Hvem er det som egentlig tenker på de ubrukte tallerkener, glass og bestikk sitt ve og vel?

Vi er kommet i en tid der alles følelser skal tas vare på. Ingen skal føle seg utenfor. Ingen skal overses eller føle ubehag i hverdagen. Barn fortelles at de kan bli akkurat det de vil av foreldrene/familien sin, dog uten å bli fortalt at de faktisk må jobbe for det når de møter verdenen utenfor promperommet… men det er en annen historie.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi er i en tid der det krenkes over en lav sko. Det er nærmest slik at folk har som hobby å bli krenket på andres vegne. Woke-kulturen har bygget seg opp så hardt at man går løst på historiske verk og vil ha de forandret istedenfor å la de være som de er og heller forklare den oppvoksende generasjon at “det var da, slik er det ikke nå”.

Nåvel..

Det er jo da slik at det finnes deler av samfunnet som woke-yppersteprestene ikke engang har nevnt noe sted. Det syndes daglig i de tusen hjem, men ingen bryr seg. Jeg mener jo da at dette må vi ta tak i (som det heter på politisk hold) og få satt på dagsordenen. I en hverdag der man har det litt travelt og ikke tenker over alt man gjør, men bare får det gjort… så er det faktisk slik at de aller fleste av oss krenker og diskriminerer over en lav sko:

Vi må sette rotasjon som overskrift.

-hvordan tror man de nederste tallerkene i stabelen føler seg, de som aldri kommer ut av skapet?

-hvordan tror man de innerste glassene i skapet har det?

-hva med bestikket som ligger innerst i skuffen som kun ser dagslys når man vasker skuffen (som jo skjer ofte)

Vi trenger jo ikke stoppe der..

-hva med håndkler som ligger nederst?

-kaffekopper som står innerst?

-sokker og undertøy som bare ligger innerst i skuffen og aldri blir brukt…?

Jeg foreslår at det fra regjeringshold settes ned en hurtigarbeidende komite som skal lag en lov på dette slik at denne diskrimineringen tar slutt.

Vaskede tallerkener må inn i skapet underst i stabelen. Vaskede glass må settes inn bakerst. Bestikk må også legges på plass slik at alle kniver, gafler og skjeer blir brukt og føler glede over å kunne bidra.

Dette er ikke vanskelig, det krever bare litt innsats..

En ny sesong er på trappene, og med det betyr det at en hel bataljon av sosiale medier tilskuere med trang til å sage dommere og dommerprestastasjoner spisser fingertuppene, oljer tastaturet, og gjør seg klare til å komme med den raskeste drøyeste kommentaren hver kamp.

Det er, sesong etter sesong, liten forståelse for at der hjemmetilskueren kan gå tilbake og sjekke en utvisningssituasjon gang på gang… så kan ikke dommerne det. De må ta, evt ikke ta, de vanligste utvisninger der og da.

Det er ikke lett å se om det virkelig var en diving eller ikke noen ganger. Det bevises jo gang på gang i etterkant. Hvordan man kan sage dommer i kampens hete pga dette når man ikke engang blir enige ved videosjekk hjemme i stua er en interessant greie.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er derfor jeg mener man bør innføre sjekk/straff i ettertid mht diving for å bringe sport i vanry. Påvist diving = 3 kamper. En gang til, = 5 kamper. Ingen bønn. Det er trener og spillergruppes ansvar å få diving bort fra ishockey.

Det er heller ingen forståelse, virker det som, for at dommerne bruker litt tid når de faktisk sjekker video i forbindelse med mål og evt store straffer.

Jeg mener man burde kunne innføre en viss ærlighet igjen blant supporterne. Jeg berømmer P.Thoresen som i sluttspillet i fjor skjønte karantenen kom ved den hodetaklingen han gjorde. På spørsmål innrømmet han det. Men inntil da hadde SIL-fans på sosiale medier frikjent P.T og heller lagt skylda på motstander. Det er greit at man i kampens hete har supporterbriller på, men når situasjonen er dømt så er det greit å ta brillene av og se på situasjonen uten filter foran gluggene.

Alt i hockey er ikke forklarbart med «heads up». Det må man bare slutte med. Taklinger mot hode, taklinger for sent, taklinger som er unødvendig harde (gjerne for sent) kan aldri forklares med heads up.

Regler er viktig. Både for trenere, spillere, dommere og publikum. Av de 4 gruppene så er det en gruppe som ligger milevis foran de andre i regelkunnskap, og det er dommerne.
Dette ser man i kamp etter kamp, sesong etter sesong. Trener, spillere og publikum protesterer høylydt og heftig på avgjørelser på isen.. som ved sjekk opp mot regelbok viser seg å være korrekte.

En annen greie som går igjen sesong etter sesong er sammenligninger av straffer. Trettenes sin ble brukt til det kjedsommelige til sammenligning.

Det kan ikke gjøres.

Man må sammenligne epler med epler og pærer med pærer. Men til og med da er det egentlig ikke gangbart å sammenligne i ishockey. En hodetakling er ikke nødvendigvis lik en annen hodetakling. Situasjoner er ikke alltid helt like. Fart, sted, situasjon, overblikk, mulighet for å avbryte, etc etc. Alle disse tingene bruker DISU i sine betraktninger. I fjor la DISU seg på 4 kamper for taklinger mot hode. Helt innafor.

PS! DISU er valgte personer fra klubber i norsk ishockey. Det er ikke Forbundet som styrer der. Forbundet tar seg av karantener i bredde-hockey.

På enkelte virker det som om det menes i full oppriktighet at dommerne kommer til ishallen for å ødelegge for spillerne. Det er så langt fra sannheten som mulig. Dommerne er faktisk like glade i sporten og spillet som alle vi andre er. De har bare valgt en annen måte å bidra i hockeysporten på.

En annen ting som kommer opp sesong etter sesong er dommere som dømmer kamper hvor lag der de selv kommer fra er med. En gang for alle: Dette har alle lagene i topphockeyen sagt er null stress og greit for dem. Forbundet har vel sagt at de skal forsøke sette opp litt annerledes i sluttspillet hvis det lar seg gjøre, men de har uansett en rangering av dommere å hensynta.

Jeg får stadige kommentarer om at jeg er pro-dommere slengt etter meg nærmest som er skjellsord… Det lever jeg godt med. Jeg er pro-regler og ser at i nærmest 100% av situasjoner jeg ser på i ettertid av kamper så har dommerne gjort rett. At enkelte utvisninger glipper etc lever jeg også godt med.. dommerne tar avgjørelse der og da.

PS!

-man må ikke havne på sykehus for at en matchstraff skal være innafor. Noen ganger er det greit med en rask kort legesjekk i gardern/på benk

-man kan gjøre om beslutninger helt til neste dropp er tatt. Det er blant annet derfor mål ikke skal på tavla før spill er i gang igjen.

-tellende skudd er pucker som ville gått i mål om ikke målvakt var der. Dvs puck i stenger er ikke tellende skudd. Puck like utenfor er ikke tellende skudd.

-videosjekk av målsituasjon må vise med sikkerhet det motsatte av dømt på is for at dommerne kan gjøre om. Det finnes ingen synsing her.

Det er lenge siden jeg ser/leser/hører noe så krystallklart som akkurat det overskriften sier, men jeg skal selvsagt utbrodere det litt.

Det er nå rett før skolen starter opp igjen, og lik det eller ikke, skole helt fra tidlig barneskole er mobbe-arena nummer 1 i Norge. Barn som ikke har skikkelig ballast med seg hjemmefra, og som i tillegg har foreldre med skylapper mht egne barns oppførsel terroriserer andre barn daglig uten at veldig mye blir gjort.

For mange foreldre/lærere er det tydeligvis mye viktigere å bestemme hva barna skal ha lov til å spise som skolemat enn det er å ta for seg virkelige problemer, problemer som i ytterste fall fører til at barn/ungdom tar livet av seg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så; noe alle kan ha på minnet er:

Hvis noen ikke kan forandre noe ved seg selv på 30 sekunder eller mindre, så bør du ikke si noe til dem i det hele tatt.

Hvis du for eksempel sier:

-hei, skoene dine er ikke knytt

-hei, du har en liten lodott på genseren

-pssst, buksesmekken din er åpen

-hei, du har en smule hengende i munnviken

osv.. som jo er enkle ting å fikse på kort tid og er noe som ikke gjør mottaker usikker på seg selv etc.

Du kan selvfølgelig ta personen til side og si “jeg ville ikke si dette høyt, men…..” noe som viser den personen at du respekterer og at du ikke vil personen noe vondt, det er heller det motsatte.

Noe helt annet er det om du kommenterer på en annen persons kropp, hudfarge, størrelse, vekt, høyde, hårfrisyre, hårfarge, klesvalg, intelligens, etc..

Dette er saker den personen ikke kan gjøre noe med på 30 sekunder, og følgelig er det noe du bør holde deg for god til å kommentere.

Ord er makt, og ord kan i høyeste grad såre.

Det spiller ingen rolle heller om du innser tabben du gjorde. Ingen unnskyldninger, uansett hvor godt ment de er, kan ta tilbake de ordene som såret da de ble sagt. Det kan gjerne virke slik, men det gjør ikke det.

Vær varsom og bruk hodet!

La ungene få gode opplevelser rundt middagsbordet, på skolevei, på trening og på kamper. Lær de at alle er like mye verdt samme hvilken farge vi har. Husk: Man blir ikke født som sneversynt, trangsynt, rasist, voldelig eller mobber. Det må læres.

Det kan vi godt la være å lære de.

Hvis ingen foreldre har barn som mobber, hvor kommer mobberne fra da?

Hvis ingen foreldre har barn med dårlig oppdragelse, hvorfor fortviler da lærere?

Hvis ingen foreldre har barn som ikke viser repekt, hensyn, omtanke, hvorfor hører vi om dette da?

Hvis ingen foreldre er rasister, hvorfor er da dette et problem?