…så blir jeg det aldri!!!!
#ølfies #Heineken #ikkenolettølnei
Heineken i solnedgang !!
Anders Behring Breivik studere?
Ikke faen om han skal…
Det står altså å lese i dagsavisene at norgeshistoriens største brødgjøk og komplette toskeskalle skal tilbys studieplass ved universitetet i Oslo for å studere statsvitenskap..
Sorry Norge… Jeg gir faen i at sånn og sånn er det i Norge. Mine skattepenger, eller deler av de, skal altså ikke gå til å finansiere studiene til en massemorder som i mine øyne aldri skal se dagens lys igjen. Ikke en eneste krone vil jeg bidra med for at denne lavpanne-arisk-hjernecelle-handicappa tosken fra Oslo vest skal få se noe annet enn en betongvegg resten av livet..
Sånn er det bare… !!!
MEN: for kveruleringens skyld.. Alle som vil studere i Norge må jo betale for seg. Studieavgifter og bøker osv. Det må jo være sånn at pappskallen ABB må betale erstatning til alle de pårørende til de han slaktet på øya og i eksplosjonen samt erstatte en hel bygning i Oslo før han får lov å bruke penger på det han har lyst til… Så når han, selveste mannen med tilnærmet null hjerneaktivitet, har betalt tilbake godt over 150-200 millioner kroner SÅ kan han få begynne å tenke (hvis han kan tenke) på å bruke pengene sine på å studere…
Men å bruke skattepenger på at ABB skal få studere… Sorry for my lingo ass, men : Ikke faen…
Ps! Jeg oppfordrer alle studenter på samme studie, om kokkosskallen er med, å boikotte studiet…
Sålenge du ikke kjører ned din egen unge…
Så er alt greit?
Hva er det med folk som ikke klarer å respektere fartsgrensa i boligområder? Jada, jeg vet, vi skal alltid respektere fartsgrensa…men det er forskjell på å rase gjennom et boligområde i 50-60 kmt/t der grensa er 30 imot det å kjøre i 100 på en 80 km/t veg…for der fyker det hvertfall ikke unger på kryss og tvers rundt omkring.
Er de 5 sekundene du sparer verdt å drepe et barn for?
Jeg bor i et boligområde der det er 30 km/t over alt men det er spesielt 2 steder man glemmer at det er en grense å forholde seg til.
Gata foran vårt hus er litt for rett og fin og dermed kjøres det for fort. Det rare er at de som bor i enden av gata snegler seg ut av “sitt område” for deretter å gasse på bortover vegen. Hvorfor? Er det greit å kjøre over en unge sålenge det ikke er din egen unge?
Det andre området, som er det værste, er hovedvegen inn og ut av området. De første 200 meterne har 3 fartsdumper før et kryss der ene vegen går til “vår” slette og den andre vegen går til en barnehage i enden av nok et boligområde. Standard prosedyre er her at de som skal til barnehagen kjører forsiktig de første 200 meterne for ikke å ødelegge bilen over dumpene for deretter å gasse på til barnehagen. Hvorfor? Er det verdt å drepe noens barn for å få hentet ditt eget 4 sekunder tidligere?
Jeg oppfordrer sterkt å enten dra hjemmefra litt tidligere eller godta å komme de få sekundene senere frem..
Så til slutt en beskjed til bilister, buss-sjåfører og spesielt håndverkere av alle slag som ferdes på Tolpinrud (og sikkert alle andre boligområder) :
Barn på beina, sykkel, sparkesykkel, tråbil, etc, KAN IKKE høyreregler og vikepliktsregler. Kjør forsiktig og vær oppmerksom!
Ingen sparte sekunder er verdt et menneskeliv..!!!!
#trafikk #barn #bil #bildrap #fart fartsgrense
Hvor sterkt er et topplag uten bredden?
Kan de i det hele tatt overleve?
Det finnes atskillige topplag i Norge. De fleste av oss tenker vel sånn sett mest på fotball, håndball, ishockey, basket, volleyball, bandy osv.. Men det er jo topplag i andre idretter og her til lands. Felles for de alle, bortsett fra de med rike onkler og suksess i feks champions league er at mye av den daglige sportslige driften handler om økonomi og det å få klubben til å gå rundt.
Det er jo da i forbindelse med dette at man rett og slett bør, i mine øyne, stille seg spørsmålet. Kan toppen i klubben overleve uten bredden og satsing på bredden? Mitt svar er krystallklart: Nei, det kan de ikke. Men litt forklaring må til.
Topplagets inntekter er sponsor + inngangsbilletter + bidrag fra feks tv. sånn i grove trekk hvertfall. Klubbens inntekter er medlemskontigenter fra aktive og passive medlemmer samt treningsavgifter, som jo er den store cash-inntektsmassen i en klubb. Topplag og klubb har og kioskinntekter selvfølgelig. Men; Det er en uvurderlig “inntekt” topplaget spesielt er avhengig av….det er den frivillige innsatsen. Den tiden medlemsmassen legger ned for at topplaget skal få avviklet sine kamper for eksempel.
Hva skjer så om styret i en klubb blir for toppfiksert og “glemmer” bredden? Jo, enkelt sagt så dør topplaget ut etter hvert. Om bredden i en klubb mister troen på toppen, mister tilliten til toppen, mister ønsket om en topp, ja rett og slett gir litt opp på grunnlag av hvordan de blir behandlet…ja da er det på vei til å stoppe.
Så: om klubb glemmer å satse på bredden og egne unge talenter…da er man som klubb på gale veier i mine øyne. Det må finnes en rød tråd. Det må finnes en plan. Det må finnes og skaffes til veie ressurser…og de må brukes riktig….på topp OG bredde. Det må finnes en gulrot i enden som lokale talenter oppfatter som mulig å nå. For; Hvis de lokale talentene gir opp på grunn av klubbpolitikk…hva skjer da med alle de folka som skal være frivillige arbeidere for toppen i en klubb…? Jo, de blir borte…enkelt og greit..
For meg, som jo synes ishockey er bittelitt interessant, så ville det jo vært fantastisk å få en Røkke eller lignende inn i hockeyen her for å få en DNB Arena i Hønefoss…men viktigst av alt ville ressurser til utvikling på bredde være.
En bitteliten hverdagsglede…
Skulle ønske jeg selv opplevde den..
Det er ikke så mye som skal til for å glede andre mennesker. Det kan innimellom være nok at du smiler og sier hei til et totalt ukjent menneske på gaten eller kjøpesenteret. Andre ganger kan det være så enkelt som at du holder opp en dør for noen du ikke kjenner. Vi leser og hører om “det vannvittige som skjedde på butikken da en dame i køen betalte resten av hva en gamling ikke hadde råd til”… Burde sånt være en sensasjon? Ikke i mine øyne…
Jeg gjør ofte noe jeg ikke selv har opplevd tilbake enda… Jeg skulle ønske jeg fikk oppleve det selv snart…ikke fordi det egentlig er så viktig…men rett og slett fordi det ville gi meg troen tilbake på at vi er stort sett greie folk her oppe i nord..
Hva er det så jeg snakker om?
Når jeg parkerer på en betalingsplass og jeg har betalt for mye slik at det er tid igjen (mer enn 15min) på lappen så spør jeg alltid folk i nærheten om de vil ha den for å slippe å betale selv…hvis du bare skal et ærend feks. Jeg ser overraskelsen og gleden i øynene til de som mottar billetten. Jeg ser at de blir oppriktig glade. Jeg håper sånn sett de har blitt smittet…så kanskje opplever jeg dette selv en dag..
Hva var så meningen med dette innlegget.. Hmm… Kanskje bare en oppfordring om å spre litt mer hverdagsglede….smil mer til ukjente…behandle folk som du selv ønsker bli behandlet….
Ja og gi bort parkeringsbilletten hvis det er tid igjen…
#glede #hverdagsglede
Farvel…
Nå er du ikke hos meg lenger…
Vi fikk nesten 20 år sammen…
Du sviktet aldri…
I 97 sang du “vil ha dej” av Drømhus så hele parkeringen snudde seg…
Du var trofast…
Aldri noe vondt i deg…
Det knirket desverre litt i deg på dine eldre dager..
Leddene dine lagde mer og mer lyd da du tro til…
Men det var aldri vanskelig å få deg igang…
Det var aldri vanskelig å dra noe sted med deg…
Nå har du forlatt meg..
Jeg håper du har det bra…
Farvel..
Toyota Corolla.. “The hockeymobil”..!!
1997-2015..
Kos deg videre der du er…
Nåtiden informerer fortiden…
Hva har egentlig skjedd?
Hvordan ville han her:
Eller tilogmed han her:
Reagere på hva han her:
Kan fortelle om hva som har skjedd her i verden…men mest lokalt da selvfølgelig.. Nyheten om kone, to barn, 3 katter, 3 hester, hus og 2 biler ville kanskje synke inn relativt lett sånn etter hvert. Nyheten om at joda, du fikk ordna deg moped og førerkort og bil ville vel bare bli mottatt med glede. Nyheten om hvilken vei utdannelsen og retning jobb tok ville vel medført både fliring og knegging…men hånlatteren ville vel ikke komme før blogging kom på bordet til disse to yngre utgavene som var kjent for store marger og en og annen tegning inni stilen for å klare 3 A4 sider…
Nyheter om 9/11 og ABB ville fått hoderystende mottak så som nyheten fra Tunisia og alle andre steder der komplette idioter får fritt utfall og ikke oppdages før det er for sent.
Når så gammel’n skulle informere om hva som har skjedd i lokalmiljøet siden henholdsvis 1986 og 1989 så ville det vel skje omtrent som følger:
– du har gitt deg med apparat-turn! “Ok”
– du gifter deg med den reima! “NICE”!
– du får to sønner! “Excellent”
– du har gitt deg med tennis! “Å, ok”
– bestekompisen din døde i en motorsykkelulykke! “Faen”
– du har gitt deg med fotball og! “Ok”
– det er 10 ganger så mye kø i Hønefoss nå! “Såpass”
– det har ikke kommet noen ny storskole! “Det regnet jeg med”
– de legger ned småskolene! “Hæ, hvorfor”
– folka fra Haugsbygd var ikke så snobbete som vi trodde! “Du verden”
– det er ikke tatt et spadetak på bergensbanens forkortelse! “Tenkte jeg det ikke”..
– du har begynt å spille golf! “Hahahahahaha”
– snackbaren i Dalsbråten er stengt! “Helvete”
– du har ikke hatt bruk for nynorsk eller rettslære en eneste gang siden skolen! “Jeg visste det”
– nå er det noe som heter mobiltelefon, internet og epost! “Tøft”
– nå koster halvliteren over 70 kroner på puben! “Hvaaa????”
– Scjongslunden-badet er stengt. Kommunen ville ikke vedlikeholde og drifte! “Fy faen, skammelig”
– du har blitt en kløpper på å lage hjemmelaget pizza! “Du verden”
– moren din er like hjelpsom som alltid, men har vært litt mye på Ullevål delelager! “Hehe..og uff”
– mormor døde tidlig på 90-tallet! “Æsj….”
– HBK er bedre enn Jevnaker i fotball! “Hva?”
– du kan fortsatt ikke en dritt om bil! “Bombe”
– “soppen” er revet! “Nei og nei og nei”
– Frankenstein er borte! “Nei og nei”
– Militærleirene er forlatt! “Nei og nei”
Men…..
– Du spiller fortsatt hockey! “Ja var det noe tvil om det da?”
Latterlig Nikita-hysteri om kropp…
Latterlig om frisørkapper….
På en dag der terror tar 99% av alle overskrifter så er det en sak som trenger seg frem i kongeriket Norge… Det er saken om mammaen som reagerte med avsky på at datteren på 4 år fikk en frisørkappe med Ariel, en figur fra Disney, påtrykket… Ariel har da pupper, tildekkede sådanne, og tynne armer… Dette mente moren at var helt bort i natta håpløst gjort og ville ha noe annet og ble da tilbudt en kappe med Supermann på…men han hadde muskler så det ville hun heller ikke at datteren skulle ha…
Denne moren skrev så en status om dette på Facebook og fikk, med rette i mine øyne, så hatten passet om hvor håpløst ut i natta en slik kobling av barn og kropp er… Nå kan det sies at Nikita som salong nok burde stoppet den statusen før den eskalerte til det den gjorde….men det er ikke det jeg vil sette fokus på…
Hvor i all verden er Norge på vei om det er sånt vi skal reagere på?
Hvorfor fikk hun ikke en ensfarget en sa moren…
Vel… med denne morens logikk… Ville det ikke da være like farlig med ensfargede kapper…?
Svart kappe… Øyyyhhhh….. rasisme..!!!
Gul og brun kappe… Øyyyhhh…rasisme det og…
Blå kappe….. Heeeeiiii….. mener du ungen min ligner en smurf eller?
Kappe med blomster…. Hva? Har dere ingen forståelse for allergikere?
osv osv osv…..
Nok en gang konkluderer jeg med at det er voksne som må oppdras…. Rekk opp handa alle som tror at 4 åringen til denne mammaen tenkte noe annet enn “oiiii…..Ariel jooo….Kuuuuuuuult :))))) Kan jeg få med denne kappen hjem?”…..
jaja… folk slutter ikke forundre meg i det hele tatt…
Er sykdom fritaksgrunn fra barneoppdragelse?
#foreldre #barn #kroppshysteri
Luskende huggorm, trampende mygg og flott norsk natur.
Jungle-Jim på tur igjen..
Vel, på tur etter å ha lånt nær sagt alt jeg trengte utenom sykkel og egne klær hvertfall. Jeg slapp heldigvis å bruke suppetallerken som hjelm siden jeg etter å ha brukt et 7-jern og slått ihjel nordeuropas feiteste edderkopp i garasjen etter å ha funnet ut at den brukte min gamle sykkelhjelm som hengekøye så var det klart for klassetur i skogen med klassen til minstemann. Som ekte turfolk kjørte vi en SUV så langt vi kom før sykler og bagasje ble lempet ut og tatt på/gjort klar. Smått om senn var alle på plass og krystallklare for sykkeltur med overnatting…og så kom regnet..
8 kilometer på skogsbilvei med regnet piskende ned gikk faktisk overraskende greit. Man blir ikke våtere enn våt var kvedet i sykkelrekken…ja og “er vi fremme snart”..”jeg er sliten”…”er det langt igjen”…men det fikk jeg streng beskjed av læreren om å slutte å mase om for vi var jo snart fremme…
Vel fremme så var det kun 2 ting som stod i hodet på flere: 1) Vi må få laget tak og tent opp bål og 2) Hvor mange timer er det til vi kan dra hjem igjen. Det var heller ikke til å unngå å legge merke til at utedassen på telt-plassen var avlåst så skulle man trenge avletting fra torpedoluka så ble det det jeger-way…altså at man finner en svær stein, ruller den unna, gjør sitt ned i hullet og ruller så steinen på plass igjen. Det er på denne måten man da altså gjødsler stein og får såkalte kampesteiner rundt omkring. Nåvel, der og da bestemte jeg meg for at koste hva det koste ville…her ute i skogen blir det kun vanning…
Etter hvert fikk vi opp tak, tent opp bål, satt opp telt og tørket litt opp rundt bålet. Kaffe og mat kom frem og det var faktisk ganske koselig der ute i skogen. Når så solen fant ut å ville ta en tur innom:
Det går jo ikke an å være grinete når man er midt iblant dette.. Det ble fisket og badet. Det var rett og slett ren hygge der oppe på skogen og hyggen ble videreført rett inn i grilling av middag. Litt utpå kvelden ble også en ørret tatt på spinner lagt i folie og tilberedt for almenn nytelse. Etter hvert ble det så kveld og læreren sa strengt ifra at nå må alle barn gjøre seg klar for natta..jeg ble selvsagt grinete men gjorde som hun sa.
Inn i teltet bar det med minstemann og meg. Liggeunderlaget, eller det sammenrulla papiret som vi kaller det, var på plass, lånte soveposer likeså og dermed var det natta. Det tok en stund før det var rolig på “campingen” men da det var stille ble selvfølgelig jeg ligge å trene på mine skills som naturlytter.. DER…der ålet en 1,26 meters huggorm seg forbi inne ved telthjørnet…og DER…der hoppa en ulv over en trestokk borti lia…og DER…der slapp en av gutta i lavvoen bortenfor oss ei nesten lydløs due… Sakte men sikkert ble jeg også trøtt av disse anstrengelsene og sovnet.
Kvart over fire våknet jeg av et kjempebrak.. En killer-mygg landet på telttaket vårt. Den trampet og forsøkte komme inn men ble tydeligvis skremt av den grizzlybjørnen jeg hørte tusle forbi på skogsbilveien. Nåvel, nå ble det endelig vanskeligere å få sovne igjen fordi opptil flere drev med saging av tømmer inne i teltene sine..
Klokken 08.30 stod vi så opp til et flott og sterkt brennende bål….som jo ikke er rart etter all den sagingen som ble gjort på natta. Frokost ble inntatt og teltet ble pakket ned igjen sammen med soveposer og mat. Da så lærer fortalte at de med egen transport kunne reise når de ville så satt minstemann og jeg på syklene våre før læreren klarte si ibsens ripsbusker og andre buskvekster. Bilen, here we come!! Vi tro i vei.
På veien tilbake møtte vi så dette olme beistet. Se det morske blikket. Vi syklet godt utenom og var dritredde for dette villdyret som gikk fritt ute i skogen…men så oppdaget vi at denne Ullven hadde voldsalarm hengende rundt halsen så da tro vi uredde videre tilbake til bilen.
Vel hjemme jaget jeg minstemann i dusjen og tok meg en tur på lillerommet…
Oh sweeet loooord….
Sånn i ettertid… Dette var en flott og hyggelig tur for klassen. Gode minner uansett vær 🙂
#tur #skogstur #regn #sol #minner
Å gruglede seg til tur…
Fisk på land, Jim i skogen, same shit!
Jeg skal på skogtur… og ikke sånn skogtur som keepere i fotball pleier dra på men faktisk en skikkelig tur i skogen…på sykkel…med klassen til minste guttungen..
Jeg har vel sånn sett ikke gruet meg mer til noe i mitt liv..vel sånn sett blir dette kanskje slått av tiden da jeg gruet meg til å lære å danse bryllupsdans og etter hvert sto i stua til Ola og Tina i Oslo og nynnet kurompa kurompa mens jeg forsøkte å bevege hockeybena litt grasiøst i tillegg til å smile og se min fremtidige kone rett i øynene. Jeg kom meg gjennom den opplevelsen og jeg kommer meg nok gjennom denne også.
Men så er det organisering og pakking da. Vi er jo ikke turfolk i det hele tatt. Så hepp, hopp og hei hvor det går med engangsgrill og ei pakke grill i sekken. Tenner ikke grillen så får det bli ryggoppvarma grill med relativ lunken ketchup og sennep til frokost, lunch og middag… Når jeg tenker meg om så er kanskje en slik tur tiden for fasting…så presserende behov kun uttrykkes i frontale regioner…
Jeg kan jo ikke si annet enn at det frister lite å sette meg i hockey ute i guds frie natur med spjellet åpent for å kvitte seg med slagg og annet rask. Det er vel ikke til å unngå at for huggormen så ser stellet til gutta bakenfra og nedenfra ut som ei litt raggete breirompa langneset flintskalla skogsmus…
Nei, faste er nok tingen.. Om det ikke skulle finnes en utplassert utedass i nærheten da.. Da slenger nok jeg og ut fiskesnøre og prøver fange en Breiflabb eller fire der oppe på Storflåtan.. Jeg prøver dog å se hvem som er tre-på-marken-på-kroken-sjef på lista til læreren men kan ikke se at det er utnevnt noen så da blir det blåknute..
Telt har vi jo heller ikke så da må det lånes..så da de andre pakker ned sitt og skal dra hjem igjen dagen etter så kommer nok guttungen og jeg til å bli en dag ekstra….både for å spise opp Breiflabben jeg har dorget inn fra land men og for å hvertfall få prøve å sove i teltet vi endelig har fått satt opp da alle de andre er ferdig med sin tur.
Vi skal jo da bevege oss på sykkel til og fra teltplassen. Dette betyr jo sterk fare for gnagsår både her og der for alle oss som bare er vant til å bruke sykkel sporadisk… Krav om hjelm stilles det og for å være gode forbilder.. Det kommer vel ikke som noen bombe at jeg sammenligner å ha på hjelm når jeg sykler med det å spenne på meg langrennski på vinteren. Men, jeg skal finne en hjelm å bruke..om jeg så skal borre to hull i en suppetallerken og knyte den fast på hodet så skal jeg bruke hjelm.. Ikke fra finserviset da..jeg vil jo ikke se ut som en tulling heller…
Dessverre ser jeg på yr at det kommer til å hølje ned i er par dager nå…selvfølgelig…det kunne jo ikke være fint vær når selveste wannabe-Monsen endelig skal i skogen og leve som en gammeldags jeger et par dager…hmm…det minner meg på at jeg må huske boksåpner og skikkelig lang skjøteledning så jeg får ladet mobilen og stekt scampi og dampet blåskjell i hvitvin i tillegg til selvfølgelig å holde øllen kald i det lille mobile kjøleskapet..
Dette blir nok et par minnerike dager for barn og voksne. 2 stk kommer hvertfall til å skape veldig gode minner sammen og det er kona og eldstemann som er hjemme med sofa, tv, terrasse, seng og bekvemmeligheter… Neida, skal ikke bare tulle jeg… Dette blir nok gøy.. 🙂
Men ikke hvis det regner… Eller er kaldt… Eller er masse mygg… Eller veps…jeg hater veps… Eller jeg må på do…
#tur #skogen #sykkel #grille #villmann #skoletur #humor
(fra en tidligere tur der jeg fanget flygende pizzadeig på flukt…med en hånd)