….til å stoppe mobbing.. Skole viste komplett ansvarsfraskrivelse…..
Jeg har ved mange tilfeller skrevet om mobbing, dvs anti-mobbing her og hva jeg mener skal og bør gjøres for å kanskje kunne få gjort noe med dette som til de grader ødelegger livene til så mange barn i Norge og sånn sett sikkert verden over. Jeg har skrevet om at jeg mener det er vi som foreldre sin krystallklare plikt å oppdra ungene våre til at dette med mobbing/ytfrysing ikke er greit. Hvis vi alle gjorde det så ville jo dette uttysket forsvinne med tiden…
Men…så kommer jeg til stadighet over historier som den på Tv2-nyhetene i dag LES som da gjør at jeg omtrent mister troen på at man egentlig vil dette til livs.. Kort skrevet så er det altså en artikkel om en lærer som forgjeves forsøkte å ta opp en mobbesak i lærer-plenum men ble nedstemt fordi det var mye viktigere å snakke om hvor farlig sjokoladepålegg på skolematen er…..
Fy søren… Lærere og rektor på den skolen bør gå å skamme seg… maken til vegring for å ta tak i et stort problem skal du lete lenge etter… eller forresten…du trenger kanskje ikke lete så lenge.. Det viser seg jo i tv-programmet “Hvem bryr seg” at vi har en masse feiginger rundt oss i samfunnet som velger å se en annen vei da det skjer vonde ting med våre medmennesker og kjæledyr. Skal vi bli kvitt mobbing osv på skoler så kan ikke lærerstab eller rektorer være konfliktsky.. De kan ikke tro at “det går seg nok til”… de kan ikke tenke “dette må de da tåle”… de kan rett og slett ikke ikke ta affære… Fra og med nå så må man tørre konfrontere mobbere og deres foreldre samme hvem de er…for alt du vet så går en mamma og en pappa rundt og tror at gullungen deres aldri gjør noe galt og så er realiteten det stikk motsatte…
Vi må alle være villige til å gå i krigen for å stoppe dette…
Jo mer jeg tenker på den artikkelen…jo dårligere blir jeg på vegne av ren folkeskikk…
Takk !
#mobbing #skole #barn
Linker….
Kan man ikke ta de vanskelige samtalene om mobbing, vold i hjemmet, og alt annet som er vondt og vanskelig for oss voksne å snakke om. Da må vi rett og slett slutte i jobben. For det er vår forbannede plikt å tørre å stille de vanskelige spørsmålene, og se det vi faktisk ser!!!!Dette gjelder alle yrkesgrupper som jobber med barn. Og da særlig skolen som ser dem mest. Mulig jeg er veldig bombastisk, men så lenge man velger å jobbe med barn så har vi et spesielt ansvar. punktum finale!
Fy faen. Det er liksom ikke mer å si enn det. Hvordan klarer den rektoren å sove om natta egentlig?
Det er helt utrolig at noen kan velge å se så til de grader en annen vei 🙁 Det programmet du snakker om har jeg ennå ikke sett, men det må jeg tror jeg… For teaserne viser hvertfall helt utrolig atferd på en del folk :-/
Michael: enig, veldig enig 🙂
zena zuza: Det aner jeg ikke… Tror mange rektorer/lærere burde tenke seg om to-sju ganger jeg..og ta ansvaret sitt og ikke se en annen vei…
frodith: Jupp… Det er det, og det er skummelt…
Jobber lærerne aktivt med hvordan de skal håndetere mobbesituasjoner? Får de kurs og veiledning til hva de skal gjøre? For det er typisk at folk går sammen og sier “vi er imot mobbing” men så er det egentlig ingen som vet noe om hvordan de skal håndtere det.
Noen ganger får jeg litt følelsen av at det heller ikke nødvendig er frykten for å gå i mellom barna, men represalier i etterkant fra foreldrene som er litt av problemet. Får lærerne noe hjelp i hvordan de skal håndtere de situasjonene?
For hvis man vet at foreldrene til et barn som mobber er forholdsvis høyt aktet i samfunnet (av ulike grunner), godt likt eller lignende… Vil det ikke da bli ekstra vanskelig å ta opp temaet? Og spesielt hvis foreldrene nekter for at barnet deres er en mobber, noe forholdvis mange av de gjør…
zena zuza: Ikke sant. Derfor må vi begynne med 2 ting på en gang… Oss selv først og fremt pluss de ansvarlige på skolen. Hvis ikke feks rektor har ryggrad og tør…hvordan skal da en lærer få gjennomslag?
Blir jo feil over hele linja når rektor ikke tør å ta ansvar.Men du har barn, ikke sant? Blir teamet mobbing tatt opp på foreldremøter og lignende?
Tipper at en del av disse lærerne var mobbere selv. Eller skulle i hvert fall ikke overraske meg. Jeg opplevde jo noen ‘fantastiske’ lærere på ungdomsskolen, jeg også. Så ‘fantastisk’ at man måtte unnskylde at en elev fra Pakistan med dårlig ord-forråd kalte meg ‘hore’, støtt og stadig. Og så måtte jeg ta ansvaret for at noen spredte stygge rykter om meg. Noen lærere er jo selv mobbere.
Zena Zuna: jeg tror det, ja. Jeg var alltid av dem som sa ifra. Men sannheten er at til slutt orket jeg ikke mer, og ble på en måte litt maktesløs, fordi jeg følte at jeg hadde fått nok. Så jeg orket ikke, ikke fordi jeg ikke ville. Men fordi jeg hadde fått nok av selv å bli mobbet hele veien. Jeg tror noen mobbere er så vanskelige å gjøre noe med, at du må vite hva du gjør, og ikke bare gå inn i det. I realiteten er de fleste dårlige til å si ifra. Fordi vi vil ikke blande oss inn i andres liv, og er mer opptatt av å beskytte seg selv. Til en viss grad er det noe fornuftig i det, men ‘hemmer’ det oss helt fra å si ifra, er det heller ikke bra. Mitt inntrykk er at noen mobbere er direkte farlige, og såpass vanskelige at man helst ikke bør konfrontere dem direkte. Det sier litt når noen mobbere ender opp som kriminelle i voksen alder.Men det betyr ikke at det ikke finnes andre løsninger. Man kan vurdere å inkludere barn som står utenfor inn i gjengen. Man kan melde ifra til Alarmtelefonen for barn og unge, dersom barn blir mobbet, eller man misstenker at mobberen er utsatt for omsorgssvikt. Er situasjonen alvorlig nok, tror jeg også man kan melde ifra til politiet. Så er dette med å plassere mobbere i spesialklasser: sikkert ikke alltid en dårlig idé, men det skjer der også, og ikke alle i en spesialklasse er empati-løse, men tar ofte skade av utadgering og voldsom opptreden.