Hva var det som gjorde at noen sa "la oss se hvordan det der smaker"..

Om det er noe som er mer sikkert enn at Hotel Cæsar burde vært avsluttet etter første sesong så er det at vi har noen særs snodige matvaner og matretter i dette landet. Matretter som er så spesielle på utseende og smak at de havner i dokumentarer verden over i kategorien : Se hva de gærne nordmenn tilbereder og putter i munn. Sånn bortsett fra den felles tingen så er den andre felles greia disse matrettene har at de må skylles ned med store mengder brennevin og øl.

Vi har altså:

Lutefisk

Denne retten kom altså til på grunn av en overraskende brann i et fullpakket tørrfiskstativ. Fisk i full fyr ble hivd oppi to baljer med lut som stod rett ved siden av. Da alt endelig slukket orket de ikke gjøre noe mer med det og glemte bort hele greia. Ei uke etter tømte fiskeren baljene siden det hadde høljregnet hele dagen og luten var ødelagt uansett. I 3 hele dager regnet det og fisken begynte flyte rundt nede enden av gårdsplassen. Det var da at 2 relativt drita gårdsgutter plukka opp en fisk hver og begynte daske hverandre med den før de heiv de i ei gryte. "Eter du opp den der så erru konge" sa den ene.. "Få mer brennevin" sa den andre.. Og vips: Der var lutefiskmiddagen født.

Rakfisk

Denne retten ble også oppdaget ved en ren tilfeldighet en eller annen gang i tidlige tider. 2 ungkarer var på fisketur på fjellet i flere dager og kosa seg med mat, drikke og fiske. Dagen da de skulle hjem så bar de butten med fisk mellom seg. Den var tung og slitsom å bære, så da de passerte et nytt fiskevann på vei hjemover var de skjønt enige om å ta en pause og fiske litt til. Det ble ikke no særlig med fisk men de klarte tømme resten av brennevinet de hadde med.

Dette førte jo til at de ville hjem og fortsette drikkingen fortere enn de klarte om de skulle bære butten i tillegg. "Vi graver'n ned"… Sa den ene.. "Glitrende forslag" sa den andre.. Så i halvfylla grov de altså ned en butt med fisk, heiv det de hadde igjen av vann og salt oppi, dekket med lokk og tynget det ned med stein, før de satte kursen ned mot bygda. Det kommer vel ikke som noen overraskelse at de glemte bort hele greia.

Tiden gikk og utpå høstparten kom en ungkarsgjeng til samme sted. De fyra bål, lagde mat, festet og koste seg. Litt utpå kvelden måtte en av gutta drite. Da han kom tilbake sa han at det måtte ha vært folk her rett før for det luktet skikkelig råttent borti skogen. Litt senere kommer en av de andre bærende på en butt med fisk. Gutta ler seg fillete over stanken men selvsagt utfordrer de hverandre til å først lukte på og senere spise det. Hver minste bit ble etterfulgt av en slurk brennevin for å døyve smaken, og vips var rakfisk-middagen født.

Smalahove

Dette er kanskje den retten utlendinger, ja nordmenn og, synes ser merkeligst og kanskje litt kvalmende ut. Snodig nok kom denne retten også til på grunn av en brann. I tidligere tider så pleide de jo bare kappe hue av sauen og koke kraft på det, men etter en brann forandret alt dette seg. Sauebonden stod maktesløs og så fjøset brenne da en sau kom løpende ut døra i full fyr. Tilfeldigvis hadde sauebonden ei øks i handa og med et voldsomt hugg splitta han hodet på sauen slik at den skulle slippe å lide mer.

Litt utpå kvelden skulle han flytte denne sauen etter å ha kappet av de to halve skalledelene. Idet han bærer hodestykkene inn på kjøkkenet løsner en kjøttbit som han så utfordret en gårdsgutt til å spise. Gårdsgutten turte jo ikke annet enn å smake. Samtidig som gårdsgutter tygger på kjøttbiten fiklet sauebonden litt med skallen så øyet poppet ut.. Gårdsgutten ser på sauebonden som smiler lurt før han så sier "Det der spiser jeg ikke uten en masse øl og brennevin"…og vips så var den retten født.

#lutefisk #rakfisk #smalahove #julemat #Norge #tradisjon #opprinnelse