ikke den nyeste beste medisinen som finnes. De gis altså ikke den beste behandling vi kan gi…og hvorfor gjør de ikke det? Svaret er like enkelt som det er forkastelig: Det er for dyrt!
De fleste skjønner, inklusive meg, at det kan ikke bygges en ny fløy på sykehuset hver gang det kommer en pasient mer enn man har rom til. De fleste skjønner at et sykehus må ty til straksløsninger og alternative løsninger innimellom. Men det jeg tror vi alle, altså skattebetalere og innbyggere i Norge ikke skjønner er at våre medmennesker skal ligge på sykehus og dø fordi sykehuset må holde budsjettet….
Dette er så feil. Sykehus er et hjelpeforetak. Sykehus skal ta seg av de menneskene som trenger hjelp. Koste hva det koste vil. Det er selvfølgelig greit med kostnadskontroll, men at folk ikke gis den medisin som er tilgjengelig “fordi det er for dyrt” er forkastelig. Er det et land i verden som har råd så er det jo Norge. Kreft er en forbanna drittsjukdom som rammer i alle samfunnslag. Her stiller vi alle likt. At så politikere og andre skal sitte og vedta at de første feks 43 som rammes i Buskerud får hjelp mens resten får prøve å holde ut til neste år fordi vi må holde budsjett er så vannvittig at det går nesten ikke ann å tenke på.
Jeg tror jeg snakker for ganske mange når jeg sier at “bare bruk penger på medisin. Vi, skattebetalerne, forlanger faktisk at dere gjør det”.
Neste pasient kan faktisk være deg.. Hadde det ikke da vært fint om sykehuset hadde den medisinen som kan redde livet ditt? På tross av budsjett..
