Det gjentar seg hver år. Klokka tikker såvidt over til april da de første fete skrytestatuser og meldinger på Facebook etc kommer om den herlige ferien som er bestilt og som det ventes på. Månedene frem til ferien føles som år. Det første tegn på at det nesten er dags for den etterlengtede ferien er alle skole- og barnehageavslutninger som skal unnagjøres samt at feriepenger dukker opp på konto. Feriepenger som er like hurtig innom kontoen som Salman Rushdie på sykkeltur gjennom Teheran.
Dagene før er fylt med "nå skal vi kose oss", "vi gleder oss sånn", "dette blir koselig", "det skal bli så godt å slappe av" samt "det skal bli så deilig å nyte god mat, godt drikke og flott vær". Det er ikke måte på hvor gromt dette skal bli. Glemt er alle ferier og rennaræver fra fjoråret der familielivet ble satt på alvorlige og seriøse prøver.
Dagen før avreise er fylt med apatisk leting etter badetøy, sko, klær, pass og alt annet man skulle måtte trenge på ferien. Egentlig burde man leie en container og sende den med posten noen dager i forveien for det å pakke til ferie i Norden bør inneholde alt fra tanga til ørevarmere. 12 minutter før butikkene stenger oppdages det at printeren er tom for blekk og billettene ikke er skrevet ut. Da kjøres det rally ned til sentrum og handles blekk til en milliard kroner literen slik at man får skrevet ut det man må.
Endelig er ferien igang. Bilen er stappet bedre enn en knackwurst på 17 mai. Avreisen er avbrudt 3 ganger på grunn av noe som er glemt og at en eller annen må på do, men endelig er man på vei. 2 minutter senere høres det første "er vi fremme snart" og 2,4 sekunder etter det kommer det unisont fra to voksne at "jada, snart, bare sov litt du". Reisedøgn er alltid kjedelig for kropp og ører for voksne med barn. Belønningen er jo å komme frem til feriestedet, pakke ut bilen og hente tilnærmet gratis duggis på butikken for: "Nå skal vi kose oss, dette blir koselig, det skal bli godt å slappe av, nå skal vi nyte god mat og godt drikke samt at det skal bli godt med litt sol på kroppen".
Ferier blir sjelden sånn.
Ikke får man slappet av, det må jo finnes på noe. Når man prøver gjøre noe så står man i kø. Når man er først i køen så vil ungene hjem eller må på do. Ikke får man sovet godt for senga er jo ikke som den hjemme. Man vrir og vrenger på seg halve natta og da man endelig sovner så tar det bare 2,5 timer til det går i døra og "er det morgen nå? jeg må tisse" lyder. Ikke får man gått skikkelig på do heller for leiligheten er så dårlug lydisolert at alle kan høre bare kabelen prøver hæle seg før avkutting. Ikke er det fint vær hele tiden heller så det må finnes på inne-aktiviteter som graver styggere inn i kontoen enn et besøk på Vinmonopolet hjemme.
Nå høres jo dette veldig negativt ut, det er ikke ment slik. Det er mer ment som en liten motvekt til alle de fantastiske feriestatuser som legges ut. Vit at du er ikke alene om du sitter og river deg i håret, presser tomlene inn i tinningene, håper klokka snart blir leggetid for småbarn, håper ungene går ut så det blir litt stille, etc.. Det er mange foreldre som har det slik. Det var sånn i fjor og.. og året før.. Men vi glemmer.. For ungene sin skyld.. for det er ungene vi voksne skal tenke på.. Ikke oss selv..
Trøsten midt oppe i alt…
Beer o'clock kommer tidlig i Danmark.
Sånn holder vi på også,kjører til italia hvert år,-eller mer korrekt,-betalia som ene jentungen kaller det.En million varmegrader,en billion maur,gresshoppeskrik hele natta,svett ost,kald dusj og ett snev av diare…..MEN ungene kan bade hele dagen,spise hundre is og plukke vannmelon ihagen så….det er dritgøy.