og lilletåa tuppes i bordbenet for morro skyld…

Det hender en gang imellom at smerter tar over alle følelser man har. Smertene overskygger alt man ellers har opplevd. Glemt er tiden da man stod i hode-enden ved fødesengen og kjempet en hard kamp med en kald klut. Glemt er også den gangen man la seg til å sove med væskende skrubbsår som så dyna grodde fast i i løpet av natta. Glemt er og den gangen man hugg seg i leggen med øks så kjøttet tøt ut. Glemt er og den gangen en hockeyspiller tok feil av nesa mi og en puck.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Glemt er og den gangen låret føltes som et av de sugerørene du kan knekke på da du drar ut den trekkspillfunksjonen. Muskelfibre…hvem trenger de intakte..

Glemt er og den gangen albuen fikk seg en bakterieopplevelse og forlangte tre dager på sykehus med oppskjæring og intravenøs antibiotika.

Glemt er og da man fikk en puck i øyet..

Glemt er og da man fikk en puck i hake/munn…

Glemt er og da man reddet en glovarm jerngryte fra å falle i gulvet..

Glemt er og de hundrevis av blåmerker man har fått seg i løpet av årenes løp…

Men hva er det som er så vondt da at alt annet blekner i forhold? Hva er det som gjør at en fødsel tas som dessert til tacoen? Hva er det som gjør at du etter å ha krønsja den venstre lilletåa i bordbenet faktisk snur deg og tupper til med høyra og for å jevne ut lilletå-utseendet? Jo, det skal jeg fortelle..

Neglebåndsbetennelse… Dvs snarere en betennelse i fingeren på grunn av neglebiting..

DET er vondt det….

#smerte