Denne bilen. Jeg har ligget gjemt, skjult blant en hel haug av andre likemenn…Gustav, Geir, Guttorm, Gabriel, Gard, Gaute, Georg, Gjermund, Gisle, Glenn, Gordon, Gudbrand, Gudleik, Gunnstein og Arne…for å nevne noen.
Vi har alle sammen gjemt oss godt og bare sneket oss til små glimt av fantastisk norsk natur ute på Storøya i Tyrifjorden.. Fantastiske syn som dette
Og dette
Og dette..
Og dette
Men i dag skjedde det noe rart. Jeg og kompisene mine lå å slappet av som vanlig da noe uvanlig hendte. Normalt må vi jo hoppe opp og titte ut for å se naturen men nå ble jeg…tenkt på det…jeg ble plukket opp.. Jeg ble holdt opp så jeg kunne se dette…
For første gang kunne jeg nyte utsikten. Jeg var så blid..hvertfall inntil jeg ble satt ned på bakken..eller ikke helt på bakken da…jeg ble satt opp på en pinne… da ble utsikten dårligere… Fra pinnen kunne jeg bare se dette… Men det var kult da.. En helt egen type stol bare for meg…
Men jeg bestemte meg for å ikke la sånne småting gjøre meg sur…så jeg var like blid… Jeg koste meg på stolen mun jeg…
Men… Det tok ikke mange sekundene før jeg skjønte at noe var galt.. Jeg hørte lyder… Jeg hørte noen si “klin til skikkelig nå da”…og “ja, nå skal den få det”…. Jeg rakk akkurat å snu meg…
Rett imot meg kom dette….
Og det er det siste jeg husker egentlig… Det smalt.. Jeg ble trykket sammen.. Om Zuccarello har hjernerystelse så har jeg trippel… Jeg har vondt.. Jeg er alene.. Jeg ligger her helt alene.. Jeg har hørt at det er huggorm her og… Snart blir det vel mørkt også… Jeg vil ikke dette… Jeg vil tilbake til bilen og baggen… Hjelp…
Det er nok ganske mange som i årenes løp fra hallen på Hønefoss ble åpnet i 1989 har våknet om morgenen og grøsset litt på ryggen fordi de visste de skulle til Hønefoss og møte Ringerike i det som har vært norges kaldeste ishall inntil Tønsberg tok grep og slo av varmen i fjor.
Dette skiltet har møtt alle som har kommet til hallen og kommer sikkert til å møte alle i lang tid fremover. Det er jo ikke utvendig man forandrer på ting her i hallen nå. Schjongshallen som altså stod ferdig bygget i 1989 etterå ha vært utendørs kunstis siden 1983 og naturisbane fra 1973 blir totaltenovert inne. Alt (-trimrommet) er revet ut og delt opp i små fillebiter. Det legges undervarme og ny kjøleflate slik at man ikke skal måtte oppleve det man opplevde i vinter en gang til.
Det skal nå bli en mindre isflate enn før her i Schjongshallen. Dette betyr og at det blir mer tilskuerplasser, sitte og stå, i hallen som jo da er på tide siden det var tilløp til stor trengsel på tribunen ved flere oppgjør Ringerike Geriatriks hadde i løpet av vinteren. Når du har ei mor med 2 utskifta knær, liten sans for icing, lett tinnitus og stor kubjelle da trengs det plass på tribunen. Det blir også etter sigende 10-12 varmegrader inne i hallen på vinterstider så her bør det borge for cheerleaders, hockeystorheter med gikt på besøk, skryt fra Hoff’eren på tv samt Jim Martinsen i dress istedenfor lang frakk og småsko..
Schongshallen blir nå et eget mekka for utklekking av store hockeyspillere. Vi har ny hall. Vi har vektrom. Vi har naturen i nærheten. Vi har nå det meste vi trenger for å kunne utvikle oss som klubb. Nå er alt på plass og vi kan jobbe enda mer målbevisst med rekruttering og oppfylling av lag med egne spillere.
Ønsket nå er jo å fylle hallen med +/- 1000/1200 hver eneste 1 div match vinteren som kommer.
Det skal bli morsomt å ta ibruk hallen fra midten av august. Det blir morsomt å se gjester som har vært her før få oppleve forandringen.
Som jo selvsagt betyr at taper de en kamp eller to til nå så kan nok hovedtrener stille seg i Nav-køen sammen med den tidligere lederen av Nav samt han dærre som trente Ålesund.
Jeg er nok ikke (til min mors store skuffelse) noe særlig til tilskuer å regne med for HBK men jeg følger da litt med og har jo sånn sett alltids noen velformulerte og gjennomtenkte tanker å komme med. Og særlig har jeg det overfor hva jeg oppfatter som overbetalte idrettsutøvere som lunter rundt ute på kunstgresset.
HBK er i dyp krise. Samme hvordan man vrir og vrenger på det, HBK er i krise. De trenger poeng. Spørsmålet er jo da egentlig enkelt og greit: Hvordan får de det til? Hvordan skal spillerne klare å vinne kamper? For helt ærlig folkens.. Det er ikke treneren som løper rundt ute på matta.. Treneren legger premissene men det er spillerne som må yte.
Svaret er i mine øyne veldig lett. Poeng koster svette, tårer og tilogmed blod. Det må løpes, løpes, løpes, takles og ofres. Det nytter ikke å småjogge rundt på banen og tro du kommer noen vei med dille-pasninger og voks-sveisen fortsatt inntakt etter 2 x 45 med fotball. Når man er på poengjakt så kan du ikke tillate deg å slappe av et sekund. I mine øyne så burde HBK eventuelt luke ut ugresset nå og heller spille med de sultne gutta som faktisk vil ofre seg..
Jeg har lyst å be alle som er innbefattet med HBK om å ta en titt mot hockeyhallen og hva de driver med i 1 divisjonssystemet der. Der trenes det steinhardt ved siden av å ha fulltidsjobber. Der ofres det kropp for å hindre baklengsmål. Der trenes det 5-7 økter i uka. Der ytes det max på kamp 2 ganger i uka vinteren igjennom. Hva er spesielt med det sier du.. Jo, det er følgende: De får ikke ei krone for det annet enn litt utstyr…
Så min oppfordring til HBK: Nå er det samling i bånn. Nå er det å finne ut hvem som virkelig vil. Nå er det å rekke opp handa for den/de som vil legge ned jobben som trengs. Nå trengs gutta med hår på brøstet og betong i legga som vil ofre seg for laget, for klubben, for drakta og for tilskuerne.
Ps! Det er ikke lite tilskuere bare pga tapene.. Det er lite tilskuere også fordi det ser ut som dere ikke gidder..
Tidlig i dag var jo snakkisen at man med skjegg gikk rundt med mer bakterier i ansiktet enn det var nedi et toalett.. Forskningen gikk altså så langt som å komme til erkjennelsen at skjegget til forsøkspersonene hadde rett og slett bæsjebakterier i seg.. Mitt første spørsmål…og kanskje det eneste og er vel sånn sett: Hvor i svarte fant de de folka som ved å få q-tips strøket igjennom ansiktspryden rett og slett avga skjeggprøver med bæsjebakterier i seg??
Nåvel… Jeg blir jo selvfølgelig livredd av sånne undersøkelser og strøk derfor rett på badet og henta frem macheten og vips:
Ingen sjanse for ulumskheter her nei. Her skal det være glattere enn de bakglatte langrennskia jeg lånte en gang på 80-tallet.. Her skal det ikke kunne feste seg så mye som en luftbåren mikrobe..
Men…. Så var ikke det bra heller…
Litt utpå dagen i dag dukket så en annen forsker opp og forteller at du kan like godt stappe hue nedi dass om du er glattbarbert.. Når man barberer seg blir det altså små hull i huden som lekker ut blodplasma som gjør at bakterier som lander/er i ansiktet får næring og begynner vokse… Det hjelper altså ikke at man halshugger hudormer og annet rask.. Det er ikke bra dette heller… Jaja.. Så hva skal man gjøre da…? Jeg velger å løse problemet på min måte…
Jeg har rett og slett tatt en Ingerid Espelid og juksa litt.. Jeg plukket opp igjen litt skjegg fra vasken som jeg nitidig tørket og gredde og som jeg så har dandert i et pent og ryddig bøllebartmønster i ansiktet for om mulig rett og slett skremme bakteriene til å ikke lande i dette fjeset hvertfall…
Oppfordringen får så være til alle de skjeggmofser der ute å slutte med å vaske skjegget i dass rett etter du har reist deg opp fra dagens stund på ramma…alternativ la være å gre rompehåra før du grer skjegget etter dusjen..
Geriatriks har hatt prisutdeling for sesongen 2014-2015.
Lørdag 25 april var altså dagen for vårens vakreste eventyr, nei, jeg snakker fortsatt ikke om da Jarle Ååååå Skotte Hansen står å tørker seg sensuelt i sakte film etter trening, jeg snakker heller ikke om alskens løpestafetter osv., jeg snakker selvsagt om dagen da Ringerike Geriatriks samles for å juge, skryte, disse, håne, huske, le av og applaudere hverandres prestasjoner i løpet av sesongen.
Jarle Åå Skotte Hansen som står for utdeling av prisene som i gjevhet vel kun er utkonkurrert av Stanley Cup pokalen, KHL pokalen samt svømmeknappen. Komiteen, som består av
Jarle Ååå Skotte Hansen har arbeidet hardt i månedsvis for å kunne avgi sin rapport til juryen slik at en utvelgelse av riktige personer til riktige priser gjøres på en ordentlig måte. Innstillingen ble så gitt til juryens formann
Jarle Åååå Skotte Hansen som så tok et brainstorm møte med juryen bestående av
Jarle Ååååå Skotte Hansen. Etter lange møter med høyt temperement og opphetede diskusjoner så var resultatet klart og tildelingen av årets priser kunne begynne.
Geriatriks lagleder, komite, jury, juryformann og jurymedlem Jarle Ååååå Skotte Hansen tok så ordet:
Årets Toppscorer: Dette er en av de prisene det vanligvis ikke er så vanskelig å bestemme. Så juryen ønsket i år å gjøre en liten vri og heller gi prisen til den mestscorende spiller blant de definerte kokkosspillerne på laget. Men, sier juryen, siden prisen da ville gått til juryens formann og eneste medlem, altså meg, så velger formannen da å sende prisen videre til lagets virkelige toppscorer, altså Jim Gallagher.
Årets Nykommer: Som alle vet er det et meget trangt nåløye som skal passeres om man vil delta i oldboysligaen. Fart, styrke og utholdenhet er viktige kriterier for å lykkes. Sist men ikke minst høy alder. Geriatriks har jo som alle andre store lag et farmerlag. Steeldogs er en gjeng med unggutter som jobber hardt år etter år for å bli tatt opp i Geriatriks. I år er det 2 spillere som har gått denne æren, Trond og Trond. Juryen sier at begge spillere har tatt steget opp med glans, så valget har ikke vært lett. Dog var Geriatriks på desperat leting etter en målvakt en stund så nåløyet var en stund et par kilometer i omkrets for målvakter mens det nok var mer utfordrende å debutere som utespiller. Årets nykommerpris går derfor til Trond Munkerud.
Årets Comeback. Prisen deles hver gang ut til en som er tilbake i seriespill for moderklubben Ringerike etter lengre fravær. Juryen plukket i år ut 2 kandidater til denne gjeve pris, Lars og Terje, på grunn av deres iver og pågangsmot som overgår det meste i oldboysserien. Begge viser skyteferdigheter, kroppskontroll og finspill som nesten sitter hver gang. Konkurransen har vært så sylskarp at for å få denne prisen må man gi alt, også på bortekamper, så derfor går årets nykommerpris til Lars Holm.
Etter denne prisen ble det en liten pause fordi
Jarle Ååååå Skotte Hansen både var tørst og måtte tisse. Men, utdelingen var snart igang igjen..
Årets Kranglefant: Denne prisen går til spillere som gir alt for laget. De spiller med iver, pågangsmot og med hjertet utenpå drakta. Juryen sier at det i år er 2 spillere som har utmerket seg spesielt. Begge gir alt på trening og i kamp og det har vært vanskelig å velge. Mange vil nok hevde at juryformann og juryens eneste medlem
Jarle Åååååå Skotte Hansen er inhabil når denne prisen skal deles ut. Valget har uansett egentlig ikke vært vanskelig. Det holder altså ikke å bare slåss med egne medspillere på trening, man må være i håndgemeng med en motspiller i kamp for å kunne smykke seg med denne prisen. Prisen for årets kranglefant går derfor til:
Tom “Topptrent” Mosengen.
Årets mål: Det er mange perler å velge mellom på de nesten 100 målene Geriatriks lagde forover i år men valget var uhyre enkelt alikevel i år. Juryen sier at vedkommende er eksepsjonell, han har laget mål fra de merkeligste vinkler og på de merkeligste måter. Det er sånn sett vanskelig å sette fingeren på ett enkelt mål siden vedkommende finter både høyt og lavt. Først i stanga så i nettet helt til keepern går fra vettet. Årets mål går til selvmålskongen målvakt Geir Skjerven.
Årets Kokkos: Dette er en pris som henger høyt….blant medspillerne til han som får prisen. Man kan aldri føle seg trygg på om man får prisen eller ikke. Juryen sier at de rutinerte Geriatriksspillerne har skapt mange lattermilde øyeblikk i år men en episode har brent seg fast. Vi mister puck i offensiv sone. Vår back snur seg og faller. Prøver å komme seg opp men snubler i egne ben og faller igjen. Prøver igjen å komme seg opp men snubler i egne ben igjen og faller akkurat da han passeres av motspiller. Oppgitt utbryter han “faaaaeeeennn” sittende på rødlinja. Årets kokkospris tildeles
Tom “topptrent” Mosengen.
Årets spiller: Denne prisen er spesiell. Spilleren bedømmes ikke bare pga ferdigheter men også pga en hel del annet. Humør, oppmøte, garderobeprat, intellekt, sosialt håndlag, lag-ånd, samspill og alt det andre fjaset som hører lagspill til. Denne prisen utdeles ikke av jury men bestemmes av alle tilstede i lokalet. Årets spiller gikk til Jim Gallagher.
Årets lagleder: Dette er en ny pris av året etter benkeforslag fra jurymedlemmet, godtatt av juryformann og bifallt av prisutdelerkomiteen. Årets lagleder er eksepsjonell på alle måter. Han bidrar positivt i gruppen og er en ekstremt hyggelig og jovial mann. Positivitet og velvilje er noe juryen vil trekke spesielt frem. Det skal også fortelles at det blant tilskuerne summer vedrørende hvor kjekk denne mannen er å se på. Det forundrer juryen at denne mannen fortsatt er singel. Kort fortalt så er årets prisvinner en fantastisk fyr. Årets laglederpris går til Jarle Ååååå Skotte Hansen.
Med dette var prisutdelingen over og priskomiteen, jurymedlem, juryformann og lagleder
Jarle Ååååååå Skotte Hansen takket så mye for i år og vel møtt til ny sesong i august en gang.
Nå sitter du kanskje og tror at jeg gråter over alt som skjer i verden som vi får innover oss i media.. Du tror kanskje jeg er en av de som tar alt inn over meg og er knust av alt det vonde.. Jeg burde jo og kanskje være det..
Jeg burde kanskje gråte over flyktningekatastrofen og alle som drukner…jeg burde jo det.. men det er ikke derfor…
Jeg burde kanskje gråte over alle de bestialske mordene IS driver med…jeg burde jo det…men det er ikke det heller…
Jeg burde kanskje gråte over all kriminaliteten som skjer i Norge…men neida..det er jo bare blåbær i forhold..
Jeg burde kanskje gråte over den politiske standen i Norge…jeg er ganske nær her altså men det er utrolig nok ikke det heller…
Jeg burde kanskje gråte over alle de triste skjebnene generelt her i landet…jeg burde jo faktisk det…men nei..det er ikke det heller…
Jeg burde hvertfall egentlig gråte over vanskjøtselen av Ringerike kommune og nedleggelser av barneskoler osv…men nix…det er ikke det heller…
Jeg burde kanskje gråte over å måtte betale 15,50 for en liter bensin..eller betale 14 kroner for en liter diesel…eller det faktum at regjeringen møkklurte oss alle til å kjøpe dieselbiler for så å avgiftsbelegge oss opp i skyene nå….men det er ikke det heller…
Jeg burde jo hvertfall gråte over Paradise Hotel og Tv3 som slipper til ungdom på tv som omtrent ikke kan noenting og som i tillegg sier skjip, skjylling, skjempe, etc… Men det er ikke det heller…
Det jeg gråter for er smerte… Smerte kvinner generelt ikke opplever… Smerte som ikke kan sammenligne med noe annet… Smerte som umiddelbart får tårene til å renne… Glem alt annet.. Dette er smerte som får selv “fødsel og sparke-lilletåa-i-bordben” til å ligne pinglesmerte…
Hva er det jeg snakker om..? Jo, det er enkelt å forklare:
Nesehårnapping….
Har du noensinne ført peke- og tommelfinger opp til nesa, tatt tak og nappa ut en tjafs med nesehår som sitter helt ytterst i nesetippen…?
Det er lite som irriterer meg mer enn folk eller firmaer som ikke opplyser alt ved første gangs kontakt, som ikke oppgir riktig pris eller som prøver seg på en spansk en i etterkant uten å opplyse om det engang. Jeg har et par opplevelser jeg tenkte å fortelle om uten å oute selskapene men snarere for å bedrive litt opplysning..
Det første: Moms…altså den statlige merverdiavgiften på alt mellom himmel og jord. Vi er jo vant til den selvfølgelig men det er faktisk mulig å slippe å betale den som forbruker…men da må du følge med. Når du snakker med firma som skal utføre noe for deg eller selge deg noe så skal prisen oppgis inklusive moms eller hvertfall “kost pluss mva som blir”… OM de sier en pris du aksepterer og så kommer slepende med moms etterpå så er det bare å begynne kranglingen. Jeg gjorde det for endel år siden og slapp unna med pris uten moms pga “brøleren” til selger -moms fikk de dekke selv- og jeg kommer til å gjøre det igjen. For en privatforbruker er pris uten moms helt meningsløs…
Så:
Da jeg var tidlig i tyveårene så er det ikke akkurat noe hemmelighet at jeg hadde det til tider svært morro. Jeg levde ikke akkurat sunnest i matveien og det var endel festing i helger i tillegg til at jeg trente hver eneste dag. Dette medførte at jeg rett og slett klappet sammen og ble innlagt på sykehus med foreløpig diagnose hjerteinfarkt som 25 åring. Nåvel, masse undersøkelser senere og godt med med mat og hvile så var jeg god som gull igjen jeg og ble sendt hjem uten noen åpenbar grunn for at jeg havnet i den situasjonen. Legen sa rett ut at de fant ingen “feil” og vi alle ble vel enige om at en diett bestående mer eller mindre kun av grandis kanskje ikke var det lureste. Egentlig glemte jeg bort hele greia fordi livet tuslet videre…men så på vårparten kom forsikringspapirene på livsforsikringen jeg har gjennom jobben.
Av en eller annen snodig grunn så leste jeg gjennom papirene den gang og oppdaget til min store overraskelse at midt inne i blekka med ganske så små bokstaver stod det at om jeg i fremtiden la på røret pga hjerteproblemer så ville det bli avkorting i utbetalingen til etterlatte pga min hjertefeil/sykehusinnleggelse.
Litt forundret over dette satte jeg meg ned og leste forrige års papirer og fant jo ut at dette tillegget hadde kommet nå da tydeligvis på bakgrunn av min opplevelse den foregående høsten. Jeg søkte og letet og kom til slutt endelig frem til den personen som hadde min sak/mine papirer på telefonen, presenterte meg og hvorfor jeg ringte og sa følgende:
“Kan du være så snill og ringe lege XX på Ringerike Sykehus og fortelle han hva som feilte meg i fjor høst? For du skjønner at hverken han eller jeg vet det, men siden du har tatt forbehold i forsikringspapirene så går jeg ut ifra at du vet det”…
Da ble det stille i andre enden før det ble svart at papirene skulle sees på igjen. Vel, 2 uker etter fikk jeg nye papirer i posten uten forbehold vedrørende min helse.
Så folkens.. Følg med, les igjennom og spør. Ting du går glipp av kan bite deg skikkelig i ræva den dagen du trenger den forsikringen du betaler i dyre dommer for..
Nå skulle man kanskje tro at siden jeg i år fyller 45 så har jeg beveget meg mot å være med å representere gamlinger i trafikken som lager kø uansett hvilken fartsgrense det er…men nix.. Da jeg er ute og kjører så er det bare sinker ute og kjører uansett hvor jeg prøver å kjøre… Nåvel, dette innlegget skal -tro det eller ei- ikke handle om alle de andre pappskallene som er ute i trafikken..dette skal handle om søndagsturen kona og jeg tok i dag.. La meg presentere:
Dette er Viktor..en Kawasaki Viktor 2006. Egenvekt ca 600 kilo. En 4 sylindret startrask modell som yter 0 til toppfart på to smatt. Modellen krever ikke gummi på de fire felgene som er i halvbuet jern. Drivstoffet på en Viktor er fryktelig billig og enkelt..det går i høy, frukt og grønnsaker. Modellen trives best i tørt og varmt vær og trenger svært lite vedlikehold.
Fronten på en Viktor er robust og tåler en trøkk. Det ligger mye kraft i utformingen på Viktor modell 2006. Så litt folkeopplysning:
(Dette, denne neglelignende tingen oppe på benet, er noe man kan se på mange dyr. IKKE plukk på de. Undertegnede plukket en gang som barn på en slik utvekst på en elefant på sirkuset som var i byen og befant seg rett etterpå 5-6 meter unna med et digert elefantsparkemerke på hofta i tillegg til at elefanten spiste opp capsen min). Nåhh, nok om det, back til søndagsturen i dag.
Turen startet selvfølgelig med at hestene vi skulle benytte oss av måtte børstes fri fra 16 kilo med møkk etter at de tydeligvis har hatt rulle-rundt konkurranse i søla for å se hvem som klarte bli mest møkkete.. Vesla, altså hesten kona skulle ri, var nok høyt på resultatlista for dette tok sin tid. Men; etter en liten time med skikkelig arbe så var vi klare.. Kona på Vesla og jeg på Viktor.
Noen stemningsbilder har jeg jo og 😉
Det var en glitters rolig søndagstur i skogen der vi fikk brukt beina skikkelig..eller ikke vi da..vi satt bare oppå med strå i tenna og spilte blokkfløyte og banjo samt nynnet på I’m a poor lonesome cowboy..
Norsk natur på denne tiden året er rett og slett fantastisk og særlig på sånne soldager. Dette måtte vi jo og fortelle om da vi kom hjem..men siden gutta våre var opptatt så var det bare Cleo og fortelle det til..og det svaret vi fikk fra hun var jo særs oppløftende…
Det er ikke ofte en katt rekker ut tungen og lager en pffffffffffftttttttt lyd…men vår gjorde…
Det hender en gang i mellom, eller faktisk ganske ofte når jeg tenker meg om, at jeg briljerer stort med matlaging hjemme slik at fruen, hun som tross alt må sjekke om skriveriene i denne framifrå bloggen faktisk har mulighet for å påvirke smilemuskulaturen til de som leser, skal slippe å lage mat når hun feks har jobbet til langt ut på kvelden…for oss er gjerne torsdager slike dager. Da jeg i tillegg ikke har noe imot å dokumentere dette i ren rosa-, fitness-, mat- ernæringbloggerstil slik at alle massene av “hvordan lager vi egentlig wienerpølser?” menn der ute skal få noen flere ideer til kulinarisk briljering på kjøkkenet så er det barneskirenn å komme med følgende innlegg:
Ingrediens 1:
1 stk relativt stor duggfrisk. Det må selvsagt ikke være Ringnes men det var det jeg fant da jeg gikk mot brødhylla i butikken. (bare bløff selvsagt, jeg gikk jo med bestemte skritt rett til duggishylla og heiv oppi et par brød på veien dit) Det kan ikke poengteres sterkt nok at ingen aktivitet, selv på kjøkkenet, er gjennomførbar om du tørker ut før du er ferdig.. så pass på å etterfylle gjennom hele matlaginsseansen om du nå har vippet opp laptopen på kjøkkenbenken og står i ren Hellstrømstil og skal lage mat.. Hmmm…Jeg regner det nå som sikkert at jeg må på Posten og hente pakke fra Ringnes…
Ingrediens 2:
Broccoli… denne grønne fine litt harde og dvaske på en gang grønnsaken. Skjær av dusken…(på grønnsaken jenter..ikke løp på badet nå)..og del i 4. Broccoli vokser jo i klaser på egne Broccolitrær på Borneo så det anbefales å la være å reise dit men heller handle på butikken der Broccolien har kommet i puppestadiet og innhyllet seg i et tynt plastlag i forkant av blomstring. Det skal ikke være nødvendig å vaske Broccolien egentlig men det anbefales hvertfall et par coccaratsja-a-coccaratsja ristinger så eventuell maggot eller annet snacks ristes ut…
Minimais..Denne sier jo seg selv. Det er uhyre vanskelig å være tilstede på åkeren akkurat i det øyeblikk maisen er på nippet til å bli voksen og skal bli vanlig stor mais..men heldigvis er det folk som jobber med maisovervåking og plukker disse vanskelig å finne maisene inniblandt de andre maisene. Jeg anbefaler også her istedenfor å gå på minimaisjakt å rett og slett gå på butikken og kjøpe en boks.. åpne og kappe opp i passe biter..
Gulrøtter.. Hvem vil vel egentlig plukke disse rare falloslignende greiene selv. De er dritmøkkete og har en kvast i enden som bare er i veien. Heldigvis finnes det i Øvre Lier et firma som spesialiserer seg på gulrotvasking og kvastebarbering slik at vi andre bare kan gå på Rema1000 (Posten-pakke igjen??) og plukke våre egne ferdigvaskede og barberte gulrøtter. Skjær i passe lengder og bredder..altså ikke passerlengder…men passe!
Bambusskudd. Dette er en flott liten sak som blir pakket i en liten hermetikkboks etter at et firma i Vietnam har skutt på bambusrørene i minimum 3 omganger. 4 mann med hver sin AK47 peprer bambusrørene inntil alle er mos. Så plukkes de opp fra gulvet og sendes inn i kjøkkenavdelingen der kjøkkendamene pluss Pedro skjærer de i flotte tynne rektangulære skiver..og pakker de i egne bokser.
Legg så alt sammen i en dertil egnet bolle og bland sammen..eller ikke bland… blandet blir det uansett tilslutt…
Ingrediens 3
Kjøtt. Mørbrad. Mørbrad er jo kjøtt som er mør og bra. Kjøttet kommer fra den delen av storfeet som er mørt og da bra…..eh..
Sammensetting:
Her ser vi da alt sammen på ovnen før man er igang. Plasseringen er jo selvsagt valgfri men det er greit å ha alt innenfor rekkevidde. Jeg håper alle leserne der ute som nå har kommet like langt som dette ikke har glemt å forfriske seg selv underveis med store og små slurker av sin utvalgte duggfriske forfriskning. Som den utvilsomt skarpe leser kan se så har jeg selvsagt juksa litt mht saus.. Wok-Lemongrass.. Sitrongress… denne sausen lages da av et Burmesisk firma som kjøper opp lass med gamle sitroner, lagrer de og barberer av gresset som begynner vokse på skallet sånn etter vært. Dette blandes så med vann, drøvtygges og deretter fylles det på disse snertne små posene.
Nå er du da klar for å lage maten… Stek det ehh.. møre bra kjøttet først.. legg til side.. stek grønnsakene PLUSS den ferske soppen som jeg glemte at jeg hadde da bildet ble tatt. I disse dager er jo det med sopp litt farlig.. så jeg anbefaler Rema1000 for sopp-plukking…. Der ligger soppfeltet gjerne rett i nærheten av bedet med chilier, bedet med rare grønne okseballelignende greier, esken med mystiske snodig utseende rotfrukter og paprika i alle farger. Bland så alt sammen, ja altså ikke akkurat det jeg akkurat nevnte men det du nå burde ha stekt og så tilslutt, hiv over sausen..rør inn og vips.. Du er ferdig !
Denne retten nytes selvsagt sammen med nok en duggfrisk for den vi alle sammen åpnet i starten er jo selvsagt tom.
